Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste turbuksa?


Sofia Davis
 Share

Recommended Posts

Hva som er best kommer an på kroppsformen din... jeg har nettopp vært på jakt etter ny tur/hundetreningsbukse, og med brede hofter og korte ben er det ikke mye som passer. Mye blir en halvmeter for langt i beina så fort det er vidt nok i hoftene, og jeg må gjerne opp en størrelse eller to(!).

Men tilfeldigvis kom jeg over Bergans Sivle på salg på XXL, og den passer bra, er vannavstøtende og litt kraftig. Jeg har den til tur når det er litt kjølig og antydning til regn (ordentlig regn har jeg regnbukse for). Til varmere vær har jeg Bergans Cecilie Hiking som er litt tynnere. Den skal visst være vannavstøtende, men det har jeg ikke fått testet enda.

Jeg må ha vanlige lommer, hemper til belte, gjerne baklommer, og innstramming nederst ved beina (både ved tanke på vær, men også fordi buksebeina ofte er litt for lange til meg og henger og slenger ellers).

Ser på hundetrening at Lundhags og Fjellreven-bruksene er populære, men de er ganske smale i størrelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stormberg Lia, men damemodellen er litt spesiell i fasongen (for meg med relativt smale hofter og lange bein) så jeg må ha herremodellen. Førsteprioritet for meg er passform (hjelper ikke med allverdens fantastiske egenskaper hvis den ikke sitter bra), og vil også at den skal være vindtett/vannavvisende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stormberg Lia, men den er litt spesiell i fasongen (for meg med lange bein) så jeg må ha herremodellen.

Bruker samme, og kjøper herremodellen pga beltehempene og at linningen er litt annerledes laget enn damemodellen. Brukes hele året, med ull under om vinteren.

Regner det blir det ullundertøy med regnbukse over. Husker ikke merket, den ble kjøpt inn for ca 10 år siden, og fungerer like godt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt forskjellige og alle til sitt bruk.

Norrøna Svalbard er en god litt tjukk bukse, kan fint brukes med tjukk ull under på vinterstid (ikke når det er superkaldt da) ellers brukes den om høsten/tidlig vår.

Så har jeg Fjällreven Keb Gaiter, den er super om sommeren og på NRH trening, sterk i stoffet og man kan ta av leggene helt eller la de være på som gamasjer, kjekt når man løper og gjemmer seg i skogen.

Siden ingen av de to buksene passer helt enda (etter graviditeten) så endte jeg med å kjøpe meg Liadalen bukse fra Stormberg og den var super! Damemodellen satt supert på meg og den er tynn og fin i stoffet. Kjøpte også capri-versjonen da den var på tilbud, kjekk når det er ekstra varmt.

Viktig for meg er vel egentlig passform, at den sitter godt på meg. Liker at det er litt stretch så den også er god å bøye seg i og bevege seg.

Farge er også litt viktig, liker at man kan ha litt freshe farger, Fjällreven har jeg i lyseblå som er kjempefin. Norrøna endte med bare svart med rosa glidelås, men det var litt dårlig utvalg da. Liadalen valgte jeg beige, så den passer seg på jakt, og evt også til jaktutstilling ;)

Lommer er liksom ikke så viktig da jeg bruker treningsjakke. Så bare jeg får plass til et par bæsjeposer (til turer) og mobilen min så er jeg ganske fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker meg Fjellreven Elv (eller Alv, men klarer ikke sånn svensk a på mobilen!). Den er dyr.. :( har prøvd rundt 15-20 forskjellige modeller og den satt PERFEKT. Jeg har kraftige lår men smal midje, så veldig mye sitte dårlig på meg. Blir så stort i livet at det er helt ubrukelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bergans og Stormberg bukser bråker noe inn i gamper...a. Det er sånt støynivå at jeg faktisk har levert tilbake ei bukse til og med. Hater klær som lager mye lyd.

