Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetesting av blandingshund


mushi
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå en mellomstor blanding av ukjent opphav. Jeg har siden jeg fikk henne lagt mer merke til hva folk mener om røntgen/helsetesting av blandinger og ser meningene er ganske varierte.

Hva er deres oppfatning av dette og hva ville du gjort selv hvis du endte opp med en blanding (eller hva du har gjort hvis du har en)? Ville du ha sjekket for sykdommer hvis hunden virket frisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hvordan skal man få oversikt over sykdomsbildet på en rase, dersom bare foreldredyr sjekkes?

Men hvordan kan du vite det da, om bare tispa er sjekket, den er frisk, men har 8 søsken med en eller annen sykdom som ingen vet at de har før om 5 år? Det kan bli produsert ganske mange syke hunder p

... og folk her inne klager over at blandingshundeiere hevder at blandingshunder er så mye friskere og skylder på at det er fordi de jo aldri gjennomgår så mange helseundersøkelser som reinrasa hunder

Ikke så lenge hunden virket frisk. Samme gjelder for whippet som jeg har nå, som ikke har noen helsetest "alle" gjør (de som ikke er oppdrettere). På ulvehund røntget vi fordi der er det mer av HD og AD, hvis jeg fikk en igjen ville jeg også hjertetestet.

Hvis vi begynner med lure coursing kan det nok være mer aktuelt. Men å teste bare for å gjøre det uten at det henger sammen med symptomer, vanlige problemer på rasen eller bruk av hunden ser jeg ikke vitsen med når det ikke kan brukes til statistikk videre for den gruppen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med et normalt hundehold så ville jeg ikke det nei. Så lenge hunden er klinisk frisk og ikke skal gå i avl så ville jeg ikke lagt penger i det. Et par tusenlapper fattigere og noen bokstaver på et papir ville ikke gjort meg eller hunden noe klokere.

Unntaket måtte kanskje vært ved meget belastende sporter som weight pulling, LC og lignende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne har kjøpt seg en stor blanding. Vi har snakket om dette, og så lenge hun skal brukes til å bære kløv, trekke på ski og andre fysisk krevende ting, har hun valgt å røntge foran og bak som et minimum. Jeg mener det er riktig. Hunden er blanding av to veldig ulike raser, hvorav den ene faktisk sliter med ganske stor forekomst av HD. Så dersom man skal bruke hunden aktivt synes jeg det å kjenne til skjelettet dens til en viss grad er viktig. Egentlig synes jeg det er viktig uansett blanding eller ei, spesielt på litt tunge hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for min del har jeg samme aktive hundehold med en hund som evt måtte ha hd så sånn sett har det ikke noe å si for min del. Ikke før hunden evt måtte vise tegn til å være dårlig. Jeg tror uansett at aktivitet og en god fysisk form er beste medisin for en hund som har skjelettlidelser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg ville personlig ikke ha gjort det om hunden ikke hadde noen symptomer og man bare bruker hunden til vanlig bruk uten ekstra belastninger. Ikke for å spare penger, men fordi jeg uansett tar ganske mye forhåndsregler (prøver å gå mye på variert underlag, går for det meste jevne turer, går ikke mye i trapper, riktig fôr osv), og jeg vet at jeg ville ha gått rundt og vært bekymret om det skulle vise seg at hunden faktisk hadde HD e.l - og det er det jo ingen grunn til da når hunden er symptomsfri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at så mange ikke vil helsesjekke blandingshundene sine fordi man tror man leter etter sykdommer og at det er unødvendig å vite. Nei, en hund blir ikke sjuk av å få en kjent HD-status, men den er ikke frisk bare fordi at man ikke sjekker heller. Samtlige unnskyldninger for å ikke helsesjekke er de samme for blandingshunder som det er for rasehunder da. Det vi ikke veit, har vi ikke vondt av, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at så mange ikke vil helsesjekke blandingshundene sine fordi man tror man leter etter sykdommer og at det er unødvendig å vite. Nei, en hund blir ikke sjuk av å få en kjent HD-status, men den er ikke frisk bare fordi at man ikke sjekker heller. Samtlige unnskyldninger for å ikke helsesjekke er de samme for blandingshunder som det er for rasehunder da. Det vi ikke veit, har vi ikke vondt av, ikke sant?

Men hvorfor vite? Så lenge hunden virker klinisk frisk og duger til det jeg skal bruke den til så ser jeg ikke poenget. Går selvsagt ut fra at hunden ikke skal brukes i avl .

