Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste turbuksa?


Sofia Davis
 Share

Recommended Posts

Hva som er best kommer an på kroppsformen din... jeg har nettopp vært på jakt etter ny tur/hundetreningsbukse, og med brede hofter og korte ben er det ikke mye som passer. Mye blir en halvmeter for langt i beina så fort det er vidt nok i hoftene, og jeg må gjerne opp en størrelse eller to(!).

Men tilfeldigvis kom jeg over Bergans Sivle på salg på XXL, og den passer bra, er vannavstøtende og litt kraftig. Jeg har den til tur når det er litt kjølig og antydning til regn (ordentlig regn har jeg regnbukse for). Til varmere vær har jeg Bergans Cecilie Hiking som er litt tynnere. Den skal visst være vannavstøtende, men det har jeg ikke fått testet enda.

Jeg må ha vanlige lommer, hemper til belte, gjerne baklommer, og innstramming nederst ved beina (både ved tanke på vær, men også fordi buksebeina ofte er litt for lange til meg og henger og slenger ellers).

Ser på hundetrening at Lundhags og Fjellreven-bruksene er populære, men de er ganske smale i størrelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stormberg Lia, men damemodellen er litt spesiell i fasongen (for meg med relativt smale hofter og lange bein) så jeg må ha herremodellen. Førsteprioritet for meg er passform (hjelper ikke med allverdens fantastiske egenskaper hvis den ikke sitter bra), og vil også at den skal være vindtett/vannavvisende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stormberg Lia, men den er litt spesiell i fasongen (for meg med lange bein) så jeg må ha herremodellen.

Bruker samme, og kjøper herremodellen pga beltehempene og at linningen er litt annerledes laget enn damemodellen. Brukes hele året, med ull under om vinteren.

Regner det blir det ullundertøy med regnbukse over. Husker ikke merket, den ble kjøpt inn for ca 10 år siden, og fungerer like godt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt forskjellige og alle til sitt bruk.

Norrøna Svalbard er en god litt tjukk bukse, kan fint brukes med tjukk ull under på vinterstid (ikke når det er superkaldt da) ellers brukes den om høsten/tidlig vår.

Så har jeg Fjällreven Keb Gaiter, den er super om sommeren og på NRH trening, sterk i stoffet og man kan ta av leggene helt eller la de være på som gamasjer, kjekt når man løper og gjemmer seg i skogen.

Siden ingen av de to buksene passer helt enda (etter graviditeten) så endte jeg med å kjøpe meg Liadalen bukse fra Stormberg og den var super! Damemodellen satt supert på meg og den er tynn og fin i stoffet. Kjøpte også capri-versjonen da den var på tilbud, kjekk når det er ekstra varmt.

Viktig for meg er vel egentlig passform, at den sitter godt på meg. Liker at det er litt stretch så den også er god å bøye seg i og bevege seg.

Farge er også litt viktig, liker at man kan ha litt freshe farger, Fjällreven har jeg i lyseblå som er kjempefin. Norrøna endte med bare svart med rosa glidelås, men det var litt dårlig utvalg da. Liadalen valgte jeg beige, så den passer seg på jakt, og evt også til jaktutstilling ;)

Lommer er liksom ikke så viktig da jeg bruker treningsjakke. Så bare jeg får plass til et par bæsjeposer (til turer) og mobilen min så er jeg ganske fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker meg Fjellreven Elv (eller Alv, men klarer ikke sånn svensk a på mobilen!). Den er dyr.. :( har prøvd rundt 15-20 forskjellige modeller og den satt PERFEKT. Jeg har kraftige lår men smal midje, så veldig mye sitte dårlig på meg. Blir så stort i livet at det er helt ubrukelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bergans og Stormberg bukser bråker noe inn i gamper...a. Det er sånt støynivå at jeg faktisk har levert tilbake ei bukse til og med. Hater klær som lager mye lyd.

