Gå til innhold
Hundesonen.no

Husky og innkalling


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger,men føler AH blir litt feildømt avogtil!

Hvor mange snakker basert på egne erfaringer av et flertalls AH, og ikke bare ting som er lest/hørt liksom..

Vi har en husky fra før..Han kan fint springe løs i skogen på tur, verdens herligste med alt av andre hunder,katter, ++

Det kullet jeg vil ha valp fra blir onkelvalper av den vi har fra før.

Mao kjenner jeg til linjene bakover og har en viss aning om hva jeg KAN få.

Samboeren min har bred erfaring etter å ha jobber nært på de mest kjente store kjørerne. Hun har jobbet som handler og hatt mange kull/valper og unghunder.

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det blir vel man gjør det til tenker jeg.

Som med absolutt alle andre raser :)

Jeg liker å gjøre noe utenom det vanlige,så jeg får se hva tiden viser :)

Ingenting er umulig, men at det kan bli blodslit,frustrasjon,tårer og irritasjon.. Ja,det tror jeg nok :)

MEN.. Det kan det bli med en f.eks border collie,og :)

Jeg har jobbet på en stor ah kennel, kjenner til flere store kjørere, og vil påstå jeg begynner å få ganske god innblikk i både ah og polarhundraser i forhold til hva som bor i de.

Man må ha respekt for hva som bor i disse hundene av drifter og ikke være naiv. Men for all del, bare gå for ah om det er det dere vil ha. Bare ikke bli overrasket over jaktinstingt..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo, det var riktig nok SH, slapp huskyen sin til stadighet løs. Samtlige ganger, kom den ca 1 km bort til oss og forsøkte å drepe kaninene mine. Den klarte det én gang, og forsøkte seg på resten. De flyttet heldigvis, men den fikk "blod på tann", og hørte ikke på noen om de så stod med en steik i hånda :) sterke drifter på enkelte hunder, hadde aldri sluppet en husky løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det er der er bare tull. Det heller omvendt, et fåtall ER 100% på innkalling, tenker jeg vi sier. En skal ikke undervurdere unntakene, men det er viktig å huske på at de er nettopp det. Det er ikke noe stress å ha ei bikkje løs om du har full oversikt over området, men så dukker det opp noe likevel, da, og vips! så har du ei bikkje som avslutter jakta i full fres og blodtåke. Helt greit å leve med om du er innstilt på at det er sånn det er, men det virker ikke som du er helt realitetsorientert om hva du høyst sannsynlig vil få. Og det er stor forskjell på en hund som aldri har opplevd "meninga med livet", dvs faktisk sett og tatt ut dyr, og de som har opplevd "gleden" ved å jage. De i siste gruppa står det hardt å tøyle instinktene på seinere. :P

Om du var så sikker på at det var null problem å få sikker innkalling på en ah, så hadde du aldri lagd denne tråden. Men du vil jo veldig gjerne ha en ah, så da må du jo bare kjøpe deg det, det er jo stort veldig ålreite hunder. :) Men ikke ha en romantisk drøm om at akkurat DIN ah skal bli annerledes enn alle andre.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må medgi at jeg blir svært overrasket at man i det hele tatt kan finne på å si at det er kun er et fåtall av huskier som IKKE har 100% innkalling. Svært få hundeeiere har 100% innkalling på hundene sine, og jeg vil tro at andelen husky-eiere som har det er rimelig lav.

Jeg har jobbet ekstremt mye med innkalling med min schäfer, men er langt unna 100% innkalling i alle situasjoner. Men i motsetning til f. eks en "gjennomsnittslig" husky så avbryter han jakta relativt raskt, og kommer tilbake til meg, i stedet for å løpe og løpe og løpe i flere timer. Jeg hadde ALDRI kjøpt en husky og forventet at jeg kom til å få noe i nærheten av en solid innkalling annet enn i kontrollerte situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

100% innkalling får man sjeldent på noen hund.. Jeg tenker mer på 100% i normale tilfeller.

Jeg bryter LETT sheltien utav instingtet sitt om å jakte ender om hun er løs,og prøver seg.

100% innkalling i normal forstand..

Jeg sier ikke at hunden skal tverrsnu på sekundet..

Mastiffen har OK innkalling og får gå løs der det lar seg gjøre.

Sånne typer tilfeller jeg tenker på.

Jeg har ikke skrevet noen plass at jeg har bestemt meg.

Jeg vurderer enda..Men igjen..

Selvfølgelig er jeg redd for å få et egenrådig individ som KUN tenker jakt,og er vanskelig å bryte.