Om hunden min har B, C eller D på hoftene så utgjør det ingen forskjell på det jeg bruker hunden til. Blir den syk, blir den syk. Og det ville den høyst sannsynlig blitt om jeg viste røntgenresultat fra før eller ikke.

Samtidig med vaksinasjoner hvert andre år går veterinæren over hunden og det anser jeg som nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og folk her inne klager over at blandingshundeiere hevder at blandingshunder er så mye friskere og skylder på at det er fordi de jo aldri gjennomgår så mange helseundersøkelser som reinrasa hunder gjør... Litt sånn smått dobbeltmoralsk eller?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen raser ER jo friskere eller sykere enn andre..? Jeg tenker at det er naturlig å legge opp testingen etter hva som er problemer i rasen og etter i hvilken grad man bruker hunden.

Fordi det er snakk om blandingshunder i denne tråden ville jeg tatt utgangspunkt i bruk av hunden min og eventuelt tatt relevante tester. Det er ikke noe poeng i å øyelyse en blandingshund som går tur i bånd og er med på skiturer på vinteren for eksempel (tar utgangspunkt i at den ikke viser noen tegn på å se dårlig eller andre plager). Hadde den samme hunden vært registert så kunne eventuelt øyelysningen hatt en overordnet funksjon (bidra til statistikk) selv om den ikke hadde noe å si for akkurat den hunden og eieren.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor vite? Så lenge hunden virker klinisk frisk og duger til det jeg skal bruke den til så ser jeg ikke poenget. Går selvsagt ut fra at hunden ikke skal brukes i avl .

Om hunden min har B, C eller D på hoftene så utgjør det ingen forskjell på det jeg bruker hunden til. Blir den syk, blir den syk. Og det ville den høyst sannsynlig blitt om jeg viste røntgenresultat fra før eller ikke.

Samtidig med vaksinasjoner hvert andre år går veterinæren over hunden og det anser jeg som nok.

Det er ytterst få hunder som går i avl, også blant rasehundene (dessverre). På mellompuddel så røntges stort sett bare avlsdyr, og der brukes akkurat de samme argumentene - de skal ikke gå i avl, det gjør ingen forskjell om de har B, C eller D på hoftene i forhold til hva de brukes til, og blir de syke, så blir de syke, uavhengig av om de røntges eller ikke. Det er litt bedre holdninger i forhold til helsesjekking på belgeren, men de som ikke helsesjekker, lar være av akkurat de samme grunnene som du ramser opp - skal ikke brukes i avl, bruken er uavhengig av helseundersøkelser, de blir ikke noe friskere eller sykere av å helsesjekkes.

Så, hva er egentlig poenget med å helsesjekke i det hele tatt?

Men noen raser ER jo friskere eller sykere enn andre..? Jeg tenker at det er naturlig å legge opp testingen etter hva som er problemer i rasen og etter i hvilken grad man bruker hunden.

Fordi det er snakk om blandingshunder i denne tråden ville jeg tatt utgangspunkt i bruk av hunden min og eventuelt tatt relevante tester. Det er ikke noe poeng i å øyelyse en blandingshund som går tur i bånd og er med på skiturer på vinteren for eksempel (tar utgangspunkt i at den ikke viser noen tegn på å se dårlig eller andre plager). Hadde den samme hunden vært registert så kunne eventuelt øyelysningen hatt en overordnet funksjon (bidra til statistikk) selv om den ikke hadde noe å si for akkurat den hunden og eieren.

Hvordan VEIT man det om friskmeldinga er ene og alene basert på hva eieren mener?

Dette med øyelysing slurves det med i rasemiljøer også, bikkja har visst fine øyne den, så lenge den ikke er blind. Drit i at de som er autoriserte øyelysere mener at rasen har et problem med si og så øyesykdommer, bikkja ser jo, så hva er problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene mine ikke skal avles på, helsesjekker jeg ikke så lenge det ikke er behov.

Skulle de avles på, er det en annen sak.

Foreldredyr på helsesjekkes før avl, blandingsavl eller ikke

Men hvordan skal man få oversikt over sykdomsbildet på en rase, dersom bare foreldredyr sjekkes?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt min blanding for øyelysning eller røntgen, fordi det ikke står høyt oppe på prioriteringslista for tiden.

Folk må gjerne gjøre det altså (spesielt om man først doper ned bikkja, så kan man vel ta det i samme slengen), og jeg kan sikkert finne på å få henne sjekka i fremtida.

