Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi er et par seint i 30-åra som ønsker oss hund, og tar gjerne imot noen tips :-)

Vi ønsker oss en hund med middels aktivitetsbehov, middels størrelse og helst glatthåret/strihåret. Vi bor i leilighet i firemannsbolig men har greit med plass, fin veranda på bakkenivå og en liten hageflekk(ikke inngjerdet). Vi går gjerne tur selv uten hund, alt fra 3-11 km, sykler og trener styrke. Men det meste av tiden er vi hjemmekjære sofaslitere :-) Bor rolig og landlig til, fine grøntområder og supert turterreng i umiddelbar nærhet. Hunden må tåle å være alene i 3-6 timer jevnlig. Jeg er førstegangskjøper, har vokst opp med katt og islandshest. Han har vokst opp med hund men har ikke hatt eneansvar, passer fortsatt familiens Chow-Chow ved behov. Dette er en veldig rolig og fin hannhund vår hund må kunne omgåes med. Vi vil helst ikke ha valp siden jeg har mye å lære. Jeg kommer selvsagt til å melde meg på lydighetskurs og gjerne agility/søk osv etter hva hunden passer til, både for mental aktivisering og for å styrke bånd. Omplasseringshund er ok. Ingen barn eller andre dyr å ta hensyn til!

Vi kunne godt tenkt oss Chow-Chow men syns det blir mye pelsstell. Liker raser som boxer, rottweiler, rhodesian ridgeback, grand danois, engelsk bulldog med flere. Noen av dem blir for store for oss, jeg må kunne håndtere hunden med mine knappe 60 kg. Vi har falt litt for Staffordshire bull terrier, men har lest noen steder at det ikke anbefales som førstegangshund.

Er det noen som har erfaringer å dele eller tips til raser vi ikke har tenkt på? Noen staffe-eiere som tror vi kan passe fint for en staffe?

Blir glad for alle råd!

  • Like 1
Skrevet

Staff kan være en utmerket førstegangshund, men dere må være forberedt på at den ikke går overens med andre hunder av samme kjønn.

Av det du beskriver tror jeg en ridgeback kan passe bra.

Når det gjelder valp/voksen hund så kan det være en del utfordringer med omplasseringshund også, det kan være vel så bra å starte med en valp og valpekurs, og trene opp hunden fra grunnen av etter egne rutiner og behov. Men det krever såklart også at man har tid til å ha noen uker fri hjemme og lære valpen å være alene, og de krever generelt mye de første to årene.

Skrevet

Hvis du er innstilt på å bruke litt ekstra energi på trening, og er villig til å søke informasjon og å lære av andre, så hadde jeg ikke bekymra meg så mye for hva folk mener er førstegangshund eller ei. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg valgte staff som førstegangshund og syns det har gått supert. Men den er ikke en typisk "hundejordehund". Den er lettlært, jeg har trent/konkurrert både agility/LP/rally, og gått spor. Den er energisk og blir med på alt.

Skrevet

Ridgeback og staff er blant de vi ser mest på ja. Egentlig vil samboeren min ha rottweiler, men jeg syns de blir for store. Tror han kan bli overrasket over hvor mye jobb det egentlig er, Chow-Chow´ene han er vant til er jo ekstremt laid-back :-)

Skrevet

Hvorfor ikke valp? Det at du har mye å lære er vel ingen hindring :) Gå på valpekurs, les bøker, spør på sonen, spør oppdretter, så går det nok helt fint. Alle har jo startet ett sted.

Men for all del, voksen hund kan være fint det, om dere finner en trivelig en uten issues. Men får dere en hund med litt bagasje så kan det plutselig bli mer arbeid enn med en valp dere former selv.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror ikke ridgebacken er noe mindre enn rottweiler? De er jo digre. Så om rottis blir for stor skjønner jeg ikke helt at en ridgeback vil passe :P De slår meg ikke som en typisk førstegangshund heller (da tenker jeg på en enkel rase med mye rom for feil fra eiers side). Jeg tenkte at whippet ville passet ypperlig, men rasen er jo veldig forskjellig fra de du har listet opp. Eller hva med labrador? :)

Selv har jeg dårlig erfaring med staff når det gjelder hvordan de er med andre hunder, men det er fordi vi som regel treffer dem nettopp på hundejorder der de i utgangspunktet ikke burde vært. Om vi er på et hundejorde så går vi som regel med en gang det kommer staffer eller andre bullehunder. Har også to i gaten som ikke virker så greie i møte med andre hunder, typ utaggering i bånd.

