Gå til innhold
Hundesonen.no

Husky og innkalling


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger,men føler AH blir litt feildømt avogtil!

Hvor mange snakker basert på egne erfaringer av et flertalls AH, og ikke bare ting som er lest/hørt liksom..

Vi har en husky fra før..Han kan fint springe løs i skogen på tur, verdens herligste med alt av andre hunder,katter, ++

Det kullet jeg vil ha valp fra blir onkelvalper av den vi har fra før.

Mao kjenner jeg til linjene bakover og har en viss aning om hva jeg KAN få.

Samboeren min har bred erfaring etter å ha jobber nært på de mest kjente store kjørerne. Hun har jobbet som handler og hatt mange kull/valper og unghunder.

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det blir vel man gjør det til tenker jeg.

Som med absolutt alle andre raser :)

Jeg liker å gjøre noe utenom det vanlige,så jeg får se hva tiden viser :)

Ingenting er umulig, men at det kan bli blodslit,frustrasjon,tårer og irritasjon.. Ja,det tror jeg nok :)

MEN.. Det kan det bli med en f.eks border collie,og :)

Jeg har jobbet på en stor ah kennel, kjenner til flere store kjørere, og vil påstå jeg begynner å få ganske god innblikk i både ah og polarhundraser i forhold til hva som bor i de.

Man må ha respekt for hva som bor i disse hundene av drifter og ikke være naiv. Men for all del, bare gå for ah om det er det dere vil ha. Bare ikke bli overrasket over jaktinstingt..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo, det var riktig nok SH, slapp huskyen sin til stadighet løs. Samtlige ganger, kom den ca 1 km bort til oss og forsøkte å drepe kaninene mine. Den klarte det én gang, og forsøkte seg på resten. De flyttet heldigvis, men den fikk "blod på tann", og hørte ikke på noen om de så stod med en steik i hånda :) sterke drifter på enkelte hunder, hadde aldri sluppet en husky løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det er der er bare tull. Det heller omvendt, et fåtall ER 100% på innkalling, tenker jeg vi sier. En skal ikke undervurdere unntakene, men det er viktig å huske på at de er nettopp det. Det er ikke noe stress å ha ei bikkje løs om du har full oversikt over området, men så dukker det opp noe likevel, da, og vips! så har du ei bikkje som avslutter jakta i full fres og blodtåke. Helt greit å leve med om du er innstilt på at det er sånn det er, men det virker ikke som du er helt realitetsorientert om hva du høyst sannsynlig vil få. Og det er stor forskjell på en hund som aldri har opplevd "meninga med livet", dvs faktisk sett og tatt ut dyr, og de som har opplevd "gleden" ved å jage. De i siste gruppa står det hardt å tøyle instinktene på seinere. :P

Om du var så sikker på at det var null problem å få sikker innkalling på en ah, så hadde du aldri lagd denne tråden. Men du vil jo veldig gjerne ha en ah, så da må du jo bare kjøpe deg det, det er jo stort veldig ålreite hunder. :) Men ikke ha en romantisk drøm om at akkurat DIN ah skal bli annerledes enn alle andre.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må medgi at jeg blir svært overrasket at man i det hele tatt kan finne på å si at det er kun er et fåtall av huskier som IKKE har 100% innkalling. Svært få hundeeiere har 100% innkalling på hundene sine, og jeg vil tro at andelen husky-eiere som har det er rimelig lav.

Jeg har jobbet ekstremt mye med innkalling med min schäfer, men er langt unna 100% innkalling i alle situasjoner. Men i motsetning til f. eks en "gjennomsnittslig" husky så avbryter han jakta relativt raskt, og kommer tilbake til meg, i stedet for å løpe og løpe og løpe i flere timer. Jeg hadde ALDRI kjøpt en husky og forventet at jeg kom til å få noe i nærheten av en solid innkalling annet enn i kontrollerte situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

100% innkalling får man sjeldent på noen hund.. Jeg tenker mer på 100% i normale tilfeller.

Jeg bryter LETT sheltien utav instingtet sitt om å jakte ender om hun er løs,og prøver seg.

100% innkalling i normal forstand..

Jeg sier ikke at hunden skal tverrsnu på sekundet..

Mastiffen har OK innkalling og får gå løs der det lar seg gjøre.

Sånne typer tilfeller jeg tenker på.

Jeg har ikke skrevet noen plass at jeg har bestemt meg.

Jeg vurderer enda..Men igjen..

Selvfølgelig er jeg redd for å få et egenrådig individ som KUN tenker jakt,og er vanskelig å bryte.