Norheim - husker ikke modell, men de har hatt de til 499 på G-sport i sommer. Dritgod å ha på og støyer ikke.

Ellers Fjellreven og Lundhaag, sistnevnte støyer litt men er god å ha på. Opplever Fjellreven som en favoritt, men svindyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia Ikke alle modellene da. Lillesøs hadde en Stormberg som bråket veldig, men mine to nye Bergans har ikke noe lyd. Og jeg ville merket det, jeg er lydsensitiv så det holder... Men det er stor forskjell på modellene.

Norheim Granitt 2.0 som var på salg på G-sport, fine bukser om man kommer inn i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsøkt en del ulike turbukser opp gjennom, men ender alltid opp med at Fjällräven er de som passer meg best. Lundhags er gjerne litt for lave i livet, og Stormberg har bare så rare fasonger - kroppen min er ikke tilpasset dem :aww:

Nå nettopp fikk jeg kjøpt Fjällräven Alta til 700 kr (tror jeg det var, sånn ca) på G-sport på Hellsenteret (så løp og kjøp, dere som bor der *ler*). Den er kanskje litt tjukk i stoffet, men veldig god på på meg i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Signerar denna jag. Älskar mina Vestmarka, bäst spenderade pengarna på länge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to bukser fra stormberg og elsker de. Eh rettelse to modeller og fem bukser :aww:

Lia stretch buksen, den bråker litt men hvem bryr seg når den er så god å gå i.. Også en til som er super tynn og stretchy og til å ta av beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Stormberg bukser og Bergans Tufto, sistnevnte var ok helt til jeg vasket den, da ble den stiv og krympet vanvittig. Har falt på Lundhags Traverse, brukt den lenge og vasket den uten at den har blitt ubehagelig eller krympet. Mye bedre elastisk stoff, mer vannavisende, bra passform, bra med "luftekanaler" og veldig slitesterk ved bruk på jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Jepp, jeg kjøpte den, og oppdaget at den passet mye bedre når jeg stod stille på prøverommet enn når jeg faktisk rørte på meg. Var nok å gå opp trappa hjemme. Den er litt lav bak, for oss som har litt mye i den enden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerhalvåret og sånn passe kald vinter digger eg norrøna buksa mi som er i softshell. Den er fantastisk elastisk og puster slik Eg liker det. Kjem ikkje på kva ho heiter, men kan sjekke om det er av interesse. Den tåler derimot ikkje så mykje vatn. På hardeste vinter bruker eg foret bergans, eller evt kler meg veldig godt under bergans Breheimen buksa mi. Minste krav er lårlommer til mobil og nøkler med en form for glidelås eller annen lås. Har også ei fjellrevenbukse, men den synes eg blir for trang og keitete i riktig størrelse. Problemet mitt er smal midje og kraftige lår ;-) Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg kjøpte den, og oppdaget at den passet mye bedre når jeg stod stille på prøverommet enn når jeg faktisk rørte på meg. Var nok å gå opp trappa hjemme. Den er litt lav bak, for oss som har litt mye i den enden...

Jeg har ikke akkurat minirumpe, og hos meg sitter den der jeg vil - men jeg liker ikke bukser som sitter veldig høyt oppunder puppa, så hva en definerer som for lavt, lavt, midt på, høyt og for høyt varierer nødvendigvis :)

Ellers forsøker jeg alltid å bevege meg i prøverommet når jeg kjøper klær - for eksempel om overdeler vil tåle at jeg bøyer meg for å stille opp hund i utstillingsringen uten å vise hele puppestellet :D Men denne buksa var jeg vill og gærn, og bestilte på nett uprøvd, etter å ha blitt forsikret om returordningen. Jeg kjøper ALDRI klær på nett fordi jeg har ugunstig kropp, så det er ganske fantastisk at den passer så godt. Den Stormbergbuksa jeg kjøpte i butikk etter å ha prøvd sitter mye dårligere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...