Jump to content
Hundesonen.no

Sosialisering av valp, hvilket tempo?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Vi hentet en labradorvalp på mandag, og er litt usikre på når vi kan begynne å ta den med på småturer i bil/buss og til fots? Min første hund ble altfor dårlig sosialisert, noe som har gitt seg utslag i nervøsitet og irriterende stressing i mange unødvendige situasjoner, så med denne nye vil jeg gjerne gjøre det bedre. ;)

Hvor mange dager bør vi la den bruke på å slå seg til ro her hjemme, før vi begynner å utsette den for nye ting og steder?

Link to comment
Share on other sites

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Jeg bruker som regel å gi valpene rundt en uke hvor vi er mest bare hjemme eller i nærområdet, så de får slå seg til ro. Etter det så begynner vi å farte rundt og er med på det som faller seg naturlig :) Finnes jo ingen fasit her, mange tar med seg hundene rundt med en gang, andre gir dem lengre tid. Ellers er det viktig og huske på kvalitet foran kvantitet :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Link to comment
Share on other sites

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Synes det er så fint at du skrev dette! Det er så alt for mange som går rundt å føler skyld for at de har en stresset eller utrygg hund, når det egentlig er arv og ikke miljø som har forårsaket problemet.

Miljøtrening og sosialisering er likevel viktig, men jeg tenker at det beste er å ikke stresse så veldig med det. Valpen skal lære om verden, men det første den skal lære er trygghet hos sin nye familie og i sitt nye hjem. Jeg har brukt å tenke at etter den første uken skal valpen få oppleve noe hver dag. F.eks. at folk har satt ut søppeldunkene sine ved veien, eller gå forbi når noen klipper plenen, eller se på pus som spaserer gjennom hagen, eller se noen med paraply eller barnevogn for første gang. Det er disse små, hverdagslige tingene som er viktigst for å få en stødig hund, ikke en tur med toget (med mindre du faktisk forventer å ta toget ofte sammen med hunden din).

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Valper på armen i butikken er noe av det mer irriterende jeg ser. Det er ikke lov med hunder i matbutikker i Norge, uansett alder og størrelse.

Men ellers har de vel stort sett godt av å oppleve litt og hilse på både folk og andre hunder i den alderen. Vel å merke etter å ha funnet seg til ro i nytt hjem. Og så er det gjerne litt forskjell ut fra hva hunden skal brukes til, og personlige preferanser.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

ta den med ut så den får oppleve ting. Men husk på å gi den et trygt hvilested under vegs når den trenger sove. Skjerm valpen når den viser redsel men gi den også friheten til å kunne utforske det den har reagert på.

Rett naglet valp tåler i grunnen mye, flaten jeg ahdde i gamledager var på hyttetur med ca 15 tennåringer da han var ca 9-10 uker

Link to comment
Share on other sites

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Tar den egentlig bare med på det vi skal. Buss/tog/trikk/båt har ingen av mine valper blitt med på, men har blitt "utsatt" for det i godt voksen alder helt uten problem. Men er man avhengig av å reise kollektivt fordi man ikke har bil feks så er det jo bare å begynne med det med en gang egentlig, det er ikke akkurat noen stor påkjenning eller belastning for en hund å ta en busstur. Og nei, alle får ikke hilse på. Familie og venner får selvsagt hilse på, mens på tur får ytterst få hilse på, da jeg vil ha en hund som greier å gå forbi både folk å fe når vi er ute å ikke stresser seg opp av forventninger hver gang vi ser noen eller noe. Hunder foretrekker jeg helst å treffe de jeg kjenner og vet hvordan er så jeg vet at det blir hyggelige opplevelser. Og skal valpen mot formodning hilse på noen vi møter ute så slipper jeg henne ikke bare bort, men gjerne står jeg å prater litt med eier før jeg kobler løs hund å sier værsågod. Begge skal være løse, sånn båndhilsing er jeg lite fan av.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Takk for innspill :) For vår del er vi generelt lite "ute og farter" (asosiale datanerder :P ) så vi tenkte det kunne være lurt å legge inn en ekstra innsats, ihvertfall ta en tur til byen iløpet av valpeperioden og bare sitte der litt mens folk går forbi, for at den skal se at det finnes andre folk i verden enn bare meg og samboeren. Valpen får noen pipeanfall iblant hvor hun går rundt og ser litt misfornøyd ut, men generelt virker hun trygg og fornøyd synes jeg.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Min puddelvalp var med på jobb dagen etter jeg hentet henne. Tog i rushen, Oslo S i morgenrushet. To uker etter ankomst begynte kaoset med buss for tog, trangt, varmt og kaos. Valpen er en stjerne i miljø.

Var aldri noen annen løsning og det funka fint.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...