Hva kan passe for oss?

[Sofia Davis]

Hei! Vi er et par seint i 30-åra som ønsker oss hund, og tar gjerne imot noen tips :-)

Vi ønsker oss en hund med middels aktivitetsbehov, middels størrelse og helst glatthåret/strihåret. Vi bor i leilighet i firemannsbolig men har greit med plass, fin veranda på bakkenivå og en liten hageflekk(ikke inngjerdet). Vi går gjerne tur selv uten hund, alt fra 3-11 km, sykler og trener styrke. Men det meste av tiden er vi hjemmekjære sofaslitere :-) Bor rolig og landlig til, fine grøntområder og supert turterreng i umiddelbar nærhet. Hunden må tåle å være alene i 3-6 timer jevnlig. Jeg er førstegangskjøper, har vokst opp med katt og islandshest. Han har vokst opp med hund men har ikke hatt eneansvar, passer fortsatt familiens Chow-Chow ved behov. Dette er en veldig rolig og fin hannhund vår hund må kunne omgåes med. Vi vil helst ikke ha valp siden jeg har mye å lære. Jeg kommer selvsagt til å melde meg på lydighetskurs og gjerne agility/søk osv etter hva hunden passer til, både for mental aktivisering og for å styrke bånd. Omplasseringshund er ok. Ingen barn eller andre dyr å ta hensyn til!

Vi kunne godt tenkt oss Chow-Chow men syns det blir mye pelsstell. Liker raser som boxer, rottweiler, rhodesian ridgeback, grand danois, engelsk bulldog med flere. Noen av dem blir for store for oss, jeg må kunne håndtere hunden med mine knappe 60 kg. Vi har falt litt for Staffordshire bull terrier, men har lest noen steder at det ikke anbefales som førstegangshund.

Er det noen som har erfaringer å dele eller tips til raser vi ikke har tenkt på? Noen staffe-eiere som tror vi kan passe fint for en staffe?

Blir glad for alle råd!

[simira]

Staff kan være en utmerket førstegangshund, men dere må være forberedt på at den ikke går overens med andre hunder av samme kjønn.

Av det du beskriver tror jeg en ridgeback kan passe bra.

Når det gjelder valp/voksen hund så kan det være en del utfordringer med omplasseringshund også, det kan være vel så bra å starte med en valp og valpekurs, og trene opp hunden fra grunnen av etter egne rutiner og behov. Men det krever såklart også at man har tid til å ha noen uker fri hjemme og lære valpen å være alene, og de krever generelt mye de første to årene.

[Stine]

Staff er en glimrende førstegangshund Så lenge man skjønner hva slags type hund det er.

[jma]

Hvis du er innstilt på å bruke litt ekstra energi på trening, og er villig til å søke informasjon og å lære av andre, så hadde jeg ikke bekymra meg så mye for hva folk mener er førstegangshund eller ei.

[Teserere]

Jeg valgte staff som førstegangshund og syns det har gått supert. Men den er ikke en typisk "hundejordehund". Den er lettlært, jeg har trent/konkurrert både agility/LP/rally, og gått spor. Den er energisk og blir med på alt.

[Sofia Davis]

Ridgeback og staff er blant de vi ser mest på ja. Egentlig vil samboeren min ha rottweiler, men jeg syns de blir for store. Tror han kan bli overrasket over hvor mye jobb det egentlig er, Chow-Chow´ene han er vant til er jo ekstremt laid-back :-)

[Lola Pagola]

Hvorfor ikke valp? Det at du har mye å lære er vel ingen hindring Gå på valpekurs, les bøker, spør på sonen, spør oppdretter, så går det nok helt fint. Alle har jo startet ett sted.

Men for all del, voksen hund kan være fint det, om dere finner en trivelig en uten issues. Men får dere en hund med litt bagasje så kan det plutselig bli mer arbeid enn med en valp dere former selv.

[Elisabeth00]

Jeg tror ikke ridgebacken er noe mindre enn rottweiler? De er jo digre. Så om rottis blir for stor skjønner jeg ikke helt at en ridgeback vil passe De slår meg ikke som en typisk førstegangshund heller (da tenker jeg på en enkel rase med mye rom for feil fra eiers side). Jeg tenkte at whippet ville passet ypperlig, men rasen er jo veldig forskjellig fra de du har listet opp. Eller hva med labrador?

Selv har jeg dårlig erfaring med staff når det gjelder hvordan de er med andre hunder, men det er fordi vi som regel treffer dem nettopp på hundejorder der de i utgangspunktet ikke burde vært. Om vi er på et hundejorde så går vi som regel med en gang det kommer staffer eller andre bullehunder. Har også to i gaten som ikke virker så greie i møte med andre hunder, typ utaggering i bånd.

