Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten maskothund


Poter
 Share

Recommended Posts

Whippeter fra racinglinjer finnes det omtrent ingen av i norge, og personlig ville jeg styrt unna. De er som regel større, de kan ha dårlig pels (mister pels på hals, ører, bryst og mage) og det jeg har hørt og sett ellers har som regel vært lite positivt.

 

 

Jeg vil i alle fall ikke beskrive italienerne som at de henger i taket. Det er vel helst myndefolk sin beskrivelse av dem? Litt som at en del whippeteiere sier at whippetene kan være ekstremt aktive som valper... :P Jeg har hatt en av de "ekstremt aktive whippetvalpene" og hun var en meget enkel og grei valp sammenlignet med andre valper jeg har vært med å oppdra (dvergpinscher, BC, retrievere). Yngste whippeten min var helt utrolig enkel som valp, så kontrastene mellom valpetiden på mine to var jo stor, men likevel har begge vært i kategorien enkel.

Jeg vil gjerne kommentere beskrivelsen av whippetvalper.. Jeg har hatt et par av den svært aktive typen, særlig sammenlignet med mange andre.. Det som gjerne gir størst kontrast er hvor Mye hund en slik whippetvalp er i forhold til en voksen whippet. Jeg er fra før vant med brukshunder med mye motor og derav kreative valper, og jeg vil ikke si at whippetvalper er mindre krevende på en del områder. Men igjen, de er jo enklere hunder fordi de er mynder enn feks en rottis.. Men hvis man bare har opplevd rolige voksne mynder, så kan en slik ekstremkrabat være en stor kontrast..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anbefaler en mellompuddel. Praktisk størrelse som ikke blir for liten og puslete Sosiale, morsomme og smarte hunder! Pelsstellt er litt hva du gjør det til, men selvsagt krever det mer enn en h

Har nesten gitt opp å finne en liten hyggelig mascot *følger med her*

Papillon/Phalene. Pelsen er ikke vanskelig, men de kan trenge et dekken eller noe om vinteren Noen individer har jo veldig godt med pels da, og jeg ser stadig papillons uten klær om vinteren.. Men d

Posted Images

Jeg vil gjerne kommentere beskrivelsen av whippetvalper.. Jeg har hatt et par av den svært aktive typen, særlig sammenlignet med mange andre.. Det som gjerne gir størst kontrast er hvor Mye hund en slik whippetvalp er i forhold til en voksen whippet. Jeg er fra før vant med brukshunder med mye motor og derav kreative valper, og jeg vil ikke si at whippetvalper er mindre krevende på en del områder. Men igjen, de er jo enklere hunder fordi de er mynder enn feks en rottis.. Men hvis man bare har opplevd rolige voksne mynder, så kan en slik ekstremkrabat være en stor kontrast..

Definitivt. Kontrasten mellom min aktive whippet valp/voksen var mye større enn kontrasten mellom DP valp/voksen eller BC valp/voksen var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Definitivt. Kontrasten mellom min aktive whippet valp/voksen var mye større enn kontrasten mellom DP valp/voksen eller BC valp/voksen var.

Jepps.. Jeg var helt i sjokktilstand jeg med min første whippet i hus som valp.. Bare opplevd voksne, og der kom det værste bøllefrøet inn i hus og var virkelig høyt og lavt i over 1 år :-|

Men de var jo forsåvidt enkle, for de måtte bare få svi av litt energi.. Eller ha leker til å styre med inne osv.. Men de var jo mye hund liksom :lol: de merkes godt inne som valper :P særlig mtp at voksne bare er der :lol: da hun var ca 1,5-2 år, var det som det ble slått av en knapp og valpen ble voksen.. Merkeligste jeg har opplevd :lol:

