Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som er veldig liten


Line Einvik Løbersli
 Share

Recommended Posts

Hei, Jeg skal kjøpe meg Dansk Svensk Gårdshund og har gledet meg lenge til dette! Nå har jeg fått tilbud om ei lita tulla fra Sverige! Hun er den sistefødte av kull på 8. Hun utvikler seg sunt, men langsommere en de andre valpene og skal derfor være hos moren til hun blir 12-14 uker gammel.

Begge foreldre er HD-godkjente og utstilllingshunder med excellent.

Hun får ormkur, vaksinert, chippet og veterinærkontrolret. Hun kommer til Norge med bendelormbehandlingog pass :) .

Jeg har aldri kjøpt hund før, og tror jeg trenger litt hjelp! Alt dette høres jo greit ut for meg, men trenger noen råd fra erfarne hundekjøpere :P Hva mener dere? Har jeg glemt å spørre om noe ?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, Jeg skal kjøpe meg Dansk Svensk Gårdshund og har gledet meg lenge til dette! Nå har jeg fått tilbud om ei lita tulla fra Sverige! Hun er den sistefødte av kull på 8. Hun utvikler seg sunt, men langsommere en de andre valpene og skal derfor være hos moren til hun blir 12-14 uker gammel.

Begge foreldre er HD-godkjente og utstilllingshunder med excellent.

Hun får ormkur, vaksinert, chippet og veterinærkontrolret. Hun kommer til Norge med bendelormbehandlingog pass :) .

Jeg har aldri kjøpt hund før, og tror jeg trenger litt hjelp! Alt dette høres jo greit ut for meg, men trenger noen råd fra erfarne hundekjøpere :P Hva mener dere? Har jeg glemt å spørre om noe ?

:)

Om den hadde utviklet seg HELT normalt - bare vært liten - så hadde det ikke vært et tema å beholde den i fire til fem uker lengre. Da er det noe galt, og hadde jeg vært deg så hadde jeg sett bort fra dette kullet og heller lett etter en annen oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke å være noe galt, men hvis det er en helt normal men litt liten valp, så kan jeg ikke se hvor behovet for å beholde den 4-6 uker lengre kommer fra. Jeg hadde vært redd for at denne valpen har en medfødt lidelse som gjør at den utvikler seg senere enn sine søsken, og jeg hadde sett meg om etter et annet kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de over her. Dersom hunden er så svak/uvanlig at oppdretter må beholde henne lengre så er noe galt. Når du skal kjøpe valp for første gang så ville jeg vært ekstra nøye på at alt er i orden, det er nok å lære om man ikke skal forholde seg til en hund som har hatt en utfordrende start på livet i utgangspunktet. Jeg ville sett meg om etter et annet kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den hadde utviklet seg HELT normalt - bare vært liten - så hadde det ikke vært et tema å beholde den i fire til fem uker lengre. Da er det noe galt, og hadde jeg vært deg så hadde jeg sett bort fra dette kullet og heller lett etter en annen oppdretter.

Men når valpen kommer med veterinærattest, vil det ikke da stå i denne om det er noe galt? Når blir valpene testet? Kanskje det er mulig å se den allerede nå, for å finne ut av det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når valpen kommer med veterinærattest, vil det ikke da stå i denne om det er noe galt? Når blir valpene testet? Kanskje det er mulig å se den allerede nå, for å finne ut av det ?

Det trenger ikke være noe åpenbart galt med valpen, og det vil dermed ikke nødvendigvis fremkomme av en enkel valpekontroll. I mange tilfeller må grundigere undersøkelser til for å avdekke slike feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke oppdretter selv, men har fulgt tett med på flere valpekull. De minste i kullet trenger det absolutt ikke være noe galt med. Vet om en valp som var 1/3 av størrelsen til de andre valpene. Men hun er helt normal idag, og ikke noe spesielt mindre enn de andre nå. Så jeg ser ikke noe grunn til å ha valpen hos oppdretter til den er 12-14 uker. Høres litt rart ut, som de andre sier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk mail fra kennelen : Vil understrege, at hvalpen intet fejler, hun er bare lille og senere udviklet end de andre. Det er ydermere i samråd med vor veterinær, at hun bliver lidt længere og ikke rejser, før hun er udviklet efter sin alder. Hun er meget social og kontaktsøgende(mest af alle)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sent utviklet kan bety mye. Og det kan også få følger senere i livet, selv om valpen fysisk sett er frisk nå. Hvis du vil være sikker (vel, så sikker som man kan bli ihvertfall) på å få en frisk og velfungerende hund så ville jeg startet med en normal og frisk valp. En valp som allerede har potensielt ekstra utfordringer er ikke noe å trakte etter. Og det er veldig mye vanskeligere å levere den tilbake dersom du henter den, og det viser seg å være noe galt med den etter noen få uker. Jeg er ikke sikker på om jeg kjenner noen som har greid det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ha i bakhodet at det kan være en underliggende grunn til den sene utviklingen. Den kan bli en frisk og flott hund, eller en syk hund. Umulig for oss å vite :-) jeg hadde ikke kjøpt valpen, men det må du avgjøre selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt ett par ekstremt små valper ved fødsel, og vært små i forhold til sine søsken fram til 4-5 uker. Ved 8 uker så har det vært jevnt i fysisk utvikling og mental helt likt. Så det har ikke vært noen grunn til å holde de igjen ved levering.

Hva som er korrekt, tja, jeg ser ikke noen grunn til å holde noen valp igjen da.

