Gå til innhold
Hundesonen.no

Student 2015-2016


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

Hvilken linje går du? Ja, håper jeg får meg jobb til våren men det verserer rykter om at maskin- og oljeingeniørene kan ta et seksmåneders kurs i VVS og søke om de samme jobbene, så vet ikke hvor presset det blir emoji30.png VA er utrolig morsomt! Jeg går nok videre med det på Ås dersom jobbplanene skulle gå durken. Jeg begynte å ta Vann og miljøteknikk i høst men måtte innse at å frivillig ta ekstra studiepoeng i tillegg til å måtte jobbe så mye ved siden av var en dårlig idé emoji19.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Jeg har gått den linjen (gikk ut i 2010), og det er ikke så mye som tyder på nedbemanninger i bransjen enda. Du går jo ut med en ganske vid utdannelse, og kan søke veldig mange forskjellige jobber når du er ferdig, så jeg ville ikke bekymret meg så veldig. Men det kan være lurt å prøve å knytte kontakter allerede nå, hvis det er en spesifik bedrift eller retning du vil jobbe med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så frustrert... :( Legger det i spoiler siden det er litt langt, men er om eksamensangst...

I fjor opplevde jeg for første gang eksamensangst, skikkelig masse også, og det kom under selve eksamen. Jeg hadde forberedt meg veldig godt til midteksamen og forventet å få en A, eller B om jeg var litt uheldg med oppgavene. Det første jeg ser når jeg får eksamen utlevert er 3 oppgaver jeg ikke kan, jeg hadde ikke fått med meg at pensum på slutt og midt-eksamen hadde endret seg, slik at jeg ikke kunne den delen av pensum. Jeg ble helt satt ut av dette, superstresset, og resultatet var at jeg ikke fikk til mange av de oppgavene jeg egentlig kunne. Totalt fikk jeg en C i faget (da fikk jeg altså mellom A og B på slutteksamen, så sier litt om hvordan midteksamen gikk).

Dette semesteret tar jeg faget opp igjen. Jeg har lest alt som er å lese, gjort alle ukesoppgaver og andre oppgaver i boken, gjort alle gamle eksamensoppgaver, får til alt.... Brukt ca. 1 time på gjennomføring av hver gamle eksamensoppgave (2-timers eksamen), så jeg kan det virkelig godt... Så kommer jeg på midteksamen, blir like stresset som sist, og resultatet er at jeg ikke får til ting jeg egentlig kan... Jeg klarer ikke tenke... Bruker lang tid.. Krysset av i feil rute på flervalg også på en oppgave jeg hadde fått til... Fikk 78% rett, som er lavt med tanke på hva jeg egentlig kan i faget.

Det er helt sykt frustrerende. Jeg har alltid god kontroll på hvilken karakter kunnskapene mine tilsvarer (9/10 ganger får jeg karakteren jeg på forhånd forventer, og er det avvik er det 1 karakter opp eller ned), så det er ikke sånn at jeg tror jeg kan mer i dette faget enn det jeg egentlig kan heller. Nå har jeg mulighet til å forberdre forårets C til B, men A er utelukket. Skal uansett gi det et forsøk.

Noen som har noen tips til hvordan man kan deale med dette? Kjipt om slutteksamenen min også går til h.... fordi hjernen min plutselig slutter å fungere... Jeg kommer ikke til å gidde å ta dette faget igjen uansett hvordan sluttresultatet blir, men vet jo aldri om jeg havner i samme situasjon igjen heller :hmm:
Jeg har virkelig full medfølelse for dem som har eksamensangst under hver eksamen... :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksamen om 7 dager i forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis. Har ikke begynt å lese ennå, så det er vel bare å starte da. Noen som har tips til hvordan man bør analysere en artikkel med et kritisk blikk?

Når en analyserer en artikkel er det jo alltid med et kritisk blikk? Hvis ikke er det jo bare gjengivelse av innhold, og det jo verken interessant eller spesielt innsiktsfullt, og i alle fall ikke en analyse. :) Prøv å lese stoffet og leit i hukommelsen etter noen "knagger" underveis i teksten hvor du har lest innspill, kritikk eller andre perspektiver fra øvrige bidragsytere på feltet, og bruk dette til å analysere og diskutere innholdet. Og ja, det å kritisk analysere en tekst når du ikke har satt deg inn i stoffet er ganske vanskelig. :P

Jeg er så frustrert... :( Legger det i spoiler siden det er litt langt, men er om eksamensangst...