Rottisen var jo like krevende som valp på en måte, men de fortsettet jo slik til hun var så og si dausjuk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde funnet trivlige, sosiale foreldre dyr tror jeg faktisk jeg kunne tenkt meg en kineser som åttåthund. Ei venninne har ei frøken jeg passer en del, veldig herlig maskothund, eneste (store) minuset er at hun er reservert og usikker til nye folk og hunder... Men hun er herlig i hverdagen, er gladelig med et par timer i skogen, er ivrig og kan gjerne trenes med. Men har du en slapp dag, eller tre- er det null stress med sofakos og tisseturer. Tar liten plass og er lett og ha med, hun veier 3kg liksom, så hun orker jeg ikke å ha eget bur til i bila, ligger i buret med Milla, gjerne mellom føttene hennes og varmer seg! Om natta kryper hun under dyna og er skikkelig kosebamse :D

Også merker jeg ikke så my ekstra jobb med henne når jeg har høyaktivitetshund fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dsg SKAL jo være sosiale dyr, som går overens med alt og alle på "gården". Nå er Odin også kjip med andre hunder, men han er glad i både folk og hunder som han kjenner. De skal være trygge på seg selv og andre, og mange jeg kjenner er det. Noen er det ikke, og jeg ville vært litt nøye på oppdretter og gemytt på foreldre, men jeg har inntrykk av at det er bedre nå enn for noen år siden.

De er vakt- og jakthunder, og ganske årvåkne, og spretter fort opp når det skjer noe. Jeg kjenner en del som har endt opp med flere når de først har skaffet seg en. De er lettlærte, og ganske typiske "sirkushunder", spretne og lekne. Agility er typisk noe de trives med, men veldig allsidig, og har for eksempel vært brukt på rådyrjakt og spor. Så "rolig" er ikke et ord jeg vil bruke for å beskrive dem, men de kan lære å slappe av.

Med tanke på gemytt og helse ville jeg ihvertfall valg dsg lenge før kineser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lenge lekt med tanken på en liten maskothund, men ikke greid å finne en rase som passer til alle kriteriene mine.

Maskoten skal være sosial, trygg og trivelig. Den ska være frisk, lage lite lyd og helst ha kort pels. Den skal kunne godkjennes som besøkshund og ellers være med på det vi gjør fra før av.

Det som hadde vært perfekt var å ha en liten hund med labradorgemytt, men hvilken rase er det? Jeg liker heelere, men der er det mye ymse. Cavalier har et tiltalende gemytt synes jeg, men utseendemessig liker jeg dem ikke og de har jo også et helseproblem. Phalene er kule hunder, men pelsen er ikke ideell. Jeg liker veldig godt gemyttet til fransk bulldog og synes de er skikkelig herlige hunder. Kunne virkelig tenkt meg en sånn en, men der er det jo helsa igjen, da. Vet det skal finnes friske fraller med god pust, så det er jo en mulighet. Jeg liker også staffer veldig godt, men der er samkjønnsagressjonen. Vet ikke hvordan den vil være i hverdagen. Jeg har også vurdert puddel. Det som taler i mot den er vel pelsen, men jeg innbiller meg puddelens pels er lettere å ha med og gjøre enn f.eks phalene, det er jo tross alt bare å barbere den relativt kort. Whippet står på lista, selv om de blir hakket for stor. Welsh terrier er også på lista, selv om jeg er skeptisk til terriere generelt pga jaktinstinktet. Det som taler for welsh`en er at de er så hardføre og tåler en trøkk, det samme for staffen forsåvidt, som besøkshund vil de nok være fine siden de ikke så lett lar seg vippe av pinnen.

Er det noen andre raser jeg ikke har tenkt på eller har dere noe å si om de rasene jeg har nevnt? Jeg vet det er et stort sprik i rasene jeg har nevnt, men i en sånn her sonderingsfase blir det jo gjerne sånn :)

Har du sett på Podengo? En liten enten stri eller glatthår? Om du tenker terrier tåler du litt lyd? Dødskule små hunder. Italieneren også men de er jo mere skjøre :) En bekjent av meg sa det så fint om italienere: Små poteavtrykk høyt oppe på mennesket indikerer italienereier. Jo høyere opp på kroppen potemerkene er dess sikrere at det er en italienereier :D Stemmer ganske bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannene kan bli såpass store, ja! Da er de bra kompakte!

