Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste turbuksa?


Sofia Davis
 Share

Recommended Posts

Hva som er best kommer an på kroppsformen din... jeg har nettopp vært på jakt etter ny tur/hundetreningsbukse, og med brede hofter og korte ben er det ikke mye som passer. Mye blir en halvmeter for langt i beina så fort det er vidt nok i hoftene, og jeg må gjerne opp en størrelse eller to(!).

Men tilfeldigvis kom jeg over Bergans Sivle på salg på XXL, og den passer bra, er vannavstøtende og litt kraftig. Jeg har den til tur når det er litt kjølig og antydning til regn (ordentlig regn har jeg regnbukse for). Til varmere vær har jeg Bergans Cecilie Hiking som er litt tynnere. Den skal visst være vannavstøtende, men det har jeg ikke fått testet enda.

Jeg må ha vanlige lommer, hemper til belte, gjerne baklommer, og innstramming nederst ved beina (både ved tanke på vær, men også fordi buksebeina ofte er litt for lange til meg og henger og slenger ellers).

Ser på hundetrening at Lundhags og Fjellreven-bruksene er populære, men de er ganske smale i størrelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stormberg Lia, men damemodellen er litt spesiell i fasongen (for meg med relativt smale hofter og lange bein) så jeg må ha herremodellen. Førsteprioritet for meg er passform (hjelper ikke med allverdens fantastiske egenskaper hvis den ikke sitter bra), og vil også at den skal være vindtett/vannavvisende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stormberg Lia, men den er litt spesiell i fasongen (for meg med lange bein) så jeg må ha herremodellen.

Bruker samme, og kjøper herremodellen pga beltehempene og at linningen er litt annerledes laget enn damemodellen. Brukes hele året, med ull under om vinteren.

Regner det blir det ullundertøy med regnbukse over. Husker ikke merket, den ble kjøpt inn for ca 10 år siden, og fungerer like godt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt forskjellige og alle til sitt bruk.

Norrøna Svalbard er en god litt tjukk bukse, kan fint brukes med tjukk ull under på vinterstid (ikke når det er superkaldt da) ellers brukes den om høsten/tidlig vår.

Så har jeg Fjällreven Keb Gaiter, den er super om sommeren og på NRH trening, sterk i stoffet og man kan ta av leggene helt eller la de være på som gamasjer, kjekt når man løper og gjemmer seg i skogen.

Siden ingen av de to buksene passer helt enda (etter graviditeten) så endte jeg med å kjøpe meg Liadalen bukse fra Stormberg og den var super! Damemodellen satt supert på meg og den er tynn og fin i stoffet. Kjøpte også capri-versjonen da den var på tilbud, kjekk når det er ekstra varmt.

Viktig for meg er vel egentlig passform, at den sitter godt på meg. Liker at det er litt stretch så den også er god å bøye seg i og bevege seg.

Farge er også litt viktig, liker at man kan ha litt freshe farger, Fjällreven har jeg i lyseblå som er kjempefin. Norrøna endte med bare svart med rosa glidelås, men det var litt dårlig utvalg da. Liadalen valgte jeg beige, så den passer seg på jakt, og evt også til jaktutstilling ;)

Lommer er liksom ikke så viktig da jeg bruker treningsjakke. Så bare jeg får plass til et par bæsjeposer (til turer) og mobilen min så er jeg ganske fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker meg Fjellreven Elv (eller Alv, men klarer ikke sånn svensk a på mobilen!). Den er dyr.. :( har prøvd rundt 15-20 forskjellige modeller og den satt PERFEKT. Jeg har kraftige lår men smal midje, så veldig mye sitte dårlig på meg. Blir så stort i livet at det er helt ubrukelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bergans og Stormberg bukser bråker noe inn i gamper...a. Det er sånt støynivå at jeg faktisk har levert tilbake ei bukse til og med. Hater klær som lager mye lyd.

Norheim - husker ikke modell, men de har hatt de til 499 på G-sport i sommer. Dritgod å ha på og støyer ikke.

Ellers Fjellreven og Lundhaag, sistnevnte støyer litt men er god å ha på. Opplever Fjellreven som en favoritt, men svindyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia Ikke alle modellene da. Lillesøs hadde en Stormberg som bråket veldig, men mine to nye Bergans har ikke noe lyd. Og jeg ville merket det, jeg er lydsensitiv så det holder... Men det er stor forskjell på modellene.

