Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsomme tanker og hund på "fôr"


pippin
 Share

Recommended Posts

Kjære, vise soniser.

Jeg har lenge tenkt tanker og ting om meg og Mana, og dette året. Og tanken havner ofte på det å sette henne på fôr en periode, av diverse grunner.

Jeg er ikke den som vanligvis bretter utover med private ting og slikt, men jeg blir sprø av å ikke få snakket om dette til noen.

Jeg er ekstremt glad i tullejenta og jeg kunne ALDRI kvittet meg med henne for godt. Derfor er tanken på å sette henne bort, for så å ha muligheten til å få henne tilbake etter en periode, betryggende. Og det er heller ikke snakk om å ikke kunne gi henne det hun trenger.

Bakgrunnen for disse tankene er stress, fra min side. Og fra min kjærestes side. Hun sliter med misofobi og da sier det seg selv at Mana er en utløsende stressfaktor for henne. Men det gjør også meg stresset fordi jeg konstant går å stresser i tilfelle Mana skal gjøre noe som utløser et eller annet. Vi jobber jo med dette hver dag, og vi har hatt lange, dype samtaler om det, men det er jo ikke noe som går over på et par uker. Vi er også begge veldig enig i at Mana ikke skal vekk, sånnsett.

I tillegg må jeg nå flytte iløpet av de neste mnd, fordi jeg ikke kan bo der jeg bor nå, da jeg ikke har god nok økonomi til å leve greit her alene etter alle regningene. Og da har vi pratet mye om å flytte sammen, der jeg flytter inn med henne, da hun for tiden eier et hus. Hun har også katt, og pus er ikke så begeistret for Mana, selv om de begge kan være på stua sammen og slappe av, så lenge vi holder øye med de.

Jeg stresser også fælt med å tenke ting som Mana skal gjøre når hun f.eks. skal være alene der mens vi er på jobb. Men det er jo bare typisk meg å tenke sånne tanker. Jeg overanalyserer ganske mye.

Problemet er jo at jeg stresser fælt, fordi jeg overanalyserer. Jeg er egentlig ikke typen til å stresse men nå kjenner jeg at det gjør jeg. Og i sånne situasjoner tenker en jo ofte på løsninger som kan fungere. Og da tenker jeg på det å sette bort Mana i en periode. Men det som stopper meg fra å ta den avgjørelsen sånn kjapt, er jo det at jeg ikke aner hvor hun da havner, eller rettere sagt, om hun får det så optimalt som jeg vil at hun skal få det. Jeg er rett og slett redd for at hun skal mistrives, og det er jo helt normalt å tenke sånne tanker om familiemedlemmet sitt. Jeg måtte ha vært supernøye med hvem som skulle fått ha henne hos seg.

Jeg er egentlig ikke helt sikker hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje noen råd, tips - er det noen som har gjort noe liknende selv? Isåfall vil jeg gjerne høre om det.

Jeg ser jo på Mana, og jeg får dårlig samvittighet, fordi jeg er så glad i henne. Senest igår grein jeg fordi jeg følte det var å urettferdig å ha slike tanker. Men innimellom så kan man ikke noe for det.

Hovedsakelig er det fordi jeg blir sliten av å måtte stresse, for det er ikke noe jeg velger å gjøre.

Noen innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

DET skal jeg foreslå for henne gitt. Selv om jeg gjerne vil ha Mana inne med oss, men vi kan jo alltids ha henne inne titt og ofte for det om. Hun har vært i hundegård før og det har gått bra såvidt jeg husker. Er litt usikker på om det går an å ha hundegård der, men jeg tror faktisk det kunne gått. Takk!

Og ja, Mana er ganske grei sånnsett hun ja. Setter pris på svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Takk som tilbyr. Jeg hadde nok betalt for mat og slikt uansett, med mindre den andre parten insisterte hehe! :)

Misofobi (mysophobia) er fobi for bakterier ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ikke noe annet å komme med enn :hug: . Går med konstant dårlig samvittighet for hundene selv, men mine er ikke like enkle å plassere bort for avlastning som det Mana høres ut til å være.

