Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp, hvilket tempo?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Vi hentet en labradorvalp på mandag, og er litt usikre på når vi kan begynne å ta den med på småturer i bil/buss og til fots? Min første hund ble altfor dårlig sosialisert, noe som har gitt seg utslag i nervøsitet og irriterende stressing i mange unødvendige situasjoner, så med denne nye vil jeg gjerne gjøre det bedre. ;)

Hvor mange dager bør vi la den bruke på å slå seg til ro her hjemme, før vi begynner å utsette den for nye ting og steder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Jeg bruker som regel å gi valpene rundt en uke hvor vi er mest bare hjemme eller i nærområdet, så de får slå seg til ro. Etter det så begynner vi å farte rundt og er med på det som faller seg naturlig :) Finnes jo ingen fasit her, mange tar med seg hundene rundt med en gang, andre gir dem lengre tid. Ellers er det viktig og huske på kvalitet foran kvantitet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Synes det er så fint at du skrev dette! Det er så alt for mange som går rundt å føler skyld for at de har en stresset eller utrygg hund, når det egentlig er arv og ikke miljø som har forårsaket problemet.

Miljøtrening og sosialisering er likevel viktig, men jeg tenker at det beste er å ikke stresse så veldig med det. Valpen skal lære om verden, men det første den skal lære er trygghet hos sin nye familie og i sitt nye hjem. Jeg har brukt å tenke at etter den første uken skal valpen få oppleve noe hver dag. F.eks. at folk har satt ut søppeldunkene sine ved veien, eller gå forbi når noen klipper plenen, eller se på pus som spaserer gjennom hagen, eller se noen med paraply eller barnevogn for første gang. Det er disse små, hverdagslige tingene som er viktigst for å få en stødig hund, ikke en tur med toget (med mindre du faktisk forventer å ta toget ofte sammen med hunden din).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Valper på armen i butikken er noe av det mer irriterende jeg ser. Det er ikke lov med hunder i matbutikker i Norge, uansett alder og størrelse.

Men ellers har de vel stort sett godt av å oppleve litt og hilse på både folk og andre hunder i den alderen. Vel å merke etter å ha funnet seg til ro i nytt hjem. Og så er det gjerne litt forskjell ut fra hva hunden skal brukes til, og personlige preferanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ta den med ut så den får oppleve ting. Men husk på å gi den et trygt hvilested under vegs når den trenger sove. Skjerm valpen når den viser redsel men gi den også friheten til å kunne utforske det den har reagert på.

Rett naglet valp tåler i grunnen mye, flaten jeg ahdde i gamledager var på hyttetur med ca 15 tennåringer da han var ca 9-10 uker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Tar den egentlig bare med på det vi skal. Buss/tog/trikk/båt har ingen av mine valper blitt med på, men har blitt "utsatt" for det i godt voksen alder helt uten problem. Men er man avhengig av å reise kollektivt fordi man ikke har bil feks så er det jo bare å begynne med det med en gang egentlig, det er ikke akkurat noen stor påkjenning eller belastning for en hund å ta en busstur. Og nei, alle får ikke hilse på. Familie og venner får selvsagt hilse på, mens på tur får ytterst få hilse på, da jeg vil ha en hund som greier å gå forbi både folk å fe når vi er ute å ikke stresser seg opp av forventninger hver gang vi ser noen eller noe. Hunder foretrekker jeg helst å treffe de jeg kjenner og vet hvordan er så jeg vet at det blir hyggelige opplevelser. Og skal valpen mot formodning hilse på noen vi møter ute så slipper jeg henne ikke bare bort, men gjerne står jeg å prater litt med eier før jeg kobler løs hund å sier værsågod. Begge skal være løse, sånn båndhilsing er jeg lite fan av.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill :) For vår del er vi generelt lite "ute og farter" (asosiale datanerder :P ) så vi tenkte det kunne være lurt å legge inn en ekstra innsats, ihvertfall ta en tur til byen iløpet av valpeperioden og bare sitte der litt mens folk går forbi, for at den skal se at det finnes andre folk i verden enn bare meg og samboeren. Valpen får noen pipeanfall iblant hvor hun går rundt og ser litt misfornøyd ut, men generelt virker hun trygg og fornøyd synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min puddelvalp var med på jobb dagen etter jeg hentet henne. Tog i rushen, Oslo S i morgenrushet. To uker etter ankomst begynte kaoset med buss for tog, trangt, varmt og kaos. Valpen er en stjerne i miljø.

Var aldri noen annen løsning og det funka fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...