Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som er veldig liten


Line Einvik Løbersli
 Share

Recommended Posts

Hei, Jeg skal kjøpe meg Dansk Svensk Gårdshund og har gledet meg lenge til dette! Nå har jeg fått tilbud om ei lita tulla fra Sverige! Hun er den sistefødte av kull på 8. Hun utvikler seg sunt, men langsommere en de andre valpene og skal derfor være hos moren til hun blir 12-14 uker gammel.

Begge foreldre er HD-godkjente og utstilllingshunder med excellent.

Hun får ormkur, vaksinert, chippet og veterinærkontrolret. Hun kommer til Norge med bendelormbehandlingog pass :) .

Jeg har aldri kjøpt hund før, og tror jeg trenger litt hjelp! Alt dette høres jo greit ut for meg, men trenger noen råd fra erfarne hundekjøpere :P Hva mener dere? Har jeg glemt å spørre om noe ?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, Jeg skal kjøpe meg Dansk Svensk Gårdshund og har gledet meg lenge til dette! Nå har jeg fått tilbud om ei lita tulla fra Sverige! Hun er den sistefødte av kull på 8. Hun utvikler seg sunt, men langsommere en de andre valpene og skal derfor være hos moren til hun blir 12-14 uker gammel.

Begge foreldre er HD-godkjente og utstilllingshunder med excellent.

Hun får ormkur, vaksinert, chippet og veterinærkontrolret. Hun kommer til Norge med bendelormbehandlingog pass :) .

Jeg har aldri kjøpt hund før, og tror jeg trenger litt hjelp! Alt dette høres jo greit ut for meg, men trenger noen råd fra erfarne hundekjøpere :P Hva mener dere? Har jeg glemt å spørre om noe ?

:)

Om den hadde utviklet seg HELT normalt - bare vært liten - så hadde det ikke vært et tema å beholde den i fire til fem uker lengre. Da er det noe galt, og hadde jeg vært deg så hadde jeg sett bort fra dette kullet og heller lett etter en annen oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke å være noe galt, men hvis det er en helt normal men litt liten valp, så kan jeg ikke se hvor behovet for å beholde den 4-6 uker lengre kommer fra. Jeg hadde vært redd for at denne valpen har en medfødt lidelse som gjør at den utvikler seg senere enn sine søsken, og jeg hadde sett meg om etter et annet kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de over her. Dersom hunden er så svak/uvanlig at oppdretter må beholde henne lengre så er noe galt. Når du skal kjøpe valp for første gang så ville jeg vært ekstra nøye på at alt er i orden, det er nok å lære om man ikke skal forholde seg til en hund som har hatt en utfordrende start på livet i utgangspunktet. Jeg ville sett meg om etter et annet kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den hadde utviklet seg HELT normalt - bare vært liten - så hadde det ikke vært et tema å beholde den i fire til fem uker lengre. Da er det noe galt, og hadde jeg vært deg så hadde jeg sett bort fra dette kullet og heller lett etter en annen oppdretter.

Men når valpen kommer med veterinærattest, vil det ikke da stå i denne om det er noe galt? Når blir valpene testet? Kanskje det er mulig å se den allerede nå, for å finne ut av det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når valpen kommer med veterinærattest, vil det ikke da stå i denne om det er noe galt? Når blir valpene testet? Kanskje det er mulig å se den allerede nå, for å finne ut av det ?

Det trenger ikke være noe åpenbart galt med valpen, og det vil dermed ikke nødvendigvis fremkomme av en enkel valpekontroll. I mange tilfeller må grundigere undersøkelser til for å avdekke slike feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter selv, men har fulgt tett med på flere valpekull. De minste i kullet trenger det absolutt ikke være noe galt med. Vet om en valp som var 1/3 av størrelsen til de andre valpene. Men hun er helt normal idag, og ikke noe spesielt mindre enn de andre nå. Så jeg ser ikke noe grunn til å ha valpen hos oppdretter til den er 12-14 uker. Høres litt rart ut, som de andre sier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk mail fra kennelen : Vil understrege, at hvalpen intet fejler, hun er bare lille og senere udviklet end de andre. Det er ydermere i samråd med vor veterinær, at hun bliver lidt længere og ikke rejser, før hun er udviklet efter sin alder. Hun er meget social og kontaktsøgende(mest af alle)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sent utviklet kan bety mye. Og det kan også få følger senere i livet, selv om valpen fysisk sett er frisk nå. Hvis du vil være sikker (vel, så sikker som man kan bli ihvertfall) på å få en frisk og velfungerende hund så ville jeg startet med en normal og frisk valp. En valp som allerede har potensielt ekstra utfordringer er ikke noe å trakte etter. Og det er veldig mye vanskeligere å levere den tilbake dersom du henter den, og det viser seg å være noe galt med den etter noen få uker. Jeg er ikke sikker på om jeg kjenner noen som har greid det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ha i bakhodet at det kan være en underliggende grunn til den sene utviklingen. Den kan bli en frisk og flott hund, eller en syk hund. Umulig for oss å vite :-) jeg hadde ikke kjøpt valpen, men det må du avgjøre selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt ett par ekstremt små valper ved fødsel, og vært små i forhold til sine søsken fram til 4-5 uker. Ved 8 uker så har det vært jevnt i fysisk utvikling og mental helt likt. Så det har ikke vært noen grunn til å holde de igjen ved levering.

Hva som er korrekt, tja, jeg ser ikke noen grunn til å holde noen valp igjen da.

