Jump to content
Hundesonen.no

Husky og innkalling


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg tenker på fremtiden og ønsket om en hund jeg kan bruke til agility og litt lp.

Jeg har falt litt for huskyen, ettersom vi har en fra før, og også enda mer av å ha sett @Ane sin Ida :wub:

MEN hva er sjangsen for å få en 110% innkalling på en husky?

Er redd jeg kan gå på en smell..

Vi driver også med trekk,og trening av den andre huskyen her,så den VIL bli fysisk brukt også.Men i all hovedsak til agility.. for gøy,sådan ;)

Grunnen til husky,er fordi jeg har den type hundeinteresse,og jeg har allerede et utstillingshåp i hus :P

Link to comment
Share on other sites

For det første, hvilken husky? SH eller AH? Hva mener du med 110% innkalling, garantert innkalling i alle situasjoner, fra jakt osv? På tur? På trening?

Alaska Husky! Beklager at det ble glemt.

Jeg tenker på tur og trening.

I agility er det jo en fordel at hunden ikke stikker :P

Link to comment
Share on other sites

Hva er sannsynligheten for å få en 110% innkalling på en alaskahusky? Ganske liten vil jeg tro. Det er nok ikke noe problem for de fleste å gå agility på en bane, og en god del kan nok gå løse stort sett, men de fleste huskyer, og en del andre hunder for den del, jakter jo gjerne om de får mulighet. Og som den spisshundblandingen den er er det mange som er ganske selvstendige og ikke akkurat typen som tverrsnur når "mamma" roper eller kommer løpende tilbake etter å ha jaget 50 m. Noen er lettere enn andre, men om det å kunne ha 110% innkalling og enkel hund å ha løs er et viktig kriterie ville jeg definitivt gått for noe annet.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Om du vil ha en ah som kan gå løs og garantert kommer på innkalling må du nok gå for en voksen hund. Det finnes flere aher som kan gå løs, men det er nok av de som ikke kan. Det er jo en hundetype som har polarhundraser i seg i større eller mindre grad, og de kan ha heftig jakt (selv om det også her finnes unntak).

Uansett syns jeg man må vite at man har et ansvar når man skaffer seg en sånn type hund, og være forbredt på at den en dag stikke for å jage.

Agility på bane går sikkert greit for de fleste, men noen stikker med det samme de får en spennende lukt i nesa.

Ville nok gått for en annen rase med mindre du er forberedt på å ha en hund som til.enhvert tid må være i bånd.

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring er at ah ikke kan gå løs. Og selv om den tilsynelatende kan gå løs, kan den ut av det blå plutselig ta av, blokkere helt og være i jaktmodus. En liten fert i vinden av noe spennende er nok til å trigge jaktlysten.
(Sammenlignet med vorsteh og setter som er andre jaktraser jeg har hatt, så er sistnevnte mye enklere å ha kontroll på, og de er mer "styrbare" ift jaktadferd enn ah. )
Vil du ha en hund som kan gå lø, gå for en helt annen rase. Med ah må og bør du innstille deg på at du har en hund som må være i kobbel hele livet.

Link to comment
Share on other sites

Min alaska husky kunne ikke gå løs under noen omstendigheter. Da måtte det i så fall være gjerde rundt der vi var. Med en gang hun ble sluppet løs (uavhengi om det var inngjerdet eller en stort åpen jorde) så koblet hun helt ut. Da var det rett i jaktmodus. Jeg kunne aldri ha hatt henne med på ag trening med mindre man kunne sikre stedet 100%. Vet om flere AHer som er sånn.

Hvis du vil ha en hund du kan være sikker på når den er løs, så går du for noe annet enn AH. Hvis du kan leve med at du muligens får en hund som ikke kan gå løs så sier jeg kjør på.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke begripe hvorfor folk skal drive og kjøpe seg raser som overhodet ikke er avla fram for den bruken eier har tenkt seg! :P En ting er å få seg hund og oppleve at interessen for ulike sporter vokser med den, men hvis du alt nå veit at du vil drive med ag og lp, så er det vel ikke noe vits i å gå for noe hvor du er nødt til å få et unntak for å lykkes?

Ja, det finnes shibaer som gjør det dritbra i både ag og lp, men vi anbefaler jo ikke folk å kjøpe rasen om de virkelig har lyst til å drive med de to sportene. Vi er alle glade for at Ane får til så mye med Ida og heier på dem, men Ane er jo den første til å innrømme at hunden hennes neppe er spesielt representativ for ah'er flest.

