Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære, vise soniser.

Jeg har lenge tenkt tanker og ting om meg og Mana, og dette året. Og tanken havner ofte på det å sette henne på fôr en periode, av diverse grunner.

Jeg er ikke den som vanligvis bretter utover med private ting og slikt, men jeg blir sprø av å ikke få snakket om dette til noen.

Jeg er ekstremt glad i tullejenta og jeg kunne ALDRI kvittet meg med henne for godt. Derfor er tanken på å sette henne bort, for så å ha muligheten til å få henne tilbake etter en periode, betryggende. Og det er heller ikke snakk om å ikke kunne gi henne det hun trenger.

Bakgrunnen for disse tankene er stress, fra min side. Og fra min kjærestes side. Hun sliter med misofobi og da sier det seg selv at Mana er en utløsende stressfaktor for henne. Men det gjør også meg stresset fordi jeg konstant går å stresser i tilfelle Mana skal gjøre noe som utløser et eller annet. Vi jobber jo med dette hver dag, og vi har hatt lange, dype samtaler om det, men det er jo ikke noe som går over på et par uker. Vi er også begge veldig enig i at Mana ikke skal vekk, sånnsett.

I tillegg må jeg nå flytte iløpet av de neste mnd, fordi jeg ikke kan bo der jeg bor nå, da jeg ikke har god nok økonomi til å leve greit her alene etter alle regningene. Og da har vi pratet mye om å flytte sammen, der jeg flytter inn med henne, da hun for tiden eier et hus. Hun har også katt, og pus er ikke så begeistret for Mana, selv om de begge kan være på stua sammen og slappe av, så lenge vi holder øye med de.

Jeg stresser også fælt med å tenke ting som Mana skal gjøre når hun f.eks. skal være alene der mens vi er på jobb. Men det er jo bare typisk meg å tenke sånne tanker. Jeg overanalyserer ganske mye.

Problemet er jo at jeg stresser fælt, fordi jeg overanalyserer. Jeg er egentlig ikke typen til å stresse men nå kjenner jeg at det gjør jeg. Og i sånne situasjoner tenker en jo ofte på løsninger som kan fungere. Og da tenker jeg på det å sette bort Mana i en periode. Men det som stopper meg fra å ta den avgjørelsen sånn kjapt, er jo det at jeg ikke aner hvor hun da havner, eller rettere sagt, om hun får det så optimalt som jeg vil at hun skal få det. Jeg er rett og slett redd for at hun skal mistrives, og det er jo helt normalt å tenke sånne tanker om familiemedlemmet sitt. Jeg måtte ha vært supernøye med hvem som skulle fått ha henne hos seg.

Jeg er egentlig ikke helt sikker hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje noen råd, tips - er det noen som har gjort noe liknende selv? Isåfall vil jeg gjerne høre om det.

Jeg ser jo på Mana, og jeg får dårlig samvittighet, fordi jeg er så glad i henne. Senest igår grein jeg fordi jeg følte det var å urettferdig å ha slike tanker. Men innimellom så kan man ikke noe for det.

Hovedsakelig er det fordi jeg blir sliten av å måtte stresse, for det er ikke noe jeg velger å gjøre.

Noen innspill?

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

DET skal jeg foreslå for henne gitt. Selv om jeg gjerne vil ha Mana inne med oss, men vi kan jo alltids ha henne inne titt og ofte for det om. Hun har vært i hundegård før og det har gått bra såvidt jeg husker. Er litt usikker på om det går an å ha hundegård der, men jeg tror faktisk det kunne gått. Takk!

Og ja, Mana er ganske grei sånnsett hun ja. Setter pris på svaret :)

Guest lijenta
Skrevet

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

Skrevet

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Guest lijenta
Skrevet

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Skrevet

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Takk som tilbyr. Jeg hadde nok betalt for mat og slikt uansett, med mindre den andre parten insisterte hehe! :)

Misofobi (mysophobia) er fobi for bakterier ja.

Skrevet

Har desverre ikke noe annet å komme med enn :hug: . Går med konstant dårlig samvittighet for hundene selv, men mine er ikke like enkle å plassere bort for avlastning som det Mana høres ut til å være.

Skrevet

Har desverre ikke noe annet å komme med enn :hug: . Går med konstant dårlig samvittighet for hundene selv, men mine er ikke like enkle å plassere bort for avlastning som det Mana høres ut til å være.

