Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er egentlig forskjellen på å sy og stripse?

Hvis dette var tilfelle, hvorfor er det ikke beviselig i retten?

Man stripser når man trenger å holde et sår lukket, men skaden ikke er så omfattende at man må sy.

For meg som ikke er fagperson er det hvertfall et tegn på at skaden ikke var alt for alvorlig/stor.

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Skrevet

Man stripser når man trenger å holde et sår lukket, men skaden ikke er så omfattende at man må sy.

For meg som ikke er fagperson er det hvertfall et tegn på at skaden ikke var alt for alvorlig/stor.

Jeg beklager at dette blir dratt litt ut av proporsjoner nå, men hva har egentlig "tegn på at skaden ikke var alvorlig/stor" med saken å gjøre? La oss nå utføre et lite tankeeksperiment. La oss nå si at Bamse faktisk er en farlig hund og faktisk angrep naboen. Er det ikke alvorlig så sant han ikke har en "skikkelig" skade å vise til? Hvis vi fortsetter i samme tankebane, la oss nå si at f.eks jeg gikk til angrep på naboen her med kniv (nei, det er ikke sannsynlig at det skjer), og jeg bare risper han litt fremfor å kutte skikkelig, kan jeg da si at jeg mente det jo ikke så alvorlig, for han ble jo ikke ordentlig skadd?

Så vidt jeg kan huske av sårstell etter bitt - og jeg regner med at sonens sykepleiere retter på meg om jeg tar feil - så syr de helst ikke bitt så sant ikke såret er dypt, blant annet fordi at ved bittsår så er det en høy risiko for bakterier i såret, og da er det greiest at det er åpent så puss og drit kommer ut. Man syr når såret er dypt eller av kosmetiske grunner, men det at det ikke er dypt eller ikke sitter på et sted der det vil være svært sjenerende, betyr ikke nødvendigvis at det ikke er alvorlig?

Så får jeg vel presisere at jeg ikke VEIT hvorvidt Bamse er en farlig hund eller ikke, eller om han bør avlives eller ikke. Det gjør ingen andre her heller. Hvor alvorlig skaden han påførte er ikke noe bevis for noe som helst, utover det at det åpenbart har vært fysisk kontakt her.

Skrevet

Vel, nå har jo til og med retten konkludert med at dette ikke dreier seg om et bitt. Noe som samsvarer med all logikk.... Et risp uten tannmerker er ikke sååå lett for en hund å lage, liksom. Helt tydelig er det dog at denne fyren har vært livredd hunder, og kavet og styret fælt. Ikke så vanskelig å påføre seg selv en skramme da?

Og det er akkurat dette som er skummelt for hunders rettssikkerhet.... Det holder faktisk til avlivning at bikkja hopper på feil person, uansett intensjon med hoppingen..

  • Like 4
Skrevet

Tja. Jeg er ikke livredd hunder, jeg har blitt hoppet på og fått "risp" uten tannmerker, selv om "rispet" ble laget av tenner, og jeg kavet ikke noe særlig med armene heller (jeg holdt ut en kong, bikkja bomma..). Jeg ble seende sånn ut:

198810_10150343141646327_2679072_n.jpg?o

Trengte ikke å stripses, men om bikkja hadde ment å angripe meg og gitt meg sår og merker som det, så hadde jeg syns det var alvorlig nok jeg altså, selv om det teknisk sett ikke var et bitt, og selv om det ikke var et sår som måtte sys.

Skrevet

Jeg vet ikke mer om denne saken enn det som er kommet frem i media- bl.a. at dommeren ikke regner dette som en bittskade, men at hunden, pga sin størrelse og styrke, kan være farlig ?! Og derfor skal den avlives?! Herregud, da ligger alle store og sterke hunder ****** tynt an, hvis denne dommen blir stående og skaper presedens.

  • Like 5
Guest lijenta
Skrevet

Man stripser når man trenger å holde et sår lukket, men skaden ikke er så omfattende at man må sy.

For meg som ikke er fagperson er det hvertfall et tegn på at skaden ikke var alt for alvorlig/stor.

Tja jeg har stripset sår som apsolutt trengte sying men det var langt å gå og uten mobiltiden så vi måtte stoppe blødningen og få det sammen. Såret ble penere enn om det hadde vært sydd. Den gangen gikk jeg på ungdomsskolen og stripset på ei venninne.