10550011_10154434805825072_6429127752424

Fra ett annet kull enn over:

64161_10151368609745072_1761709240_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte den minste valpen i hennes kull, hentet ved vanlig leveringsalder (eller vi hentet da hun var 9 uker da, av praktiske årsaker!). Hun var ikke annerledes eller noe senere utviklet enn de andre, annet enn at hun var lavere og veide mindre. Som de andre har sagt før meg, hun hadde ikke trengt å være igjen ekstra hos oppdretter.

Ville fått utdypet hva de mener hun trenger mer av, selv om du kanskje ikke har lyst til å "grave" i oppdretteren :) . Det er vanskelig å gi slipp på valpen man har bestemt seg for og ventet på når sånne ting kommer opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My (aussie-frøken) var veldig mye mindre enn søskene sine som valp.

3574898456_4812fbbe35_o.jpgMeet%20MyOwn%20Midnight%20Mayhem%20MY%20043 by annik1s, on Flickr
My er den lille sorte i midten.

3574898360_5d1480a24a_o.jpgMeet%20MyOwn%20Midnight%20Mayhem%20MY%20004 by annik1s, on Flickr
My er den minste sorte helt ytterst.

3574088733_c22f978847_o.jpgDSCN2759 by annik1s, on Flickr

3574088471_20c9949fcb_o.jpgDSCN2731 by annik1s, on Flickr
Nyfødt og piiiiitteliten!


MEN;

Lille My spiste og spiste og spiste sine første 4-5 uker, og ble til en liten kraftplugg. Hun var enda den minste i kullet da hun ble hentet 8 uker gammel, men hun var tøff, hun spiste som en helt og veterinæren hadde ingenting å si på helsen hennes. Hun var bare en liten "spitfire" ;)

3574090965_f86eaa5888_o.jpgtrick.may.judie5.5 by annik1s, on Flickr


Nå er hun over 7år gammel og kan vel kalles en godt voksen dame. Hun er fremdeles liten og kompakt, hun er fremdeles frisk som en fisk og hun har enda samme uttrykket som på det siste bildet jeg postet over her :lol: Hun måtte vel kanskje bli litt tøff i trynet som valp for å hamle opp med sine 8 søsken som var så mye større enn hva hun var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk mail fra kennelen : Vil understrege, at hvalpen intet fejler, hun er bare lille og senere udviklet end de andre. Det er ydermere i samråd med vor veterinær, at hun bliver lidt længere og ikke rejser, før hun er udviklet efter sin alder. Hun er meget social og kontaktsøgende(mest af alle)

Her sier jo både vetrinær og oppdretter at valpen ikke utvikler seg normal og skal være igjen ganske lenge ekstra for å få utviklet seg. Det er ikke normalt, og med ikke utvikler seg normalt for alder så er det nok ikke str de snakker om, men fysiske og mentale egenskaper. Koordinasjon, balanse, modenhet osv osv, alt som en valp skal igjennom på sin vei til voksen. Det hadde jeg vært skeptisk på, da det gjerne kan ligge en bakenforliggende årsak der. Det å vurdere da er jo, vil man ha en valp som potensielt må avlives kanskje før den er ett år fordi det er noe alvorlig galt som kommer frem? Det hender det, og det må være helt forferdelig i tillegg til potensielt stort pengesluk med behandling hos veterinær og mulig reservasjoner på evt forsikring iom at det er noe galt med valpen helt fra starten av.

I slike tilfeller synes jeg heller oppdretter burde beholdt valpen enda lengre, helt til man ser at den vokser opp til å bli en normal og frisk voksen hund og jeg hadde ikke kjøpt en slik valp.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hei, Jeg skal kjøpe meg Dansk Svensk Gårdshund og har gledet meg lenge til dette! Nå har jeg fått tilbud om ei lita tulla fra Sverige! Hun er den sistefødte av kull på 8. Hun utvikler seg sunt, men langsommere en de andre valpene og skal derfor være hos moren til hun blir 12-14 uker gammel.

Begge foreldre er HD-godkjente og utstilllingshunder med excellent.

Hun får ormkur, vaksinert, chippet og veterinærkontrolret. Hun kommer til Norge med bendelormbehandlingog pass :) .

Jeg har aldri kjøpt hund før, og tror jeg trenger litt hjelp! Alt dette høres jo greit ut for meg, men trenger noen råd fra erfarne hundekjøpere :P Hva mener dere? Har jeg glemt å spørre om noe ?

:)

Helt unormalt, og jeg hadde aldri gått med noe slikt. Ikke bare høres dette meget mistenkelig ut, det mest alvorlige er jo også at du mister de aller viktigste ukene i en hunds liv, nemlig hele sosialiseringsvinduet. Du kan risikere å få en hund som er sosialt utilpass, redd, flyktig og det vil prege hele hundens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv opplevd å få en svært liten valp i et av mine kull som ikke utviklet seg normalt. Med liten mener jeg langt under forventet størrelse og som ble hengende igjen. Kvikk og tilsynelatende frisk valp som mentalt var lik sine søsken, allikevel var det grunn til bekymring og han ble avlivet 10 uker gammel etter det ble oppdaget skader på indre organer (nyresvikt)

Å være minst i kullet, og noe mindre enn søsken er en ting, at veterinær og oppdretter tenker at valpen trenger langt over en måned ekstra før den flytter hadde gjort at jeg hadde holdt meg langt unna, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...