  • Like 18
Link to comment
Share on other sites

Hele grunnen til den rasen er jo også forbi jeg har interesse for hundekjøring. Har samboer som har drevet med det i flere år tidligere,og har jobbet nært med store hundekjørere.

Og erfaringsmessig der så skal det være mulig å få innkalling på huskyen og,på lik linje som med andre raser!

Alle dømmer nord og ned med engang.

Vi har en fra før,og lynnet, avlen og ikke minst helsen på husky, gjøre at det frister med den type hund.

Det er ikke snakk om å skulle la hunden gå løs overalt, jeg snakker innkalling i normal forstand!

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvis du har tro på at du vil trives med en husky til ag og lp så kjøper du deg en husky. Alle kan nå langt, men du gjør det vanskeligere for deg selv med å kjøpe en utradisjonell rase til formålet.

En ting jeg lever etter er at jeg kan høre på råd og meninger fra andre, men om de motstrider mine innerste ønsker så hører jeg på meg selv. Til syvende og sist er det du som skal leve med hunden, ikke andre. Har du virkelig lyst på husky og kommer til å beholde den selv om det viste seg at den ikke var helt det du ønsket likevel så velg husky :)

Ellers må jeg si meg enig med SEC her, hun har noen viktige poenger. Du må først og fremst bestemme deg for om det er rase eller aktivitet du setter høyest. Er målet eliten i ag og lp så skyter du deg selv i foten med en husky.

Link to comment
Share on other sites

Hele grunnen til den rasen er jo også forbi jeg har interesse for hundekjøring. Har samboer som har drevet med det i flere år tidligere,og har jobbet nært med store hundekjørere.

Og erfaringsmessig der så skal det være mulig å få innkalling på huskyen og,på lik linje som med andre raser!

Alle dømmer nord og ned med engang.

Vi har en fra før,og lynnet, avlen og ikke minst helsen på husky, gjøre at det frister med den type hund.

Det er ikke snakk om å skulle la hunden gå løs overalt, jeg snakker innkalling i normal forstand!

Det greieste da er vel å prate med hundekjørere, og velge valp fra en som har hunder som i stor grad kan gå løs. Hvis det er veldig viktig for deg da. Det går greit å trene lp og ag (på "for moro skyld" nivå) med hunder som allikevel ikke kan gå løs på tur i skogen. Og ja, alle hunder kan lære seg innkalling :)

Link to comment
Share on other sites

Hele grunnen til den rasen er jo også forbi jeg har interesse for hundekjøring. Har samboer som har drevet med det i flere år tidligere,og har jobbet nært med store hundekjørere.

Og erfaringsmessig der så skal det være mulig å få innkalling på huskyen og,på lik linje som med andre raser!

Alle dømmer nord og ned med engang.

Vi har en fra før,og lynnet, avlen og ikke minst helsen på husky, gjøre at det frister med den type hund.

Det er ikke snakk om å skulle la hunden gå løs overalt, jeg snakker innkalling i normal forstand!

Hva med Vorsteh?

Du må velge det du vil :-) men det er stor sannsynlighet for at hunden ikke vil passe ditt bruk. Er du villig til å ta risikoen så kjør på.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hele grunnen til den rasen er jo også forbi jeg har interesse for hundekjøring. Har samboer som har drevet med det i flere år tidligere,og har jobbet nært med store hundekjørere.

Og erfaringsmessig der så skal det være mulig å få innkalling på huskyen og,på lik linje som med andre raser!

Alle dømmer nord og ned med engang.

Vi har en fra før,og lynnet, avlen og ikke minst helsen på husky, gjøre at det frister med den type hund.

Det er ikke snakk om å skulle la hunden gå løs overalt, jeg snakker innkalling i normal forstand!

Hva med Vorsteh?

Du må velge det du vil :-) men det er stor sannsynlighet for at hunden ikke vil passe ditt bruk. Er du villig til å ta risikoen så kjør på.

Link to comment
Share on other sites

Hele grunnen til den rasen er jo også forbi jeg har interesse for hundekjøring. Har samboer som har drevet med det i flere år tidligere,og har jobbet nært med store hundekjørere.

