Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetesting av blandingshund


mushi
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå en mellomstor blanding av ukjent opphav. Jeg har siden jeg fikk henne lagt mer merke til hva folk mener om røntgen/helsetesting av blandinger og ser meningene er ganske varierte.

Hva er deres oppfatning av dette og hva ville du gjort selv hvis du endte opp med en blanding (eller hva du har gjort hvis du har en)? Ville du ha sjekket for sykdommer hvis hunden virket frisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hvordan skal man få oversikt over sykdomsbildet på en rase, dersom bare foreldredyr sjekkes?

Men hvordan kan du vite det da, om bare tispa er sjekket, den er frisk, men har 8 søsken med en eller annen sykdom som ingen vet at de har før om 5 år? Det kan bli produsert ganske mange syke hunder p

... og folk her inne klager over at blandingshundeiere hevder at blandingshunder er så mye friskere og skylder på at det er fordi de jo aldri gjennomgår så mange helseundersøkelser som reinrasa hunder

Ikke så lenge hunden virket frisk. Samme gjelder for whippet som jeg har nå, som ikke har noen helsetest "alle" gjør (de som ikke er oppdrettere). På ulvehund røntget vi fordi der er det mer av HD og AD, hvis jeg fikk en igjen ville jeg også hjertetestet.

Hvis vi begynner med lure coursing kan det nok være mer aktuelt. Men å teste bare for å gjøre det uten at det henger sammen med symptomer, vanlige problemer på rasen eller bruk av hunden ser jeg ikke vitsen med når det ikke kan brukes til statistikk videre for den gruppen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med et normalt hundehold så ville jeg ikke det nei. Så lenge hunden er klinisk frisk og ikke skal gå i avl så ville jeg ikke lagt penger i det. Et par tusenlapper fattigere og noen bokstaver på et papir ville ikke gjort meg eller hunden noe klokere.

Unntaket måtte kanskje vært ved meget belastende sporter som weight pulling, LC og lignende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne har kjøpt seg en stor blanding. Vi har snakket om dette, og så lenge hun skal brukes til å bære kløv, trekke på ski og andre fysisk krevende ting, har hun valgt å røntge foran og bak som et minimum. Jeg mener det er riktig. Hunden er blanding av to veldig ulike raser, hvorav den ene faktisk sliter med ganske stor forekomst av HD. Så dersom man skal bruke hunden aktivt synes jeg det å kjenne til skjelettet dens til en viss grad er viktig. Egentlig synes jeg det er viktig uansett blanding eller ei, spesielt på litt tunge hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for min del har jeg samme aktive hundehold med en hund som evt måtte ha hd så sånn sett har det ikke noe å si for min del. Ikke før hunden evt måtte vise tegn til å være dårlig. Jeg tror uansett at aktivitet og en god fysisk form er beste medisin for en hund som har skjelettlidelser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg ville personlig ikke ha gjort det om hunden ikke hadde noen symptomer og man bare bruker hunden til vanlig bruk uten ekstra belastninger. Ikke for å spare penger, men fordi jeg uansett tar ganske mye forhåndsregler (prøver å gå mye på variert underlag, går for det meste jevne turer, går ikke mye i trapper, riktig fôr osv), og jeg vet at jeg ville ha gått rundt og vært bekymret om det skulle vise seg at hunden faktisk hadde HD e.l - og det er det jo ingen grunn til da når hunden er symptomsfri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at så mange ikke vil helsesjekke blandingshundene sine fordi man tror man leter etter sykdommer og at det er unødvendig å vite. Nei, en hund blir ikke sjuk av å få en kjent HD-status, men den er ikke frisk bare fordi at man ikke sjekker heller. Samtlige unnskyldninger for å ikke helsesjekke er de samme for blandingshunder som det er for rasehunder da. Det vi ikke veit, har vi ikke vondt av, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at så mange ikke vil helsesjekke blandingshundene sine fordi man tror man leter etter sykdommer og at det er unødvendig å vite. Nei, en hund blir ikke sjuk av å få en kjent HD-status, men den er ikke frisk bare fordi at man ikke sjekker heller. Samtlige unnskyldninger for å ikke helsesjekke er de samme for blandingshunder som det er for rasehunder da. Det vi ikke veit, har vi ikke vondt av, ikke sant?

Men hvorfor vite? Så lenge hunden virker klinisk frisk og duger til det jeg skal bruke den til så ser jeg ikke poenget. Går selvsagt ut fra at hunden ikke skal brukes i avl .