Norheim Granitt 2.0 som var på salg på G-sport, fine bukser om man kommer inn i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsøkt en del ulike turbukser opp gjennom, men ender alltid opp med at Fjällräven er de som passer meg best. Lundhags er gjerne litt for lave i livet, og Stormberg har bare så rare fasonger - kroppen min er ikke tilpasset dem :aww:

Nå nettopp fikk jeg kjøpt Fjällräven Alta til 700 kr (tror jeg det var, sånn ca) på G-sport på Hellsenteret (så løp og kjøp, dere som bor der *ler*). Den er kanskje litt tjukk i stoffet, men veldig god på på meg i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Signerar denna jag. Älskar mina Vestmarka, bäst spenderade pengarna på länge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to bukser fra stormberg og elsker de. Eh rettelse to modeller og fem bukser :aww:

Lia stretch buksen, den bråker litt men hvem bryr seg når den er så god å gå i.. Også en til som er super tynn og stretchy og til å ta av beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Stormberg bukser og Bergans Tufto, sistnevnte var ok helt til jeg vasket den, da ble den stiv og krympet vanvittig. Har falt på Lundhags Traverse, brukt den lenge og vasket den uten at den har blitt ubehagelig eller krympet. Mye bedre elastisk stoff, mer vannavisende, bra passform, bra med "luftekanaler" og veldig slitesterk ved bruk på jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i den knallrosa Stormberg Vestmarka-buksa mi.

Den bråker ikke, den er passe elastisk, den sitter perfekt på min alt annet enn gjennomsnittlige kropp, det er to knapper OG borrelås som gjør at den ikke åpner seg så lett selv om en bøyer seg, det er snøring nederst i beina - men jeg går ikke og tråkker på de vonde plastdingsene som strammer inn når jeg går i sokkelesten. Det er ingen stramme sømmer som får kroppen min til å føles og se ut som en surra juleskinke. Den er god å bevege seg i, i ulik tempo og terreng.

Jeg bruker meget sjelden lommer, og hater sidelommer siden det ofte gjør noe med mobiliteten og surra skinke-følelsen - og denne buksa har ikke det.

Jeg elsker den, til tross for fargen!

Den ble kjøpt på senvinteren i år, så jeg har ikke fått testet den hele året enda.

Jepp, jeg kjøpte den, og oppdaget at den passet mye bedre når jeg stod stille på prøverommet enn når jeg faktisk rørte på meg. Var nok å gå opp trappa hjemme. Den er litt lav bak, for oss som har litt mye i den enden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerhalvåret og sånn passe kald vinter digger eg norrøna buksa mi som er i softshell. Den er fantastisk elastisk og puster slik Eg liker det. Kjem ikkje på kva ho heiter, men kan sjekke om det er av interesse. Den tåler derimot ikkje så mykje vatn. På hardeste vinter bruker eg foret bergans, eller evt kler meg veldig godt under bergans Breheimen buksa mi. Minste krav er lårlommer til mobil og nøkler med en form for glidelås eller annen lås. Har også ei fjellrevenbukse, men den synes eg blir for trang og keitete i riktig størrelse. Problemet mitt er smal midje og kraftige lår ;-) Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg kjøpte den, og oppdaget at den passet mye bedre når jeg stod stille på prøverommet enn når jeg faktisk rørte på meg. Var nok å gå opp trappa hjemme. Den er litt lav bak, for oss som har litt mye i den enden...

Jeg har ikke akkurat minirumpe, og hos meg sitter den der jeg vil - men jeg liker ikke bukser som sitter veldig høyt oppunder puppa, så hva en definerer som for lavt, lavt, midt på, høyt og for høyt varierer nødvendigvis :)

Ellers forsøker jeg alltid å bevege meg i prøverommet når jeg kjøper klær - for eksempel om overdeler vil tåle at jeg bøyer meg for å stille opp hund i utstillingsringen uten å vise hele puppestellet :D Men denne buksa var jeg vill og gærn, og bestilte på nett uprøvd, etter å ha blitt forsikret om returordningen. Jeg kjøper ALDRI klær på nett fordi jeg har ugunstig kropp, så det er ganske fantastisk at den passer så godt. Den Stormbergbuksa jeg kjøpte i butikk etter å ha prøvd sitter mye dårligere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...