Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund åt på ryggen til levende reinskalv


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Noen vil gjerne forstå hvorfor dette har skjedd og da blir det naturlig å lure på hva som hadde skjedd med kalven. Men antar at det er enten en skade involvert eller jakt som har utmattet den. Helt utrolig grusomt og kvalmt. Kom tilfeldigvis over artikkelen på facebook med bilde, og det var ikke moro! :( Noe av det værste jeg ser i naturen, er når noe slik skjer. Blir dårlig..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen vil gjerne forstå hvorfor dette har skjedd og da blir det naturlig å lure på hva som hadde skjedd med kalven. Men antar at det er enten en skade involvert eller jakt som har utmattet den. Helt utrolig grusomt og kvalmt. Kom tilfeldigvis over artikkelen på facebook med bilde, og det var ikke moro! :( Noe av det værste jeg ser i naturen, er når noe slik skjer. Blir dårlig..

Dette har skjedd fordi hundeeieren ikke har passet på hunden sin, uansett hva som evt. først har skjedd med kalven. Alt annet blir bortforklaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har skjedd fordi hundeeieren ikke har passet på hunden sin, uansett hva som evt. først har skjedd med kalven. Alt annet blir bortforklaringer.

Jeg sitter å lurer på om en hund faktisk har klart å felle en frisk og rask rein, og begynt og spist på den uten at reinen har klart å flukte...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen vil gjerne forstå hvorfor dette har skjedd og da blir det naturlig å lure på hva som hadde skjedd med kalven. Men antar at det er enten en skade involvert eller jakt som har utmattet den. Helt utrolig grusomt og kvalmt. Kom tilfeldigvis over artikkelen på facebook med bilde, og det var ikke moro! :( Noe av det værste jeg ser i naturen, er når noe slik skjer. Blir dårlig..

Takk for fint svar :)

Ja, det var rett og slett helt grusomt. Noe av det jævligste jeg har sett.

Dette har skjedd fordi hundeeieren ikke har passet på hunden sin, uansett hva som evt. først har skjedd med kalven. Alt annet blir bortforklaringer.

Det har ingenting å gjøre med bortforklaringer, ansvarsfraskrivelse eller rettferdiggjøring. Som jeg presiserte i første innlegget mitt er dette rett og slett forferdelig.

Jeg syns det er interessant å vite hvordan dette kan ha vært mulig. Vil ikke flokken passe på ungene sine? Kunne dette ha skjedd med en frisk unge? Kan ungen ha vært uten mor og kanskje blitt forlatt? Har ungen vært skadet? Eller vil en relativt liten hund klare å jage en unge vekk fra flokken, drive den til utmattelse og spise av den uten at den klarer å flykte?

Her er en artikkel om en reinkalv som lå alene og forlatt. Moren var død og resten av flokken hadde dratt videre. Denne saken endte godt - bonden fant kalven og tok den inn. Men den kunne fint endt i en lignende situasjon som den over:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/reinkalv-flyttet-inn-i-sauefjoeset/a/10124316/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter å lurer på om en hund faktisk har klart å felle en frisk og rask rein, og begynt og spist på den uten at reinen har klart å flukte...

Takk for fint svar :)

Ja, det var rett og slett helt grusomt. Noe av det jævligste jeg har sett.

Det har ingenting å gjøre med bortforklaringer, ansvarsfraskrivelse eller rettferdiggjøring. Som jeg presiserte i første innlegget mitt er dette rett og slett forferdelig.

Jeg syns det er interessant å vite hvordan dette kan ha vært mulig. Vil ikke flokken passe på ungene sine? Kunne dette ha skjedd med en frisk unge? Kan ungen ha vært uten mor og kanskje blitt forlatt? Har ungen vært skadet? Eller vil en relativt liten hund klare å jage en unge vekk fra flokken, drive den til utmattelse og spise av den uten at den klarer å flykte?

Her er en artikkel om en reinkalv som lå alene og forlatt. Moren var død og resten av flokken hadde dratt videre. Denne saken endte godt - bonden fant kalven og tok den inn. Men den kunne fint endt i en lignende situasjon som den over:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/reinkalv-flyttet-inn-i-sauefjoeset/a/10124316/

Mitt poeng er at dette ikke hadde skjedd hvis hundeeieren hadde passet på hunden sin. Ingen hund skal spise levende reinsdyrkalver uansett reinsdyrkalvens forhistorie. Hvis man er opptatt av hvordan reinsdyr forholder seg til sykt eller skadet avkom, er det en litt annen debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt poeng er at dette ikke hadde skjedd hvis hundeeieren hadde passet på hunden sin. Ingen hund skal spise levende reinsdyrkalver uansett reinsdyrkalvens forhistorie. Hvis man er opptatt av hvordan reinsdyr forholder seg til sykt eller skadet avkom, er det en litt annen debatt.

Nei - akkurat denne grusomme hendelsen hadde ikke skjedd. Men om det faktisk var slik at reinkalven var forlatt eller syk så hadde den antagelig lidd en annen akkurat like ille skjebne (nei, det rettferdiggjør likevel ikke det som skjedde) - med midre den tilfeldigvis hadde blitt oppdaget før den sultet i hjel eller et rovdyr fikk tak i den... :(

Jeg mener det er snevert å kun ønske å se på en meget liten del av problemet, og jeg syns det er rart å ikke ønske å finne ut hva som har skjedd. Det skulle ikke mye googling til for å finne ut at dødstallet på reinkalver er meget stort. Klima, matmangel (hovedsakelig) og rovdyr er problemet.

Denne gangen var det en hund som tygde på reinungen, men tenk hvor mange reinunger som lider samme skjebne. Ufattelig trist å tenke på :(

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nyttet ikke å jage den vekk, prøvde han å fange den inn?

Ville fanget inn bikkje kreket å levert det hos polisen.

Det står at hunden oppførte seg aggressiv rundt kalven, så sikkert derfor? :huh: Ville vel forsvare byttet sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan fint ta friske rein. En jeg kjenner mistet nylig en drektig simle til en løs elghund. Simla var ikke svak eller noe nei, elghunden jaget i flokken og tok den. Så at hunden i artikkelen har tatt en kalv kommer ikke overraskende på meg ihvertfall. Jeg blir så sint på folk som ikke kan holde hundene sine i bånd! Og ikke får eierne svi eller noe heller, når man ikke får fanget inn/skutt hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen av oss, vil vi gjerne "snakke" om ulike årsaker til hvordan dette kunne skje, det er ganske tydelig at det er mangel på båndtvang som er hovedårsaken til dette, men det er første gang jeg hører om dette (hund spiser på levende, store dyr) og jeg får mange tanker/spørsmål i hodet. Skjønner ikke hva det er som er så dumt med å stille ulike spørsmål i en slik sak, Labb. Det er jo relevant til denne saken siden det handler om dette.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...