Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom :P

Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lycky, men ingen gneldrehund.

Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien :) Han tok ikke mat fra fremmede heller.

.

  • Like 1
  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anbefaler en mellompuddel. Praktisk størrelse som ikke blir for liten og puslete Sosiale, morsomme og smarte hunder! Pelsstellt er litt hva du gjør det til, men selvsagt krever det mer enn en h

Har nesten gitt opp å finne en liten hyggelig mascot *følger med her*

Papillon/Phalene. Pelsen er ikke vanskelig, men de kan trenge et dekken eller noe om vinteren Noen individer har jo veldig godt med pels da, og jeg ser stadig papillons uten klær om vinteren.. Men d

Posted Images

Skrevet

Tenker det samme som ida her. Må en maskothund være liten, liksom :P

Selv har mine maskothunder vært dober og canario. Og den som var planlagt for framtiden var iu.. (en drøm fortsatt, men usannsynlig)

For min del er maskothund en som krever mindre enn røkla, og skiller seg litt ut.

Så da er det vel bare å velge den mest ubrukelige hunden av de man kan ønske seg :)

Skrevet

@Poter Nei, jeg bader henne max en gang i mnd med mindre hun blir kjempemøkkete plutselig, og da blir det 30+ minutter. Ukentlig bruker jeg kanskje 5 min :)

Skrevet

Hva med en kjekk liten omplasseringshund gjennom f.eks en raseklubb? Sånne som ikke er atferds-kasteball-FOD-greier, men som er litt dårlig kjemi eller bare uheldige tilfeldigheter. Så vet du hva du får ang bjeffing og sånt? Å alliere seg med noen oppdrettere er sikkert også en god ide, kanskje de har den rette hunden :)

Ja, jeg har tenkt på det, jeg er bare valpesyk :P Men spøk til side, det er absolutt et alternativ.

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom :P

Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lykcy, men ingen gneldrehund.

Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien :) Han tok ikke mat fra fremmede heller.

.

En maskothund for meg er en attåthund, en som ikke krever så himla mye, som kan trenes triks med og gå spor med for aktiviseringens skyld. Som jeg nevnte tidligere i tråden, den kan godt være litt dum og deilig. Siden jeg har lyst å godkjenne den som besøkshund, så må den ha egenskapene til det. Ellers en hund som bare er med på det vi gjør fra før av, som ikke krever mye ekstra stimulanse for å være lykkelig.

Størrelsen har noe å si, som jeg svarte til Huldra tidligere i tråden, så ønsker jeg en liten maskot, en jeg kan ta under armen, fordi det er praktisk og kjekt med en liten hund.

Høres jo bra ut at phalenen har enkel pels :)

Tenker det samme som ida her. Må en maskothund være liten, liksom :P

Selv har mine maskothunder vært dober og canario. Og den som var planlagt for framtiden var iu.. (en drøm fortsatt, men usannsynlig)

For min del er maskothund en som krever mindre enn røkla, og skiller seg litt ut.

Så da er det vel bare å velge den mest ubrukelige hunden av de man kan ønske seg :)

Maskoten skal helst være liten, ja :) Jeg er åpen for en viss variasjon, fra dvergpuddel til whippet i størrelse, men blir det større enn det, blir det ikke liten maskot :)

Skrevet

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier.

Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget.

Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken.

I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.

Skrevet

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier.

Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget.

Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken.

I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.

Det var en rase jeg ikke har hørt om. Takk for tips :)

Skrevet

Bedlington, ja! De hadde jeg glemt av! De ser jo så kule ut! Hvordan er de i vesen?

Jeg kjenner bare min, og aner ikke hvor rasetypisk hun er, men kan jo prøve å beskrive henne:

(advarsel, dette blir langt. :P )

når vi møter folk:

labradorsosial ute, ekstremt kosete innendørs. Vil helst bare ligge på fanget og bli strøket, eller i det minste sammenkrølla, helt klin inntil. Hun er ekstremt lysten på kos, jeg har aldri klart å "slite henne ut" (jeg har prøvd), og alle mennesker er like fantastiske. I hvert fall når det gjelder kos og oppmerksomhet. Samtidig er hun såpass rolig og forsiktig i framtoning, at også mennesker som egentlig er litt redde for hunder ofte blir trygge på henne. Hun er en skikkelig småbarnsmagnet, og er heldigvis glad i unger også.

når vi møter andre hunder, og spesielt slike store, svarte:

Gneldrete. Etter all sannsynlighet henger nok dette sammen med at hun har vært dårlig sosialisert, hun har litt dårlig språk og klarer ofte ikke å lese møtende hunder så godt, men jeg nevner det likevel. Hun går stort sett fint sammen med hunder hun kjenner, mens møtesituasjoner med ukjente er utfordrende for henne. Heldigvis er hun enkel å holde igjen, men hun bråker.

ute på tur:

hun har én knapp som heter "løpe", og én knapp som heter "følg sporet, og finn den ***** katta/elgen/måsen/oteren/haren".

i treningssituasjoner:

nå har jeg ikke trent så forferdelig mye med henne, men hun er flink til å følge spor, og jeg tror hun kunne egnet seg for både lydighet og agility. Til tross for noen terrierfakter er hun veldig lydhør ovenfor meg, tar ting kjapt, og det er tydelig at hun liker å trene og gjøre triks.