Vil det være lurest med tispe siden jeg har hanhund (kastrert) fra før av?

Trivelig du tenker de kan passe fint inn hos meg :)

Det tror jeg ikke har så mye å si egentlig. Men hvis du er opptatt av trenbarhet har jeg inntrykk av at tispene er hakket mer konsentrerte enn hannene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre har nevnt kan dvergpuddel være en fin kandidat til maskot. :) Her er min på hyttetur passe rufsete i pelsen, men siden pelsen ikke er lenger blir det minimalt med gress og lyng som fester seg og gjennombørsting er gjort på null komma niks. Nå har jeg min hund som regel i en veldig stram T60 eller selvklipt sportsklipp, så det er sjelden mye pels å børste på. Og for min del er det flere fordeler enn ulemper med å ha en pelsstellrase, du slipper røyting og du får en hund som blir ekstremt godt vant til å bli håndtert fra en tidlig alder og du slipper røyting - (mulig jeg skrev det siste to ganger.. :P ) :)

Jeg kan skrive side opp og ned om (dverg)puddelens fortreffelighet altså :) , men det er virkelig en fantastisk rase i en hendig størrelse. Dvergpudler kan veie fra 3 til 7 kg, jeg har aldri møtte en dverg som veier over 6 riktignok. Min veier 4,5 og er nett og lett i kroppen. 10402616_10152403808515831_7731295887280

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver igjen :)

Får ikke sett dem nå heller :hmm:

Har du sett på Podengo? En liten enten stri eller glatthår? Om du tenker terrier tåler du litt lyd? Dødskule små hunder. Italieneren også men de er jo mere skjøre :) En bekjent av meg sa det så fint om italienere: Små poteavtrykk høyt oppe på mennesket indikerer italienereier. Jo høyere opp på kroppen potemerkene er dess sikrere at det er en italienereier :D Stemmer ganske bra

Ja, jeg har tenkt på podengoen, men det virker som de har et veldig høyt jaktinstinkt?

Det tror jeg ikke har så mye å si egentlig. Men hvis du er opptatt av trenbarhet har jeg inntrykk av at tispene er hakket mer konsentrerte enn hannene :)

Ok, fint å vite :)

Som andre har nevnt kan dvergpuddel være en fin kandidat til maskot. :) Her er min på hyttetur passe rufsete i pelsen, men siden pelsen ikke er lenger blir det minimalt med gress og lyng som fester seg og gjennombørsting er gjort på null komma niks. Nå har jeg min hund som regel i en veldig stram T60 eller selvklipt sportsklipp, så det er sjelden mye pels å børste på. Og for min del er det flere fordeler enn ulemper med å ha en pelsstellrase, du slipper røyting og du får en hund som blir ekstremt godt vant til å bli håndtert fra en tidlig alder og du slipper røyting - (mulig jeg skrev det siste to ganger.. :P ) :)

Jeg kan skrive side opp og ned om (dverg)puddelens fortreffelighet altså :) , men det er virkelig en fantastisk rase i en hendig størrelse. Dvergpudler kan veie fra 3 til 7 kg, jeg har aldri møtte en dverg som veier over 6 riktignok. Min veier 4,5 og er nett og lett i kroppen. 10402616_10152403808515831_7731295887280

Å, så søt! Skikkelig fin farge! Vet du hvordan dverghannene bruker å være i forhold til løpetid og tisper?

EDIT: Glemte å svare på disse to.

