Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Skrevet

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimler med sikkel! Pynta deg for fest? LØP ut døren før den rekker å si hei med sikkel i munnviken!

Får du besøk? Be de ta med regnponcho.

  • Like 8
Skrevet

Jeg glemte en ting med portisen. De bråker MYE under lek. Jeg blir flau noen ganger når Chess leker, fordi hun bråker helt sjukt mye. På rasetreff tar det jo helt av om det er fri lek. Brøling på høyt nivå der altså :rofl:. Også er de evig barnslige. Selv store utstillingsstjerner MÅ tulle i ringen. Hoppetroll uten like! Også er de sta... Vanvittig sta. Men det er derfor jeg digger dem!

Spesielt det jeg skriver er typisk portis er opplevd over lengre tid med flere individer. Ikke alle har ALT dette, men det er veldig mange likhetstrekk som går igjen hos mange individer. Var på rasetreff senest for to uker siden og måtte bare le av hvor utrolig like de er disse hundene. Like snåle alle sammen! :wub: Jeg vet at også mange andre raser viser lik adferd, enten en eller flere av dem, som portisen. Men for meg, som har to så innmari ulike raser, er det desto mer tydelig hva som i alle fall går igjen hos mange individer i rasen, selv om det ikke er nedfelt i rasestandarden. At rasen er unik sammenliknet med alle andre er jeg dog ikke så sikker på. jeg kan kun snakke for meg selv, men spesielt portisen har jeg jo fulgt tett i snart 12 år, og har sett hauger med individer opp igjennom. Så det er basert på mer enn ett individ dette her.

Skrevet

Vet ikke om det er rasetypisk, men buhunden min går inn i dagelang sultestreik i forhold til hundemat i matskåla hver gang hun har fått smakt det minste av menneskemat. Fikk beskjed av oppdretteren om at jeg ikke måtte gi henne menneskematrester og lignende om jeg ville ha henne enkel i matveien, og regner med hun snakket av erfaring som buhundoppdretter.

Skrevet

Retrievere: kan ikke oppføre seg rolig og normalt rundt vann :P Oppfører seg som de har adhd, og svært liten selvkontroll :innocent:

Skrevet

Retriever: Stå mellom bena på folk for å få kos. Det er digg det.

Retrievere: kan ikke oppføre seg rolig og normalt rundt vann :P  Oppfører seg som de har adhd, og svært liten selvkontroll :innocent:

Begge de delene stemmer på en prikk. I tillegg så bør det faktum at de er matvrak, og at de tror alle nye mennesker er potensielle bestevenner nevnes. :P
Skrevet

Haha artig :P

Collie ; Labbing/dasking med labben i trynet på andre. Spesielt på folk, og hunder som han leker med. Ikke noe vi har lært ham, han veit ikke hva gi labb er engang haha:P

Aussie ; Hoppe opp, plante potene på magen/brystet ditt å strekkke seg bakover med hodet :P

Labbedasking på collie er faktisk helt utrolig vanlig, jeg trodde lenge at alle hunder var så "labbete".
Skrevet

På mudi
- å elske å bli klødd på bakenden, og gjerne steppe med bakbena samtidig.
- å elske å bade
- å springe helt sinnsykt fort, og leke "jage-leken" seg i mellom, fremfor å bryte med hverandre.

- å ha innebygde fjærer i alle fine bena som gjør at de hopper og spretter i alle retninger.
- å ha en kroppskontroll ut av en annen verden.

- de lager mye lyder som ikke er bjeffing

Guest Bølla
Skrevet

9/10 ting som er nevnt her passer på begge mine hunder, hvorav en er blanding og en er retriever.

Hva en hund gjør og ikke avhenger jo slettes ikke bare av rase, men også hva den har lært seg for å få belønning. Belønning kan jo være så mangt. Så jeg må dessverre si I call bullshit on this one.

Skrevet

Jeg har innsett etterhvert at ingen av mine raser er SÅ spesielle som jeg kanskje har trodd før. Jeg biter meg også merke i at mange rasentusiaster f.eks. på facebooksidene til rasene mine, stadig drar frem ting som er "sååå typisk min rase". Jeg må flire litt, for mye av det er typisk hund, rett og slett :P. I stor grad er personligheten til hunden individavgengig mer enn rasebetinget, det er jeg ganske overbevist om. Også vil selvsagt anatomiske forskjeller utgjøre ulikheter mellom raser, f.eks. i måten de logrer på.

Det er dog noen ting som ER typisk mine raser.

Portis: Daske med labben, ha ting i munnen og brumme når familien kommer hjem, snakke masse med helt utrolig mange rare lyder, kenguruhopping og stepping aka. dansing. Og så og si alle portiser er litt klønete :sleep:. Også har de en hale som veiver ned absolutt alt.. De fotograferes i alle fall ofte liggende i alle verdens rare posisjoner,så rare sovestillinger er også typisk rasen. Generelt veldig uformelle hunder vil jeg si.

Pap: Sutre (piiiiip, kniiiiirk, muuuurr), snurre rundt seg selv når de er glade, trippehopping (doink, doink), gledesbjeffing, lekenhet og eleganse i bevegelsene - de driver ikke og ligger sånn hengslengt som en portis gjerne gjør. Beina i kors er også typisk. Hale som går som en propell bare man ser på dem har de og - de er så innmari glade. I motsetning til portis er de ganske fornemme av seg.

Generelt har jeg to raser som praaaater mye. Ikke så mye gneldring, i alle fall ikke på den store, men like fullt mye lyd. Og som logrer MYE.

Schäferen her er mao en papillon i forkledning :P Nei, hos henne er det der mest stressrelatert tror jeg, og den pipinga vet jeg ikke engang om hun alltid er klar over at hun gjør.