Og erfaringsmessig der så skal det være mulig å få innkalling på huskyen og,på lik linje som med andre raser!

Alle dømmer nord og ned med engang.

Vi har en fra før,og lynnet, avlen og ikke minst helsen på husky, gjøre at det frister med den type hund.

Det er ikke snakk om å skulle la hunden gå løs overalt, jeg snakker innkalling i normal forstand!

Du kan ikke furte over å bli misforstått når startinnlegget ditt ser sånn ut, altså:

Hei.

Jeg tenker på fremtiden og ønsket om en hund jeg kan bruke til agility og litt lp.

Jeg har falt litt for huskyen, ettersom vi har en fra før, og også enda mer av å ha sett @Ane sin Ida :wub:

MEN hva er sjangsen for å få en 110% innkalling på en husky?

Er redd jeg kan gå på en smell..

Vi driver også med trekk,og trening av den andre huskyen her,så den VIL bli fysisk brukt også.Men i all hovedsak til agility.. for gøy,sådan ;)

Grunnen til husky,er fordi jeg har den type hundeinteresse,og jeg har allerede et utstillingshåp i hus :P

Du vil hovedsaklig ha en hund til AG og LP, og lurer på sjansen for å få en 110 % innkalling på en AH, og ERFARINGSMESSIG så er det ikke enkelt å få til 110 % innkalling på noen raser, og SÆRLIG ikke de selvstendige rasene med høy jaktlyst. Det ligger bedre til rette for 110 % innkalling på førerorienterte, lite selvstendige raser uten noe større jaktlyst, men at du skal få til det med en polarhund.. Da har du møtt et fint enkeltindivid. Vil du satse på det, så gjør du jo det, men jeg ville belaget meg på å ha båndhund.

Min AH hadde forøvrig fin innkalling (ish) på bane, men i skog og mark så kom han når han gadd, sånn ca. Det er ikke en rase jeg hadde tenkt på om jeg ville drive hovedsaklig med AG eller LP, og ønsket en hund som kunne gå mye løs. Det er raser som er bedre egnet til sånt enn AH'en.

Link to comment
Share on other sites

Gå for AH om trekk er det du vil drive med, og kanskje agility eller lp sånn på siden om hunden passer til det. Om du skal ha en hund til agility og lp og kanskje trekk om den passer til det, ville jeg gått for en annen rase :)

Det er jo ikke umulig, men man gjør det mye vanskeligere for seg selv å kjøpe en hund med helt motsatte egenskaper enn det den skal brukes til, slik at man må belage seg på at det kanskje ikke går. Jeg skal selv gå for en mer naturlig lp-/agility-/bruksrase neste gang, fordi jeg ønsker meg en konkurransehund. Jeg kan fint gå konkurranser med de jeg har nå, men vi har noen utfordringer som gjør at det hadde vært mye lettere med en annen hund, feks på grunn av stor jaktlyst og selvstendighet, de kan ikke gå løs overalt. Desverre er ikke alle konkurranser på inngjerdet område :P Da jeg kjøpte Bris for tre år siden så var det rett for meg, jeg ville han en setter til og jeg ville kunne trene lydighet/agility/bruks med han. Men nå har jeg enda større krav til det å kunne konkurrere, så et slikt valg vil ikke være rett for meg i valg av neste hund.

Så man må nesten velge rase etter hva slags kriterier som er viktigst :)

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke rart mange reagerer når man spør om ah og vinkler det til ag/lp og ikke annet bruk. Det er utrolig mange som kjøper ah og trekkhundrasene fordi de er fine, og ikke hører på folks "advarsler" om hva disse hundene egentlig er.

Jeg syns ah er enkle hunder stort sett. Det er mye godt gemytt og de er ofte menneskekjære og enkle å trene på grunnleggende lydighet (i bånd, mange blir helt annerledes med det samme båndet går av).

Som du sikkert vet finner man "alt" innen betegnelsen alaskan husky. Det er generelt hundetyper som er avlet for trekk der de ulike linjene er avlet for en spesialisering inne trekk (langdistanse, mellomdistanse, sprint). De er ekstremt lite homogene, så her gjelder det jo å finne den type ah du liker. Trekk og jakt går jo ofte som hånd i hanske, så der har du allerede en utfordring. Men igjen, man finner alt. Det er mye dårlig avl og mye god avl, en jungel av oppdrettere og linjer, men mye har likevel samme opphav (mange hunder er brukt MYE i avl).