Kristiin, on 07 Jun 2015 - 01:47 AM, said:snapback.png

Om jeg hadde funnet trivlige, sosiale foreldre dyr tror jeg faktisk jeg kunne tenkt meg en kineser som åttåthund. Ei venninne har ei frøken jeg passer en del, veldig herlig maskothund, eneste (store) minuset er at hun er reservert og usikker til nye folk og hunder... Men hun er herlig i hverdagen, er gladelig med et par timer i skogen, er ivrig og kan gjerne trenes med. Men har du en slapp dag, eller tre- er det null stress med sofakos og tisseturer. Tar liten plass og er lett og ha med, hun veier 3kg liksom, så hun orker jeg ikke å ha eget bur til i bila, ligger i buret med Milla, gjerne mellom føttene hennes og varmer seg! Om natta kryper hun under dyna og er skikkelig kosebamse :D

Også merker jeg ikke så my ekstra jobb med henne når jeg har høyaktivitetshund fra før.

Har en kineser i klubben som er godkjent besøkshund. Hun er skikkelig populær! Først synes de eldre at hun ser ekkel ut, men når de får tatt på henne og kjent hvor varm hun er, er det greit. Hun krøller seg sammen i fanget deres og ligger bare der og nyyyter :)

Simira, on 07 Jun 2015 - 09:20 AM, said:snapback.png

Dsg SKAL jo være sosiale dyr, som går overens med alt og alle på "gården". Nå er Odin også kjip med andre hunder, men han er glad i både folk og hunder som han kjenner. De skal være trygge på seg selv og andre, og mange jeg kjenner er det. Noen er det ikke, og jeg ville vært litt nøye på oppdretter og gemytt på foreldre, men jeg har inntrykk av at det er bedre nå enn for noen år siden.

De er vakt- og jakthunder, og ganske årvåkne, og spretter fort opp når det skjer noe. Jeg kjenner en del som har endt opp med flere når de først har skaffet seg en. De er lettlærte, og ganske typiske "sirkushunder", spretne og lekne. Agility er typisk noe de trives med, men veldig allsidig, og har for eksempel vært brukt på rådyrjakt og spor. Så "rolig" er ikke et ord jeg vil bruke for å beskrive dem, men de kan lære å slappe av.

Med tanke på gemytt og helse ville jeg ihvertfall valg dsg lenge før kineser.

Synes de høres litt ut som heelere :) Tror kanskje de kan bli hakket for aktiv til å være maskot, men skal ikke avskrive dem helt.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

..

Å, så søt! Skikkelig fin farge! Vet du hvordan dverghannene bruker å være i forhold til løpetid og tisper?

Takk :)

Dverg og toypudlene jeg kjenner er ikke hormontroll og min egen er ikke noe unntak. Han er er veldig grei og kan fint gå på tur (også løs) med tisper med løpetid uten å være en gris. I løpet av snart 8 år har han vært en kjønnsfrosk et fåtall ganger og da på helt spesifikke tisper. Dette er en myk rase med en sterkt inntoning på eieren sin - som de fleste selskapsraser, så sånn sett er det ikke den mest krevende rasen å oppdra. :)

Jeg tenker at om du vil bruke maskoten din som besøkshund så vil du få en del gratis om du velger klassiske selskapsraser. De er tross alt avlet frem for å ligge i fanget og nyte oppmerksomheten. Både puddel (mellom og dverg), bichon frisè/havanais, løvchen er gode kandidater sånn sett. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker totalt på en uke kanskje 5 min på pelsstell av min papillon :P Bader henne så og si aldri, men skyller av hvis hun har vært i søla. Full bad og føn gjør jeg kun ved spesielle anledninger. Pelsen er selvrensende. Klipper henne litt med effileringssaks bak ved behov for å unngå altfor lange fjoner. Min har jo gått det jeg vil påstå er en veldig god MH. Hun er ikke noe utypisk papillon. Dog litt rar siden hun er redd barn. Ellers er hun generelt tøff og veldig miljøsterk. :) Tror en papillon kunne passet deg bra, jeg :)

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels.

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels. 