Om hunden min har B, C eller D på hoftene så utgjør det ingen forskjell på det jeg bruker hunden til. Blir den syk, blir den syk. Og det ville den høyst sannsynlig blitt om jeg viste røntgenresultat fra før eller ikke.

Samtidig med vaksinasjoner hvert andre år går veterinæren over hunden og det anser jeg som nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og folk her inne klager over at blandingshundeiere hevder at blandingshunder er så mye friskere og skylder på at det er fordi de jo aldri gjennomgår så mange helseundersøkelser som reinrasa hunder gjør... Litt sånn smått dobbeltmoralsk eller?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen raser ER jo friskere eller sykere enn andre..? Jeg tenker at det er naturlig å legge opp testingen etter hva som er problemer i rasen og etter i hvilken grad man bruker hunden.

Fordi det er snakk om blandingshunder i denne tråden ville jeg tatt utgangspunkt i bruk av hunden min og eventuelt tatt relevante tester. Det er ikke noe poeng i å øyelyse en blandingshund som går tur i bånd og er med på skiturer på vinteren for eksempel (tar utgangspunkt i at den ikke viser noen tegn på å se dårlig eller andre plager). Hadde den samme hunden vært registert så kunne eventuelt øyelysningen hatt en overordnet funksjon (bidra til statistikk) selv om den ikke hadde noe å si for akkurat den hunden og eieren.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor vite? Så lenge hunden virker klinisk frisk og duger til det jeg skal bruke den til så ser jeg ikke poenget. Går selvsagt ut fra at hunden ikke skal brukes i avl .

Om hunden min har B, C eller D på hoftene så utgjør det ingen forskjell på det jeg bruker hunden til. Blir den syk, blir den syk. Og det ville den høyst sannsynlig blitt om jeg viste røntgenresultat fra før eller ikke.

Samtidig med vaksinasjoner hvert andre år går veterinæren over hunden og det anser jeg som nok.

Det er ytterst få hunder som går i avl, også blant rasehundene (dessverre). På mellompuddel så røntges stort sett bare avlsdyr, og der brukes akkurat de samme argumentene - de skal ikke gå i avl, det gjør ingen forskjell om de har B, C eller D på hoftene i forhold til hva de brukes til, og blir de syke, så blir de syke, uavhengig av om de røntges eller ikke. Det er litt bedre holdninger i forhold til helsesjekking på belgeren, men de som ikke helsesjekker, lar være av akkurat de samme grunnene som du ramser opp - skal ikke brukes i avl, bruken er uavhengig av helseundersøkelser, de blir ikke noe friskere eller sykere av å helsesjekkes.

Så, hva er egentlig poenget med å helsesjekke i det hele tatt?

Men noen raser ER jo friskere eller sykere enn andre..? Jeg tenker at det er naturlig å legge opp testingen etter hva som er problemer i rasen og etter i hvilken grad man bruker hunden.

Fordi det er snakk om blandingshunder i denne tråden ville jeg tatt utgangspunkt i bruk av hunden min og eventuelt tatt relevante tester. Det er ikke noe poeng i å øyelyse en blandingshund som går tur i bånd og er med på skiturer på vinteren for eksempel (tar utgangspunkt i at den ikke viser noen tegn på å se dårlig eller andre plager). Hadde den samme hunden vært registert så kunne eventuelt øyelysningen hatt en overordnet funksjon (bidra til statistikk) selv om den ikke hadde noe å si for akkurat den hunden og eieren.

Hvordan VEIT man det om friskmeldinga er ene og alene basert på hva eieren mener?

Dette med øyelysing slurves det med i rasemiljøer også, bikkja har visst fine øyne den, så lenge den ikke er blind. Drit i at de som er autoriserte øyelysere mener at rasen har et problem med si og så øyesykdommer, bikkja ser jo, så hva er problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene mine ikke skal avles på, helsesjekker jeg ikke så lenge det ikke er behov.

Skulle de avles på, er det en annen sak.

Foreldredyr på helsesjekkes før avl, blandingsavl eller ikke

Men hvordan skal man få oversikt over sykdomsbildet på en rase, dersom bare foreldredyr sjekkes?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt min blanding for øyelysning eller røntgen, fordi det ikke står høyt oppe på prioriteringslista for tiden.

Folk må gjerne gjøre det altså (spesielt om man først doper ned bikkja, så kan man vel ta det i samme slengen), og jeg kan sikkert finne på å få henne sjekka i fremtida.