Skjult innhold

Noen som har noen tips til hvordan man kan deale med dette? Kjipt om slutteksamenen min også går til h.... fordi hjernen min plutselig slutter å fungere... Jeg kommer ikke til å gidde å ta dette faget igjen uansett hvordan sluttresultatet blir, men vet jo aldri om jeg havner i samme situasjon igjen heller :hmm:
Jeg har virkelig full medfølelse for dem som har eksamensangst under hver eksamen... :|

Studerer du ikke du i Oslo? Ta kontakt med SiO Rådgivning. :) Generelt trur jeg det er lurt å ikke ha så fokus på karakteren, men på hva du ønsker å formidle. Om du får spørsmål om noe du ikke kan svare på fordi du ikke har lest det, så er det jo ikke noe verre enn at neivel, da kan du ikke akkurat det, da. (Og hvis du reagererer på at jeg bagatelliserer ting nå, så er det akkurat det jeg gjør. Det er viktig å realitetsorientere seg litt når det gjelder prestasjoner og oppnåelser, det er ikke livet om å gjøre, stort sett). Nå høres det ut som du har skikkelig oversikt, så prøv å stole på det. Tru at du kan, og ikke la fokuset på resultatet bli så altoppslukende at du ikke får fram det du sitter inne med. :)

Hvis "hjernen slutter å fungere", så ta deg en pause. Dra med deg en eksamensvakt ut, lukk øynenen mot været og pust. Åpne håndflatene og vend dem opp mot himmelen. Prøv å spole bakover i hodet ditt og visualiser hvordan du leiter gjennom et mentalt kartotek tilbake til der du var og hva du så, følte og huska når du leste om tematikken sist. Idet minnene kommer, skynder du deg tilbake til plassen din og skribler ned det som faller deg inn, før du igjen tar fatt på oppgaven. 

 

 

 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studerer du ikke du i Oslo? Ta kontakt med SiO Rådgivning. :) Generelt trur jeg det er lurt å ikke ha så fokus på karakteren, men på hva du ønsker å formidle. Om du får spørsmål om noe du ikke kan svare på fordi du ikke har lest det, så er det jo ikke noe verre enn at neivel, da kan du ikke akkurat det, da. (Og hvis du reagererer på at jeg bagatelliserer ting nå, så er det akkurat det jeg gjør. Det er viktig å realitetsorientere seg litt når det gjelder prestasjoner og oppnåelser, det er ikke livet om å gjøre, stort sett). Nå høres det ut som du har skikkelig oversikt, så prøv å stole på det. Tru at du kan, og ikke la fokuset på resultatet bli så altoppslukende at du ikke får fram det du sitter inne med. :)

Hvis "hjernen slutter å fungere", så ta deg en pause. Dra med deg en eksamensvakt ut, lukk øynenen mot været og pust. Åpne håndflatene og vend dem opp mot himmelen. Prøv å spole bakover i hodet ditt og visualiser hvordan du leiter gjennom et mentalt kartotek tilbake til der du var og hva du så, følte og huska når du leste om tematikken sist. Idet minnene kommer, skynder du deg tilbake til plassen din og skribler ned det som faller deg inn, før du igjen tar fatt på oppgaven. 

Tusen takk for tips, bra med bagatellisering, for jeg har tendens til å henge meg litt opp i ting. :P  Kanskje jeg skal ta kontakt, for jeg syns det er et litt eskalerende problem. Som sikkert er enkelt å fikse med litt veiledning.

Jeg har nok veldig fokus på å få karakteren jeg jobber mot ja (ikke nødvendigvis beste karakter). Og om jeg da setter målet mot A så merker jeg at stressnivået blir høyere, i og med at feilmarginen da er veldig liten, 9% feil. Liker ikke å feile, dvs har tidligere hatt angst for det, og det sitter nok litt igjen enda, så det er nok det at det er andre forsøk nå som setter meg ut... Grunnen til at jeg har gjort svært lite i de andre mattefagene mine er jo fordi jeg veldig lett får god karakter i matte. Så da er det enkelere å gjøre minimalt og få B, fremfor å gjøre mitt beste, få forventninger, og risikere å ikke få et bedre resultat likevel. Så har alltid valgt letteste løsning. Vet ikke hvorfor jeg har en sånn tankegang, fremfor å bare gjøre mitt beste og være fornøyd med resultatet. :/  

Til sommeren var første semester der jeg har deltatt på forelesninger og jobbet jevnt gjennom hele semesteret. Om det var jo mye morsommere å studere på den måten. Da benyttet jeg meg faktisk ubevisst av et par av tipsene du kom med under eksamen også, og det funket veldig bra. Fikk til oppgaver jeg var "blank" på i starten fordi jeg la dem vekk, tok meg en pause og tenkte rolig, men fokusert gjennom ting. Så skal prøve å gjøre dette mer bevisst. Hadde eksamensangst på to av de eksamenene også (da kunne jeg også "alt" og forventningen min var toppkarakter), men da klarte jeg likevel å jobbe bra og fikk resultatene jeg hadde jobbet mot.

