Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en kamerat som har fått en sånn en nå, den er jo supersøt og jeg ble fryktelig nysgjerrig.

Noen som har erfaring med rasen? Alt av info ønskes :)

Skrevet

Jeg har en sånn, ja. :)

Har også kontakt med valpekjøperne til kullet til Pippa.

Veldig fin rase, og brukendes til mye, men jeg kommer ikke til å skaffe meg en til i fremtiden. Det er alt for lite som blir testa på mtp helse, og mye rart som blir avla på.

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner for så vidt ikke rasen. Bare hørt fra canariofolk som har prøvd seg med dem. At de er veldig trivelige og enkle hunder, men med så mye helseproblemer, at vedkommende gav opp rasen. Når det kommer fra folk med DC, sier det vel sitt...

  • Like 1
Skrevet

Eneste jeg har hørt om rasen er at de få oppdretterne her i Norge er frekk nok til å avle på HD grad E og avler i vilden sky siden de er de eneste her til lands med rasen. Har en venninne som hadde lagt av valp, men ombestemte seg raskt når hun fikk vite helsestatus og ryktet til denne oppdretteren. Import tror jeg er det ebeste smarte ved denne rasen. De er uffattelig fine hunder, og skal ikke være stor heller i forhold til canario/rottweiler o.l. ?

Skrevet

Hjelper det å importere om de ikke helsetestes i utlandet heller, da? Ser det er over 200 registrert i NKK, og 4-5 av dem er HD-avlest. En har A, resten har D eller verre. Men er dette med den dårlige helsa noe folk bare "veit", eller det dokumentert?

Skrevet

Det med import er jo bedre da det finnes minimalt med ca de bou i Norge. At man finner gode hunder i utlandet er jo ikke en sikkerhet uten sjekk, men det finnes jo flere valg der enn her. Jeg vet hvertfall utifra det min venninne som hadde reservert seg valp fra en oppdretter her i Norge har sagt, og fikk vite at valpens mor hadde HD grad E. Dette la hun ikke merke til før etter hun hadde vært på besøk ett par ganger at moren var veldig skrøpelig til bein og oppdretter fortalte at hun hadde importert henne nylig og satt valper på henne. Kort tid før hun hentet henne hadde hun tispen nettopp hatt ett valpekull.

Må legge til at dette har min venninne fått bevis for når hun spurte.

Skrevet

Hvis det er 200 registerte i Norge så begynner jo rasen å bli nevneverdig, da.

Om de ikke helsetestes i utlandet heller så hjelper det vel lite å importere. Men fine hunder... så litt på den da vi skulle ha nr 2, men jeg er for pysete til å gå for en sjelden rase.

Skrevet

Hvis det er 200 registerte i Norge så begynner jo rasen å bli nevneverdig, da.

Om de ikke helsetestes i utlandet heller så hjelper det vel lite å importere. Men fine hunder... så litt på den da vi skulle ha nr 2, men jeg er for pysete til å gå for en sjelden rase.

200 registrerte gjelder ikke bare dem som bor og er født i Norge, men også hunder som får sendt inn stamtavle for å kunne stilles på NKK-utstillinger, bare for å presisere. :)

Skrevet

TS (med samboer) har vell erfaring og planlagt import av deres hunder, så det burde vell gå fint i demme sammenhengen også, regner jeg med? :)

Utlandet byr vell på flere oppdrettere enn Norge, så om man leter etter nåla i høystakken med helsetestede hunder, så burde vell det også finnes. Jeg har kun møtt Pippa til Soppen, hun er dritkul!

Skrevet

Ja min bedre halvdel er generelt skeptisk til norske oppdrettere så tviler på at det blir norsk hund uansett rase.

Men synd det er såpass mye helseproblemer på en såpass liten rase.

Å kjøpe en hund etter foreldre med HD er ikke aktuelt uansett Norge eller utlandet

Men hvordan er det å bo med en? @SoppenCamilla

Skrevet

Ja min bedre halvdel er generelt skeptisk til norske oppdrettere så tviler på at det blir norsk hund uansett rase.

Men synd det er såpass mye helseproblemer på en såpass liten rase.

Å kjøpe en hund etter foreldre med HD er ikke aktuelt uansett Norge eller utlandet

Men hvordan er det å bo med en? @SoppenCamilla

Man skal være forsiktig i det store utland, og. Det er visstnok en del fri-hofter som er kjøpt og betalt, etter hva jeg har forstått (uten at jeg har noe bevis for dette).

Å bo med en er helt greit. Jeg har plutselig fått problemer med å ha to hunder sammen, etter at de hadde bodd sammen uten problemer i to år. Jeg aner ikke hva som skjedde. Men jeg er litt farga av dette, for det er slitsomt å få en hverdag der man til enhver tid må passe på å skille hundene så de ikke er alene sammen.

Før det, så var det fantastisk. Jeg skal prøve å gi svaret mitt mest mulig ut fra det.

Pippa er en veldig glad og energisk hund. Hun er alltid med om det skjer noe, men om det ikke skjer noe, så finner du henne opp ned i senga. Hun vokter litt, men alle ute i verden er potensielt nye bestekamerater, og hun er over gjennomsnittet glad i andre mennesker. Andre hunder er heller ikke noe problem, der også er de fleste potensielle bestekamerater, noe som merkes om det er lenge siden vi har møtt andre på turene våre. Vi har katt, noe som ikke er et problem, og det har heller aldri vært noe problem å ha henne med til Toril, og hennes katter. :) Jeg liker veldig godt størrelsen! Pippa er ei litt lita tispe, men jeg syns det er helt perfekt. Ikke så stor at det er noe problem å ha henne med over alt, og ikke så liten at du må passe på å ikke tråkke på henne. :P Det er heller ikke en rase som du må parkere om det blir for varmt. Hun er med på alt, uansett (selvsagt med forbehold, men tenker på sammenlignet med feks bullmastiff). Har inntrykk av at det generelt er lite jakt i dem (som i at de holder seg i nærheten og er ikke noe vanskelig å kalle inn på tur feks). Pippa har aldri stukket av for å jakte på noe, og hun er ekstremt lett å avbryte med stemmen, om jeg blir paranoid for at hun driver med noe. :P

  • Like 1
Skrevet

Soppen som bor med en spesifiserte jo dette med mentalitet, så jeg føler ikke at man er garantert en bra hund bare fordi foreldra i Romania er A/0-røntget foran og bak...

(Skreiv jeg før Soppen posta sitt innlegg, så ja :P )

Skrevet

@SoppenCamilla Angående hva som har skjedd, hvor gammel er Skinny? De er ganske jevnaldrende, er de ikke? To hunder som ikke går overens under samme tak er uansett slitsomt. :(

Nei, Skinny er mye eldre. Vi vet ikke nøyaktig hvor gammel hun er, men hun er nok minst 5 år eldre enn Pippa.

Skrevet

Hadde det ikke vært for helsa, så hadde det vært en rase jeg gjerne skulle hatt. Mange av de virker som fantastiske hunder :D

Men jeg tar ikke sjansen :P

  • 6 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...