Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Skrevet

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimler med sikkel! Pynta deg for fest? LØP ut døren før den rekker å si hei med sikkel i munnviken!

Får du besøk? Be de ta med regnponcho.

  • Like 8
Skrevet

Jeg glemte en ting med portisen. De bråker MYE under lek. Jeg blir flau noen ganger når Chess leker, fordi hun bråker helt sjukt mye. På rasetreff tar det jo helt av om det er fri lek. Brøling på høyt nivå der altså :rofl:. Også er de evig barnslige. Selv store utstillingsstjerner MÅ tulle i ringen. Hoppetroll uten like! Også er de sta... Vanvittig sta. Men det er derfor jeg digger dem!

Spesielt det jeg skriver er typisk portis er opplevd over lengre tid med flere individer. Ikke alle har ALT dette, men det er veldig mange likhetstrekk som går igjen hos mange individer. Var på rasetreff senest for to uker siden og måtte bare le av hvor utrolig like de er disse hundene. Like snåle alle sammen! :wub: Jeg vet at også mange andre raser viser lik adferd, enten en eller flere av dem, som portisen. Men for meg, som har to så innmari ulike raser, er det desto mer tydelig hva som i alle fall går igjen hos mange individer i rasen, selv om det ikke er nedfelt i rasestandarden. At rasen er unik sammenliknet med alle andre er jeg dog ikke så sikker på. jeg kan kun snakke for meg selv, men spesielt portisen har jeg jo fulgt tett i snart 12 år, og har sett hauger med individer opp igjennom. Så det er basert på mer enn ett individ dette her.

Skrevet

Vet ikke om det er rasetypisk, men buhunden min går inn i dagelang sultestreik i forhold til hundemat i matskåla hver gang hun har fått smakt det minste av menneskemat. Fikk beskjed av oppdretteren om at jeg ikke måtte gi henne menneskematrester og lignende om jeg ville ha henne enkel i matveien, og regner med hun snakket av erfaring som buhundoppdretter.

Skrevet

Retrievere: kan ikke oppføre seg rolig og normalt rundt vann :P Oppfører seg som de har adhd, og svært liten selvkontroll :innocent:

Skrevet

Retriever: Stå mellom bena på folk for å få kos. Det er digg det.

Retrievere: kan ikke oppføre seg rolig og normalt rundt vann :P  Oppfører seg som de har adhd, og svært liten selvkontroll :innocent:

Begge de delene stemmer på en prikk. I tillegg så bør det faktum at de er matvrak, og at de tror alle nye mennesker er potensielle bestevenner nevnes. :P
Skrevet

Haha artig :P

Collie ; Labbing/dasking med labben i trynet på andre. Spesielt på folk, og hunder som han leker med. Ikke noe vi har lært ham, han veit ikke hva gi labb er engang haha:P

Aussie ; Hoppe opp, plante potene på magen/brystet ditt å strekkke seg bakover med hodet :P

Labbedasking på collie er faktisk helt utrolig vanlig, jeg trodde lenge at alle hunder var så "labbete".
Skrevet

På mudi
- å elske å bli klødd på bakenden, og gjerne steppe med bakbena samtidig.
- å elske å bade
- å springe helt sinnsykt fort, og leke "jage-leken" seg i mellom, fremfor å bryte med hverandre.

- å ha innebygde fjærer i alle fine bena som gjør at de hopper og spretter i alle retninger.
- å ha en kroppskontroll ut av en annen verden.

- de lager mye lyder som ikke er bjeffing

Guest Bølla
Skrevet

9/10 ting som er nevnt her passer på begge mine hunder, hvorav en er blanding og en er retriever.

Hva en hund gjør og ikke avhenger jo slettes ikke bare av rase, men også hva den har lært seg for å få belønning. Belønning kan jo være så mangt. Så jeg må dessverre si I call bullshit on this one.

Skrevet

Jeg har innsett etterhvert at ingen av mine raser er SÅ spesielle som jeg kanskje har trodd før. Jeg biter meg også merke i at mange rasentusiaster f.eks. på facebooksidene til rasene mine, stadig drar frem ting som er "sååå typisk min rase". Jeg må flire litt, for mye av det er typisk hund, rett og slett :P. I stor grad er personligheten til hunden individavgengig mer enn rasebetinget, det er jeg ganske overbevist om. Også vil selvsagt anatomiske forskjeller utgjøre ulikheter mellom raser, f.eks. i måten de logrer på.

Det er dog noen ting som ER typisk mine raser.

Portis: Daske med labben, ha ting i munnen og brumme når familien kommer hjem, snakke masse med helt utrolig mange rare lyder, kenguruhopping og stepping aka. dansing. Og så og si alle portiser er litt klønete :sleep:. Også har de en hale som veiver ned absolutt alt.. De fotograferes i alle fall ofte liggende i alle verdens rare posisjoner,så rare sovestillinger er også typisk rasen. Generelt veldig uformelle hunder vil jeg si.

Pap: Sutre (piiiiip, kniiiiirk, muuuurr), snurre rundt seg selv når de er glade, trippehopping (doink, doink), gledesbjeffing, lekenhet og eleganse i bevegelsene - de driver ikke og ligger sånn hengslengt som en portis gjerne gjør. Beina i kors er også typisk. Hale som går som en propell bare man ser på dem har de og - de er så innmari glade. I motsetning til portis er de ganske fornemme av seg.

Generelt har jeg to raser som praaaater mye. Ikke så mye gneldring, i alle fall ikke på den store, men like fullt mye lyd. Og som logrer MYE.

Schäferen her er mao en papillon i forkledning :P Nei, hos henne er det der mest stressrelatert tror jeg, og den pipinga vet jeg ikke engang om hun alltid er klar over at hun gjør.