Norheim - husker ikke modell, men de har hatt de til 499 på G-sport i sommer. Dritgod å ha på og støyer ikke.

Ellers Fjellreven og Lundhaag, sistnevnte støyer litt men er god å ha på. Opplever Fjellreven som en favoritt, men svindyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia Ikke alle modellene da. Lillesøs hadde en Stormberg som bråket veldig, men mine to nye Bergans har ikke noe lyd. Og jeg ville merket det, jeg er lydsensitiv så det holder... Men det er stor forskjell på modellene.

Norheim Granitt 2.0 som var på salg på G-sport, fine bukser om man kommer inn i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsøkt en del ulike turbukser opp gjennom, men ender alltid opp med at Fjällräven er de som passer meg best. Lundhags er gjerne litt for lave i livet, og Stormberg har bare så rare fasonger - kroppen min er ikke tilpasset dem :aww:

Nå nettopp fikk jeg kjøpt Fjällräven Alta til 700 kr (tror jeg det var, sånn ca) på G-sport på Hellsenteret (så løp og kjøp, dere som bor der *ler*). Den er kanskje litt tjukk i stoffet, men veldig god på på meg i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Signerar denna jag. Älskar mina Vestmarka, bäst spenderade pengarna på länge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to bukser fra stormberg og elsker de. Eh rettelse to modeller og fem bukser :aww:

Lia stretch buksen, den bråker litt men hvem bryr seg når den er så god å gå i.. Også en til som er super tynn og stretchy og til å ta av beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Stormberg bukser og Bergans Tufto, sistnevnte var ok helt til jeg vasket den, da ble den stiv og krympet vanvittig. Har falt på Lundhags Traverse, brukt den lenge og vasket den uten at den har blitt ubehagelig eller krympet. Mye bedre elastisk stoff, mer vannavisende, bra passform, bra med "luftekanaler" og veldig slitesterk ved bruk på jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Jepp, jeg kjøpte den, og oppdaget at den passet mye bedre når jeg stod stille på prøverommet enn når jeg faktisk rørte på meg. Var nok å gå opp trappa hjemme. Den er litt lav bak, for oss som har litt mye i den enden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerhalvåret og sånn passe kald vinter digger eg norrøna buksa mi som er i softshell. Den er fantastisk elastisk og puster slik Eg liker det. Kjem ikkje på kva ho heiter, men kan sjekke om det er av interesse. Den tåler derimot ikkje så mykje vatn. På hardeste vinter bruker eg foret bergans, eller evt kler meg veldig godt under bergans Breheimen buksa mi. Minste krav er lårlommer til mobil og nøkler med en form for glidelås eller annen lås. Har også ei fjellrevenbukse, men den synes eg blir for trang og keitete i riktig størrelse. Problemet mitt er smal midje og kraftige lår ;-) Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg kjøpte den, og oppdaget at den passet mye bedre når jeg stod stille på prøverommet enn når jeg faktisk rørte på meg. Var nok å gå opp trappa hjemme. Den er litt lav bak, for oss som har litt mye i den enden...

Jeg har ikke akkurat minirumpe, og hos meg sitter den der jeg vil - men jeg liker ikke bukser som sitter veldig høyt oppunder puppa, så hva en definerer som for lavt, lavt, midt på, høyt og for høyt varierer nødvendigvis :)

Ellers forsøker jeg alltid å bevege meg i prøverommet når jeg kjøper klær - for eksempel om overdeler vil tåle at jeg bøyer meg for å stille opp hund i utstillingsringen uten å vise hele puppestellet :D Men denne buksa var jeg vill og gærn, og bestilte på nett uprøvd, etter å ha blitt forsikret om returordningen. Jeg kjøper ALDRI klær på nett fordi jeg har ugunstig kropp, så det er ganske fantastisk at den passer så godt. Den Stormbergbuksa jeg kjøpte i butikk etter å ha prøvd sitter mye dårligere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...