Og bare fordi jeg ikke har sjekka min blandingshund, betyr ikke at jeg automatisk tenker at hun er friskere enn en rasehund.

Får man sjekka tilstanden på hofter blir ikke hunden automatisk syk eller frisk, men en kjent status. Det endrer ikke den faktiske fysikken til hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen raser ER jo friskere eller sykere enn andre..? Jeg tenker at det er naturlig å legge opp testingen etter hva som er problemer i rasen og etter i hvilken grad man bruker hunden.

Fordi det er snakk om blandingshunder i denne tråden ville jeg tatt utgangspunkt i bruk av hunden min og eventuelt tatt relevante tester. Det er ikke noe poeng i å øyelyse en blandingshund som går tur i bånd og er med på skiturer på vinteren for eksempel (tar utgangspunkt i at den ikke viser noen tegn på å se dårlig eller andre plager). Hadde den samme hunden vært registert så kunne eventuelt øyelysningen hatt en overordnet funksjon (bidra til statistikk) selv om den ikke hadde noe å si for akkurat den hunden og eieren.

Tja, innen jeg øyelyste min forrige toller og han fikk påvist uttalt grad av distichiasis hadde han arrdannelser på begge øynene. Helt uten å vise tegn på ubehag eller smerte før jeg øyelyste han. Så for meg funker ikke det med at så lenge de ikke viser smerte/ubehag etc så er de dermed friske nok til at man ikke trenger å sjekke. Rase eller blanding er for meg ett fett - jeg vil vite.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjøres de helsetestene som er vanlig på min rase - uavhengig om jeg skal avle eller ikke. Av respekt ovenfor rasearbeidet og oppdretteren..

For meg og mitt individ har det ingen forskjell om man røngter eller ikke.. For jeg bruker hundene på lik måte uavhengig av resultat, inntil de viser kliniske symptomer..

Så nei, hadde jeg hatt en blandingshund, så hadde jeg ikke orket å brukt de pengene så lenge hunden ikke hadde symptomer.. Det ville ikke ha gjort noen forskjell hos meg eller innenfor "rasen"..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt blandingshunder. Geisha ble rønknet i sin tid, den gangen var det ikke noe som het nox så vidt vi visste, og bildene ble aldri sett på av noen andre enn veterinæren vi brukte den gangen. Iflg veterinær så gikk hun fri, men jeg er sikker på at det var feil, og at hun hadde HD c dersom NKK hadde sett bildene. Hun kunne hatt d også, for alt vi vet. Like fullt gikk hun ut som en kliniskfrisk, og sprek stor blandingshund den dagen. De siste 3 årene av livet sitt gikk hun på smertestilllende, og slet med muskelsvinn i fronten. Hun var full av forkalkninger i hofter og rygg da hun var gammel. Øynene ble aldri sjekket, men hun fikk nå grå stær som gammel. Hun ble 13 år.
Nr 2 ble sjekket i huet og r**va for det meste, og var klinisk frisk, hun ble avlivet pga mentalitet.



Ja, hadde jeg nå fått en blandingshund, hadde jeg spandert på den det samme jeg spandrer på de andre hundene mine. Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg like å vite, slik at jeg kan ta hensyn, observere, og vite hvorfor hunden f.eks til tider halter er myser fra øynene.

Mye av problemet med sykdommene man vil/ikke vil sjekke for, er at de er usynelige og umerkbare. Har hunden svak grad, så merkes det ikke før hunden har gått med plagen lenge. Ofte så lenge at de avlives. Det synes jeg er ille, at hunden evnt skal like fordi eier ikke ser noe som de færreste kan se; Nemlig om hunden har svak hd, ad, spondylse eller noe på øynene.

Og nei, min erfaring er at baldninger er akkuratt som rasehunder. Like mye sykdom og bristende mentalitet. Hund er hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntget blandingshunden min av mellomstor størrelse, fordi jeg ville vite om der var noe å måtte ta hensyn til eller forebygge. Kanskje spesielt gjorde jeg det fordi hun hadde en meget rullende gange og et ustabilt hode, i tilfelle smerter. Bildene ble ikke sendt inn til avlesning fordi hun per da ikke var NOX-registrert slik hun ble senere. Hun ble i senere tid også øyelyst med anmerkning.

