Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære, vise soniser.

Jeg har lenge tenkt tanker og ting om meg og Mana, og dette året. Og tanken havner ofte på det å sette henne på fôr en periode, av diverse grunner.

Jeg er ikke den som vanligvis bretter utover med private ting og slikt, men jeg blir sprø av å ikke få snakket om dette til noen.

Jeg er ekstremt glad i tullejenta og jeg kunne ALDRI kvittet meg med henne for godt. Derfor er tanken på å sette henne bort, for så å ha muligheten til å få henne tilbake etter en periode, betryggende. Og det er heller ikke snakk om å ikke kunne gi henne det hun trenger.

Bakgrunnen for disse tankene er stress, fra min side. Og fra min kjærestes side. Hun sliter med misofobi og da sier det seg selv at Mana er en utløsende stressfaktor for henne. Men det gjør også meg stresset fordi jeg konstant går å stresser i tilfelle Mana skal gjøre noe som utløser et eller annet. Vi jobber jo med dette hver dag, og vi har hatt lange, dype samtaler om det, men det er jo ikke noe som går over på et par uker. Vi er også begge veldig enig i at Mana ikke skal vekk, sånnsett.

I tillegg må jeg nå flytte iløpet av de neste mnd, fordi jeg ikke kan bo der jeg bor nå, da jeg ikke har god nok økonomi til å leve greit her alene etter alle regningene. Og da har vi pratet mye om å flytte sammen, der jeg flytter inn med henne, da hun for tiden eier et hus. Hun har også katt, og pus er ikke så begeistret for Mana, selv om de begge kan være på stua sammen og slappe av, så lenge vi holder øye med de.

Jeg stresser også fælt med å tenke ting som Mana skal gjøre når hun f.eks. skal være alene der mens vi er på jobb. Men det er jo bare typisk meg å tenke sånne tanker. Jeg overanalyserer ganske mye.

Problemet er jo at jeg stresser fælt, fordi jeg overanalyserer. Jeg er egentlig ikke typen til å stresse men nå kjenner jeg at det gjør jeg. Og i sånne situasjoner tenker en jo ofte på løsninger som kan fungere. Og da tenker jeg på det å sette bort Mana i en periode. Men det som stopper meg fra å ta den avgjørelsen sånn kjapt, er jo det at jeg ikke aner hvor hun da havner, eller rettere sagt, om hun får det så optimalt som jeg vil at hun skal få det. Jeg er rett og slett redd for at hun skal mistrives, og det er jo helt normalt å tenke sånne tanker om familiemedlemmet sitt. Jeg måtte ha vært supernøye med hvem som skulle fått ha henne hos seg.

Jeg er egentlig ikke helt sikker hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje noen råd, tips - er det noen som har gjort noe liknende selv? Isåfall vil jeg gjerne høre om det.

Jeg ser jo på Mana, og jeg får dårlig samvittighet, fordi jeg er så glad i henne. Senest igår grein jeg fordi jeg følte det var å urettferdig å ha slike tanker. Men innimellom så kan man ikke noe for det.

Hovedsakelig er det fordi jeg blir sliten av å måtte stresse, for det er ikke noe jeg velger å gjøre.

Noen innspill?

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

DET skal jeg foreslå for henne gitt. Selv om jeg gjerne vil ha Mana inne med oss, men vi kan jo alltids ha henne inne titt og ofte for det om. Hun har vært i hundegård før og det har gått bra såvidt jeg husker. Er litt usikker på om det går an å ha hundegård der, men jeg tror faktisk det kunne gått. Takk!

Og ja, Mana er ganske grei sånnsett hun ja. Setter pris på svaret :)

Guest lijenta
Skrevet

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

Skrevet

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Guest lijenta
Skrevet

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Skrevet

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Takk som tilbyr. Jeg hadde nok betalt for mat og slikt uansett, med mindre den andre parten insisterte hehe! :)

Misofobi (mysophobia) er fobi for bakterier ja.

Skrevet

Har desverre ikke noe annet å komme med enn :hug: . Går med konstant dårlig samvittighet for hundene selv, men mine er ikke like enkle å plassere bort for avlastning som det Mana høres ut til å være.

Skrevet

Har desverre ikke noe annet å komme med enn :hug: . Går med konstant dårlig samvittighet for hundene selv, men mine er ikke like enkle å plassere bort for avlastning som det Mana høres ut til å være.