Skal prøve å legge vekk karaktertankene nå. Sette fokus på å gjøre mitt beste, og om det skjer noe uforutsett på slutteksamen får jeg prøve å ikke la det sette meg ut helt. Og bevisst bruke disse tipsene. Jeg trenger ikke å forbedre karakteren sånn egentlig heller, snittet mitt er greit nok til master uansett. Så det er jo ikke verdens undergang om det ikke går. Kanskje ha det i bakhodet også. :)

Begge eksamenene jeg hadde nå hadde jeg kun sovet 2-5 timer om natten to foregående ukene pluss natten før, og ikke spist noe før eksamen. Så det bidrar nok litt det også...

Dette ble langt gitt. Jaja. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt skummelt å tenke på at om sju måneder skal jeg være ferdig med masteroppgaven min og så å si ferdigutdannet (dvs, har muntlig forsvar i juni). Det er så himla mye jeg må gjøre før den tid! Både med fagene jeg tar nå og selve masteroppgaven. Og ikke minst må jeg sette i sving en jobbsøkingsprosess som jeg er innmari spent på. Jeg gleder meg til den dagen jeg har fått jobb og vet hvor jeg skal bo, hvem jeg skal arbeide for og hva slags arbeidsoppgaver jeg skal ha (i alle fall for en stund). 

Men aller først skal jeg vel bare bli ferdig med en oppgave som jeg må få levert i løpet av kvelden. Har ikke begynt å skrive ennå. :P Har satt opp fine SMART-mål for uka som kommer, da. Det blir en travel og artig uke med masse skole, utferd til Oslo, revyskriving, opptak og admiral i TF og ikke minst Daniel Kvammen-konsert. Jeg gleder meg til å være i jobb og kan bruke søndagene mine til noe annet enn å skrive akademiske tekster, men samtidig er det jo masse gøy og fint med å være student!

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig fikk man 3 bacheloroppgavetilbud!! Hvorfor venter alle firmaer til siste liten??? Jeg er fortsatt overbevist om at vi tok den rette oppgaven, men den ene oppgaven som de nettopp ringte meg om ville gitt meg et fortrinn dersom jeg hadde ønsket stilling i kommunen. Det er jo noe jeg har tenkt litt på... Så da må man begynne å tenke på fremtidsvalg da...

Tenker jeg på interesseområdet har jeg valgt rett oppgave,

Tenker jeg på jobbmuligheter i hjembyen Bergen kan det være en kommunal oppgave hadde vært mer rett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har faktisk snakket foran en hel klasse for første gang siden barneskolen. :D:icon_redface: Og det gikk fint. Det var min gruppe sin tur til å lede forelesningen (så blir jo ikke som å holde et foredrag eller noe sånt, foreleser deltar vel så mye som oss, men likevel big-deal for min del). Gruppen satt på et bord foran i klassen, og jeg satt meg nærmest foreleser, så det ble liksom en dialog mellom foreleser og meg. Jeg kunne (egentlig ganske tilfeldig, for jeg hadde kun lest akkurat den delen i repetisjonsheftet) alt foreleser spurte om første timen, så da ble det til at jeg var den eneste på gruppen som snakket de første 45 min av forelesningen (dvs foreleser snakket nok 80% av tiden, men likevel). Jeg var giret sånn 4 timer etterpå. :lol: Og litt i sjokk... :|

Hadde egentlig ikke tenkt å si noe i det hele tatt, men så merket jeg at hun som egentlig skulle ta de første spørsmålene bare rotet seg bort. Så da måtte jeg nesten bare hjelpe til... :|

Så i år har jeg gjennomført to av mine fobier, snakket foran folkemengde + tatt sprøyte. :lol:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlevering praktisk eksamen i det ene emnet om 9 dager, jeg har ikke begynt. Får utdelt eksamensoppgave i det andre emnet i morgen, så må altså få unnagjort to eksamener samtidig fordi jeg er en mester i utsettelse. Det verste er at jeg ikke er stressa. Det at jeg ikke er stressa, stresser meg egentlig :lol:

Tror universitet er laget for folk med litt mer selvdisiplin enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Tommy skrev:

Erfaringer som fjernstudent, anyone?

Går tredje året av fire nå, bor på Flisa (mellom Elverum og Kongsvinger) og skolen er i Porsgrunn. Bortsett fra at det er litt tungvint med hundepass i forhold til samlinger vi har innimellom så er det supert :D Jeg får skolen litt på avstand, akkurat slik jeg liker, hehe :) Men nå er jeg litt ferdig med å være heltidsstudent,så det passer meg perfekt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...