Og bare fordi jeg ikke har sjekka min blandingshund, betyr ikke at jeg automatisk tenker at hun er friskere enn en rasehund.

Får man sjekka tilstanden på hofter blir ikke hunden automatisk syk eller frisk, men en kjent status. Det endrer ikke den faktiske fysikken til hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen raser ER jo friskere eller sykere enn andre..? Jeg tenker at det er naturlig å legge opp testingen etter hva som er problemer i rasen og etter i hvilken grad man bruker hunden.

Fordi det er snakk om blandingshunder i denne tråden ville jeg tatt utgangspunkt i bruk av hunden min og eventuelt tatt relevante tester. Det er ikke noe poeng i å øyelyse en blandingshund som går tur i bånd og er med på skiturer på vinteren for eksempel (tar utgangspunkt i at den ikke viser noen tegn på å se dårlig eller andre plager). Hadde den samme hunden vært registert så kunne eventuelt øyelysningen hatt en overordnet funksjon (bidra til statistikk) selv om den ikke hadde noe å si for akkurat den hunden og eieren.

Tja, innen jeg øyelyste min forrige toller og han fikk påvist uttalt grad av distichiasis hadde han arrdannelser på begge øynene. Helt uten å vise tegn på ubehag eller smerte før jeg øyelyste han. Så for meg funker ikke det med at så lenge de ikke viser smerte/ubehag etc så er de dermed friske nok til at man ikke trenger å sjekke. Rase eller blanding er for meg ett fett - jeg vil vite.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjøres de helsetestene som er vanlig på min rase - uavhengig om jeg skal avle eller ikke. Av respekt ovenfor rasearbeidet og oppdretteren..

For meg og mitt individ har det ingen forskjell om man røngter eller ikke.. For jeg bruker hundene på lik måte uavhengig av resultat, inntil de viser kliniske symptomer..

Så nei, hadde jeg hatt en blandingshund, så hadde jeg ikke orket å brukt de pengene så lenge hunden ikke hadde symptomer.. Det ville ikke ha gjort noen forskjell hos meg eller innenfor "rasen"..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt blandingshunder. Geisha ble rønknet i sin tid, den gangen var det ikke noe som het nox så vidt vi visste, og bildene ble aldri sett på av noen andre enn veterinæren vi brukte den gangen. Iflg veterinær så gikk hun fri, men jeg er sikker på at det var feil, og at hun hadde HD c dersom NKK hadde sett bildene. Hun kunne hatt d også, for alt vi vet. Like fullt gikk hun ut som en kliniskfrisk, og sprek stor blandingshund den dagen. De siste 3 årene av livet sitt gikk hun på smertestilllende, og slet med muskelsvinn i fronten. Hun var full av forkalkninger i hofter og rygg da hun var gammel. Øynene ble aldri sjekket, men hun fikk nå grå stær som gammel. Hun ble 13 år.
Nr 2 ble sjekket i huet og r**va for det meste, og var klinisk frisk, hun ble avlivet pga mentalitet.



Ja, hadde jeg nå fått en blandingshund, hadde jeg spandert på den det samme jeg spandrer på de andre hundene mine. Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg like å vite, slik at jeg kan ta hensyn, observere, og vite hvorfor hunden f.eks til tider halter er myser fra øynene.

Mye av problemet med sykdommene man vil/ikke vil sjekke for, er at de er usynelige og umerkbare. Har hunden svak grad, så merkes det ikke før hunden har gått med plagen lenge. Ofte så lenge at de avlives. Det synes jeg er ille, at hunden evnt skal like fordi eier ikke ser noe som de færreste kan se; Nemlig om hunden har svak hd, ad, spondylse eller noe på øynene.

Og nei, min erfaring er at baldninger er akkuratt som rasehunder. Like mye sykdom og bristende mentalitet. Hund er hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntget blandingshunden min av mellomstor størrelse, fordi jeg ville vite om der var noe å måtte ta hensyn til eller forebygge. Kanskje spesielt gjorde jeg det fordi hun hadde en meget rullende gange og et ustabilt hode, i tilfelle smerter. Bildene ble ikke sendt inn til avlesning fordi hun per da ikke var NOX-registrert slik hun ble senere. Hun ble i senere tid også øyelyst med anmerkning.