Hunden er stor og er en stor hund vimsete og hoppete så kan den skremme livskiten av folk Riften kan godt komme fra ei tann eller ei klo. Hopper en hund på 50 kg opp på deg så er det mer truende enn e på 5 kg. Så ja at manne ble redd selv om meningen til hunden var kanskje jippppppi der kommer den kuel kisen. Og det er vårt ansvar som hundeeiere at hunden vår ikke hopepr opp på fremmede hverken i glede eller i sinne

Skrevet

MiO: Hvorfor skriver du "eksperten" Terje Østlie? Mener du at han med hans erfaring ikke kan sies å være en ekspert på hund?

Fordi jeg tror på hans "spådommer" om fremtiden, like mye som jeg tror på en spåkone med krystallkule.

En hund biter som regel av et øyeblikks innfall, et øyeblikks opphisselse i en tilfeldig situasjon. Noen hunder biter fordi de er mannevonde, men de aller fleste hunder som biter, biter i et øyeblikks innskytelse gitt av situasjonen der og da, uten å være det vi kaller mannevonde. Disse situasjonene er umulige å forutsi. Østlie får gjerne inn hunder til vurdering som allerede har bevist at de biter i en tilfeldig situasjon, og likevel sitter han der og sier at "neida, denne hunden vil ikke bite på nytt, vær trygg på det. " Det er galskap.

HVORDAN kan denne Østlie mannen forutsi og forhåndsbestemme fremtiden? Hva hunden i alle årene i fremtiden vil gjøre i tillfeldige øyeblikk og situasjoner som måtte oppstå? Det er UMULIG. Spesielt med hunder som allerede har bevist at de kan bite. De har krysset en grense og bitt et menneske, men likevel mener Østlie at den og den hunden ikke vil krysse den grensa igjen.

Jeg skjønner ikke at han har samvittighet til å drive sånt bedrageri, for det er nettopp det det er. Han lover sårbare mennesker som er ute etter håp ting som han umulig kan holde. Folk betaler han masse penger for at han skal stå og love dem nettopp det de vil høre; at hunden som beit, ikke vil gjøre det igjen, så da trenger de ikke avlive.

Jeg har ikke sett han på verdens-nyhetene som den eneste mannen i verden som kan forutsi fremtiden så skråsikkert.

Skrevet

Fordi jeg tror på hans "spådommer" om fremtiden, like mye som jeg tror på en spåkone med krystallkule.

En hund biter som regel av et øyeblikks innfall, et øyeblikks opphisselse i en tilfeldig situasjon. Noen hunder biter fordi de er mannevonde, men de aller fleste hunder som biter, biter i et øyeblikks innskytelse gitt av situasjonen der og da, uten å være det vi kaller mannevonde. Disse situasjonene er umulige å forutsi. Østlie får gjerne inn hunder til vurdering som allerede har bevist at de biter i en tilfeldig situasjon, og likevel sitter han der og sier at "neida, denne hunden vil ikke bite på nytt, vær trygg på det. " Det er galskap.

HVORDAN kan denne Østlie mannen forutsi og forhåndsbestemme fremtiden? Hva hunden i alle årene i fremtiden vil gjøre i tillfeldige øyeblikk og situasjoner som måtte oppstå? Det er UMULIG. Spesielt med hunder som allerede har bevist at de kan bite. De har krysset en grense og bitt et menneske, men likevel mener Østlie at den og den hunden ikke vil krysse den grensa igjen.

Jeg skjønner ikke at han har samvittighet til å drive sånt bedrageri, for det er nettopp det det er. Han lover sårbare mennesker som er ute etter håp ting som han umulig kan holde. Folk betaler han masse penger for at han skal stå og love dem nettopp det de vil høre; at hunden som beit, ikke vil gjøre det igjen, så da trenger de ikke avlive.

Jeg har ikke sett han på verdens-nyhetene som den eneste mannen i verden som kan forutsi fremtiden så skråsikkert.