Jeg sjekket fordi der var 'symptomer' i tillegg til at jeg ville vite, som den hønemor jeg er, ettersom vi levde et aktivt og belastende liv. Jeg kjenner ikke foreldredyrene, jeg vet ikke engang om rasene vi fikk oppgitt var riktige (selv om hun absolutt så ut som en blanding mellom de), så det var ingenting for avelens del. Hverken cocker eller mellompuddel har videre vane for å røntges etter mitt lille inntrykk, og det har ei heller blandingshunder, i tillegg visste jeg ikke noe om slektas helsestatus, det er ganske heavy svartetall.

Rasehunden jeg har nå er helsetestet som rutine, da også utover de standard vanlige for rasen. Det i respekt for avlsarbeidet, min nysgjerrighet og vårt aktive liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at så mange ikke vil helsesjekke blandingshundene sine fordi man tror man leter etter sykdommer og at det er unødvendig å vite. Nei, en hund blir ikke sjuk av å få en kjent HD-status, men den er ikke frisk bare fordi at man ikke sjekker heller. Samtlige unnskyldninger for å ikke helsesjekke er de samme for blandingshunder som det er for rasehunder da. Det vi ikke veit, har vi ikke vondt av, ikke sant?

Det er jo unødvendig å vite, fordi ihvertfall jeg, ikke hadde hatt planer om å avle på min blandingshund og jeg hadde heller ikke støttet andre sitt oppdrett av blandingshunder ved å hjelpe dem med helsetesting etc. Varga er ikke helsetestet (ihvertfall ingen offisielle resultater) og hun blir heller ikke sjekket for noen ting så lenge hun er hos meg, med mindre hun blir dårlig selvsagt. Av den enkle grunn at hun var voksen og bodde hos oppdretter da jeg kjøpte henne så om de hadde vært interessert i det så får de fikse selv. Hadde jeg fått hunden gratis eller billig hadde jeg tatt den på egen kappe.

Mine andre hunder har vært røntget og vims kommer til å bli røntget, men det har heller ingenting med mine behov å gjøre, men jeg gjør det for oppdretter sin del og for rasen sin del, fordi det er like viktig å se bredden i rasen mtp avl, ikke bare foreldredyr. Det er eneste grunnen og denne grunnen finnes ikke på blandinger for min del.

... og folk her inne klager over at blandingshundeiere hevder at blandingshunder er så mye friskere og skylder på at det er fordi de jo aldri gjennomgår så mange helseundersøkelser som reinrasa hunder gjør... Litt sånn smått dobbeltmoralsk eller?

Hvorfor er det dobbeltmoralsk? Det kommer jo an på årsak til hvorfor man røntger. En blandingshund skal forhåpentligvis ikke avles videre på å da spiller det ingen rolle om den er frisk eller syk eller om søskenene er friske eller syke. Om man røntger rasehunder for oppdrettere og rasen sin del mtp forutsigbarhet og avl så er det ikke dobbeltmoralsk og ikke røntge en blandingshund hvor linjene ikke skal avles på.

Resten er jo ikke noe å lure på, det er enkel matte. Rasehunder har sjukdommer, blandingshunder avles fra rasehgunder, de kommer også til å arve sjukdommer. Og se på det i praksis. Jeg tror 80 % av blandingshundene jeg kjenner er sjuke/har dødd av sjukdom(hjerte, allergi, hd, difuse problemer med mage/tarm/fordøyelse). 80% av blandingshunder er helt sikkert ikke sjuke, men at de også har helseproblemer er det ingen tvil om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntget blandingshunden min av mellomstor størrelse, fordi jeg ville vite om der var noe å måtte ta hensyn til eller forebygge. Kanskje spesielt gjorde jeg det fordi hun hadde en meget rullende gange og et ustabilt hode, i tilfelle smerter. Bildene ble ikke sendt inn til avlesning fordi hun per da ikke var NOX-registrert slik hun ble senere. Hun ble i senere tid også øyelyst med anmerkning.

Jeg sjekket fordi der var 'symptomer' i tillegg til at jeg ville vite, som den hønemor jeg er, ettersom vi levde et aktivt og belastende liv. Jeg kjenner ikke foreldredyrene, jeg vet ikke engang om rasene vi fikk oppgitt var riktige (selv om hun absolutt så ut som en blanding mellom de), så det var ingenting for avelens del. Hverken cocker eller mellompuddel har videre vane for å røntges etter mitt lille inntrykk, og det har ei heller blandingshunder, i tillegg visste jeg ikke noe om slektas helsestatus, det er ganske heavy svartetall.