 

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :) 

Og jeg er enig med deg :)

Det er en skikkelig trivelig rase. Aldri vært borte i en så enkel hund som Leja. Hun kan gå og gå og gå, men sitter gjerne på fanget i timesvis. Vanvittig trofast og snill hund å ha i hus. Hun er litt sånn "født lydig" også synes jeg. Leker masse med rotta og ballen sin og henger som ei fille etter leker når vi trener. Matvrak uten like (ikke såå vanlig har jeg skjønt), og veldig lett å belønne.

Det jeg liker så godt med rasen er humøret. De er bare blide. Dog har min lille i alle fall masse personlighet og liker å bestemme selv. Hun er veldig klar når hun ikke liker ting - spesielt ovenfor andre hunder. Men hun slipper alle inn i huset her, har ikke ressursforsvar overhode.

Jeg synes så og si aldri jeg treffer dritale papillons lengre. De finnes helt klart, men mange er flinke til å avle på godt gemytt. De er jo opprinnelig nedavlet fra større spanielraser, og jeg synes de har litt av den samme spiriten.

Leja er veldig årvåken, på godt og vondt. Hun har lett for å ville varsle om litt mer enn det jeg synes er behagelig, men det har virkelig blitt så bra at det knapt er lyd annet enn når det ringer på døra. Konsekvent trening har løst den biten greit. Men det er i deres natur å varsle - det er det ikke noe å si på. Men det går an å "fikse" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest så nøye gjennom alt, men første posten og litt innimellom, og hvis jeg ikke ser feil så er du villig til å barbere ned hunden? Isåfall vil jeg tro en amerikansk cocker kan passe ganske bra, holder min kortklipt, men ikke helt barbert. Bruker 2 timer en gang i måneden på hans klipp(han er en kråke å klippe...), barbert han ned en gang og det tok ikke mer enn en time, da slapp vi å klippe på to måneder :) En vanlig cocker kan også være noe!

Hvis du lurer på noe så spør, vet ikke om de er aktuelle overhode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo whippet virker som den perfekte maskothund. Nå kan jeg jo ikke si sånn fryktelig mye om hvordan det er å ha whippet, jeg har bare hatt min i litt over en uke, men har hatt ca de samme kriteriene som deg. Min skal også forhåpentligvis bli godkjent terapihund :) Foreløbig virker det bra, hun er veldig sosial ovenfor folk, tøff lita jente. Og så er hun jo veldig søt da :)

Ang. valpetid og sånt, så synes jeg Blitz er en enklere valp enn det schäferen var som liten, men klart, man merker jo at det er valp i hus. Hun er skikkelig turbo når hun er våken, men sånn er det jo med valp generelt tenker jeg. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg og blir som voksen :)

Man kan jo ikke unngå å bli litt forelska vel?

11392967_10206800796161010_4474686775807

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :)

Dverg og toypudlene jeg kjenner er ikke hormontroll og min egen er ikke noe unntak. Han er er veldig grei og kan fint gå på tur (også løs) med tisper med løpetid uten å være en gris. I løpet av snart 8 år har han vært en kjønnsfrosk et fåtall ganger og da på helt spesifikke tisper. Dette er en myk rase med en sterkt inntoning på eieren sin - som de fleste selskapsraser, så sånn sett er det ikke den mest krevende rasen å oppdra. :)

Jeg tenker at om du vil bruke maskoten din som besøkshund så vil du få en del gratis om du velger klassiske selskapsraser. De er tross alt avlet frem for å ligge i fanget og nyte oppmerksomheten. Både puddel (mellom og dverg), bichon frisè/havanais, løvchen er gode kandidater sånn sett. :)

Høres jo bra ut! Er enig med deg i at det kan være lurt å velge en klassisk selskapsrase :) Jeg ønsker meg jo en liten "kosegris" :)

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels.

