Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

Skrevet

Hvilken linje går du? Ja, håper jeg får meg jobb til våren men det verserer rykter om at maskin- og oljeingeniørene kan ta et seksmåneders kurs i VVS og søke om de samme jobbene, så vet ikke hvor presset det blir emoji30.png VA er utrolig morsomt! Jeg går nok videre med det på Ås dersom jobbplanene skulle gå durken. Jeg begynte å ta Vann og miljøteknikk i høst men måtte innse at å frivillig ta ekstra studiepoeng i tillegg til å måtte jobbe så mye ved siden av var en dårlig idé emoji19.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Jeg har gått den linjen (gikk ut i 2010), og det er ikke så mye som tyder på nedbemanninger i bransjen enda. Du går jo ut med en ganske vid utdannelse, og kan søke veldig mange forskjellige jobber når du er ferdig, så jeg ville ikke bekymret meg så veldig. Men det kan være lurt å prøve å knytte kontakter allerede nå, hvis det er en spesifik bedrift eller retning du vil jobbe med :)

Skrevet

Jeg er så frustrert... :( Legger det i spoiler siden det er litt langt, men er om eksamensangst...

I fjor opplevde jeg for første gang eksamensangst, skikkelig masse også, og det kom under selve eksamen. Jeg hadde forberedt meg veldig godt til midteksamen og forventet å få en A, eller B om jeg var litt uheldg med oppgavene. Det første jeg ser når jeg får eksamen utlevert er 3 oppgaver jeg ikke kan, jeg hadde ikke fått med meg at pensum på slutt og midt-eksamen hadde endret seg, slik at jeg ikke kunne den delen av pensum. Jeg ble helt satt ut av dette, superstresset, og resultatet var at jeg ikke fikk til mange av de oppgavene jeg egentlig kunne. Totalt fikk jeg en C i faget (da fikk jeg altså mellom A og B på slutteksamen, så sier litt om hvordan midteksamen gikk).

Dette semesteret tar jeg faget opp igjen. Jeg har lest alt som er å lese, gjort alle ukesoppgaver og andre oppgaver i boken, gjort alle gamle eksamensoppgaver, får til alt.... Brukt ca. 1 time på gjennomføring av hver gamle eksamensoppgave (2-timers eksamen), så jeg kan det virkelig godt... Så kommer jeg på midteksamen, blir like stresset som sist, og resultatet er at jeg ikke får til ting jeg egentlig kan... Jeg klarer ikke tenke... Bruker lang tid.. Krysset av i feil rute på flervalg også på en oppgave jeg hadde fått til... Fikk 78% rett, som er lavt med tanke på hva jeg egentlig kan i faget.

Det er helt sykt frustrerende. Jeg har alltid god kontroll på hvilken karakter kunnskapene mine tilsvarer (9/10 ganger får jeg karakteren jeg på forhånd forventer, og er det avvik er det 1 karakter opp eller ned), så det er ikke sånn at jeg tror jeg kan mer i dette faget enn det jeg egentlig kan heller. Nå har jeg mulighet til å forberdre forårets C til B, men A er utelukket. Skal uansett gi det et forsøk.

Noen som har noen tips til hvordan man kan deale med dette? Kjipt om slutteksamenen min også går til h.... fordi hjernen min plutselig slutter å fungere... Jeg kommer ikke til å gidde å ta dette faget igjen uansett hvordan sluttresultatet blir, men vet jo aldri om jeg havner i samme situasjon igjen heller :hmm:
Jeg har virkelig full medfølelse for dem som har eksamensangst under hver eksamen... :|

Skrevet (endret)

Eksamen om 7 dager i forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis. Har ikke begynt å lese ennå, så det er vel bare å starte da. Noen som har tips til hvordan man bør analysere en artikkel med et kritisk blikk?

Når en analyserer en artikkel er det jo alltid med et kritisk blikk? Hvis ikke er det jo bare gjengivelse av innhold, og det jo verken interessant eller spesielt innsiktsfullt, og i alle fall ikke en analyse. :) Prøv å lese stoffet og leit i hukommelsen etter noen "knagger" underveis i teksten hvor du har lest innspill, kritikk eller andre perspektiver fra øvrige bidragsytere på feltet, og bruk dette til å analysere og diskutere innholdet. Og ja, det å kritisk analysere en tekst når du ikke har satt deg inn i stoffet er ganske vanskelig. :P

Jeg er så frustrert... :( Legger det i spoiler siden det er litt langt, men er om eksamensangst...