Ønsker du en ah som kan gå løs og brukes til mye rart ville jeg kanskje styrt unna de mest polare linjene. Der har du ofte mye selvstendighet og jakt (men igjen, dette kan man få over hele fjøla. Man får fint ulike trekkegenskaper og jaktinstingt i samme kull).

Ang dette med trenbarhet, innkalling og jakt. Jeg har en renraset polarhund (malamute) som er utrolig enkel å trene. Hun er mye enklere å jobbe med enn retrieveren jeg hadde, tar ting superraskt, kommer på innkalling som et skudd, og er utrolig kul i både ag (ikke prøvd så mye, men hun tar hindre som bare det) og lp. MEN hun har et utrolig høyt jaktinstingt. I hverdagen er hun en krevende hund fordi hun blokkerer helt på dyr og lukter. Å gå med henne i skogen løs kan jeg bare glemme, og det å gå i områder med vilt og husdyr er en kjempeutfordring. Hunden som er myk som smør på trening er steinhard og selvstendig som f til "vanlig". Folk som har gått kurs med oss og trent med oss får inntrykk av at dette er en lettrent hund som fint kommer på innkalling (best poeng på bronsemerkeprøven f eks), men så feil kan man ta. Hun er en knall trekkhund, men igjen "hard i huet" og utfordrende å jobbe med ute.

Poenget er at man må være forberedt på dette. I bånd og under kontrollerte forhold kan du gjerne få en superlydighund, helt til det svitsjer.. Da får du faktisk alt annet. Eller man kan få. Det er nok av folk som har kjøpt ah og renrasede polarhunder som har gått på den smellen. Så nei, man får absolutt ikke en god innkalling på alle hunder med litt trening.

Om du har mulighet til å trene inngjerdet og kanskje ikke bryr deg så mye om konkurranse osv kan en ah være en fantastisk hund for dere, men er dere "uheldige" (skriver det sånn fordi en god ah er en god trekkhund og kan gjerne ha et tonn jakt i seg) kan du få noe du ikke ønsker deg. Med mindre du lever fint med en jaktmaskin som blokkerer og stikker av (noe som egentlig er lite morro og veldig lite praktisk i hverdagen).

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Hele grunnen til den rasen er jo også forbi jeg har interesse for hundekjøring. Har samboer som har drevet med det i flere år tidligere,og har jobbet nært med store hundekjørere.

Og erfaringsmessig der så skal det være mulig å få innkalling på huskyen og,på lik linje som med andre raser!

Alle dømmer nord og ned med engang.

Vi har en fra før,og lynnet, avlen og ikke minst helsen på husky, gjøre at det frister med den type hund.

Det er ikke snakk om å skulle la hunden gå løs overalt, jeg snakker innkalling i normal forstand!

Bare fordi jeg er nysgjerrig, viss du erfaringsmessig mener at det er like mulig å få 110% innkalling på en husky, hvorfor spør du oss? Og hvorfor er det spm etterfulgt av "Er redd jeg kan gå på en smell..".?

Ja, du kan gå på en smell. Det er en sånn rase, og det er ikke alle raser man får 110% innkalling på, sånn med unntak av enkeltindivider. Tvert imot vil jeg si at det er ganske mange raser (og langt ifra bare de polare rasene) man ikke får 110% innkalling på samme hvor mye man prøver, MEN forskjellen på mange av de andre som ikke tverrsnur når man roper eller som gjerne tar seg en liten jakttur, sammenlignet med polare raser/blandinger, er hvordan de er når de jakter, hvor lenge de blir borte og hvordan utfallet potensielt kan bli, sånn stort sett. Jaktinnstinkt er ikke bare jaktinnstinkt, det arter seg på mange forskjellige måter, og en rase er ikke bare et navn eller et bruksområde. Det er store forskjeller i selvstendighet, førbarhet, førerinteresse m.m (i tillegg til grad av jaktlyst) som har mye å si for hvor lett det er å få til en god innkalling/hindre hunden i å dra på jakt, eller om det i det hele tatt er mulig. Der noen raser typisk løper 50-100m også snur er andre vekke i timesvis. Der noen tverrsnur når mor roper vil andre bare beine på uten å ense. Det er ikke uten grunn at polarhundene er noen av få som ikke får sauerenhetsbevis. De er harde og selvstendige og sannsynligheten er stor for at de støtene de evt har fått tidligere er long gone neste gang de ser sau (eller noe annet) som løper, evt for de mest ekstreme bare får noe i nesa.