Men de virker utrolig trivlige mot folk da, så om man syns det er ok med hund som ikke går overens med alt av andre hunder så tror jeg det kan være et fint valg :)

  • Like 1
Skrevet

Ridgeback er større enn rottisene..

Men jeg ville heller ikke ha anbefalt rottis hvis du ikke tenker å trene jevnlig mentalt med de.. Jeg ser du skriver du mental aktivisering og slikt, men mange har problemer med rottisene nettopp fordi de ikke får brukt seg nok. De er en krevende rase..

Hvis du vil ha en familiehund, og ikke en brukshund, ville jeg ha sett på en annen rase..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Av det jeg har lest om rasene så er vel ridgeback like høy som men en del lettere enn rottweiler? 

Aner ikke jeg.. Men de ridgebackene jeg har møtt har vært en god del høyere enn rottiser..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ta dere en tur på en utstilling,da kan dere se de forskjellige rasene og vurdere dem .

Både størrelse,utseende og oppførsel :) .

  • Like 1
Skrevet

Ridgeback og staff er blant de vi ser mest på ja. Egentlig vil samboeren min ha rottweiler, men jeg syns de blir for store. Tror han kan bli overrasket over hvor mye jobb det egentlig er, Chow-Chow´ene han er vant til er jo ekstremt laid-back :-)

Hvis du synes rottisen er for stor så vil nok ridgebacken bli like mye "for stor". Det varierer innen begge rasene, men en ridgeback hannhund er fra 40-60 kg. Jeg ser standarden for rottweileren er på 50 kg, så da er det ganske likt. Men rottweileren er en mye mer krevende hund, ridgebacken er nok mer lik chow chowen sånn sett, ikke så lett å trene, men ikke så vanskelig å ha med å gjøre heller. De krever en del fysisk aktivitet, mens rottweileren må nok brukes mer mentalt og krever en litt annen trening.

  • Like 1
Skrevet

Det er kjempeflott at dere er villige til å ta over en voksen hund, dere finner nok mange passende kandidater på Finn. :) Samtidig synes jeg ikke du skal være redd for å kjøpe valp sjøl om du er førstegangskjøper, om det er det dere egentlig vil ha. Vi er veldig mange som har kjøpt oss valp første gang vi skulle ha hund, attpåtil av såkalte "vanskelige" raser, og det går helt utmerket.

Jeg håper dere vil styre unna såkalte "kule" raser som har et ikke-funksjonelt ytre, som feks bulldog. Alle de andre rasene dere lister opp er raser som kan være veldig aktive, så det kan kanskje være en idé å vurdere raser dere heller kan dra opp iht hva slags aktivitetsnivå dere legger dere på, ikke noe dere blir hengende etter som et slips? Ser for meg gøyal boxerunghund. :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde Staff som min andre hund, og jeg må ærlig talt si at det var mye mer arbeid enn jeg trodde på forhånd til tross for at jeg hadde AH som førstegangshund. Han var en mildt sagt veldig krevende og aktiv valp/unghund og som voksen - Mye mer enn jeg var helt komfortabel med. Men hører jo mange som har Staff og hadde en drømmevalp og at det meste gikk på skinner uten at de sleit ræva av seg av den grunn. Så dette varierer nok veldig, og han kan absolutt ha vært unntaket :)

En god begynnelse (som allerede er nevnt) er å dra på utstilling å både se og hilse på ulike raser, prat med hundeeiere og oppdrettere for å få en indikasjon på hva dere kan få.

Som Sandy skriver over syns ikke jeg heller du skal være redd for å kjøpe valp selv om du er førstegangs. På en annen side har jeg selv fått omplasseringshund jeg syns har vært helt fantastisk hvor kjemien stemte på alle plan. Men det er ingenting som slår valpeperioden og selv syns jeg det er nesten hele sjarmen :)

Før jeg fant "min" rase hadde vi allerede vært endel på utstillinger å møtt på rasen, vi gjorde også masse research og dro hjem til oppdretter(e) for å hilse på dem også hjemme. Alt i alt en veldig fin opplevelse, og det var verd ventingen og all tiden vi brukte på å være 100% sikre på at dette var rasen vi skulle ha.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...