Skjult innhold

Noen som har noen tips til hvordan man kan deale med dette? Kjipt om slutteksamenen min også går til h.... fordi hjernen min plutselig slutter å fungere... Jeg kommer ikke til å gidde å ta dette faget igjen uansett hvordan sluttresultatet blir, men vet jo aldri om jeg havner i samme situasjon igjen heller :hmm:
Jeg har virkelig full medfølelse for dem som har eksamensangst under hver eksamen... :|

Studerer du ikke du i Oslo? Ta kontakt med SiO Rådgivning. :) Generelt trur jeg det er lurt å ikke ha så fokus på karakteren, men på hva du ønsker å formidle. Om du får spørsmål om noe du ikke kan svare på fordi du ikke har lest det, så er det jo ikke noe verre enn at neivel, da kan du ikke akkurat det, da. (Og hvis du reagererer på at jeg bagatelliserer ting nå, så er det akkurat det jeg gjør. Det er viktig å realitetsorientere seg litt når det gjelder prestasjoner og oppnåelser, det er ikke livet om å gjøre, stort sett). Nå høres det ut som du har skikkelig oversikt, så prøv å stole på det. Tru at du kan, og ikke la fokuset på resultatet bli så altoppslukende at du ikke får fram det du sitter inne med. :)

Hvis "hjernen slutter å fungere", så ta deg en pause. Dra med deg en eksamensvakt ut, lukk øynenen mot været og pust. Åpne håndflatene og vend dem opp mot himmelen. Prøv å spole bakover i hodet ditt og visualiser hvordan du leiter gjennom et mentalt kartotek tilbake til der du var og hva du så, følte og huska når du leste om tematikken sist. Idet minnene kommer, skynder du deg tilbake til plassen din og skribler ned det som faller deg inn, før du igjen tar fatt på oppgaven. 

 

 

 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 3
Skrevet

Studerer du ikke du i Oslo? Ta kontakt med SiO Rådgivning. :) Generelt trur jeg det er lurt å ikke ha så fokus på karakteren, men på hva du ønsker å formidle. Om du får spørsmål om noe du ikke kan svare på fordi du ikke har lest det, så er det jo ikke noe verre enn at neivel, da kan du ikke akkurat det, da. (Og hvis du reagererer på at jeg bagatelliserer ting nå, så er det akkurat det jeg gjør. Det er viktig å realitetsorientere seg litt når det gjelder prestasjoner og oppnåelser, det er ikke livet om å gjøre, stort sett). Nå høres det ut som du har skikkelig oversikt, så prøv å stole på det. Tru at du kan, og ikke la fokuset på resultatet bli så altoppslukende at du ikke får fram det du sitter inne med. :)

Hvis "hjernen slutter å fungere", så ta deg en pause. Dra med deg en eksamensvakt ut, lukk øynenen mot været og pust. Åpne håndflatene og vend dem opp mot himmelen. Prøv å spole bakover i hodet ditt og visualiser hvordan du leiter gjennom et mentalt kartotek tilbake til der du var og hva du så, følte og huska når du leste om tematikken sist. Idet minnene kommer, skynder du deg tilbake til plassen din og skribler ned det som faller deg inn, før du igjen tar fatt på oppgaven. 

Tusen takk for tips, bra med bagatellisering, for jeg har tendens til å henge meg litt opp i ting. :P  Kanskje jeg skal ta kontakt, for jeg syns det er et litt eskalerende problem. Som sikkert er enkelt å fikse med litt veiledning.

Jeg har nok veldig fokus på å få karakteren jeg jobber mot ja (ikke nødvendigvis beste karakter). Og om jeg da setter målet mot A så merker jeg at stressnivået blir høyere, i og med at feilmarginen da er veldig liten, 9% feil. Liker ikke å feile, dvs har tidligere hatt angst for det, og det sitter nok litt igjen enda, så det er nok det at det er andre forsøk nå som setter meg ut... Grunnen til at jeg har gjort svært lite i de andre mattefagene mine er jo fordi jeg veldig lett får god karakter i matte. Så da er det enkelere å gjøre minimalt og få B, fremfor å gjøre mitt beste, få forventninger, og risikere å ikke få et bedre resultat likevel. Så har alltid valgt letteste løsning. Vet ikke hvorfor jeg har en sånn tankegang, fremfor å bare gjøre mitt beste og være fornøyd med resultatet. :/  

Til sommeren var første semester der jeg har deltatt på forelesninger og jobbet jevnt gjennom hele semesteret. Om det var jo mye morsommere å studere på den måten. Da benyttet jeg meg faktisk ubevisst av et par av tipsene du kom med under eksamen også, og det funket veldig bra. Fikk til oppgaver jeg var "blank" på i starten fordi jeg la dem vekk, tok meg en pause og tenkte rolig, men fokusert gjennom ting. Så skal prøve å gjøre dette mer bevisst. Hadde eksamensangst på to av de eksamenene også (da kunne jeg også "alt" og forventningen min var toppkarakter), men da klarte jeg likevel å jobbe bra og fikk resultatene jeg hadde jobbet mot.