Takk *klemme tilbake* Den dårlige samvittigheten er ekkel, da man gjerne skulle gitt hundene alt de trenger konstant, eller prioritert de først samme hva.

Det er jo mest jeg som tenker alt mulig. Mana bryr jo seg ikke så meget, hehe! Men jeg ser jo løsninger jeg kan legge frem, så takk alle!

Hvis noen har noe mer er det bare å skyte inn! :)

  • Like 1
Skrevet

Dårlig samvittighet får man nesten uansett ved en endring.. Men jeg synes hundegård høres ut som en lur ting jeg, samt kanskje ordne et eget hunderom til Mana.. På den måten er det jo litt lettere å begrense "hund" litt i huset :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Skrevet

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

  • Like 7
Skrevet

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Skrevet

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Skrevet

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

Hun har fått hjelp før, men av en inkompetent psykolog som ikke forsto seg på problemene, og som foreslå helt horrible løsninger for henne. Men vi skal finne en god psykolog som kanskje kan hjelpe, for vi begge vil at hun skal bli bedre.

Katten er ikke så farlig, de må jo bare lære å leve med hverandre. Hun har en meget sær katt og, som ikke er særlig interessert i hverken andre katter eller hunder.

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Ja vi kommer nok til å ta et skritt av gangen. Grunnen til at jeg tenkte på å sette bort Mana en periode, var for at vi skal lære å leve med hverandre vi og, og da er Mana et stressmoment mindre å tenke på, sånn i startfasen. Jeg kan også gjøre ting jeg alltid har gjort, som kan utløse fobien, så det er mye å tenke på, og mye å venne seg til. Men nå "bor" vi jo nesten sammen da vi er hos hverandre 3-5 dager i uken, så hun kjenner jo allerede på det med å bo i hus med en hund :) Takk! :)

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Mana har tilgang til alt der bortsett fra soverom og sofa, og det er jo ikke noe problem. Å vaske Mana, samt å tørke labbene etter tur og sånt er tiltak jeg/vi skal gjøre for å gjøre overgangen lettere. Om det blir hundegård, kommer vi tilå legge platting. Enklere å holde ren, samt at man slipper det OM hun skulle begynne å grave hehe!

Jeg tror nok det ordner seg. Jeg må bare la hodet koke seg ferdig hehe! Men tusen takk alle, for fine ord og tips! det setter jeg stor pris på, og vit at det hjelper! <3 Sonen er god og ha!

  • Like 1
Skrevet

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

  • Like 3
Skrevet

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

  • Like 4
Skrevet

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.
Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Skrevet

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Guest Belgerpia
Skrevet

Djevelens advokat. Hvor mye er du villig til å ofre for denne personen? Hvor mye er du villig til å forandre deg? Hvor mye av deg er du villig til å miste?

Skrevet

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

Altså, som sagt tidlige så er vi begge enige om at hun ikke skal bort, og at vi må ta det gradvis uansett hva. Så Mana skal ingen steder :) Som i salg av henne.

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

Vi er begge klare for å flytte inn sammen, og det er enda opp imot to mnd til vi skal det, så vi har mye tid på tilvenning og slikt. Men det er fint å høre innspill og slikt av andre for da tenker man enda mer selv også :)

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.

Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Jeg har ikke sagt at det å sette henne løser problemet. Jeg har sagt at det muligens kan hjelpe på selve overgangen. Det er ganske stort for en person med denne lidelsen å flytte sammen med noen, derfor ser jeg på alle mulige løsninger og ideer/tips. Lidelsen må hanskes med uansett om Mana er der eller ikke.

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Takk *klemme* Jeg skal ha deg i bakhodet :) Settes pris på!

Djevelens advokat. Hvor mye er du villig til å ofre for denne personen? Hvor mye er du villig til å forandre deg? Hvor mye av deg er du villig til å miste?

Har ingen planer om å miste noe av meg selv, så der er det ikke noe problem.

Takk til alle som kommer med råd og tips.

Det er ikke sånn at jeg velger kjæresten ovenfor Mana om det er sånn det ser ut til å være. Jeg prøver å flette ting sammen, og se på alle mulige tiltak, slik at det skal være greit for alle parter. Mana skal uansett ikke vekk fra meg, som i selges. Hun er jenta mi og hun kommer til å være ved min side, og det vet også kjæresten, som er like glad i henne. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...