Takk *klemme tilbake* Den dårlige samvittigheten er ekkel, da man gjerne skulle gitt hundene alt de trenger konstant, eller prioritert de først samme hva.

Det er jo mest jeg som tenker alt mulig. Mana bryr jo seg ikke så meget, hehe! Men jeg ser jo løsninger jeg kan legge frem, så takk alle!

Hvis noen har noe mer er det bare å skyte inn! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig samvittighet får man nesten uansett ved en endring.. Men jeg synes hundegård høres ut som en lur ting jeg, samt kanskje ordne et eget hunderom til Mana.. På den måten er det jo litt lettere å begrense "hund" litt i huset :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

Hun har fått hjelp før, men av en inkompetent psykolog som ikke forsto seg på problemene, og som foreslå helt horrible løsninger for henne. Men vi skal finne en god psykolog som kanskje kan hjelpe, for vi begge vil at hun skal bli bedre.

Katten er ikke så farlig, de må jo bare lære å leve med hverandre. Hun har en meget sær katt og, som ikke er særlig interessert i hverken andre katter eller hunder.

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Ja vi kommer nok til å ta et skritt av gangen. Grunnen til at jeg tenkte på å sette bort Mana en periode, var for at vi skal lære å leve med hverandre vi og, og da er Mana et stressmoment mindre å tenke på, sånn i startfasen. Jeg kan også gjøre ting jeg alltid har gjort, som kan utløse fobien, så det er mye å tenke på, og mye å venne seg til. Men nå "bor" vi jo nesten sammen da vi er hos hverandre 3-5 dager i uken, så hun kjenner jo allerede på det med å bo i hus med en hund :) Takk! :)

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Mana har tilgang til alt der bortsett fra soverom og sofa, og det er jo ikke noe problem. Å vaske Mana, samt å tørke labbene etter tur og sånt er tiltak jeg/vi skal gjøre for å gjøre overgangen lettere. Om det blir hundegård, kommer vi tilå legge platting. Enklere å holde ren, samt at man slipper det OM hun skulle begynne å grave hehe!

Jeg tror nok det ordner seg. Jeg må bare la hodet koke seg ferdig hehe! Men tusen takk alle, for fine ord og tips! det setter jeg stor pris på, og vit at det hjelper! <3 Sonen er god og ha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.
Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

Altså, som sagt tidlige så er vi begge enige om at hun ikke skal bort, og at vi må ta det gradvis uansett hva. Så Mana skal ingen steder :) Som i salg av henne.

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

Vi er begge klare for å flytte inn sammen, og det er enda opp imot to mnd til vi skal det, så vi har mye tid på tilvenning og slikt. Men det er fint å høre innspill og slikt av andre for da tenker man enda mer selv også :)

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.

Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Jeg har ikke sagt at det å sette henne løser problemet. Jeg har sagt at det muligens kan hjelpe på selve overgangen. Det er ganske stort for en person med denne lidelsen å flytte sammen med noen, derfor ser jeg på alle mulige løsninger og ideer/tips. Lidelsen må hanskes med uansett om Mana er der eller ikke.

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Takk *klemme* Jeg skal ha deg i bakhodet :) Settes pris på!

Djevelens advokat. Hvor mye er du villig til å ofre for denne personen? Hvor mye er du villig til å forandre deg? Hvor mye av deg er du villig til å miste?

Har ingen planer om å miste noe av meg selv, så der er det ikke noe problem.

Takk til alle som kommer med råd og tips.

Det er ikke sånn at jeg velger kjæresten ovenfor Mana om det er sånn det ser ut til å være. Jeg prøver å flette ting sammen, og se på alle mulige tiltak, slik at det skal være greit for alle parter. Mana skal uansett ikke vekk fra meg, som i selges. Hun er jenta mi og hun kommer til å være ved min side, og det vet også kjæresten, som er like glad i henne. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...