Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste turbuksa?


Sofia Davis
 Share

Recommended Posts

Hva som er best kommer an på kroppsformen din... jeg har nettopp vært på jakt etter ny tur/hundetreningsbukse, og med brede hofter og korte ben er det ikke mye som passer. Mye blir en halvmeter for langt i beina så fort det er vidt nok i hoftene, og jeg må gjerne opp en størrelse eller to(!).

Men tilfeldigvis kom jeg over Bergans Sivle på salg på XXL, og den passer bra, er vannavstøtende og litt kraftig. Jeg har den til tur når det er litt kjølig og antydning til regn (ordentlig regn har jeg regnbukse for). Til varmere vær har jeg Bergans Cecilie Hiking som er litt tynnere. Den skal visst være vannavstøtende, men det har jeg ikke fått testet enda.

Jeg må ha vanlige lommer, hemper til belte, gjerne baklommer, og innstramming nederst ved beina (både ved tanke på vær, men også fordi buksebeina ofte er litt for lange til meg og henger og slenger ellers).

Ser på hundetrening at Lundhags og Fjellreven-bruksene er populære, men de er ganske smale i størrelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stormberg Lia, men damemodellen er litt spesiell i fasongen (for meg med relativt smale hofter og lange bein) så jeg må ha herremodellen. Førsteprioritet for meg er passform (hjelper ikke med allverdens fantastiske egenskaper hvis den ikke sitter bra), og vil også at den skal være vindtett/vannavvisende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stormberg Lia, men den er litt spesiell i fasongen (for meg med lange bein) så jeg må ha herremodellen.

Bruker samme, og kjøper herremodellen pga beltehempene og at linningen er litt annerledes laget enn damemodellen. Brukes hele året, med ull under om vinteren.

Regner det blir det ullundertøy med regnbukse over. Husker ikke merket, den ble kjøpt inn for ca 10 år siden, og fungerer like godt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt forskjellige og alle til sitt bruk.

Norrøna Svalbard er en god litt tjukk bukse, kan fint brukes med tjukk ull under på vinterstid (ikke når det er superkaldt da) ellers brukes den om høsten/tidlig vår.

Så har jeg Fjällreven Keb Gaiter, den er super om sommeren og på NRH trening, sterk i stoffet og man kan ta av leggene helt eller la de være på som gamasjer, kjekt når man løper og gjemmer seg i skogen.

Siden ingen av de to buksene passer helt enda (etter graviditeten) så endte jeg med å kjøpe meg Liadalen bukse fra Stormberg og den var super! Damemodellen satt supert på meg og den er tynn og fin i stoffet. Kjøpte også capri-versjonen da den var på tilbud, kjekk når det er ekstra varmt.

Viktig for meg er vel egentlig passform, at den sitter godt på meg. Liker at det er litt stretch så den også er god å bøye seg i og bevege seg.

Farge er også litt viktig, liker at man kan ha litt freshe farger, Fjällreven har jeg i lyseblå som er kjempefin. Norrøna endte med bare svart med rosa glidelås, men det var litt dårlig utvalg da. Liadalen valgte jeg beige, så den passer seg på jakt, og evt også til jaktutstilling ;)

Lommer er liksom ikke så viktig da jeg bruker treningsjakke. Så bare jeg får plass til et par bæsjeposer (til turer) og mobilen min så er jeg ganske fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker meg Fjellreven Elv (eller Alv, men klarer ikke sånn svensk a på mobilen!). Den er dyr.. :( har prøvd rundt 15-20 forskjellige modeller og den satt PERFEKT. Jeg har kraftige lår men smal midje, så veldig mye sitte dårlig på meg. Blir så stort i livet at det er helt ubrukelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bergans og Stormberg bukser bråker noe inn i gamper...a. Det er sånt støynivå at jeg faktisk har levert tilbake ei bukse til og med. Hater klær som lager mye lyd.

