Gå til innhold
Hundesonen.no

Frekt å ombestemme seg?! HASTER


BaltoLito
 Share

Recommended Posts

Jeg har sagt nja til en valp. Fått flere bilder, da de var ganske unge da jeg fikk høre om de.

Har sagt hele veien at jeg er på utgikk etter en valp med papillon/chihuahua ører, da jeg elsker papillon/chihuahua ører.

Valpene er nå 6 uker, og ørene har ikke reist seg! Og jeg begynner å bli litt nervøs for at jeg viklet meg inn i noe jeg ikke kan komme meg utav!

Både mor og far er papillon blanding, mor har ikke slike ører, faren har det. De har hatt flere kull på disse to, og noen får opp, noen får mer "rett ut".

Det har nå kommet opp en annonse med en renraset chihuahua, med oppover ører.

Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre!!!

Si "beklager men det føles ikke rett" også eller finne noen andre som jeg forelsker meg i med en gang?

Det er så ekkelt!! føles så ekkelt å ombestemme meg, etter å ha sendt på mail og sms i løpet av de siste ukene. Er de vandt til at folk "ombestemmer" seg? Er det egentlig vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får.. Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge". Jeg skulle egentlig har normal

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å s

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får..

Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan ørene står burde ikke være utslagsgivende altså. Det er hundre andre ting du heller burde tenke på, som f.eks om foreldredyrene har blitt helsesjekket og da eventuelt resultatene av dette. Gemytt er også arvelig så jeg ville absolutt tatt et besøk for å møte hundene og heller tatt avgjørelsen på bakgrunn av dette.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ihvertfall er sikkert er at du ikke skal kjøpe en hund du ikke vil ha, uansett hva grunnen er. Oppdretter blir kanskje snurt for at du avbestiller så sent, men hva så? Det er du som skal ha hunden i potensielt 15 år framover. Uansett hva grunnen er til at man får kalde føtter så er det lov å avbestille.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått en frist til å bestemme meg, og den går ut om 2 uker. Og de har ikke hatt kontakt med noen andre kjøpere enda.

Valpene er friske, foreldrene er friske. Ei venninne av meg har helsøsken av de valpene. Samme foreldre, annet kull.

Fått gode beskrivelser av hvordan de er, og fått både filmer og bilder. Alle tre er perfekte på alle andre måter, enn ørene.

Ørene er liksom prikken over i'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder før. Og da viste jeg det med en gang hvem jeg ville ha. Jeg falt pladask fra første stund. Samme med de tre kattene mine, jeg viste hvem som var min fra første stund!

Nå så er det en liten tvil... vet ikke hvorfor!!

Men det føles ikke slik som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man velger da ikke hund etter hva slags ører den har? Hadde en potensiell valpekjøper hos meg hatt det som viktigste kriterie hadde ikke den personen fått kjøpe hund av meg. Se etter gemytt, hva slags egenskaper du synes er viktige osv, og ha du skal bruke den til og finn en rase som passer deg :)

Uansett, si det rett ut.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man velger da ikke hund etter hva slags ører den har? Hadde en potensiell valpekjøper hos meg hatt det som viktigste kriterie hadde ikke den personen fått kjøpe hund av meg. Se etter gemytt, hva slags egenskaper du synes er viktige osv, og ha du skal bruke den til og finn en rase som passer deg :)

Uansett, si det rett ut.

Jeg vet jo det da.

Hundene har alt annet, om valpen ikke var rett, så hadde jeg ikke valgt den kun pga ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å si dersom alt annet ved dette valpekullet er rett for deg? Du kjøper deg en hund, ikke et par med ører.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa i den forrige tråden din om samme tema - skal du ha en hun med spesifikt utseende så kjøper du en rase som har det utseendet. Du har uansett ikke noen garanti for at disse blir friske og trivelige selv om de har gjort samme blandingen før, og du har ingen garanti når du kjøper renraset. Men du får det utseendet du er ute etter.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at jeg kommer til å forelske meg samme hva :D De er alle nydelige.

Og det er ikke bare ørene jeg tenker på. Det er en hyggelig bonus.

Men jeg føler ikke den "å herregud så søøøøt du skal bli min!!" fra første stund! Det er DET som bekymrer meg, og om det er ørene eller ei vet jeg ikke. Det er mer den siste uken jeg har følt litt at den ene kanskje er perfekt for meg. Hun er også akkurat det jeg leter etter, når det kommer til personligheten.

Det er en av de jeg tiltrekkes mest mot. Hun er hvit og "krem" farget, helt nydelig. Vet ikke hvorfor, men det er noe ved hun jeg tiltrekkes mot. Hun kommer til å få, mest sannsynligvis, et øre opp og et øre halvt-ned. Eierne har sagt at de har hatt flere valper som har fått det, og de er prikk lik henne, og hun er ganske lik sin mor som har slike ører. Ørene er også slik nå. Det ene veksler litt mellom å ligge litt ned, og litt opp. Men det er normalt når de er så små.

