Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke engang cavalieren min har 100% innkalling. Og det er ikke fordi hun ikke er lydig, men fordi hun blokkerer fullstendig hvis hun får snusen i rype. Og da hører hun rett og slett ikke, bokstavelig talt.

Skrevet

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger,men føler AH blir litt feildømt avogtil!

Hvor mange snakker basert på egne erfaringer av et flertalls AH, og ikke bare ting som er lest/hørt liksom..

Vi har en husky fra før..Han kan fint springe løs i skogen på tur, verdens herligste med alt av andre hunder,katter, ++

Det kullet jeg vil ha valp fra blir onkelvalper av den vi har fra før.

Mao kjenner jeg til linjene bakover og har en viss aning om hva jeg KAN få.

Samboeren min har bred erfaring etter å ha jobber nært på de mest kjente store kjørerne. Hun har jobbet som handler og hatt mange kull/valper og unghunder.

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det blir vel man gjør det til tenker jeg.

Som med absolutt alle andre raser :)

Jeg liker å gjøre noe utenom det vanlige,så jeg får se hva tiden viser :)

Ingenting er umulig, men at det kan bli blodslit,frustrasjon,tårer og irritasjon.. Ja,det tror jeg nok :)

MEN.. Det kan det bli med en f.eks border collie,og :)

Jeg har jobbet på en stor ah kennel, kjenner til flere store kjørere, og vil påstå jeg begynner å få ganske god innblikk i både ah og polarhundraser i forhold til hva som bor i de.

Man må ha respekt for hva som bor i disse hundene av drifter og ikke være naiv. Men for all del, bare gå for ah om det er det dere vil ha. Bare ikke bli overrasket over jaktinstingt..

  • Like 4
Skrevet

En nabo, det var riktig nok SH, slapp huskyen sin til stadighet løs. Samtlige ganger, kom den ca 1 km bort til oss og forsøkte å drepe kaninene mine. Den klarte det én gang, og forsøkte seg på resten. De flyttet heldigvis, men den fikk "blod på tann", og hørte ikke på noen om de så stod med en steik i hånda :) sterke drifter på enkelte hunder, hadde aldri sluppet en husky løs.

Skrevet

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det er der er bare tull. Det heller omvendt, et fåtall ER 100% på innkalling, tenker jeg vi sier. En skal ikke undervurdere unntakene, men det er viktig å huske på at de er nettopp det. Det er ikke noe stress å ha ei bikkje løs om du har full oversikt over området, men så dukker det opp noe likevel, da, og vips! så har du ei bikkje som avslutter jakta i full fres og blodtåke. Helt greit å leve med om du er innstilt på at det er sånn det er, men det virker ikke som du er helt realitetsorientert om hva du høyst sannsynlig vil få. Og det er stor forskjell på en hund som aldri har opplevd "meninga med livet", dvs faktisk sett og tatt ut dyr, og de som har opplevd "gleden" ved å jage. De i siste gruppa står det hardt å tøyle instinktene på seinere. :P

Om du var så sikker på at det var null problem å få sikker innkalling på en ah, så hadde du aldri lagd denne tråden. Men du vil jo veldig gjerne ha en ah, så da må du jo bare kjøpe deg det, det er jo stort veldig ålreite hunder. :) Men ikke ha en romantisk drøm om at akkurat DIN ah skal bli annerledes enn alle andre.

  • Like 7
Skrevet

Må medgi at jeg blir svært overrasket at man i det hele tatt kan finne på å si at det er kun er et fåtall av huskier som IKKE har 100% innkalling. Svært få hundeeiere har 100% innkalling på hundene sine, og jeg vil tro at andelen husky-eiere som har det er rimelig lav.

Jeg har jobbet ekstremt mye med innkalling med min schäfer, men er langt unna 100% innkalling i alle situasjoner. Men i motsetning til f. eks en "gjennomsnittslig" husky så avbryter han jakta relativt raskt, og kommer tilbake til meg, i stedet for å løpe og løpe og løpe i flere timer. Jeg hadde ALDRI kjøpt en husky og forventet at jeg kom til å få noe i nærheten av en solid innkalling annet enn i kontrollerte situasjoner.

  • Like 1
Skrevet

100% innkalling får man sjeldent på noen hund.. Jeg tenker mer på 100% i normale tilfeller.

Jeg bryter LETT sheltien utav instingtet sitt om å jakte ender om hun er løs,og prøver seg.

100% innkalling i normal forstand..

Jeg sier ikke at hunden skal tverrsnu på sekundet..

Mastiffen har OK innkalling og får gå løs der det lar seg gjøre.

Sånne typer tilfeller jeg tenker på.

Jeg har ikke skrevet noen plass at jeg har bestemt meg.

Jeg vurderer enda..Men igjen..

Selvfølgelig er jeg redd for å få et egenrådig individ som KUN tenker jakt,og er vanskelig å bryte.

