Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan passe for oss?


Sofia Davis
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi er et par seint i 30-åra som ønsker oss hund, og tar gjerne imot noen tips :-)

Vi ønsker oss en hund med middels aktivitetsbehov, middels størrelse og helst glatthåret/strihåret. Vi bor i leilighet i firemannsbolig men har greit med plass, fin veranda på bakkenivå og en liten hageflekk(ikke inngjerdet). Vi går gjerne tur selv uten hund, alt fra 3-11 km, sykler og trener styrke. Men det meste av tiden er vi hjemmekjære sofaslitere :-) Bor rolig og landlig til, fine grøntområder og supert turterreng i umiddelbar nærhet. Hunden må tåle å være alene i 3-6 timer jevnlig. Jeg er førstegangskjøper, har vokst opp med katt og islandshest. Han har vokst opp med hund men har ikke hatt eneansvar, passer fortsatt familiens Chow-Chow ved behov. Dette er en veldig rolig og fin hannhund vår hund må kunne omgåes med. Vi vil helst ikke ha valp siden jeg har mye å lære. Jeg kommer selvsagt til å melde meg på lydighetskurs og gjerne agility/søk osv etter hva hunden passer til, både for mental aktivisering og for å styrke bånd. Omplasseringshund er ok. Ingen barn eller andre dyr å ta hensyn til!

Vi kunne godt tenkt oss Chow-Chow men syns det blir mye pelsstell. Liker raser som boxer, rottweiler, rhodesian ridgeback, grand danois, engelsk bulldog med flere. Noen av dem blir for store for oss, jeg må kunne håndtere hunden med mine knappe 60 kg. Vi har falt litt for Staffordshire bull terrier, men har lest noen steder at det ikke anbefales som førstegangshund.

Er det noen som har erfaringer å dele eller tips til raser vi ikke har tenkt på? Noen staffe-eiere som tror vi kan passe fint for en staffe?

Blir glad for alle råd!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staff kan være en utmerket førstegangshund, men dere må være forberedt på at den ikke går overens med andre hunder av samme kjønn.

Av det du beskriver tror jeg en ridgeback kan passe bra.

Når det gjelder valp/voksen hund så kan det være en del utfordringer med omplasseringshund også, det kan være vel så bra å starte med en valp og valpekurs, og trene opp hunden fra grunnen av etter egne rutiner og behov. Men det krever såklart også at man har tid til å ha noen uker fri hjemme og lære valpen å være alene, og de krever generelt mye de første to årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er innstilt på å bruke litt ekstra energi på trening, og er villig til å søke informasjon og å lære av andre, så hadde jeg ikke bekymra meg så mye for hva folk mener er førstegangshund eller ei. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke valp? Det at du har mye å lære er vel ingen hindring :) Gå på valpekurs, les bøker, spør på sonen, spør oppdretter, så går det nok helt fint. Alle har jo startet ett sted.

Men for all del, voksen hund kan være fint det, om dere finner en trivelig en uten issues. Men får dere en hund med litt bagasje så kan det plutselig bli mer arbeid enn med en valp dere former selv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke ridgebacken er noe mindre enn rottweiler? De er jo digre. Så om rottis blir for stor skjønner jeg ikke helt at en ridgeback vil passe :P De slår meg ikke som en typisk førstegangshund heller (da tenker jeg på en enkel rase med mye rom for feil fra eiers side). Jeg tenkte at whippet ville passet ypperlig, men rasen er jo veldig forskjellig fra de du har listet opp. Eller hva med labrador? :)

Selv har jeg dårlig erfaring med staff når det gjelder hvordan de er med andre hunder, men det er fordi vi som regel treffer dem nettopp på hundejorder der de i utgangspunktet ikke burde vært. Om vi er på et hundejorde så går vi som regel med en gang det kommer staffer eller andre bullehunder. Har også to i gaten som ikke virker så greie i møte med andre hunder, typ utaggering i bånd.

Men de virker utrolig trivlige mot folk da, så om man syns det er ok med hund som ikke går overens med alt av andre hunder så tror jeg det kan være et fint valg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback er større enn rottisene..

Men jeg ville heller ikke ha anbefalt rottis hvis du ikke tenker å trene jevnlig mentalt med de.. Jeg ser du skriver du mental aktivisering og slikt, men mange har problemer med rottisene nettopp fordi de ikke får brukt seg nok. De er en krevende rase..

Hvis du vil ha en familiehund, og ikke en brukshund, ville jeg ha sett på en annen rase..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback og staff er blant de vi ser mest på ja. Egentlig vil samboeren min ha rottweiler, men jeg syns de blir for store. Tror han kan bli overrasket over hvor mye jobb det egentlig er, Chow-Chow´ene han er vant til er jo ekstremt laid-back :-)

Hvis du synes rottisen er for stor så vil nok ridgebacken bli like mye "for stor". Det varierer innen begge rasene, men en ridgeback hannhund er fra 40-60 kg. Jeg ser standarden for rottweileren er på 50 kg, så da er det ganske likt. Men rottweileren er en mye mer krevende hund, ridgebacken er nok mer lik chow chowen sånn sett, ikke så lett å trene, men ikke så vanskelig å ha med å gjøre heller. De krever en del fysisk aktivitet, mens rottweileren må nok brukes mer mentalt og krever en litt annen trening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempeflott at dere er villige til å ta over en voksen hund, dere finner nok mange passende kandidater på Finn. :) Samtidig synes jeg ikke du skal være redd for å kjøpe valp sjøl om du er førstegangskjøper, om det er det dere egentlig vil ha. Vi er veldig mange som har kjøpt oss valp første gang vi skulle ha hund, attpåtil av såkalte "vanskelige" raser, og det går helt utmerket.

Jeg håper dere vil styre unna såkalte "kule" raser som har et ikke-funksjonelt ytre, som feks bulldog. Alle de andre rasene dere lister opp er raser som kan være veldig aktive, så det kan kanskje være en idé å vurdere raser dere heller kan dra opp iht hva slags aktivitetsnivå dere legger dere på, ikke noe dere blir hengende etter som et slips? Ser for meg gøyal boxerunghund. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Staff som min andre hund, og jeg må ærlig talt si at det var mye mer arbeid enn jeg trodde på forhånd til tross for at jeg hadde AH som førstegangshund. Han var en mildt sagt veldig krevende og aktiv valp/unghund og som voksen - Mye mer enn jeg var helt komfortabel med. Men hører jo mange som har Staff og hadde en drømmevalp og at det meste gikk på skinner uten at de sleit ræva av seg av den grunn. Så dette varierer nok veldig, og han kan absolutt ha vært unntaket :)

En god begynnelse (som allerede er nevnt) er å dra på utstilling å både se og hilse på ulike raser, prat med hundeeiere og oppdrettere for å få en indikasjon på hva dere kan få.

Som Sandy skriver over syns ikke jeg heller du skal være redd for å kjøpe valp selv om du er førstegangs. På en annen side har jeg selv fått omplasseringshund jeg syns har vært helt fantastisk hvor kjemien stemte på alle plan. Men det er ingenting som slår valpeperioden og selv syns jeg det er nesten hele sjarmen :)

Før jeg fant "min" rase hadde vi allerede vært endel på utstillinger å møtt på rasen, vi gjorde også masse research og dro hjem til oppdretter(e) for å hilse på dem også hjemme. Alt i alt en veldig fin opplevelse, og det var verd ventingen og all tiden vi brukte på å være 100% sikre på at dette var rasen vi skulle ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...