Men de virker utrolig trivlige mot folk da, så om man syns det er ok med hund som ikke går overens med alt av andre hunder så tror jeg det kan være et fint valg

[Zitka]

Ridgeback er større enn rottisene..

Men jeg ville heller ikke ha anbefalt rottis hvis du ikke tenker å trene jevnlig mentalt med de.. Jeg ser du skriver du mental aktivisering og slikt, men mange har problemer med rottisene nettopp fordi de ikke får brukt seg nok. De er en krevende rase..

Hvis du vil ha en familiehund, og ikke en brukshund, ville jeg ha sett på en annen rase..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Sofia Davis]

Av det jeg har lest om rasene så er vel ridgeback like høy som men en del lettere enn rottweiler?

[Zitka]

Av det jeg har lest om rasene så er vel ridgeback like høy som men en del lettere enn rottweiler? 

Aner ikke jeg.. Men de ridgebackene jeg har møtt har vært en god del høyere enn rottiser..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Toril]

Ta dere en tur på en utstilling,da kan dere se de forskjellige rasene og vurdere dem .

Både størrelse,utseende og oppførsel .

[jma]

Ridgebacken er vel høyere enn rottweileren, men slankere bygd.

[simira]

Ridgeback og staff er blant de vi ser mest på ja. Egentlig vil samboeren min ha rottweiler, men jeg syns de blir for store. Tror han kan bli overrasket over hvor mye jobb det egentlig er, Chow-Chow´ene han er vant til er jo ekstremt laid-back :-)

Hvis du synes rottisen er for stor så vil nok ridgebacken bli like mye "for stor". Det varierer innen begge rasene, men en ridgeback hannhund er fra 40-60 kg. Jeg ser standarden for rottweileren er på 50 kg, så da er det ganske likt. Men rottweileren er en mye mer krevende hund, ridgebacken er nok mer lik chow chowen sånn sett, ikke så lett å trene, men ikke så vanskelig å ha med å gjøre heller. De krever en del fysisk aktivitet, mens rottweileren må nok brukes mer mentalt og krever en litt annen trening.

[Poter]

Ridgebacken har vel også en del jaktinstinkt i seg og kan være vanskelig å ha løs? Dere kan jo se på dalmatineren?

[SandyEyeCandy]

Det er kjempeflott at dere er villige til å ta over en voksen hund, dere finner nok mange passende kandidater på Finn. Samtidig synes jeg ikke du skal være redd for å kjøpe valp sjøl om du er førstegangskjøper, om det er det dere egentlig vil ha. Vi er veldig mange som har kjøpt oss valp første gang vi skulle ha hund, attpåtil av såkalte "vanskelige" raser, og det går helt utmerket.

Jeg håper dere vil styre unna såkalte "kule" raser som har et ikke-funksjonelt ytre, som feks bulldog. Alle de andre rasene dere lister opp er raser som kan være veldig aktive, så det kan kanskje være en idé å vurdere raser dere heller kan dra opp iht hva slags aktivitetsnivå dere legger dere på, ikke noe dere blir hengende etter som et slips? Ser for meg gøyal boxerunghund.

[Alzenas]

Jeg hadde Staff som min andre hund, og jeg må ærlig talt si at det var mye mer arbeid enn jeg trodde på forhånd til tross for at jeg hadde AH som førstegangshund. Han var en mildt sagt veldig krevende og aktiv valp/unghund og som voksen - Mye mer enn jeg var helt komfortabel med. Men hører jo mange som har Staff og hadde en drømmevalp og at det meste gikk på skinner uten at de sleit ræva av seg av den grunn. Så dette varierer nok veldig, og han kan absolutt ha vært unntaket

En god begynnelse (som allerede er nevnt) er å dra på utstilling å både se og hilse på ulike raser, prat med hundeeiere og oppdrettere for å få en indikasjon på hva dere kan få.

Som Sandy skriver over syns ikke jeg heller du skal være redd for å kjøpe valp selv om du er førstegangs. På en annen side har jeg selv fått omplasseringshund jeg syns har vært helt fantastisk hvor kjemien stemte på alle plan. Men det er ingenting som slår valpeperioden og selv syns jeg det er nesten hele sjarmen

Før jeg fant "min" rase hadde vi allerede vært endel på utstillinger å møtt på rasen, vi gjorde også masse research og dro hjem til oppdretter(e) for å hilse på dem også hjemme. Alt i alt en veldig fin opplevelse, og det var verd ventingen og all tiden vi brukte på å være 100% sikre på at dette var rasen vi skulle ha.