Norheim - husker ikke modell, men de har hatt de til 499 på G-sport i sommer. Dritgod å ha på og støyer ikke.

Ellers Fjellreven og Lundhaag, sistnevnte støyer litt men er god å ha på. Opplever Fjellreven som en favoritt, men svindyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia Ikke alle modellene da. Lillesøs hadde en Stormberg som bråket veldig, men mine to nye Bergans har ikke noe lyd. Og jeg ville merket det, jeg er lydsensitiv så det holder... Men det er stor forskjell på modellene.

Norheim Granitt 2.0 som var på salg på G-sport, fine bukser om man kommer inn i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsøkt en del ulike turbukser opp gjennom, men ender alltid opp med at Fjällräven er de som passer meg best. Lundhags er gjerne litt for lave i livet, og Stormberg har bare så rare fasonger - kroppen min er ikke tilpasset dem :aww:

Nå nettopp fikk jeg kjøpt Fjällräven Alta til 700 kr (tror jeg det var, sånn ca) på G-sport på Hellsenteret (så løp og kjøp, dere som bor der *ler*). Den er kanskje litt tjukk i stoffet, men veldig god på på meg i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Signerar denna jag. Älskar mina Vestmarka, bäst spenderade pengarna på länge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to bukser fra stormberg og elsker de. Eh rettelse to modeller og fem bukser :aww:

Lia stretch buksen, den bråker litt men hvem bryr seg når den er så god å gå i.. Også en til som er super tynn og stretchy og til å ta av beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Stormberg bukser og Bergans Tufto, sistnevnte var ok helt til jeg vasket den, da ble den stiv og krympet vanvittig. Har falt på Lundhags Traverse, brukt den lenge og vasket den uten at den har blitt ubehagelig eller krympet. Mye bedre elastisk stoff, mer vannavisende, bra passform, bra med "luftekanaler" og veldig slitesterk ved bruk på jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Jepp, jeg kjøpte den, og oppdaget at den passet mye bedre når jeg stod stille på prøverommet enn når jeg faktisk rørte på meg. Var nok å gå opp trappa hjemme. Den er litt lav bak, for oss som har litt mye i den enden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerhalvåret og sånn passe kald vinter digger eg norrøna buksa mi som er i softshell. Den er fantastisk elastisk og puster slik Eg liker det. Kjem ikkje på kva ho heiter, men kan sjekke om det er av interesse. Den tåler derimot ikkje så mykje vatn. På hardeste vinter bruker eg foret bergans, eller evt kler meg veldig godt under bergans Breheimen buksa mi. Minste krav er lårlommer til mobil og nøkler med en form for glidelås eller annen lås. Har også ei fjellrevenbukse, men den synes eg blir for trang og keitete i riktig størrelse. Problemet mitt er smal midje og kraftige lår ;-) Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg kjøpte den, og oppdaget at den passet mye bedre når jeg stod stille på prøverommet enn når jeg faktisk rørte på meg. Var nok å gå opp trappa hjemme. Den er litt lav bak, for oss som har litt mye i den enden...

Jeg har ikke akkurat minirumpe, og hos meg sitter den der jeg vil - men jeg liker ikke bukser som sitter veldig høyt oppunder puppa, så hva en definerer som for lavt, lavt, midt på, høyt og for høyt varierer nødvendigvis :)

Ellers forsøker jeg alltid å bevege meg i prøverommet når jeg kjøper klær - for eksempel om overdeler vil tåle at jeg bøyer meg for å stille opp hund i utstillingsringen uten å vise hele puppestellet :D Men denne buksa var jeg vill og gærn, og bestilte på nett uprøvd, etter å ha blitt forsikret om returordningen. Jeg kjøper ALDRI klær på nett fordi jeg har ugunstig kropp, så det er ganske fantastisk at den passer så godt. Den Stormbergbuksa jeg kjøpte i butikk etter å ha prøvd sitter mye dårligere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...