Jeg var egentlig på utgikk etter hannhund, men det er bare noe ved henne!

Men det jeg er redd for, er at jeg ikke kommer til å elske hun... pga av den dumme drømmen om papillon/chihuahua ører!

Noen som har gått for en valp som ikke hadde det du så etter i utgangspunktet, men allikevel forelsket deg totalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer kanskje på om du ikke burde revurdere det å anskaffe hund om det er slik at du er redd mengde kjærlighet til hunden øker eller minker i takt med hvor høyt eller lavt ørene står?

Jeg har bare hatt rasehunder, har utstilling som hobby og har hatt pene og mindre pene hunder i forhold til hvordan de skal se ut, uten at det på noen som helst måte har påvirket hvor høyt hundene er og har vært elsket. Hadde det gjort det håper jeg jeg ville tatt et steg tilbake og revurdert om jeg skaffet meg hund på riktig grunnlag. De er levende individer som fortjener bedre enn det.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk til finsk lapphund. Den ble valgt pga allergivennlighet (folk reagerer forskjellig). I utgangspunktet ville jeg valgt jaktgolden, BC, bruksschäfer eller belger, fordi jeg trodde jeg foretrakk hunder med høy intensitet. Ikke likte jeg utseendet på lapphundene heller. Men nå! Herregud som jeg elsker henne! Alt ved henne! Ville ikke byttet inn den finske slapphunden min for alt i verden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg var flåsete sagt. Det er da helt legitimt å ønske seg et bestemt utseende hos en hund. Det er jo mye av grunnen til svært mange rasers opphav.

Med det sagt; om man velger en blandingsvalp, godtar man at utseendet er mer uforutsigbart. Ellers velger du en renraset valp, helt enkelt :)

Red: glemte å sitere Eliandrea...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg var flåsete sagt. Det er da helt legitimt å ønske seg et bestemt utseende hos en hund. Det er jo mye av grunnen til svært mange rasers opphav.

Med det sagt; om man velger en blandingsvalp, godtar man at utseendet er mer uforutsigbart. Ellers velger du en renraset valp, helt enkelt :)

Red: glemte å sitere Eliandrea...

Selvfølgelig er det legitimt å ønske seg et bestemt utseende, det er en del av mine egne kriterier og det når jeg velger rase :)

Det jeg reagerer på er siste setning, at det er redsel for å ikke elske hunden om ørene ikke blir som ønsket. Jeg har definitivt preferanser på utseende, og kan fint vurdere mine egne hunders feil og fortrinn, men det har for meg ingen sammenheng med hvor høyt jeg elsker hundene mine. Det er to helt separate ting i min verden.

Utover det er jeg enig, vil du ha forutsigbarhet så gå for en rasehund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ALLTID elsket langhåret hunder.

Omplasserte en hund som alle i hele familien forelsket seg i. Han var 2 år da han kom til oss. Og han var korthåret. Og jeg elsket han, og ville aldri ha byttet han ut med noen andre.

Har også hatt en korthåret til, og elsket henne også! Har også hatt 2 langhårete hunder, og elsket de like mye som de andre.

Det å si at JEG er overfladisk, og angripe MEG for å like oppstående ører, er teit. For du går for den rasen du liker, både utsende og gemytt. Også velger du en valp uti fra personligheten og helsen!

Den ene hunden er hos foreldrene mine, for han er deres. Min hund døde for 3 år siden, han var korthåret og min! Han hadde store ører som lå rett ned, nydelig for det!
Har nå planlagt og skaffe meg en hund igjen.

Personlighet og helse går først. SÅ kommer de ørene som en bonus.

Jeg har nå gått rundt og tenkt på papillon/chihuahua ører i mange måneder. Og er da redd for at jeg er for opphengt i de ørene.

Det å si at jeg ikke burde skaffe meg hund er frekt. For du vet ikke hva jeg går etter når jeg ser etter en valp. Du vet ikke om jeg har erfaring, eller er førstegangs eier!!

Jeg gikk for disse blandingene, fordi de har god helse, er rolige og snille hunder. Akkurat det jeg er på utgikk etter, men de er blandinger. Jeg har hatt blandinger og renraset. De som var renraset døde pga sykdom, selv om at foreldrene liksom var friske og fine. Blandingshundene vi hadde døde i en alder av 15 og 16 år (to stk), de var ikke syke en dag i sitt liv, de døde av alderdom og ikke sykdom! Den ene renraset hunden vår døde da han var 8 år, og det var alltid noe galt ved han, medisiner, behandling, veterinær turer hele tiden. Foreldrene var "friske" på papiret, de døde like gammel som han!

Den som er hos mamma og pappa nå, han er 15 år og er frisk og rask! Han er blanding og har aldri vært syk, ever!

Det å betale 20 000 for en valp som dør ung, eller 9 000 for en blandingsvalp som lever lenge og er frisk... valget er ikke akkurat vanskelig!

Jeg har ingenting annet enn negativ erfaring med renraset hunder, og tenkte meg ikke om to ganger før jeg gikk for et kull med blandingsvalper. Jeg var først på utgikk etter papillon, men forelsket meg i disse valpene.