Derfor jeg vurderer, leser,sjekker og besøker folk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne fin avbryte jakten på min border collie, som jeg forøvrig hadde dårlig innkalling på. På han fikk jeg brutt jakt på hjort, rådyr, fugl osv. Alaskan husky tispa min kunne jeg bare drømme om å avbryte jakten på. Hun koblet ut med en gang hun var løs. Uavhengig om det var inngjerdet eller ikke. Fikk hun øye på en fugl eller noe annet som bevegde seg så var hun "på jakt" med en gang.

Jeg vil påstå at det er der den desidert største forskjellen ligger. Nettopp det at man i veldig mange (kanskje de fleste) tilfeller klarer å bryte jakten på "vanlige" hunder, men at det er fryktelig vanskelig med huskyer.

Vil bare legge til at jeg liker huskyer veldig godt, og hadde det ikke vært for jaktinstinktet så hadde jeg nok vurdert en ny en. Men pga jaktinstinktet så vil jeg ha et spann hvis jeg først skal ha husky igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og @Ane er heldige som har noen unikum av et par eksemplarer AH. Tequila kan jeg avbryte på fuglejakt og grevlingjakt i alle fall (heldigvis har vi ikke stått oppe i flere situasjoner der jeg har fått se hvor jeg får stoppa henne), kattejakt noget mer usikkert. Men Tequila har jeg veldig god innkalling på, hun holder seg på stier og har liten radius. Jeg vil si jeg kan stole 96% på innkallingen hennes.

Totalt sett har vi hatt ruundt kanskje 60-ish hunder i eie/lån/for/etc i vår AHkennel, og jeg er mildt sagt godt kjent med "rasen" da jeg er aktiv i trekkhundklubben, arrangerer løp, kjenner mange hundekjørere og har rett og slett vært borti en stor andel AH. Slike som Tequila og Ida er veldig sjelden vare, også har vi en del slike som hovedandelen av vår kennel består av; hunder som er kontaktsøkende og har ganske god innkalling, men ikke snakk om at jeg stoler på dem på tur eller noe løst, da skal vi holde oss på åpne jorder eller på gårdsplassen.

Vi har to kjempeførermyke som har 80% god innkalling rett og slett fordi de smelter som smør av mennesker, og det KAN hende vi med sinte stemmer klarer å avbryte dem i jakt (heldigvis noe vi ikke har måtte oppleve, så jeg vet ikke - bare en antagelse utifra å ha levd med dem i 4 år), resten ligger under den ca-prosenten altså.. Jeg tror ikke jeg kan leve uten en AH i mitt liv, men jeg har sett og kjent såpass mange AH at jeg vet det er mye, mye større sjans for å få en hund med et potent jaktinstinkt som blokkerer, enn slike førermyke, førerorienterte og lettlærte hunder som f.eks. Tequila.

Vi har lagt ned mye arbeid i innkalling på våre, spesielt fordi det kommer sykt godt med om vi skulle miste sleden på tur f.eks., og de fleste kommer i dagligdagse situasjoner. I en så oppheisa situasjon som agility er vil jeg tro at hunden allerede blir så høy i knollen at om det skulle komme et fristende bytte så vil rullgardinene gå fort ned. Det er også sykt store variasjoner innad med type jaktinstinkt, man har de som bare jager og ikke avslutter, også har vi en stor andel som også avslutter jakten. AH består jo av bl.a. spisshunder/polarrasene, mynder og fuglehunder, det er en stor pakke med jakt, det. Som det blir nevnt her, så har man noen linjer som er mer kontaktopptatte og ikke har et grovt jaktinstinkt, men fordi AH er en stor pakke med forundringsgaver er det så store individuelle forskjeller innad i linjene, at det er å gamble selv om man kjenner linjene. Jeg hadde megaflaks forråsirresånn.

For all del, kjøp deg en AH, men det er absolutt regelen heller enn unntaket at en husky blir bånd-hund enn en hund som kan gå mye løs, det er et faktum man ikke kommer unna. Det virker som du alt har bestemt deg, så jeg vet ikke helt hva du ville frem til med tråden, men poenget mitt her er ikke å fortelle deg at du ikke må skaffe deg en AH altså. Men du spurte hvor mange som hadde svart er som har erfaring med AH og ikke bare kommer med antakelser. Vel, mange her har jo det, og jeg har levd tett på hundekjøringsmiljøet og alaska huskyer lenge, og jeg er enig med de fleste her.

Skjønner det kan være kult å være med i en sport med noe utenom det vanlige, men det er et stort ansvar mtp egenskapene til rasen, og det er en grunn for at de ikke ses ofte på LP- eller agilitybanen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...