Jeg sjekket fordi der var 'symptomer' i tillegg til at jeg ville vite, som den hønemor jeg er, ettersom vi levde et aktivt og belastende liv. Jeg kjenner ikke foreldredyrene, jeg vet ikke engang om rasene vi fikk oppgitt var riktige (selv om hun absolutt så ut som en blanding mellom de), så det var ingenting for avelens del. Hverken cocker eller mellompuddel har videre vane for å røntges etter mitt lille inntrykk, og det har ei heller blandingshunder, i tillegg visste jeg ikke noe om slektas helsestatus, det er ganske heavy svartetall.

Rasehunden jeg har nå er helsetestet som rutine, da også utover de standard vanlige for rasen. Det i respekt for avlsarbeidet, min nysgjerrighet og vårt aktive liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at så mange ikke vil helsesjekke blandingshundene sine fordi man tror man leter etter sykdommer og at det er unødvendig å vite. Nei, en hund blir ikke sjuk av å få en kjent HD-status, men den er ikke frisk bare fordi at man ikke sjekker heller. Samtlige unnskyldninger for å ikke helsesjekke er de samme for blandingshunder som det er for rasehunder da. Det vi ikke veit, har vi ikke vondt av, ikke sant?

Det er jo unødvendig å vite, fordi ihvertfall jeg, ikke hadde hatt planer om å avle på min blandingshund og jeg hadde heller ikke støttet andre sitt oppdrett av blandingshunder ved å hjelpe dem med helsetesting etc. Varga er ikke helsetestet (ihvertfall ingen offisielle resultater) og hun blir heller ikke sjekket for noen ting så lenge hun er hos meg, med mindre hun blir dårlig selvsagt. Av den enkle grunn at hun var voksen og bodde hos oppdretter da jeg kjøpte henne så om de hadde vært interessert i det så får de fikse selv. Hadde jeg fått hunden gratis eller billig hadde jeg tatt den på egen kappe.

Mine andre hunder har vært røntget og vims kommer til å bli røntget, men det har heller ingenting med mine behov å gjøre, men jeg gjør det for oppdretter sin del og for rasen sin del, fordi det er like viktig å se bredden i rasen mtp avl, ikke bare foreldredyr. Det er eneste grunnen og denne grunnen finnes ikke på blandinger for min del.

... og folk her inne klager over at blandingshundeiere hevder at blandingshunder er så mye friskere og skylder på at det er fordi de jo aldri gjennomgår så mange helseundersøkelser som reinrasa hunder gjør... Litt sånn smått dobbeltmoralsk eller?

Hvorfor er det dobbeltmoralsk? Det kommer jo an på årsak til hvorfor man røntger. En blandingshund skal forhåpentligvis ikke avles videre på å da spiller det ingen rolle om den er frisk eller syk eller om søskenene er friske eller syke. Om man røntger rasehunder for oppdrettere og rasen sin del mtp forutsigbarhet og avl så er det ikke dobbeltmoralsk og ikke røntge en blandingshund hvor linjene ikke skal avles på.

Resten er jo ikke noe å lure på, det er enkel matte. Rasehunder har sjukdommer, blandingshunder avles fra rasehgunder, de kommer også til å arve sjukdommer. Og se på det i praksis. Jeg tror 80 % av blandingshundene jeg kjenner er sjuke/har dødd av sjukdom(hjerte, allergi, hd, difuse problemer med mage/tarm/fordøyelse). 80% av blandingshunder er helt sikkert ikke sjuke, men at de også har helseproblemer er det ingen tvil om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntget blandingshunden min av mellomstor størrelse, fordi jeg ville vite om der var noe å måtte ta hensyn til eller forebygge. Kanskje spesielt gjorde jeg det fordi hun hadde en meget rullende gange og et ustabilt hode, i tilfelle smerter. Bildene ble ikke sendt inn til avlesning fordi hun per da ikke var NOX-registrert slik hun ble senere. Hun ble i senere tid også øyelyst med anmerkning.

Jeg sjekket fordi der var 'symptomer' i tillegg til at jeg ville vite, som den hønemor jeg er, ettersom vi levde et aktivt og belastende liv. Jeg kjenner ikke foreldredyrene, jeg vet ikke engang om rasene vi fikk oppgitt var riktige (selv om hun absolutt så ut som en blanding mellom de), så det var ingenting for avelens del. Hverken cocker eller mellompuddel har videre vane for å røntges etter mitt lille inntrykk, og det har ei heller blandingshunder, i tillegg visste jeg ikke noe om slektas helsestatus, det er ganske heavy svartetall.