Skal prøve å legge vekk karaktertankene nå. Sette fokus på å gjøre mitt beste, og om det skjer noe uforutsett på slutteksamen får jeg prøve å ikke la det sette meg ut helt. Og bevisst bruke disse tipsene. Jeg trenger ikke å forbedre karakteren sånn egentlig heller, snittet mitt er greit nok til master uansett. Så det er jo ikke verdens undergang om det ikke går. Kanskje ha det i bakhodet også. :)

Begge eksamenene jeg hadde nå hadde jeg kun sovet 2-5 timer om natten to foregående ukene pluss natten før, og ikke spist noe før eksamen. Så det bidrar nok litt det også...

Dette ble langt gitt. Jaja. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er litt skummelt å tenke på at om sju måneder skal jeg være ferdig med masteroppgaven min og så å si ferdigutdannet (dvs, har muntlig forsvar i juni). Det er så himla mye jeg må gjøre før den tid! Både med fagene jeg tar nå og selve masteroppgaven. Og ikke minst må jeg sette i sving en jobbsøkingsprosess som jeg er innmari spent på. Jeg gleder meg til den dagen jeg har fått jobb og vet hvor jeg skal bo, hvem jeg skal arbeide for og hva slags arbeidsoppgaver jeg skal ha (i alle fall for en stund). 

Men aller først skal jeg vel bare bli ferdig med en oppgave som jeg må få levert i løpet av kvelden. Har ikke begynt å skrive ennå. :P Har satt opp fine SMART-mål for uka som kommer, da. Det blir en travel og artig uke med masse skole, utferd til Oslo, revyskriving, opptak og admiral i TF og ikke minst Daniel Kvammen-konsert. Jeg gleder meg til å være i jobb og kan bruke søndagene mine til noe annet enn å skrive akademiske tekster, men samtidig er det jo masse gøy og fint med å være student!

 

  • Like 3
Skrevet

Plutselig fikk man 3 bacheloroppgavetilbud!! Hvorfor venter alle firmaer til siste liten??? Jeg er fortsatt overbevist om at vi tok den rette oppgaven, men den ene oppgaven som de nettopp ringte meg om ville gitt meg et fortrinn dersom jeg hadde ønsket stilling i kommunen. Det er jo noe jeg har tenkt litt på... Så da må man begynne å tenke på fremtidsvalg da...

Tenker jeg på interesseområdet har jeg valgt rett oppgave,

Tenker jeg på jobbmuligheter i hjembyen Bergen kan det være en kommunal oppgave hadde vært mer rett..

  • 2 weeks later...
Skrevet
10 timer siden, Teserere skrev:

Jeg har søkt opptak på høyskole for videreutdannelse :| Håper så inderlig at jeg kommer inn! Oppstart er i januar.

Krysser fingrene! Hva slags videreutdannelse da? :)

Skrevet
3 timer siden, Raksha skrev:

Drøftingsoppgave - hvordan var nå det igjen?  Drøfting er å diskutere, right? 

Ja, sette ting opp mot hverandre, "på den ene siden", "allikevel ser vi at" og så videre :) . 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har faktisk snakket foran en hel klasse for første gang siden barneskolen. :D:icon_redface: Og det gikk fint. Det var min gruppe sin tur til å lede forelesningen (så blir jo ikke som å holde et foredrag eller noe sånt, foreleser deltar vel så mye som oss, men likevel big-deal for min del). Gruppen satt på et bord foran i klassen, og jeg satt meg nærmest foreleser, så det ble liksom en dialog mellom foreleser og meg. Jeg kunne (egentlig ganske tilfeldig, for jeg hadde kun lest akkurat den delen i repetisjonsheftet) alt foreleser spurte om første timen, så da ble det til at jeg var den eneste på gruppen som snakket de første 45 min av forelesningen (dvs foreleser snakket nok 80% av tiden, men likevel). Jeg var giret sånn 4 timer etterpå. :lol: Og litt i sjokk... :|

Hadde egentlig ikke tenkt å si noe i det hele tatt, men så merket jeg at hun som egentlig skulle ta de første spørsmålene bare rotet seg bort. Så da måtte jeg nesten bare hjelpe til... :|

Så i år har jeg gjennomført to av mine fobier, snakket foran folkemengde + tatt sprøyte. :lol:

  • Like 10
Skrevet

Innlevering praktisk eksamen i det ene emnet om 9 dager, jeg har ikke begynt. Får utdelt eksamensoppgave i det andre emnet i morgen, så må altså få unnagjort to eksamener samtidig fordi jeg er en mester i utsettelse. Det verste er at jeg ikke er stressa. Det at jeg ikke er stressa, stresser meg egentlig :lol:

Tror universitet er laget for folk med litt mer selvdisiplin enn meg.

Skrevet
9 timer siden, Tommy skrev:

Erfaringer som fjernstudent, anyone?

Går tredje året av fire nå, bor på Flisa (mellom Elverum og Kongsvinger) og skolen er i Porsgrunn. Bortsett fra at det er litt tungvint med hundepass i forhold til samlinger vi har innimellom så er det supert :D Jeg får skolen litt på avstand, akkurat slik jeg liker, hehe :) Men nå er jeg litt ferdig med å være heltidsstudent,så det passer meg perfekt :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...