Det jeg er REDD FOR, er at jeg KANSKJE er for opphengt i disse ørene! Og blir da "skuffet" eller går rundt å lengter etter en hund med disse ørene. Jeg har aldri hatt noen tanker før et valpekjøp. JO jeg har tenkt igjennom det, ja jeg har undersøkt foreldrene og alt det der. Men aldri hatt en tanke om å se etter en svart valp, eller en med stor bustete hale, eller noe slikt!!

Dette er første gangen jeg har hatt slike "ønsker" eller "tanker" før jeg begynte å se etter en valp!

Og det er det jeg spurte om her. Det kom kanskje ut på feil måte.

Men det å angripe meg slik.. det er urettferdig!

De eneste som har kommet med et skikkelig svar er Pringlen og Ceahppi, tusen takk for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og de som ikke vet det. Både Chihuahua og Papillon har slike ører som jeg tenker på.

Men alikevell så får noen av valpene en mellomting mellom phalene og papillon/chihuahua ører.

Far er Papillon og chihuahua = store, oppover ører. Ligner mest på chihuahua ører, altså lite pels.

Mor er Papillon og Phalene = store halvveis oppover ører. Den ene er opp, ene er ned. Noen ganger ser det ut som at de står litt mer "ut" enn ned.

Valpene i tidligere kull har fått alt fra opp, ned, en opp og en ned, og noen få har fått utover ører.

Noen Phalener har ører som henger "frem og rett ned", noen litt ut til siden og ned. Den siste varianten har da moren (et av ørene).

Denne har frem og ned: https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/originals/81/7a/c6/817ac6eb13323b4af26db3362f508b19.jpg

Denne har til siden og ned: http://www.tiptopglobe.com/big-photo/phalene-dog-standard-2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da jeg fant ut at jeg skulle ha en av valpene fra kullet til kollegaen min sine hunder, som var chihuahua, ønsket jeg meg veldig at den hannhunden som eventuelt kom skulle være langhåret, og enten hvit, eller black and tan, som sin mamma.

Vel. Han som kom, han var korthåret, han. Og fargen han endte opp med, den var beige.

Det spiller virkelig ingen som helst rolle, han kunne hatt to neser og fire ører, eller sett ut som en øgle. Jeg er like glad i han uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hensyn til oppdretteren bør du jo bestemme deg rimelig kjapt :)

Ideelt sett bør rekkefølgen du vurderer ut fra være gemytt, helse og så utseende. Mener du dette blandingskullet er perfekt for deg på de to første punktene (er foreldrene testet for arvelige sykdommer, hva vet du om slekta bakover? Nei, det er ikke så enkelt som at blandinger er friskere enn renraset) så bør du kanskje fire litt på krav om ører. Hvis ikke - let videre. Men gi beskjed til oppdretter så fort som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til: ørene kan reise seg lovlig sent. Gullet mitt hadde passert 15 uker før ørene reiste seg ordentlig. De hang fullstendig, nesten som retrieverører ved levering og fram til 11 uker, og var veldig myke og hadde tung tipp i mange uker til før de til slutt reiste seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hensyn til oppdretteren bør du jo bestemme deg rimelig kjapt :)

Ideelt sett bør rekkefølgen du vurderer ut fra være gemytt, helse og så utseende. Mener du dette blandingskullet er perfekt for deg på de to første punktene (er foreldrene testet for arvelige sykdommer, hva vet du om slekta bakover? Nei, det er ikke så enkelt som at blandinger er friskere enn renraset) så bør du kanskje fire litt på krav om ører. Hvis ikke - let videre. Men gi beskjed til oppdretter så fort som mulig :)

Jeg har gått igjennom alle de andre punktene. Og de er alle "perfekte" på de punktene. Og det står imellom to av de. Den tredje skal de beholde selv.

En av de er langhåret, den andre kort men ikke helt korthåret. Glemte å nevne at far er det korthåret chihuahua i. Så pelsen varierer på valpene også. Men det henger jeg meg ikke så mye opp i.

Jeg vet jo at jeg kommer til å elske valpen. Men, kommer jeg til å lengte etter det jeg hadde sett for meg på forhånd?

Et øre opp og et ned er søtt det også. Og nedover ører.

Men har hatt et bilde i hodet mitt om en valp med oppover ører! FØR jeg begynte å se etter valper.

Og det har jeg aldri gjort før. sett for meg en spesifikk farge eller fasong.

Burde jeg velge etter magefølelsen? Jeg trekkes mot den ene, og den har et opp (halvveis) og et ned, og kommer mest sannsynligvis til å forbli slik. Det er den valpen jeg har drømt om vær natt, det er den valpen jeg på en måte har tenkt på hele tiden...

Dette er første gangen jeg velger helt selv. Før så var vi 6 stk som måtte bli enige om hvilken hund eller valp vi skulle velge.

Og jeg elsket de alle sammen! Selv om at jeg ikke fikk mitt "første valg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...