10550011_10154434805825072_6429127752424

Fra ett annet kull enn over:

64161_10151368609745072_1761709240_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte den minste valpen i hennes kull, hentet ved vanlig leveringsalder (eller vi hentet da hun var 9 uker da, av praktiske årsaker!). Hun var ikke annerledes eller noe senere utviklet enn de andre, annet enn at hun var lavere og veide mindre. Som de andre har sagt før meg, hun hadde ikke trengt å være igjen ekstra hos oppdretter.

Ville fått utdypet hva de mener hun trenger mer av, selv om du kanskje ikke har lyst til å "grave" i oppdretteren :) . Det er vanskelig å gi slipp på valpen man har bestemt seg for og ventet på når sånne ting kommer opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My (aussie-frøken) var veldig mye mindre enn søskene sine som valp.

3574898456_4812fbbe35_o.jpgMeet%20MyOwn%20Midnight%20Mayhem%20MY%20043 by annik1s, on Flickr
My er den lille sorte i midten.

3574898360_5d1480a24a_o.jpgMeet%20MyOwn%20Midnight%20Mayhem%20MY%20004 by annik1s, on Flickr
My er den minste sorte helt ytterst.

3574088733_c22f978847_o.jpgDSCN2759 by annik1s, on Flickr

3574088471_20c9949fcb_o.jpgDSCN2731 by annik1s, on Flickr
Nyfødt og piiiiitteliten!


MEN;

Lille My spiste og spiste og spiste sine første 4-5 uker, og ble til en liten kraftplugg. Hun var enda den minste i kullet da hun ble hentet 8 uker gammel, men hun var tøff, hun spiste som en helt og veterinæren hadde ingenting å si på helsen hennes. Hun var bare en liten "spitfire" ;)

3574090965_f86eaa5888_o.jpgtrick.may.judie5.5 by annik1s, on Flickr


Nå er hun over 7år gammel og kan vel kalles en godt voksen dame. Hun er fremdeles liten og kompakt, hun er fremdeles frisk som en fisk og hun har enda samme uttrykket som på det siste bildet jeg postet over her :lol: Hun måtte vel kanskje bli litt tøff i trynet som valp for å hamle opp med sine 8 søsken som var så mye større enn hva hun var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk mail fra kennelen : Vil understrege, at hvalpen intet fejler, hun er bare lille og senere udviklet end de andre. Det er ydermere i samråd med vor veterinær, at hun bliver lidt længere og ikke rejser, før hun er udviklet efter sin alder. Hun er meget social og kontaktsøgende(mest af alle)

Her sier jo både vetrinær og oppdretter at valpen ikke utvikler seg normal og skal være igjen ganske lenge ekstra for å få utviklet seg. Det er ikke normalt, og med ikke utvikler seg normalt for alder så er det nok ikke str de snakker om, men fysiske og mentale egenskaper. Koordinasjon, balanse, modenhet osv osv, alt som en valp skal igjennom på sin vei til voksen. Det hadde jeg vært skeptisk på, da det gjerne kan ligge en bakenforliggende årsak der. Det å vurdere da er jo, vil man ha en valp som potensielt må avlives kanskje før den er ett år fordi det er noe alvorlig galt som kommer frem? Det hender det, og det må være helt forferdelig i tillegg til potensielt stort pengesluk med behandling hos veterinær og mulig reservasjoner på evt forsikring iom at det er noe galt med valpen helt fra starten av.

I slike tilfeller synes jeg heller oppdretter burde beholdt valpen enda lengre, helt til man ser at den vokser opp til å bli en normal og frisk voksen hund og jeg hadde ikke kjøpt en slik valp.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hei, Jeg skal kjøpe meg Dansk Svensk Gårdshund og har gledet meg lenge til dette! Nå har jeg fått tilbud om ei lita tulla fra Sverige! Hun er den sistefødte av kull på 8. Hun utvikler seg sunt, men langsommere en de andre valpene og skal derfor være hos moren til hun blir 12-14 uker gammel.

Begge foreldre er HD-godkjente og utstilllingshunder med excellent.

Hun får ormkur, vaksinert, chippet og veterinærkontrolret. Hun kommer til Norge med bendelormbehandlingog pass :) .

Jeg har aldri kjøpt hund før, og tror jeg trenger litt hjelp! Alt dette høres jo greit ut for meg, men trenger noen råd fra erfarne hundekjøpere :P Hva mener dere? Har jeg glemt å spørre om noe ?

:)

Helt unormalt, og jeg hadde aldri gått med noe slikt. Ikke bare høres dette meget mistenkelig ut, det mest alvorlige er jo også at du mister de aller viktigste ukene i en hunds liv, nemlig hele sosialiseringsvinduet. Du kan risikere å få en hund som er sosialt utilpass, redd, flyktig og det vil prege hele hundens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv opplevd å få en svært liten valp i et av mine kull som ikke utviklet seg normalt. Med liten mener jeg langt under forventet størrelse og som ble hengende igjen. Kvikk og tilsynelatende frisk valp som mentalt var lik sine søsken, allikevel var det grunn til bekymring og han ble avlivet 10 uker gammel etter det ble oppdaget skader på indre organer (nyresvikt)

Å være minst i kullet, og noe mindre enn søsken er en ting, at veterinær og oppdretter tenker at valpen trenger langt over en måned ekstra før den flytter hadde gjort at jeg hadde holdt meg langt unna, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...