I likhet med mange mynder er hun veldig rolig inne (ligger stort sett sammenkrølla og slapper av/ får kos), mens det er full fart ute. Hun er selvfølgelig litt terrier også, det merker jeg best i innkallingssituasjoner, eller hvis jeg skal ha henne til å gjøre noe hun ikke vil. Da kan hun ha fryktelig treg hørsel, og når jeg roper kan hun gjerne se på meg, snu hodet unna ("jeg hørte ikke at du ropte, jeg"), og sklii unna bort fra meg. Når det skjer kommer hun etter hvert, men gjør det veldig tydelig at hun kommer fordi "hun fikk lyst, og hadde tenkt å gå den veien uansett", og ikke fordi jeg tilfeldigvis ropte akkurat da. Men hun kan også være lynkjapp, og komme springende i full fart, med "se så flink jeg er"- uttrykk. Det kommer selvfølgelig også litt an på om hun er i snusemodus eller treningsmodus.

I hverdagen er hun en utrolig enkel og grei hund, som krever lite, men gjerne er med på mye. Innendørs ligger hun enten på fanget mitt, eller i et hjørne og slapper av. Det mest negative med henne (ved siden av pelsen) synes jeg er den litt selektive hørselen, og bjeffinga på andre hunder. Det første trener vi stadig på, det andre har jeg gitt litt opp.

Skrevet

Nå vet jeg ikke mye om Norbottenspets, men det har hvertfall vært parring mellom lundehund og norrbottenspets nå nylig. Kanskje verdt å ta en titt, sånn hvis prosjektet er interessant i utgangspunktet :)

Ellers er jo vi overveldende fornøyd med vår prosjekthund. Han er den aller fineste fyren noensinne! :wub:

Skrevet

Norbottenspets er en utpreget jakthund, og de to jeg kjenner godt stikker til skogen så fort båndet kommer av :P De er også veeeeldig vanskelige å motivere, men det varierer jo selvfølgelig. Hvis du vil ha en hund å trene litt med så ville jeg sett på en annen rase. Den ene jeg kjenner kan ikke en gang sitt, mens den andre er litt lettere belønnet, så den kan både sitt og dekk :P

Skrevet

Nordbottenspets har vel lyd så det holder?

Ja, de skal vel halse/lose når de er på jakt?

Lundehundprosjektet synes jeg forresten er veldig spennende! Skulle likt å vite hvordan helsa på de utkryssede blir.

Jeg har nok bestemt meg nå, men jeg skal holde kortene litt inntil brystet til ting blir litt mer sikkert ;)

  • Like 2
Skrevet

Norbottenspets er en utpreget jakthund, og de to jeg kjenner godt stikker til skogen så fort båndet kommer av :P De er også veeeeldig vanskelige å motivere, men det varierer jo selvfølgelig. Hvis du vil ha en hund å trene litt med så ville jeg sett på en annen rase. Den ene jeg kjenner kan ikke en gang sitt, mens den andre er litt lettere belønnet, så den kan både sitt og dekk :P

Norbottenspets er en treskjeller. Egentlig akkurat det samme som finskspets. Kaklehøner av en annen verden :P De har jo søk, så de dilter ikke akkurat i beina på fører, men ikke veldig stort søk, som støvere og elghunder.

Egentlig et merkelig valg for innkryssning i en selskapshund, men for all del.

Skrevet

Jeg har ikke noe problem med sammekjønnsaggresivitet med mine i dagliglivet, men nå er ikke jeg en person som mener at hundene mine skal hilse på hvermansen heller :)

  • Like 1
Skrevet

Norbottenspets er en treskjeller. Egentlig akkurat det samme som finskspets. Kaklehøner av en annen verden :P De har jo søk, så de dilter ikke akkurat i beina på fører, men ikke veldig stort søk, som støvere og elghunder.

Egentlig et merkelig valg for innkryssning i en selskapshund, men for all del.

Det siste er jeg enig i.

De to jeg kjenner er i hvert fall sånne som løper til skogs og blir der et par timer før de plutselig sitter på trappa :P Og fyy så mye lyd!

Det hadde ikke vært en rase jeg hadde vurdert om jeg ville trent litt i hvert fall.

Skrevet

Men dere må huske at det er blandet med lundis da, så da blir den magisk. Siden lundehunden er magiske hunder :D

Neida (joda, lundehunden er magisk!), men ok! Jeg visste ikke dette, bare så at prosjekthundene ble nevnt :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde tenkt å styre unna terriergemytt og krevende pels på neste hund. Da passer det så bra å være forelsket i bedlington.

Men hva med kromfohrländer? De er jeg nysgjerrig på. Har inntrykk av at det er greie hunder. Skal vel kanskje nappes da, for alt jeg vet. Har truffet noen, de var sosiale, morsomme og kosete.

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde tenkt å styre unna terriergemytt og krevende pels på neste hund. Da passer det så bra å være forelsket i bedlington.

Men hva med kromfohrländer? De er jeg nysgjerrig på. Har inntrykk av at det er greie hunder. Skal vel kanskje nappes da, for alt jeg vet. Har truffet noen, de var sosiale, morsomme og kosete.

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Skrevet

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Jeg har gått kurs med en, og den var kjempesøt! Lettlært og morsom, virket enkel.

Skrevet

Jeg har gått kurs med en, og den var kjempesøt! Lettlært og morsom, virket enkel.

Den som går rally? De er ihvertfall kjempesøte, selv om hun er litt utypisk. De må nappes, ja. Er veldig nysgjerrig på den rasen selv. :)

  • Like 1
Skrevet

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Jeg vet ikke så mye mer, men det er det sikkert noen andre på sonen som gjør. En norsk oppdretter som heter Kjetil, jeg aner ikke etternavnet, var litt på sonen før. Jeg tror det var han som innførte de første til Norge og begynte å avle på dem.

Sjekk denne tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/32366-kromfohrlaender/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...