Det der med merkelige liggestillinger er veldig vanlig på aussiene også, spesielt oppned. De bruker mye labber i lek, og de logrer gjerne med hele kroppen, spesielt de med stumphale. Også liker de å bompe.

Ja og sheltiene ja, de liker sjelden vann, men jeg har altså hatt flere svømmere, så ingen regel osv. Og generelt er de vanskelige å få til å like å apportere, spesielt metall (og der kjenger jeg ganske mange som har slitt).

  • Like 1
Skrevet

9/10 ting som er nevnt her passer på begge mine hunder, hvorav en er blanding og en er retriever. 

 

Hva en hund gjør og ikke avhenger jo slettes ikke bare av rase, men også hva den har lært seg for å få belønning. Belønning kan jo være så mangt. Så jeg må dessverre si I call bullshit on this one. 

Jeg forstår hva du mener, men spesielle liggestillinger, eller for min del at de ikke vil gå ut på do ved styggvær, blir jo som regel ikke belønnet.. Feks mine skal ut når jeg sier vi skal ut, uavhengig av vær.. De viser allikevel tydelig at de ikke liker det..

Så bullshit er vel heller å si at alle trekkene som nevnes her er tillært atferd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Salukiene mine labber, basenjien og salukiene ligger med frembeina i kryss, salukiene dytter med snuta, ligger oppetterting med beina i været eller kroppen vridd. Korthårssalukien og basenjien syns regn er teit, og alle tre blir litt ekstra late i dårlig vær. Basenjien elsker å bumpe og slikke. Ene salukien elsker å stå med labbene på sluldrene og nusse nese. Alle tre hopper om de får lov.

"Problemet" er bare at jeg har hatt alle disse "greiene" i større eller mindre grad på samtlige andre raser jeg har hatt i hus. :lol: Så jeg ser ikke på noen av dem som spesielle rasetrekk, annet enn jodlingen til basenjien da.

Skrevet

Glemte jo det mest typiske, at dalmatinere smiler! Mye! :-) fake edit: mulig det står i standaren, usikker. Sent from my LG-P880 using Tapatalk

Belgerting og :ahappy: Syns jeg husker å ha lest om en til rase som har det, men nå husker jeg ikke hvilken.

Ellers stille tannfekting hvor du kun hører klakking av tenner. Alle mine utenom Jolie har foretrukket å leke sånn (Fjollen er mer brumlende dampveivals med bodyslams og pelsnapping ;) ).

Ellers er det vel mer sånn jeg antar er typisk gjeterhundting; de skal vite hvor du er, helst ha hodet på foten din (om de ikke ligger halvveis over deg i sofaen), og pruster under baderomsdøren for å passe på at du ikke er tatt av dodraugen...

Å bruke labbene veldig aktivt er vel ikke uvanlig heller, Jolie er ekstrem, Luno var også det. Nesedytting og.

*Red.: Ja, og prating har vært veldig vanlig hos alle. Luno gikk under tilnavnet måseflokken og selungen, jentene har mer vakre basstoner. Syns de er litt sjarmerende når de prater jeg :wub: (... og kanskje derfor de har fortsatt med det :lol:).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mine er nok blandingshunder ut i fra det dere skriver her :P Sheltie fordi de ikke liker å apportere metall, de ligger ikke i rare stillinger med beina opp, så belger er de ikke, han ene smiler som en dalmatiner, han ene lager rare lyder og liker å leie hånda med munnen og bære med seg ting, det var vel retriever? Det var sikkert mere :P I tillegg er de samme rase og ekstremt forskjellige :lol:

Guest Bølla
Skrevet

Jeg forstår hva du mener, men spesielle liggestillinger, eller for min del at de ikke vil gå ut på do ved styggvær, blir jo som regel ikke belønnet.. Feks mine skal ut når jeg sier vi skal ut, uavhengig av vær.. De viser allikevel tydelig at de ikke liker det..

Så bullshit er vel heller å si at alle trekkene som nevnes her er tillært atferd..

Jeg sa vel ikke det heller, men jeg kan vel si at jeg har sett alle hunder ligge i det vi oppfatter som sære stillinger? Det gjør jo mennesker også. I tillegg har jeg sett mange raser smile, hoppe, prate og alt annet som listes opp her. I tillegg har jo for eksempel enkelte raser et fortrinn når det gjelder vær, retrievere har jo en pels som er skapt for pøsende regnvær og jeg skjønner veldig godt at whippeten trives best når det er opphold og lite vind. At hunder søker kontakt eller aktivitet med oss er da ikke så overraskende, de er da sosiale dyr.

Skrevet

Labbedasking på collie er faktisk helt utrolig vanlig, jeg trodde lenge at alle hunder var så "labbete".

Var det ikke det vi skulle få frem da? Vanlige ting, men som ikke står noe om noe sted ?

Jeg ble veldig overrassket jeg, trodde det bare var boxere som var naturlige labbedaskere :P

Skrevet

Rasetypisk, eller baserer dere det dere sier på et individ?

Rasetypisk!

Tvilsomt, noe som har med atferd å gjøre utover temperament står sjelden i standarden. :)

Det har du nok rett i! :)

Skrevet

Noe jeg synes er typisk schäfer er bølling/mobbing og uhøflig hilsing eller ypping til bråk når de treffer andre hunder. Det er sjeldent jeg treffer schäfere jeg synes har et hyggelig eller høflig kroppspråk. De er raske med å gå på hunder som viser små tegn til svakhet. Min er ikke sånn i det hele tatt, men så og si samtlige schäfere vi treffer på tur er dessverre sånn. Jeg liker ikke å treffe løse schäfere på tur, selv om jeg har rasen selv.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...