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :)

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Og jeg er enig med deg :)

Det er en skikkelig trivelig rase. Aldri vært borte i en så enkel hund som Leja. Hun kan gå og gå og gå, men sitter gjerne på fanget i timesvis. Vanvittig trofast og snill hund å ha i hus. Hun er litt sånn "født lydig" også synes jeg. Leker masse med rotta og ballen sin og henger som ei fille etter leker når vi trener. Matvrak uten like (ikke såå vanlig har jeg skjønt), og veldig lett å belønne.

Det jeg liker så godt med rasen er humøret. De er bare blide. Dog har min lille i alle fall masse personlighet og liker å bestemme selv. Hun er veldig klar når hun ikke liker ting - spesielt ovenfor andre hunder. Men hun slipper alle inn i huset her, har ikke ressursforsvar overhode.

Jeg synes så og si aldri jeg treffer dritale papillons lengre. De finnes helt klart, men mange er flinke til å avle på godt gemytt. De er jo opprinnelig nedavlet fra større spanielraser, og jeg synes de har litt av den samme spiriten.

Leja er veldig årvåken, på godt og vondt. Hun har lett for å ville varsle om litt mer enn det jeg synes er behagelig, men det har virkelig blitt så bra at det knapt er lyd annet enn når det ringer på døra. Konsekvent trening har løst den biten greit. Men det er i deres natur å varsle - det er det ikke noe å si på. Men det går an å "fikse" :)

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Nå har jeg ikke lest så nøye gjennom alt, men første posten og litt innimellom, og hvis jeg ikke ser feil så er du villig til å barbere ned hunden? Isåfall vil jeg tro en amerikansk cocker kan passe ganske bra, holder min kortklipt, men ikke helt barbert. Bruker 2 timer en gang i måneden på hans klipp(han er en kråke å klippe...), barbert han ned en gang og det tok ikke mer enn en time, da slapp vi å klippe på to måneder :) En vanlig cocker kan også være noe!

Hvis du lurer på noe så spør, vet ikke om de er aktuelle overhode.

Jo, jeg kan fire på pelskravet, særlig hvis det handler om å barbere ned som f.eks på en puddel. Hvordan ser nedbarberte cockere ut? Eller klipper man dem ned?

Hvordan står det til med cockrene nå? Synes jeg hørt at det kan være en del ymse gemytt ute og gå nå? Hvordan er helsa? Hvor mye aktivitet trenger de? Jeg har bare møtt jaktcockere de siste årene og de er jo bare så sjarmerende!

Jeg synes jo whippet virker som den perfekte maskothund. Nå kan jeg jo ikke si sånn fryktelig mye om hvordan det er å ha whippet, jeg har bare hatt min i litt over en uke, men har hatt ca de samme kriteriene som deg. Min skal også forhåpentligvis bli godkjent terapihund :) Foreløbig virker det bra, hun er veldig sosial ovenfor folk, tøff lita jente. Og så er hun jo veldig søt da :)

Ang. valpetid og sånt, så synes jeg Blitz er en enklere valp enn det schäferen var som liten, men klart, man merker jo at det er valp i hus. Hun er skikkelig turbo når hun er våken, men sånn er det jo med valp generelt tenker jeg. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg og blir som voksen :)

Man kan jo ikke unngå å bli litt forelska vel?

11392967_10206800796161010_4474686775807

Det er noe eget med whipser! De er forresten fasinerende myke å ta på. Det er mange ting som taler til fordel for en whippet. Helse, pels, gemytt. Det som taler i mot er størrelsen også er ikke mannen min så veldig begeistret for dem. Ikke at det sistnevnte har mye å si, men det er jo greit at vi begge er enige om rasevalg :) Mulig han bare trenger å møte flere.