Det virker som om du tror at Terje sier at alle hunder han får inn til testing er ufarlige, men det skal jeg love deg at han ikke gjør. Jeg kjenner til flere tilfeller der folk har vært og testet hunder hos ham og fått beskjed om at hundene er tikkende bomber og rett og slett er farlige. Man får rene ord for pengene, uansett hvordan hunden er.

Og selvfølgelig kan han ikke "forutsi" noe som helst, det er det ingen som kan, men han kan si noe om hvor sannsynlig det er at hunden vil reagere med angrep/aggresjon i visse situasjoner (fight eller flight), hvor skarp hunden er, hvordan hundens terskelverdier er, hvordan hunden avreagerer, hvor stort mot hunden har, osv.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tryna på isen en gang, og fikk ett kutt i ansiktet som ikke blødde noe særlig. Jeg tenkte egentlig "meh, whatever" til hele greia. Gikk hjem og spilte tv-spill. Men mudern insisterte på at jeg måtte dra på legevakta. Der ble jeg sydd, gitt. Så om det er "så lite" at det må stripses så er det ikke noe voldsverk.

Det som er kjipt, er at i en situasjon hvor det er tvil, så kan aldri tvilen komme hunden til gode. Den er skyldig uansett ****, liksom. Det er et samfunn jeg ikke vil leve i, hvor individer dømmes uten tvilen til gode, gitt at bevismengden ikke er god nok.

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er rart at det ikke finnes bilder av skaden? Synes at det alltid i slike saker finnes bilder av skaden/såret?

Altså, ingen av oss vet nøyaktig hva som har skjedd, og jeg vet selv ikke helt hva jeg skal tro,men synes det er merkelig at den fornærmede ikke har tatt bilder for å dokumentere?

  • Like 3
Guest vivere
Skrevet

Fordi jeg tror på hans "spådommer" om fremtiden, like mye som jeg tror på en spåkone med krystallkule.

En hund biter som regel av et øyeblikks innfall, et øyeblikks opphisselse i en tilfeldig situasjon. Noen hunder biter fordi de er mannevonde, men de aller fleste hunder som biter, biter i et øyeblikks innskytelse gitt av situasjonen der og da, uten å være det vi kaller mannevonde. Disse situasjonene er umulige å forutsi. Østlie får gjerne inn hunder til vurdering som allerede har bevist at de biter i en tilfeldig situasjon, og likevel sitter han der og sier at "neida, denne hunden vil ikke bite på nytt, vær trygg på det. " Det er galskap.

HVORDAN kan denne Østlie mannen forutsi og forhåndsbestemme fremtiden? Hva hunden i alle årene i fremtiden vil gjøre i tillfeldige øyeblikk og situasjoner som måtte oppstå? Det er UMULIG. Spesielt med hunder som allerede har bevist at de kan bite. De har krysset en grense og bitt et menneske, men likevel mener Østlie at den og den hunden ikke vil krysse den grensa igjen.

Jeg skjønner ikke at han har samvittighet til å drive sånt bedrageri, for det er nettopp det det er. Han lover sårbare mennesker som er ute etter håp ting som han umulig kan holde. Folk betaler han masse penger for at han skal stå og love dem nettopp det de vil høre; at hunden som beit, ikke vil gjøre det igjen, så da trenger de ikke avlive.

Jeg har ikke sett han på verdens-nyhetene som den eneste mannen i verden som kan forutsi fremtiden så skråsikkert.

Jeg har vært på kurs hos Østlie og gått FA med en av hundene mine hos han. Jeg har også gått kurs hos Gry Løberg og Nina Håland som er to andre som blir brukt som sakkyndige i rettsaker om "farlige" hunder. Sånn sett er jeg trolig inhabil fordi jeg kjenner både mannen og de to damene fra kurs.

Ingen av de tre ovenfor nevnte eller hundefagfolkene ved politiets høyskole har noen krystallkule, men kan ut fra observasjoner og tester mene noe om egenskapene til en hund. Dersom Østlie mener at denne hunden reagerer som en normal hund skal reagere under stress, forteller det meg at det er lite som tilsier at hunden plutselig og uten synlig grunn skulle angripe og bite noen.

Skrevet

Jeg veit ikke lenger, Har lest så mye forskjellig om denne saken nå, Men stadig kommer det tilbake til at det IKKE kan bevises at hunden har bitt. Så da lurer jeg på hvordan hunden kan dømmes?