Rasehunden jeg har nå er helsetestet som rutine, da også utover de standard vanlige for rasen. Det i respekt for avlsarbeidet, min nysgjerrighet og vårt aktive liv.

Både mellompuddel og cocker spaniel har både HD og div øyesykdommer (både PRA og katarakt finnes på begge raser, og kan gjøre hunden blind). Syns det var lurt av deg å både røntge og øyelyse, særlig om det var en blanding av cocker og puddel (eller coocapoo som det heter i dag, de blir sikkert en egen rase snart de og :rolleyes: ). Kudos til deg for det!

Det er jo unødvendig å vite, fordi ihvertfall jeg, ikke hadde hatt planer om å avle på min blandingshund og jeg hadde heller ikke støttet andre sitt oppdrett av blandingshunder ved å hjelpe dem med helsetesting etc. Varga er ikke helsetestet (ihvertfall ingen offisielle resultater) og hun blir heller ikke sjekket for noen ting så lenge hun er hos meg, med mindre hun blir dårlig selvsagt. Av den enkle grunn at hun var voksen og bodde hos oppdretter da jeg kjøpte henne så om de hadde vært interessert i det så får de fikse selv. Hadde jeg fått hunden gratis eller billig hadde jeg tatt den på egen kappe.

Mine andre hunder har vært røntget og vims kommer til å bli røntget, men det har heller ingenting med mine behov å gjøre, men jeg gjør det for oppdretter sin del og for rasen sin del, fordi det er like viktig å se bredden i rasen mtp avl, ikke bare foreldredyr. Det er eneste grunnen og denne grunnen finnes ikke på blandinger for min del.

Du helsesjekker ikke for egen del, men for rasens del, fordi det er viktig å se breddeen i rasen mtp avl og ikke bare foreldredyr, men du vil ikke helsesjekke Varga så sant hun ikke blir dårlig? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både mellompuddel og cocker spaniel har både HD og div øyesykdommer (både PRA og katarakt finnes på begge raser, og kan gjøre hunden blind). Syns det var lurt av deg å både røntge og øyelyse, særlig om det var en blanding av cocker og puddel (eller coocapoo som det heter i dag, de blir sikkert en egen rase snart de og :rolleyes: ). Kudos til deg for det!

Du helsesjekker ikke for egen del, men for rasens del, fordi det er viktig å se breddeen i rasen mtp avl og ikke bare foreldredyr, men du vil ikke helsesjekke Varga så sant hun ikke blir dårlig? :icon_confused:

Hovedsaklig for oppdretter sin del mtp videre avl/se hva de har avlet, men når hunden kommer fra oppdretter 2.5 år gammel og ble kjøpt til en relativt drøy pris så føler jeg at oppdretter kan sjekke det selv viss hun er interessert. iflg oppdretter er hun også røntget, men regningen til nkk er ikke betalt. Jeg vet ikke om jeg tror på det, men det spiller ingen rolle, vil hun ha resultater så får hun betale de 450 kr til nkk selv eller betale for røntgen. Rasen står eller faller ikke pga en hund så der føler jeg ikke spesielt stort ansvar. Ikke gjør det så mye fra eller til på statistikken til oppdretter heller iom at hun ikke har vært spesielt nøye med andre avkom fra sitt oppdrett heller, og jeg føler uansett ikke at jeg skylder henne noe, heller motsatt... Men ellers så røntger jeg alle mine hunder og jeg sjekker andre ting som evt måtte være relevant for rasen, og jeg gjør det ikke for min egen del utover at jeg selvsagt også synes det er kjekt å ha helsetester å sjekke når jeg skal ha meg valp neste gang.. Fortsatt ingen ting av mine grunner som er relevant for blandingshunder, som jo var diskusjonen, og derfor har jeg ikke en eneste god grunn for å teste en blandingshund før den har symptomer og trenger sjekken i en utredning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke helseteste en blanding med mindre jeg skulle bruke den hardt.

Jeg helsetestet Nico for rasens og linjenes del.

Jeg ser virkelig ikke dobbeltmoralen i det med mindre jeg kjøpte blanding av noen som drev med planlagt blandingsavl.

Det er en helt ulogisk påstånd.

Man helsetester for rasens del og for hundens del.

På en klinisk frisk uplanlagt blanding som brukes normalt er det i mine øyne småidiotisk å utsette hunder for narkose og svi av noen tusenlapper bare for syns skyld.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...