Det der med merkelige liggestillinger er veldig vanlig på aussiene også, spesielt oppned. De bruker mye labber i lek, og de logrer gjerne med hele kroppen, spesielt de med stumphale. Også liker de å bompe.

Ja og sheltiene ja, de liker sjelden vann, men jeg har altså hatt flere svømmere, så ingen regel osv. Og generelt er de vanskelige å få til å like å apportere, spesielt metall (og der kjenger jeg ganske mange som har slitt).

  • Like 1
Skrevet

9/10 ting som er nevnt her passer på begge mine hunder, hvorav en er blanding og en er retriever. 

 

Hva en hund gjør og ikke avhenger jo slettes ikke bare av rase, men også hva den har lært seg for å få belønning. Belønning kan jo være så mangt. Så jeg må dessverre si I call bullshit on this one. 

Jeg forstår hva du mener, men spesielle liggestillinger, eller for min del at de ikke vil gå ut på do ved styggvær, blir jo som regel ikke belønnet.. Feks mine skal ut når jeg sier vi skal ut, uavhengig av vær.. De viser allikevel tydelig at de ikke liker det..

Så bullshit er vel heller å si at alle trekkene som nevnes her er tillært atferd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Salukiene mine labber, basenjien og salukiene ligger med frembeina i kryss, salukiene dytter med snuta, ligger oppetterting med beina i været eller kroppen vridd. Korthårssalukien og basenjien syns regn er teit, og alle tre blir litt ekstra late i dårlig vær. Basenjien elsker å bumpe og slikke. Ene salukien elsker å stå med labbene på sluldrene og nusse nese. Alle tre hopper om de får lov.

"Problemet" er bare at jeg har hatt alle disse "greiene" i større eller mindre grad på samtlige andre raser jeg har hatt i hus. :lol: Så jeg ser ikke på noen av dem som spesielle rasetrekk, annet enn jodlingen til basenjien da.

Skrevet

Glemte jo det mest typiske, at dalmatinere smiler! Mye! :-) fake edit: mulig det står i standaren, usikker. Sent from my LG-P880 using Tapatalk

Belgerting og :ahappy: Syns jeg husker å ha lest om en til rase som har det, men nå husker jeg ikke hvilken.

Ellers stille tannfekting hvor du kun hører klakking av tenner. Alle mine utenom Jolie har foretrukket å leke sånn (Fjollen er mer brumlende dampveivals med bodyslams og pelsnapping ;) ).

Ellers er det vel mer sånn jeg antar er typisk gjeterhundting; de skal vite hvor du er, helst ha hodet på foten din (om de ikke ligger halvveis over deg i sofaen), og pruster under baderomsdøren for å passe på at du ikke er tatt av dodraugen...

Å bruke labbene veldig aktivt er vel ikke uvanlig heller, Jolie er ekstrem, Luno var også det. Nesedytting og.

*Red.: Ja, og prating har vært veldig vanlig hos alle. Luno gikk under tilnavnet måseflokken og selungen, jentene har mer vakre basstoner. Syns de er litt sjarmerende når de prater jeg :wub: (... og kanskje derfor de har fortsatt med det :lol:).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mine er nok blandingshunder ut i fra det dere skriver her :P Sheltie fordi de ikke liker å apportere metall, de ligger ikke i rare stillinger med beina opp, så belger er de ikke, han ene smiler som en dalmatiner, han ene lager rare lyder og liker å leie hånda med munnen og bære med seg ting, det var vel retriever? Det var sikkert mere :P I tillegg er de samme rase og ekstremt forskjellige :lol:

Guest Bølla
Skrevet

Jeg forstår hva du mener, men spesielle liggestillinger, eller for min del at de ikke vil gå ut på do ved styggvær, blir jo som regel ikke belønnet.. Feks mine skal ut når jeg sier vi skal ut, uavhengig av vær.. De viser allikevel tydelig at de ikke liker det..

Så bullshit er vel heller å si at alle trekkene som nevnes her er tillært atferd..

Jeg sa vel ikke det heller, men jeg kan vel si at jeg har sett alle hunder ligge i det vi oppfatter som sære stillinger? Det gjør jo mennesker også. I tillegg har jeg sett mange raser smile, hoppe, prate og alt annet som listes opp her. I tillegg har jo for eksempel enkelte raser et fortrinn når det gjelder vær, retrievere har jo en pels som er skapt for pøsende regnvær og jeg skjønner veldig godt at whippeten trives best når det er opphold og lite vind. At hunder søker kontakt eller aktivitet med oss er da ikke så overraskende, de er da sosiale dyr.

Skrevet

Labbedasking på collie er faktisk helt utrolig vanlig, jeg trodde lenge at alle hunder var så "labbete".

Var det ikke det vi skulle få frem da? Vanlige ting, men som ikke står noe om noe sted ?

Jeg ble veldig overrassket jeg, trodde det bare var boxere som var naturlige labbedaskere :P

Skrevet

Rasetypisk, eller baserer dere det dere sier på et individ?

Rasetypisk!

Tvilsomt, noe som har med atferd å gjøre utover temperament står sjelden i standarden. :)

Det har du nok rett i! :)

Skrevet

Noe jeg synes er typisk schäfer er bølling/mobbing og uhøflig hilsing eller ypping til bråk når de treffer andre hunder. Det er sjeldent jeg treffer schäfere jeg synes har et hyggelig eller høflig kroppspråk. De er raske med å gå på hunder som viser små tegn til svakhet. Min er ikke sånn i det hele tatt, men så og si samtlige schäfere vi treffer på tur er dessverre sånn. Jeg liker ikke å treffe løse schäfere på tur, selv om jeg har rasen selv.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...