Slik jeg har oppfattet saken så dømmes hunden fordi den potensielt kan være farlig grunnet størrelse og styrke, Ikke for handlingene den blir beskylt for - Som ingen kan bevise, Noe som er veldig rart om denne bittskaden til Mr.Kraut var så ille som han selv skal ha det til.

Skrevet

Mio: Nå har du allerede fått to gode svar vedr Terje Østlie, så jeg skal ikke utdype dette noe mer, men bare legge til at din beskrivelse av Østlie er veldig, veldig feil. Med hans yrkesaktive lange liv med hund så er han en av de få som man faktisk med god grunn kan kalle for ekspert på hund. Det er mange som tror de er det, men det er veldig få som virkelig er det.

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Når det gjelder stripsing vs sutur av sår, så vil man ikke sy sår etter dyrebitt, da disse er infisert av bakterier. Ofte legger man antibiotika direkte i såret og stripser for å holde såret åpent for drenasje. Da gror såret fra kantene og innover i stedet for at man risikerer at såret lukker seg med en potensiell fare for infeksjon og problemer som det medfører. Så det er ingen indikasjon på alvorlighetsgraden av skaden. Hilsen sykepleieren.

Skrevet

Legen min nektet å sy kutt i ansiktet fra kroken på et leietau til hest. Rett og slett pga faren for infeksjon. Måtte tilogmed oppdatere stivkrampevaksine. Så sy vs. strips er neppe noe godt skadeomfangsmål.

Skrevet

Vel, hvis denne mannen slåss for livet - som han påstår- mot denne digre hunden, burde han ha ligget på intensiven etterpå, ikke bare fått stripset et rift i armen. Hele situasjonen synes blåst ut av alle proporsjoner, med god hjelp av ukyndig rettsvesen og sensasjonshungrige tabloider. Jeg er bekymret for hva dommen her vil bety for hundeholdet her i landet fremover.

  • Like 5
Skrevet

En klo kan lage en real skrape, husker jeg. Jeg fikk et omtrent ti centimeter langt arr som dekorerte armen min i mange år. Det var et minne fra en barndomsvenninnes energiske familiehund som fikk for seg å ta en plutselig og "gøyal" takling. Heldigvis var det ingen som ble hysteriske av den grunn, for det fantes ikke en vond tanke i den bikkja.

Jeg har ingen forutsetning for å vite hva som skjedde i møtet mellom tyskeren og Bamse, men jeg forstår godt at folk kan bli redde selv når hunden bare er voldsom i sin hilsen, og det er helt sikkert skremmende nok. Men å avlive en hund uten å vite mer om hva som egentlig foregikk er jo bare helt tragisk - både for den aktuelle hunden og alle de mulige hundene som kommer i en lignende situasjon senere.

Skrevet

Uavhengig av hva som har skjedd reagerer jeg på dommen. Dommeren konkluderer med at skaden er uforenelig med bitt, samtidig som avlivning er nødvendig da Bamse har et stort skadepotensial i egenskap av å være en stor hund med et kraftig bitt....?

Min mor fikk et 3 cm risp fra staffen min under lek - han hadde skallet av en tann, og tannen kom i kontakt med hennes arm. Staffen var på ingen måte aggressiv, det var et hendelig uhell. Men staffen har et kraftig bitt, og hadde forårsaket skade. Hadde han ønsket, kunne han påført betydelig skade.

Så, om min mor ikke likte hunden så kunne hun fått han avlivet, etter dommerens resonnement?

Jeg blir skremt av domspremissene i tingretten - om lagmannsretten kommer til samme resultat, håper jeg i det minste at de resonnerer bedre...

Hunden har påført skade på et menneske, spiller det egentlig noen rolle om det er et bitt, klør eller noe annet? Skade er skade.

"– Retten finner det at angrepet fra Bamse representerte en ikke ubetydelig fare. Det vises til at Bamse er en kraftig hund – blanding av schæfer og rottweiler – og har et kraftig bitt. Bamse har således stort skadepotensial, skriver tingrettsdommer Olav Kjetil Moe i sin dom."

