Gå til innhold
Hundesonen.no

Katla, Dita og Oopsie - grosser schweizer sennenhund og blandinger


Argyr
 Share

Recommended Posts

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får vel lage en egen bildetråd til den lenge etterlengtede.              

@Banshee tok noen veldig fine og morsomme bilder her, legger ut "noen" av dem, jeg! *drukne sonen i bilder*     

Hvor stor er han? Nei, var et falleferdig vrak på tomta til min mor. Hun er foreløpig mer varsler enn vokter. Hun knurrer og moffer på ting på avstand, biler eller folk hos naboen eller folk på avstan

Posted Images

Fine hunden!

Bare altfor stor. Virker som en veldig trivelig rase.

Hvordan er sykdomsbilde på Grosseren? vet egentlig lite om de, bortsett fra det inntrykket jeg har av noen tilfeldige møter med et fåtall individer.

Nå skal jeg som ny eier på rasen være forsiktig med å si noe for bastant (dessuten er det lite oversiktlig hvordan det står til i Sveits), men mitt inntrykk er at de er ganske friske for å være en stor rase, dog har de ikke lang levealder, etter 8-9 år kan man vel regne seg heldig (igjen, mitt inntrykk, har ingen kilde på det).

Det sjekkes for HD, AD og OCD i skulder, er lite HD/AD i Norge/Sverige, sjelden med alvorlig diagnose, litt mer OCD?

I tillegg finnes epilepsi (som det jobbes godt med, virker det som, tror ikke det er så utbredt), mageomdreining og miltomdreining, sistnevnte har de visstnok mye større risiko for enn andre raser, men det er fortsatt ikke vanlig. Har også hørt at enkelte kan reagere med kløe ved for mye protein i maten (?). En del øyelyser også, der er det vel først og fremst øyenvippehår som vokser innover som dukker opp og katarakt en sjelden gang.

Det høres jo egentlig mye ut, men jeg tror de bare har god oversikt og er veldig åpne om hva som finnes på rasen selv om forekomsten er lav.

Grossere er så veldig fine hunder :) Et under at de ikke er mer populære!

Ja, det har jeg også tenkt over. Kanskje de faller litt mellom to stoler? Gode, allsidige hunder er de ihvertfall! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det advares vel mot potensiell vokt i dem? Jeg husker ikke hvor, men mener å ha lest at de er på linje med rottweileren, om ikke mer, når det gjelder vokt. Og ikke riktig så førerorientert, kanskje. Men mye finere da. :D

Det er der jeg tenker at det kanskje blir litt mellom to stoler.

Jeg skal ikke uttale meg om rottweileren, men av de grosserne jeg til nå har truffet så er det moderat og lite alvorlig vokt (men om det virkelig gjelder, så er de nok på pletten). Et sted mellom en berner og en KO, kanskje? Kan vel kanskje sammenliknes med pyreneerhund og de andre fluffy vokterhundene? Er jo ikke så veldig utbredt de heller, så kanskje er det litt størrelsen også?

Samme advarselen får man vel hos boerboel, cane corso, dogo canario osv, men der er kanskje ikke grosseren tøff nok i utseende til å passe inn?

De er mer "trenbare" enn KO, mer interessert i lek og samarbeid, holder seg mer ved fører, men fortsatt tunge og trege og lite glad i repetisjon og pirk, så vil man vil VM, så velger man jo noe annet.

Nei, jeg vet ikke. Jeg ønsker ikke noen grosser-boom, for det ville vært uheldig, men anbefaler dem gjerne som hobbyhund, kosegris og varsler til noen som ønsker seg stor hund med stabil psyke og stødig kropp.

Men hva vet vel jeg, klumpen min er knapt 3 mnd. *kremt* :nesevis:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Jeg opplever ikke rottweileren som problematisk i det hele tatt, så lenge man har lydighet og kontroll på den.. De færreste gjør noe annet enn å varsle og evt blokkere.. Men de fleste bråker, for å så søke avstand..

Men de er jo i utgangspunktet nok ettersom flere har problemer med de :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Jeg opplever ikke rottweileren som problematisk i det hele tatt, så lenge man har lydighet og kontroll på den.. De færreste gjør noe annet enn å varsle og evt blokkere.. Men de fleste bråker, for å så søke avstand..