Du har en fra Alzenas, har du ikke? Var du og hentet din på Sortland? Hører gjerne mer om hvordan hundene der var :D Kan godt ta det på PM om du vil. Jeg har hatt kontakt med henne i vinter ang valp derfra, så hun vet jeg spekulerer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si, jeg er ikke helt inni miljøet lengre. Men jeg kan sende deg et par på PM som jeg har holdt et lite øye med de siste årene :)

Ja, takk, gjerne :)

Husker jeg traff en phalene da jeg tok Canis sin instruktørutdannelse for litt over ti år siden. Han var så sjarmerende! Virkelig en herlig hund. Eieren hans har ei til tispe som lever enda, hun må vel nærme seg tjue år nå, tror jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tipse deg om noen jeg personlig liker. :) Men smaken er jo som baken da. Jeg liker den nette typen med silkelett pels, ikke den tyngre typen med tykkere pels og mer massiv kropp. 3-3,5 kg er liksom den størrelsen jeg foretrekker, mens andre liker dem nærmere 5 kg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg kan fire på pelskravet, særlig hvis det handler om å barbere ned som f.eks på en puddel. Hvordan ser nedbarberte cockere ut? Eller klipper man dem ned?

Hvordan står det til med cockrene nå? Synes jeg hørt at det kan være en del ymse gemytt ute og gå nå? Hvordan er helsa? Hvor mye aktivitet trenger de? Jeg har bare møtt jaktcockere de siste årene og de er jo bare så sjarmerende!

En engelsk cocker klipper man med saks for å unngå faner, en amerikaner kan man fint barbere(får tykkere pels etterhvert, men hvis man kun skal stille et fåtall ganger/ikke skal stille så er det problemet ute av verdenen) :) I tråden vår kan du se bilder av Elvis nybarbert, vi velger å ikke barbere beina, de bruker vi saks på. På wikipedia fant jeg en som var helbarbert http://commons.wikimedia.org/wiki/File:American_Cocker_Spaniel_portrait..jpg

Nedbarbert engelsk cocker http://lyslilla.blogspot.no/2014/03/sofa-for-liten-og-sofa-for-stor.html

Amerikaneren har meg bekjent et bra gemytt, de kan være ganske sære og ha egne meninger, men som kosehund/maskot er ikke det noe problem. Engelskmannen har hatt litt problemer med gemyttet, spesielt de røde, men etter fokusert avl på å få vekk svakheter er det virkelig på bedringens vei! Den triveligste engelske cockeren jeg kjenner er forøvrig rød ;) Begge er stort sett sosiale og trivelige, men det finnes dessverre individer som er nervøse og veike... Amerikaneren har generelt god helse, det går vel igjen på de fleste av spanielene.

Amerikaner: Lite kjent HD og AD. Alle hunder som går i avl skal øyelyses, katarakt, glaukom og PRA er lite utbredt. Cherry eye er ikke uvanlig, men lar seg enkelt korrigere, og plager ikke hunden nevneverdig(kanskje eieren mer, som ikke liker øyegrums som renner). Elvis har kirurgisk korrigert cherry eye, øynene renner, men hovedsaklig pga tette tårekanaler. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også kjent, men et relativt lite problem. Aktivitet er igrunn det man gjør det til. Kjenner mennesker som går en times tur om dagen, hundene er fornøyde, min egen får to turer om dagen på en time. Han får også agility og lydighetstrening. Det er han vant til, så uten det blir han litt masete de første ukene, men så går det seg til. Sofakosing er noe av det beste som finnes!

Engelsk: Krav om kjent HD-status hos foreldre, lite med HD på de som er røntget. Cockere med langhårede ører er mer disponert for øreproblemer enn hunder med barberte ører. Igrunn kan jeg gjenta det meste fra amerikaneren, bortsett fra cherry eye :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tipse deg om noen jeg personlig liker. :) Men smaken er jo som baken da. Jeg liker den nette typen med silkelett pels, ikke den tyngre typen med tykkere pels og mer massiv kropp. 3-3,5 kg er liksom den størrelsen jeg foretrekker, mens andre liker dem nærmere 5 kg.

Ja, takk, det hadde vært kjekt!