Hva er feil i det de skriver her? Hunden har kanskje ikke bitt, eller kanskje har den bitt, uansett er det en stor hund som på en eller annen måte har forårsaket skade på noen. Dermed er det kanskje helt rimelig å påstå at hunden "representerer en ikke ubetydelig fare".

Jeg har egentlig ingen formening i saken ang hva som bør skje med hunden, det får være opp til partene, men jeg synes over hodet ikke det er rart at man ikke synes det er ok å bli påført skader av fremmede hunder, samme hvordan den skaden oppstår.

Skrevet

Hunden har påført skade på et menneske, spiller det egentlig noen rolle om det er et bitt, klør eller noe annet? Skade er skade.

"– Retten finner det at angrepet fra Bamse representerte en ikke ubetydelig fare. Det vises til at Bamse er en kraftig hund – blanding av schæfer og rottweiler – og har et kraftig bitt. Bamse har således stort skadepotensial, skriver tingrettsdommer Olav Kjetil Moe i sin dom."

Hva er feil i det de skriver her? Hunden har kanskje ikke bitt, eller kanskje har den bitt, uansett er det en stor hund som på en eller annen måte har forårsaket skade på noen. Dermed er det kanskje helt rimelig å påstå at hunden "representerer en ikke ubetydelig fare".

Jeg har egentlig ingen formening i saken ang hva som bør skje med hunden, det får være opp til partene, men jeg synes over hodet ikke det er rart at man ikke synes det er ok å bli påført skader av fremmede hunder, samme hvordan den skaden oppstår.

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet rundt..... Om du har en nabo som hater deg og bikkjene dine, så er det selvsagt også greit å avlive. Dersom naboen hoster opp en artig story om bikkja di, og samtidig viser fram en gammel blåveis.... Det er dette denne dommen åpner for, i praksis...

  • Like 8
Skrevet

Hunden har påført skade på et menneske, spiller det egentlig noen rolle om det er et bitt, klør eller noe annet? Skade er skade.

Ja, intensjonen til dyret spiller en veldig stor rolle, og skaden dyret påfører vil kunne fortelle oss om hundens intensjon.

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet

Nei da så... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet rundt.... Om du har en nabo som hater deg og bikkjene dine, så er det selvsagt også greit å avlive. Dersom naboen hoster opp en artig story om bikkja di, og samtidig viser fram en gammel blåveis.... Det er dette denne dommen åpner for, i praksis...

iflg media skal forholdet mellom hyttenaboene ha vært godt og dommeren har utvilsomt rett når han skriver at en stor hund har større skadepotensiale enn en mindre. Det åpner for interessante rettsavgjørelser i fremtidige, tilsvarende saker.

Skrevet

Ja, intensjonen til dyret spiller en veldig stor rolle, og skaden dyret påfører vil kunne fortelle oss om hundens intensjon.

Nei, det vil det ikke. Du kan bli alvorlig skadd uten at intensjonen til hunden var å skade deg, og du kan slippe unna alvorlige skader selv om intensjonen til hunden var å skade deg.

Jeg er altså enig i at intensjonen til hunden spiller en veldig stor rolle, men jeg er sterkt uenig i at skaden sier noe som helst om hva intensjonen var. Det eneste skaden sier oss, er at det har vært fysisk kontakt.

Skrevet

Nei, det vil det ikke. Du kan bli alvorlig skadd uten at intensjonen til hunden var å skade deg, og du kan slippe unna alvorlige skader selv om intensjonen til hunden var å skade deg.

Jeg er altså enig i at intensjonen til hunden spiller en veldig stor rolle, men jeg er sterkt uenig i at skaden sier noe som helst om hva intensjonen var. Det eneste skaden sier oss, er at det har vært fysisk kontakt.

Veldig enig i dette. I Danmark for noen år siden, var det et barn som døde etter et møte med en briard. Det var litt ulike versjoner av hendelsesforløpet, men faktum var at barnet ikke hadde ytre skader, og det ble sagt at hunden bare hadde vært overglad (og de som har møtt Willy vet jo hvordan en briard kan være liksom :aww:). Hunden ble avlivet, men dessverre ble ikke barnet obdusert for å finne ut av hvorfor det døde av dette "hundemøtet". Men poenget er at her var vel verken hundens intensjon eller skadeomfanget åpenbare mht hvorfor barnet døde :(.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...