Derfor jeg vurderer, leser,sjekker og besøker folk :)

Skrevet

@, det er STOR forskjell på det å avbryte jakta på en liten, "puslete" sheltie og en "daff" mastiff ift en hund med MYE jaktinstinkt som i tillegg er avla fram for å være utholdende og ha stor fysisk arbeidskapasitet, altså. :D

  • Like 9
Skrevet

Jeg kunne fin avbryte jakten på min border collie, som jeg forøvrig hadde dårlig innkalling på. På han fikk jeg brutt jakt på hjort, rådyr, fugl osv. Alaskan husky tispa min kunne jeg bare drømme om å avbryte jakten på. Hun koblet ut med en gang hun var løs. Uavhengig om det var inngjerdet eller ikke. Fikk hun øye på en fugl eller noe annet som bevegde seg så var hun "på jakt" med en gang.

Jeg vil påstå at det er der den desidert største forskjellen ligger. Nettopp det at man i veldig mange (kanskje de fleste) tilfeller klarer å bryte jakten på "vanlige" hunder, men at det er fryktelig vanskelig med huskyer.

Vil bare legge til at jeg liker huskyer veldig godt, og hadde det ikke vært for jaktinstinktet så hadde jeg nok vurdert en ny en. Men pga jaktinstinktet så vil jeg ha et spann hvis jeg først skal ha husky igjen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg og @Ane er heldige som har noen unikum av et par eksemplarer AH. Tequila kan jeg avbryte på fuglejakt og grevlingjakt i alle fall (heldigvis har vi ikke stått oppe i flere situasjoner der jeg har fått se hvor jeg får stoppa henne), kattejakt noget mer usikkert. Men Tequila har jeg veldig god innkalling på, hun holder seg på stier og har liten radius. Jeg vil si jeg kan stole 96% på innkallingen hennes.

Totalt sett har vi hatt ruundt kanskje 60-ish hunder i eie/lån/for/etc i vår AHkennel, og jeg er mildt sagt godt kjent med "rasen" da jeg er aktiv i trekkhundklubben, arrangerer løp, kjenner mange hundekjørere og har rett og slett vært borti en stor andel AH. Slike som Tequila og Ida er veldig sjelden vare, også har vi en del slike som hovedandelen av vår kennel består av; hunder som er kontaktsøkende og har ganske god innkalling, men ikke snakk om at jeg stoler på dem på tur eller noe løst, da skal vi holde oss på åpne jorder eller på gårdsplassen.

Vi har to kjempeførermyke som har 80% god innkalling rett og slett fordi de smelter som smør av mennesker, og det KAN hende vi med sinte stemmer klarer å avbryte dem i jakt (heldigvis noe vi ikke har måtte oppleve, så jeg vet ikke - bare en antagelse utifra å ha levd med dem i 4 år), resten ligger under den ca-prosenten altså.. Jeg tror ikke jeg kan leve uten en AH i mitt liv, men jeg har sett og kjent såpass mange AH at jeg vet det er mye, mye større sjans for å få en hund med et potent jaktinstinkt som blokkerer, enn slike førermyke, førerorienterte og lettlærte hunder som f.eks. Tequila.

Vi har lagt ned mye arbeid i innkalling på våre, spesielt fordi det kommer sykt godt med om vi skulle miste sleden på tur f.eks., og de fleste kommer i dagligdagse situasjoner. I en så oppheisa situasjon som agility er vil jeg tro at hunden allerede blir så høy i knollen at om det skulle komme et fristende bytte så vil rullgardinene gå fort ned. Det er også sykt store variasjoner innad med type jaktinstinkt, man har de som bare jager og ikke avslutter, også har vi en stor andel som også avslutter jakten. AH består jo av bl.a. spisshunder/polarrasene, mynder og fuglehunder, det er en stor pakke med jakt, det. Som det blir nevnt her, så har man noen linjer som er mer kontaktopptatte og ikke har et grovt jaktinstinkt, men fordi AH er en stor pakke med forundringsgaver er det så store individuelle forskjeller innad i linjene, at det er å gamble selv om man kjenner linjene. Jeg hadde megaflaks forråsirresånn.

For all del, kjøp deg en AH, men det er absolutt regelen heller enn unntaket at en husky blir bånd-hund enn en hund som kan gå mye løs, det er et faktum man ikke kommer unna. Det virker som du alt har bestemt deg, så jeg vet ikke helt hva du ville frem til med tråden, men poenget mitt her er ikke å fortelle deg at du ikke må skaffe deg en AH altså. Men du spurte hvor mange som hadde svart er som har erfaring med AH og ikke bare kommer med antakelser. Vel, mange her har jo det, og jeg har levd tett på hundekjøringsmiljøet og alaska huskyer lenge, og jeg er enig med de fleste her.

Skjønner det kan være kult å være med i en sport med noe utenom det vanlige, men det er et stort ansvar mtp egenskapene til rasen, og det er en grunn for at de ikke ses ofte på LP- eller agilitybanen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...