Gå til innhold
Hundesonen.no

HD


Recommended Posts

Jeg har røntget kelpisene ved 12 og 13-14 mnd. De har voksenvekt på ca 17 kg. :)

Ok, er det så er så vanskelig ang min hund, her varierer voksen vekten på en fullvoksen hann på mellom 15 - 30 kg! Usikker om jeg skal røngte han nå når han blir 18 mnd, eller vente til han er 24 mnd......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke setter, men Vims (hollender med voksenvekt på rundt 25 kg) kommer til å bli røntget ganske tett på at hun blir 1 år. Tar det samtidig med vaksine og helsesjekk. Pia (malamutetispe på 39 kg) ble røntget når hun var 16 mnd (a på både hofter og albuer), Kodak (malamute hannhund 42 kg) rønget da han var 18 mnd (b hofter, a albuer). Jeg tror det eneste som evt kunne fått meg til å føle et behov for å vente så lenge som mulig er om hunden hadde sett veldig uferdig og hengslete ut. Altså, de fleste ser jo ikke voksne ut ved den alderen uansett, men de fleste ser man jo at har satt seg i kroppen selv om de ikke er helt ferdig i bredde osv enda. Men noen er jo veldig slarkete og lite satt i kroppen (spesielt kanskje store/tunge raser som leonberger o.l.), der hadde jeg kanskje følt for å vente litt lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, er det så er så vanskelig ang min hund, her varierer voksen vekten på en fullvoksen hann på mellom 15 - 30 kg! Usikker om jeg skal røngte han nå når han blir 18 mnd, eller vente til han er 24 mnd...

Det er visst ikke uvanlig at bernere røntges ved 15 mnd alder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har gjort det når de er 13-16 mnd gamle. Litt tilfeldig etter lommeboka akkurat når, men så lenge hunden ikke er ekstremt treig i utviklinga og greit muskulerte, så tror jeg ikke det har så mye å si. Mine har veid mellom 23 og 36 kg når vi har tatt røntgen. Alle har lagt på seg en 5 kg etter det (unntatt yngstemann, han har ikke gått så mye opp, men han har også blitt mer ferdig i kroppen og er fortsatt ung), men alle har fått A på hoftene. Ene har C-albuer, men det er ikke noe som blir bedre med alderen. Tvert i mot. Så lenge hunden er over ett år og normalt utvikla, så tror jeg ikke det har så mye å si og jeg gidder ikke vente lenger bare for å gjøre det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid røntget mine hunder når de er mellom 12-14 mnd. Avhengig av kjønn så blir de mellom ca 30-45 kg og rasen er belastet med mye HD. Alle mine hunder har hatt HD A - og de som er albuerøntget har også vært frie der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Hvilken rase har d?

Rottweiler..

Der sies det noen linjer er treigere enn andre og noen røntger senere også.. Jeg vet ikke hvor sant dette er da.. Men det er jo en stor rase og gjerne ikke blir ordentlig utvokst før nærmere 3, så kan jo hende det er noe i det :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt, og er overbevist om at det er riktig i de fleste tilfeller, at en hund med gode hofter også har gode hofter ved 12-14 mnd alder. Jeg røntget ved 13 mnd og fikk fri på min 20 kgs hund. Hun var overhode ikke ferdig utviklet i sin helhet, men utvokst i høyden var hun dog.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst ikke uvanlig at bernere røntges ved 15 mnd alder :)

Snort, jeg vet om mange bernereiere som røntger så snart hunden er 365 dager, fordi vi orker ikke å vente lenger :P

Det er vanligere å røntge ved ett år enn ved to år, i hvert fall.

Jeg vil gjerne vite, så jeg røntger så fort jeg kan, har i hvert fall gjort det hittil. Av de 13 bernerne som er røntget i vårt eie, har 11 vært fri og 2 hatt C. Den ene med C var for øvrig røntget da hun var 18 måneder gammel, for det var offisiell røntgenalder den gang da.

Jeg mener kondisjon, fôring, mosjonering, oppvekstvilkår og genetisk bakgrunn/helsesituasjon i familiebildet har mer å si enn alder. En venninne har røntget flere bernere midt i løpetida og likevel fått A-hofter, så jeg tror nok det er mange myter/bortforklaringer for å legitimere at en hund har HD.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...