Med en ah så er det jo en viss sannsynlighet for at du får en hund som er ok å ha løs når det egner seg slik, men det virker som det er ganske viktig for deg og da er det ganske mulig at du går på en smell ifht hva du ønsker deg.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger,men føler AH blir litt feildømt avogtil!

Hvor mange snakker basert på egne erfaringer av et flertalls AH, og ikke bare ting som er lest/hørt liksom..

Vi har en husky fra før..Han kan fint springe løs i skogen på tur, verdens herligste med alt av andre hunder,katter, ++

Det kullet jeg vil ha valp fra blir onkelvalper av den vi har fra før.

Mao kjenner jeg til linjene bakover og har en viss aning om hva jeg KAN få.

Samboeren min har bred erfaring etter å ha jobber nært på de mest kjente store kjørerne. Hun har jobbet som handler og hatt mange kull/valper og unghunder.

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det blir vel man gjør det til tenker jeg.

Som med absolutt alle andre raser :)

Jeg liker å gjøre noe utenom det vanlige,så jeg får se hva tiden viser :)

Ingenting er umulig, men at det kan bli blodslit,frustrasjon,tårer og irritasjon.. Ja,det tror jeg nok :)

MEN.. Det kan det bli med en f.eks border collie,og :)

Link to comment
Share on other sites

Uten å ha personlig kjennskap til AH så synes jeg det er imponerende at kun et fåtall av så mange hunder ikke hadde 100% innkalling, hvordan gjør dem det? For jeg har ikke det på mine 3 førerorienterte hunder engang...

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger,men føler AH blir litt feildømt avogtil!

Hvor mange snakker basert på egne erfaringer av et flertalls AH, og ikke bare ting som er lest/hørt liksom..

Jeg har både jobbet med AH og eid et par.

Vi har en husky fra før..Han kan fint springe løs i skogen på tur, verdens herligste med alt av andre hunder,katter, ++

Sånn var mine og. Men når de fant ut at de hadde annet å gjøre enn å komme fordi jeg ropte, så gjorde de det, uten å bry seg 2 cm om at jeg ropte. Og mine hadde ikke all verdens av jaktinstinkt engang.

Uten å ha personlig kjennskap til AH så synes jeg det er imponerende at kun et fåtall av så mange hunder ikke hadde 100% innkalling, hvordan gjør dem det? For jeg har ikke det på mine 3 førerorienterte hunder engang...

Kanskje forskjellen ligger i hva som er 100 % innkalling? For meg så er det 100 % av gangene jeg roper, samme hva som skjer rundt. Pr i dag så har jeg det bare på Nora. Begge pudlene kan finne på å dra avgårde på jakt etter ei katte f.eks, og da kan jeg stå og rope så halve Romeriket hører meg uten at det gjør noen forskjell - de jakter ferdig før de kommer tilbake.

Link to comment
Share on other sites

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger,men føler AH blir litt feildømt avogtil!

Hvor mange snakker basert på egne erfaringer av et flertalls AH, og ikke bare ting som er lest/hørt liksom..

Vi har en husky fra før..Han kan fint springe løs i skogen på tur, verdens herligste med alt av andre hunder,katter, ++

Det kullet jeg vil ha valp fra blir onkelvalper av den vi har fra før.

Mao kjenner jeg til linjene bakover og har en viss aning om hva jeg KAN få.

Samboeren min har bred erfaring etter å ha jobber nært på de mest kjente store kjørerne. Hun har jobbet som handler og hatt mange kull/valper og unghunder.

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det blir vel man gjør det til tenker jeg.

Som med absolutt alle andre raser :)

Jeg liker å gjøre noe utenom det vanlige,så jeg får se hva tiden viser :)

Ingenting er umulig, men at det kan bli blodslit,frustrasjon,tårer og irritasjon.. Ja,det tror jeg nok :)

MEN.. Det kan det bli med en f.eks border collie,og :)

Nå er jeg litt forvirret... For om du alt har bestemt deg og ikke er interessert i å høre hva folk har å si uansett så skjønner jeg ikke meningen med å lage en tråd :-/

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...