Men de er jo i utgangspunktet nok ettersom flere har problemer med de :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det kan jo hende at jeg ser på dette med vokting med litt andre øyne og glemmer at det er forskjell på folk. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det kan jo hende at jeg ser på dette med vokting med litt andre øyne og glemmer at det er forskjell på folk.  :icon_redface:

Det er det jeg tror om meg selv også når jeg skal fortelle om rottisen..

Jeg hadde en god bruksavlet rottis med mye motor.. I mitt hode var det en perfekt familiehund og passende hobbyhund.. Jeg innså jo det at det var det jo strengt tatt ikke når andre dødelige skulle håndtere min familiehund :lol:

Jeg hadde i grunn ikke mange til å passe henne :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg tror om meg selv også når jeg skal fortelle om rottisen..

Jeg hadde en god bruksavlet rottis med mye motor.. I mitt hode var det en perfekt familiehund og passende hobbyhund.. Jeg innså jo det at det var det jo strengt tatt ikke når andre dødelige skulle håndtere min familiehund :lol:

Jeg hadde i grunn ikke mange til å passe henne :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

:lol:

Jeg omtalte en schäferhund som liten og søt en gang, han veide rundt 40 kg. Jeg synes jo han var det, ved siden av KO-hannen min. Så møtte vi turfølget for første gang, som hadde med seg en lommeterv. Da ble det litt sånne miner: :huh::blink:

Jeg synes det er nok fart i en grosser, og rottweiler blir nok litt mye brukshund for meg. Og så finnes det folk som kjøper seg malle, liksom. Med vilje! :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

:lol:

 

Jeg omtalte en schäferhund som liten og søt en gang, han veide rundt 40 kg. Jeg synes jo han var det, ved siden av KO-hannen min. Så møtte vi turfølget for første gang, som hadde med seg en lommeterv. Da ble det litt sånne miner:  :huh:  :blink:

 

Jeg synes det er nok fart i en grosser, og rottweiler blir nok litt mye brukshund for meg. Og så finnes det folk som kjøper seg malle, liksom. Med vilje!  :rofl:

Jeg husker da jeg så australsk kelpie første gangen; jeg måtte gå for å ikke begynne å le.. De var jo BITTE SMÅ :lol::P

Rottweiler er perfekt familiehund hos meg.. Malle hadde det blitt hvis jeg skulle hatt med en hund for å trene målrettet med, og uten små barn :P men igjen; jeg har også sagt at når vi flytter ut på bygda, skal ejg ha meg en hund til LP-kos.. Og da blir det BC.. Det er hunder jeg er vant med, så de er liksom bare "kos".. :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg så australsk kelpie første gangen; jeg måtte gå for å ikke begynne å le.. De var jo BITTE SMÅ :lol::P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja? Men det er de jo... Små, hypersosiale, enkle sjeler. Kunne hatt mange sånne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Men det er de jo... Små, hypersosiale, enkle sjeler. Kunne hatt mange sånne :P

Ja, jeg synes de er enda bitte små.. Men jeg har funnet ut at "vanlig" folk kategoriserer det der som "vanlig" størrelse, og at rottweileren er stor.. Jeg kaller rottisen medium jeg.. Store er jo liksom nuffer, grander osv :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes de er enda bitte små.. Men jeg har funnet ut at "vanlig" folk kategoriserer det der som "vanlig" størrelse, og at rottweileren er stor.. Jeg kaller rottisen medium jeg.. Store er jo liksom nuffer, grander osv :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, er ikke det sånn ca størrelsegreiene er da?

Haldenen her som en stor (overkant) kelpie. Hun er knøttliten. Feilvare, faktisk.... Ikke mye mer enn en dachs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er ikke det sånn ca størrelsegreiene er da? Haldenen her som en stor (overkant) kelpie. Hun er knøttliten. Feilvare, faktisk.... Ikke mye mer enn en dachs...
:lol: jeg er helt enig med deg jeg, men Ikke de Ola Nordmenn jeg har møtt :lol: Dachs er liksom som snublestokker i huset.. Han min lå ut rett ut i en kontorstol liksom :lol: Edit: bestemoren til din Halden var en nusket tispe da.. Det var sånn passelig, putte i sekken og dra på jakt hund ;):lol: Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...