Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en kamerat som har fått en sånn en nå, den er jo supersøt og jeg ble fryktelig nysgjerrig.

Noen som har erfaring med rasen? Alt av info ønskes :)

Skrevet

Jeg har en sånn, ja. :)

Har også kontakt med valpekjøperne til kullet til Pippa.

Veldig fin rase, og brukendes til mye, men jeg kommer ikke til å skaffe meg en til i fremtiden. Det er alt for lite som blir testa på mtp helse, og mye rart som blir avla på.

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner for så vidt ikke rasen. Bare hørt fra canariofolk som har prøvd seg med dem. At de er veldig trivelige og enkle hunder, men med så mye helseproblemer, at vedkommende gav opp rasen. Når det kommer fra folk med DC, sier det vel sitt...

  • Like 1
Skrevet

Eneste jeg har hørt om rasen er at de få oppdretterne her i Norge er frekk nok til å avle på HD grad E og avler i vilden sky siden de er de eneste her til lands med rasen. Har en venninne som hadde lagt av valp, men ombestemte seg raskt når hun fikk vite helsestatus og ryktet til denne oppdretteren. Import tror jeg er det ebeste smarte ved denne rasen. De er uffattelig fine hunder, og skal ikke være stor heller i forhold til canario/rottweiler o.l. ?

Skrevet

Hjelper det å importere om de ikke helsetestes i utlandet heller, da? Ser det er over 200 registrert i NKK, og 4-5 av dem er HD-avlest. En har A, resten har D eller verre. Men er dette med den dårlige helsa noe folk bare "veit", eller det dokumentert?

Skrevet

Det med import er jo bedre da det finnes minimalt med ca de bou i Norge. At man finner gode hunder i utlandet er jo ikke en sikkerhet uten sjekk, men det finnes jo flere valg der enn her. Jeg vet hvertfall utifra det min venninne som hadde reservert seg valp fra en oppdretter her i Norge har sagt, og fikk vite at valpens mor hadde HD grad E. Dette la hun ikke merke til før etter hun hadde vært på besøk ett par ganger at moren var veldig skrøpelig til bein og oppdretter fortalte at hun hadde importert henne nylig og satt valper på henne. Kort tid før hun hentet henne hadde hun tispen nettopp hatt ett valpekull.

Må legge til at dette har min venninne fått bevis for når hun spurte.

Skrevet

Hvis det er 200 registerte i Norge så begynner jo rasen å bli nevneverdig, da.

Om de ikke helsetestes i utlandet heller så hjelper det vel lite å importere. Men fine hunder... så litt på den da vi skulle ha nr 2, men jeg er for pysete til å gå for en sjelden rase.

Skrevet

Hvis det er 200 registerte i Norge så begynner jo rasen å bli nevneverdig, da.

Om de ikke helsetestes i utlandet heller så hjelper det vel lite å importere. Men fine hunder... så litt på den da vi skulle ha nr 2, men jeg er for pysete til å gå for en sjelden rase.

200 registrerte gjelder ikke bare dem som bor og er født i Norge, men også hunder som får sendt inn stamtavle for å kunne stilles på NKK-utstillinger, bare for å presisere. :)

Skrevet

TS (med samboer) har vell erfaring og planlagt import av deres hunder, så det burde vell gå fint i demme sammenhengen også, regner jeg med? :)

Utlandet byr vell på flere oppdrettere enn Norge, så om man leter etter nåla i høystakken med helsetestede hunder, så burde vell det også finnes. Jeg har kun møtt Pippa til Soppen, hun er dritkul!

Skrevet

Ja min bedre halvdel er generelt skeptisk til norske oppdrettere så tviler på at det blir norsk hund uansett rase.

Men synd det er såpass mye helseproblemer på en såpass liten rase.

Å kjøpe en hund etter foreldre med HD er ikke aktuelt uansett Norge eller utlandet

Men hvordan er det å bo med en? @SoppenCamilla

Skrevet

Ja min bedre halvdel er generelt skeptisk til norske oppdrettere så tviler på at det blir norsk hund uansett rase.

Men synd det er såpass mye helseproblemer på en såpass liten rase.

Å kjøpe en hund etter foreldre med HD er ikke aktuelt uansett Norge eller utlandet

Men hvordan er det å bo med en? @SoppenCamilla

Man skal være forsiktig i det store utland, og. Det er visstnok en del fri-hofter som er kjøpt og betalt, etter hva jeg har forstått (uten at jeg har noe bevis for dette).

Å bo med en er helt greit. Jeg har plutselig fått problemer med å ha to hunder sammen, etter at de hadde bodd sammen uten problemer i to år. Jeg aner ikke hva som skjedde. Men jeg er litt farga av dette, for det er slitsomt å få en hverdag der man til enhver tid må passe på å skille hundene så de ikke er alene sammen.

Før det, så var det fantastisk. Jeg skal prøve å gi svaret mitt mest mulig ut fra det.

Pippa er en veldig glad og energisk hund. Hun er alltid med om det skjer noe, men om det ikke skjer noe, så finner du henne opp ned i senga. Hun vokter litt, men alle ute i verden er potensielt nye bestekamerater, og hun er over gjennomsnittet glad i andre mennesker. Andre hunder er heller ikke noe problem, der også er de fleste potensielle bestekamerater, noe som merkes om det er lenge siden vi har møtt andre på turene våre. Vi har katt, noe som ikke er et problem, og det har heller aldri vært noe problem å ha henne med til Toril, og hennes katter. :) Jeg liker veldig godt størrelsen! Pippa er ei litt lita tispe, men jeg syns det er helt perfekt. Ikke så stor at det er noe problem å ha henne med over alt, og ikke så liten at du må passe på å ikke tråkke på henne. :P Det er heller ikke en rase som du må parkere om det blir for varmt. Hun er med på alt, uansett (selvsagt med forbehold, men tenker på sammenlignet med feks bullmastiff). Har inntrykk av at det generelt er lite jakt i dem (som i at de holder seg i nærheten og er ikke noe vanskelig å kalle inn på tur feks). Pippa har aldri stukket av for å jakte på noe, og hun er ekstremt lett å avbryte med stemmen, om jeg blir paranoid for at hun driver med noe. :P

  • Like 1
Skrevet

Soppen som bor med en spesifiserte jo dette med mentalitet, så jeg føler ikke at man er garantert en bra hund bare fordi foreldra i Romania er A/0-røntget foran og bak...

(Skreiv jeg før Soppen posta sitt innlegg, så ja :P )

Skrevet

@SoppenCamilla Angående hva som har skjedd, hvor gammel er Skinny? De er ganske jevnaldrende, er de ikke? To hunder som ikke går overens under samme tak er uansett slitsomt. :(

Nei, Skinny er mye eldre. Vi vet ikke nøyaktig hvor gammel hun er, men hun er nok minst 5 år eldre enn Pippa.

Skrevet

Hadde det ikke vært for helsa, så hadde det vært en rase jeg gjerne skulle hatt. Mange av de virker som fantastiske hunder :D

Men jeg tar ikke sjansen :P

  • 6 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...