Takk *klemme tilbake* Den dårlige samvittigheten er ekkel, da man gjerne skulle gitt hundene alt de trenger konstant, eller prioritert de først samme hva.

Det er jo mest jeg som tenker alt mulig. Mana bryr jo seg ikke så meget, hehe! Men jeg ser jo løsninger jeg kan legge frem, så takk alle!

Hvis noen har noe mer er det bare å skyte inn! :)

  • Like 1
Skrevet

Dårlig samvittighet får man nesten uansett ved en endring.. Men jeg synes hundegård høres ut som en lur ting jeg, samt kanskje ordne et eget hunderom til Mana.. På den måten er det jo litt lettere å begrense "hund" litt i huset :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Skrevet

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

  • Like 7
Skrevet

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Skrevet

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Skrevet

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

Hun har fått hjelp før, men av en inkompetent psykolog som ikke forsto seg på problemene, og som foreslå helt horrible løsninger for henne. Men vi skal finne en god psykolog som kanskje kan hjelpe, for vi begge vil at hun skal bli bedre.

Katten er ikke så farlig, de må jo bare lære å leve med hverandre. Hun har en meget sær katt og, som ikke er særlig interessert i hverken andre katter eller hunder.

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Ja vi kommer nok til å ta et skritt av gangen. Grunnen til at jeg tenkte på å sette bort Mana en periode, var for at vi skal lære å leve med hverandre vi og, og da er Mana et stressmoment mindre å tenke på, sånn i startfasen. Jeg kan også gjøre ting jeg alltid har gjort, som kan utløse fobien, så det er mye å tenke på, og mye å venne seg til. Men nå "bor" vi jo nesten sammen da vi er hos hverandre 3-5 dager i uken, så hun kjenner jo allerede på det med å bo i hus med en hund :) Takk! :)

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Mana har tilgang til alt der bortsett fra soverom og sofa, og det er jo ikke noe problem. Å vaske Mana, samt å tørke labbene etter tur og sånt er tiltak jeg/vi skal gjøre for å gjøre overgangen lettere. Om det blir hundegård, kommer vi tilå legge platting. Enklere å holde ren, samt at man slipper det OM hun skulle begynne å grave hehe!

Jeg tror nok det ordner seg. Jeg må bare la hodet koke seg ferdig hehe! Men tusen takk alle, for fine ord og tips! det setter jeg stor pris på, og vit at det hjelper! <3 Sonen er god og ha!

  • Like 1
Skrevet

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

  • Like 3
Skrevet

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

  • Like 4
Skrevet

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.
Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Skrevet

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Guest Belgerpia
Skrevet

Djevelens advokat. Hvor mye er du villig til å ofre for denne personen? Hvor mye er du villig til å forandre deg? Hvor mye av deg er du villig til å miste?

Skrevet

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

Altså, som sagt tidlige så er vi begge enige om at hun ikke skal bort, og at vi må ta det gradvis uansett hva. Så Mana skal ingen steder :) Som i salg av henne.

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

Vi er begge klare for å flytte inn sammen, og det er enda opp imot to mnd til vi skal det, så vi har mye tid på tilvenning og slikt. Men det er fint å høre innspill og slikt av andre for da tenker man enda mer selv også :)

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.

Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Jeg har ikke sagt at det å sette henne løser problemet. Jeg har sagt at det muligens kan hjelpe på selve overgangen. Det er ganske stort for en person med denne lidelsen å flytte sammen med noen, derfor ser jeg på alle mulige løsninger og ideer/tips. Lidelsen må hanskes med uansett om Mana er der eller ikke.

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Takk *klemme* Jeg skal ha deg i bakhodet :) Settes pris på!

Djevelens advokat. Hvor mye er du villig til å ofre for denne personen? Hvor mye er du villig til å forandre deg? Hvor mye av deg er du villig til å miste?

Har ingen planer om å miste noe av meg selv, så der er det ikke noe problem.

Takk til alle som kommer med råd og tips.

Det er ikke sånn at jeg velger kjæresten ovenfor Mana om det er sånn det ser ut til å være. Jeg prøver å flette ting sammen, og se på alle mulige tiltak, slik at det skal være greit for alle parter. Mana skal uansett ikke vekk fra meg, som i selges. Hun er jenta mi og hun kommer til å være ved min side, og det vet også kjæresten, som er like glad i henne. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...