Har forresten hørt med ei som har hatt phalene i mange år, hun mener at de kanskje ikke helt vil egne seg som besøkshunder da de ikke bestandig er like glad i håndtering. Hva er deres erfaring med det?

En engelsk cocker klipper man med saks for å unngå faner, en amerikaner kan man fint barbere(får tykkere pels etterhvert, men hvis man kun skal stille et fåtall ganger/ikke skal stille så er det problemet ute av verdenen) :) I tråden vår kan du se bilder av Elvis nybarbert, vi velger å ikke barbere beina, de bruker vi saks på. På wikipedia fant jeg en som var helbarbert http://commons.wikimedia.org/wiki/File:American_Cocker_Spaniel_portrait..jpg

Nedbarbert engelsk cocker http://lyslilla.blogspot.no/2014/03/sofa-for-liten-og-sofa-for-stor.html

Amerikaneren har meg bekjent et bra gemytt, de kan være ganske sære og ha egne meninger, men som kosehund/maskot er ikke det noe problem. Engelskmannen har hatt litt problemer med gemyttet, spesielt de røde, men etter fokusert avl på å få vekk svakheter er det virkelig på bedringens vei! Den triveligste engelske cockeren jeg kjenner er forøvrig rød ;) Begge er stort sett sosiale og trivelige, men det finnes dessverre individer som er nervøse og veike... Amerikaneren har generelt god helse, det går vel igjen på de fleste av spanielene.

Amerikaner: Lite kjent HD og AD. Alle hunder som går i avl skal øyelyses, katarakt, glaukom og PRA er lite utbredt. Cherry eye er ikke uvanlig, men lar seg enkelt korrigere, og plager ikke hunden nevneverdig(kanskje eieren mer, som ikke liker øyegrums som renner). Elvis har kirurgisk korrigert cherry eye, øynene renner, men hovedsaklig pga tette tårekanaler. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også kjent, men et relativt lite problem. Aktivitet er igrunn det man gjør det til. Kjenner mennesker som går en times tur om dagen, hundene er fornøyde, min egen får to turer om dagen på en time. Han får også agility og lydighetstrening. Det er han vant til, så uten det blir han litt masete de første ukene, men så går det seg til. Sofakosing er noe av det beste som finnes!

Engelsk: Krav om kjent HD-status hos foreldre, lite med HD på de som er røntget. Cockere med langhårede ører er mer disponert for øreproblemer enn hunder med barberte ører. Igrunn kan jeg gjenta det meste fra amerikaneren, bortsett fra cherry eye :P

Takk for svar!

Blir spennende å se hva du ender opp med :ahappy: Løwchen står øverst på min liste når den tid kommer, men pudlene, spesielt en Sølvekopi, er ikke langt unna.

Ja, det blir spennende å se hva det blir til! En del er jo avhengig av hvordan det går med Eines skade. Hvis han blir helt frisk, vil det være plass til en maskot eller en trekkhund, men hvis han blir å være plaget, må det nok en ny jaktlabrador inn i huset. Så mye er avhengig av det. Håper vi kan få svar på det nå før sommerferien!

Ellers på maskotlista tror jeg det ser sånn ut, ikke i prioritert rekkefølge:

- fransk bulldog (det er det jeg ønsker meg mest, en frisk en, sådan)

- stafforshire bullterrier

- dverg puddel

- welsh terrier

- phalene/papillon

- cocker spaniel

- whippet

Også vil jeg sjekke kinesisk nakehund PP og løwchen nærmere, ja, og ikke minst bedlington!

Haha, det var vel omtrent de jeg startet ut med i tråden :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en kjekk liten omplasseringshund gjennom f.eks en raseklubb? Sånne som ikke er atferds-kasteball-FOD-greier, men som er litt dårlig kjemi eller bare uheldige tilfeldigheter. Så vet du hva du får ang bjeffing og sånt? Å alliere seg med noen oppdrettere er sikkert også en god ide, kanskje de har den rette hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...