Rasehunden jeg har nå er helsetestet som rutine, da også utover de standard vanlige for rasen. Det i respekt for avlsarbeidet, min nysgjerrighet og vårt aktive liv.

Både mellompuddel og cocker spaniel har både HD og div øyesykdommer (både PRA og katarakt finnes på begge raser, og kan gjøre hunden blind). Syns det var lurt av deg å både røntge og øyelyse, særlig om det var en blanding av cocker og puddel (eller coocapoo som det heter i dag, de blir sikkert en egen rase snart de og :rolleyes: ). Kudos til deg for det!

Det er jo unødvendig å vite, fordi ihvertfall jeg, ikke hadde hatt planer om å avle på min blandingshund og jeg hadde heller ikke støttet andre sitt oppdrett av blandingshunder ved å hjelpe dem med helsetesting etc. Varga er ikke helsetestet (ihvertfall ingen offisielle resultater) og hun blir heller ikke sjekket for noen ting så lenge hun er hos meg, med mindre hun blir dårlig selvsagt. Av den enkle grunn at hun var voksen og bodde hos oppdretter da jeg kjøpte henne så om de hadde vært interessert i det så får de fikse selv. Hadde jeg fått hunden gratis eller billig hadde jeg tatt den på egen kappe.

Mine andre hunder har vært røntget og vims kommer til å bli røntget, men det har heller ingenting med mine behov å gjøre, men jeg gjør det for oppdretter sin del og for rasen sin del, fordi det er like viktig å se bredden i rasen mtp avl, ikke bare foreldredyr. Det er eneste grunnen og denne grunnen finnes ikke på blandinger for min del.

Du helsesjekker ikke for egen del, men for rasens del, fordi det er viktig å se breddeen i rasen mtp avl og ikke bare foreldredyr, men du vil ikke helsesjekke Varga så sant hun ikke blir dårlig? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både mellompuddel og cocker spaniel har både HD og div øyesykdommer (både PRA og katarakt finnes på begge raser, og kan gjøre hunden blind). Syns det var lurt av deg å både røntge og øyelyse, særlig om det var en blanding av cocker og puddel (eller coocapoo som det heter i dag, de blir sikkert en egen rase snart de og :rolleyes: ). Kudos til deg for det!

Du helsesjekker ikke for egen del, men for rasens del, fordi det er viktig å se breddeen i rasen mtp avl og ikke bare foreldredyr, men du vil ikke helsesjekke Varga så sant hun ikke blir dårlig? :icon_confused:

Hovedsaklig for oppdretter sin del mtp videre avl/se hva de har avlet, men når hunden kommer fra oppdretter 2.5 år gammel og ble kjøpt til en relativt drøy pris så føler jeg at oppdretter kan sjekke det selv viss hun er interessert. iflg oppdretter er hun også røntget, men regningen til nkk er ikke betalt. Jeg vet ikke om jeg tror på det, men det spiller ingen rolle, vil hun ha resultater så får hun betale de 450 kr til nkk selv eller betale for røntgen. Rasen står eller faller ikke pga en hund så der føler jeg ikke spesielt stort ansvar. Ikke gjør det så mye fra eller til på statistikken til oppdretter heller iom at hun ikke har vært spesielt nøye med andre avkom fra sitt oppdrett heller, og jeg føler uansett ikke at jeg skylder henne noe, heller motsatt... Men ellers så røntger jeg alle mine hunder og jeg sjekker andre ting som evt måtte være relevant for rasen, og jeg gjør det ikke for min egen del utover at jeg selvsagt også synes det er kjekt å ha helsetester å sjekke når jeg skal ha meg valp neste gang.. Fortsatt ingen ting av mine grunner som er relevant for blandingshunder, som jo var diskusjonen, og derfor har jeg ikke en eneste god grunn for å teste en blandingshund før den har symptomer og trenger sjekken i en utredning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke helseteste en blanding med mindre jeg skulle bruke den hardt.

Jeg helsetestet Nico for rasens og linjenes del.

Jeg ser virkelig ikke dobbeltmoralen i det med mindre jeg kjøpte blanding av noen som drev med planlagt blandingsavl.

Det er en helt ulogisk påstånd.

Man helsetester for rasens del og for hundens del.

På en klinisk frisk uplanlagt blanding som brukes normalt er det i mine øyne småidiotisk å utsette hunder for narkose og svi av noen tusenlapper bare for syns skyld.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...