Derfor jeg vurderer, leser,sjekker og besøker folk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne fin avbryte jakten på min border collie, som jeg forøvrig hadde dårlig innkalling på. På han fikk jeg brutt jakt på hjort, rådyr, fugl osv. Alaskan husky tispa min kunne jeg bare drømme om å avbryte jakten på. Hun koblet ut med en gang hun var løs. Uavhengig om det var inngjerdet eller ikke. Fikk hun øye på en fugl eller noe annet som bevegde seg så var hun "på jakt" med en gang.

Jeg vil påstå at det er der den desidert største forskjellen ligger. Nettopp det at man i veldig mange (kanskje de fleste) tilfeller klarer å bryte jakten på "vanlige" hunder, men at det er fryktelig vanskelig med huskyer.

Vil bare legge til at jeg liker huskyer veldig godt, og hadde det ikke vært for jaktinstinktet så hadde jeg nok vurdert en ny en. Men pga jaktinstinktet så vil jeg ha et spann hvis jeg først skal ha husky igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og @Ane er heldige som har noen unikum av et par eksemplarer AH. Tequila kan jeg avbryte på fuglejakt og grevlingjakt i alle fall (heldigvis har vi ikke stått oppe i flere situasjoner der jeg har fått se hvor jeg får stoppa henne), kattejakt noget mer usikkert. Men Tequila har jeg veldig god innkalling på, hun holder seg på stier og har liten radius. Jeg vil si jeg kan stole 96% på innkallingen hennes.

Totalt sett har vi hatt ruundt kanskje 60-ish hunder i eie/lån/for/etc i vår AHkennel, og jeg er mildt sagt godt kjent med "rasen" da jeg er aktiv i trekkhundklubben, arrangerer løp, kjenner mange hundekjørere og har rett og slett vært borti en stor andel AH. Slike som Tequila og Ida er veldig sjelden vare, også har vi en del slike som hovedandelen av vår kennel består av; hunder som er kontaktsøkende og har ganske god innkalling, men ikke snakk om at jeg stoler på dem på tur eller noe løst, da skal vi holde oss på åpne jorder eller på gårdsplassen.

Vi har to kjempeførermyke som har 80% god innkalling rett og slett fordi de smelter som smør av mennesker, og det KAN hende vi med sinte stemmer klarer å avbryte dem i jakt (heldigvis noe vi ikke har måtte oppleve, så jeg vet ikke - bare en antagelse utifra å ha levd med dem i 4 år), resten ligger under den ca-prosenten altså.. Jeg tror ikke jeg kan leve uten en AH i mitt liv, men jeg har sett og kjent såpass mange AH at jeg vet det er mye, mye større sjans for å få en hund med et potent jaktinstinkt som blokkerer, enn slike førermyke, førerorienterte og lettlærte hunder som f.eks. Tequila.

Vi har lagt ned mye arbeid i innkalling på våre, spesielt fordi det kommer sykt godt med om vi skulle miste sleden på tur f.eks., og de fleste kommer i dagligdagse situasjoner. I en så oppheisa situasjon som agility er vil jeg tro at hunden allerede blir så høy i knollen at om det skulle komme et fristende bytte så vil rullgardinene gå fort ned. Det er også sykt store variasjoner innad med type jaktinstinkt, man har de som bare jager og ikke avslutter, også har vi en stor andel som også avslutter jakten. AH består jo av bl.a. spisshunder/polarrasene, mynder og fuglehunder, det er en stor pakke med jakt, det. Som det blir nevnt her, så har man noen linjer som er mer kontaktopptatte og ikke har et grovt jaktinstinkt, men fordi AH er en stor pakke med forundringsgaver er det så store individuelle forskjeller innad i linjene, at det er å gamble selv om man kjenner linjene. Jeg hadde megaflaks forråsirresånn.

For all del, kjøp deg en AH, men det er absolutt regelen heller enn unntaket at en husky blir bånd-hund enn en hund som kan gå mye løs, det er et faktum man ikke kommer unna. Det virker som du alt har bestemt deg, så jeg vet ikke helt hva du ville frem til med tråden, men poenget mitt her er ikke å fortelle deg at du ikke må skaffe deg en AH altså. Men du spurte hvor mange som hadde svart er som har erfaring med AH og ikke bare kommer med antakelser. Vel, mange her har jo det, og jeg har levd tett på hundekjøringsmiljøet og alaska huskyer lenge, og jeg er enig med de fleste her.

Skjønner det kan være kult å være med i en sport med noe utenom det vanlige, men det er et stort ansvar mtp egenskapene til rasen, og det er en grunn for at de ikke ses ofte på LP- eller agilitybanen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...