Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, vi har en labrador retriever tispe på 2 år. De siste løpetidene har hun lekket en del urin. Vi fikk nå konstantert at nyrene er helt fine, men at hun har livmorsbetennelse. Veterinæren mente at vi ikke trengte å gjøre noe enda, men fjerne livmoren etter en 2-3 løpetider. Og vi kunne fint ha valper på henne om vi gjorde det raskt, det kunne til og med hende at det ville hjelpe. Jeg er ikke interessert i å ta noen sjanser, og syntes egentlig dette høres rart ut. Kan det være risiko forbundet med å få valper på tisper med livmorsbetennelse? Og er dette noe som evt. kan videreføres genetisk?

Skrevet

Ja det går an, og det er sikkert ikke noen ekstra risiko for tispa så lenge hun er frisk når hun er med valper. Men det er en dårlig ide. Ikke hjelper det mot livmorbetennelse og ja det kan i aller høyeste grad være arvelig. Om du først skal kastrere fordi hunden er veldig plaget med livmorbetennelse ville jeg gjort det med en gang, det er jo kjempeskummelt.

Skrevet

Første hunden vår hadde livmorbetennelse ved drekrighet, de to siste valpene døde dagen før termin. Ble til slutt hstekeisersnitt for å i det hele tatt redde tispen som holdt på å dø. Tabbe av veterinær som sendte oss hjem dagen før med levende valper.. (Hun fikk betennelse, hun hadde ikke før hun ble drektig).

Skrevet

Vi hadde ei boxer tispe som fikk betennelse mens hun var drektig, og kastet endel av kullet. men hadde fortsatt levende valper igjen. Hun var fortispe så vi hadde henne kun på slutten, så vet ikke nøyaktig hva som skjedde i starten. men enden på visa ble at hun mistet flere og flere av valpene- dvs at deler av fostre (fant b.l.a skulderblad fra valp i hundesenga :shocked: )OG et halvråttent helt foster kom ut til slutt før det ble bestemt at alt måtte fjernes med keisersnitt. Da hadde hun igjen enda ett dødt foster...

Hun ble lappet i sammen og etter dyrlegens råd fikk hun ett flott kull uten problemer på neste løpetid.

Var aldri noen problemer igjen.

Men unner virkelig ingen å gå igjennom det der.... *GRØSS*

Ville nok sterilisert ei tispe som hadde livmorbetennelse ja..

Skrevet

Vår ble livmoren operert ut på, så vi fikk dessverre ikke noe valper etter henne. Utrolig leit! En fantastisk hund på alle måter.

Skrevet

Etter å ha mistet ei boxertispe i livmorbetennelse kommer jeg aldri til å medisinere på nytt. Får de livmorbetennelse blir jeg å fjerne skitten uansett. Det var lite morsomt å oppleve at livmora sprakk og at hun gikk i sjokk med blodforgiftning. Det var en opplevelse som alltid kommer til å sitte i meg.

Skrevet

Min høyst udokumenterne mini-forskning viser at det er en mistenkelig sammenheng mellom at tisper som får livmorbetennelse er i en og samme hundeslekt. Jeg vet blant annet om en oppdretter som har mistet tre unge (3-6 år) tisper på grunn av livmorbetennelse, hvorav alle disse var nært beslektet. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men det aner meg at det ikke er så enkelt som det.

Personlig ville jeg tenkt at gjentatt livmorbetennelse er en helsemessig god grunn til å kastrere en tispe. Spesielt med tanke på at livmorbetennelse i mange tilfeller får letale følger. Det er ikke verdt å risikere tispas liv ved å la det gå fra gang til gang. Plutselig blir det akutt.

Jeg må si jeg blir like overrasket hver gang jeg hører hvor ulikt veterinærer uttaler seg om drektighet, kastrering og beslektet problematikk. Noen oppfordrer til preventiv kastrering av unge hunder for å unngå livmorhalskreft, andre følger loven og tillater ikke slike inngrep uten at helsemessige årsaker ligger til grunn. Dette med at det lønner seg å ha kull på en tispe som sliter med livmorbetennelse eller innbilt svangerskap har jeg hørt flere ganger, og jeg blir alltid like overrasket. Hvilken forskning underbygger den påstanden? Vis meg gjerne, om noen vet om noe.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel to forskjellige tilstander som omtales her.

En ting er om tispa får en betennelse eller en annen komplikasjon under drektighet. Da blir jo oppgaven å begrense skaden mest mulig med tanke på både tispe og fostrene. Det kan ende godt hvis man får bukt med problemet tidlig, men resultatet kan også bli helt fatalt. Så vidt jeg veit har man ingen holdepunkter for at slike problemer er arvelige.

I dette tilfellet er det vel snakk om en tispe som har hatt en eller flere livmorbetennelser før det i det hele tatt er snakk om paring - og det altså i ung alder. Det tyder på at noe er feil - enten i tispas underliv eller når det gjelder immunforsvar. Her opplyser eier om at det også er urinlekkasjer i forbindelse med løpetid. Jeg ville ikke satt valper på en slik tispe.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville kastrert, det er en ung tispe som allerede har hatt livmorsbetennelse. Etter hva jeg har hørt og lest kan det komme svært akutt og med høy risiko for død hund (som med hunden beskrevet over her). Hadde ikke tatt den sjansen!

Skrevet

Dette med at det lønner seg å ha kull på en tispe som sliter med livmorbetennelse eller innbilt svangerskap har jeg hørt flere ganger, og jeg blir alltid like overrasket. Hvilken forskning underbygger den påstanden? Vis meg gjerne, om noen vet om noe.

Tror dette må være noe som henger igjen fra "gammelt av". Før i tiden hadde jeg rasekattoppdrett, og da var det helt vanlig praksis å parre snarest mulig ved livmorsbetennelse. Husker tilogmed et tilfelle der det ble spekulert i å parre en rasekatt med livmorsbetennelse med en huskatt for å redde avlskarrieren da det ikke var noen hanner av samme rase tilgjengelig.

Skrevet

Det er vel to forskjellige tilstander som omtales her.

En ting er om tispa får en betennelse eller en annen komplikasjon under drektighet. Da blir jo oppgaven å begrense skaden mest mulig med tanke på både tispe og fostrene. Det kan ende godt hvis man får bukt med problemet tidlig, men resultatet kan også bli helt fatalt. Så vidt jeg veit har man ingen holdepunkter for at slike problemer er arvelige.

Kanskje ikke livmorbetennelse i seg selv, regner med det kan være flere grunner til at det oppstår, men veldig mange hunder får det ifbm løpetid/innbilt eller andre situasjoner styrt av hormoner, og det er arvelig(og det kan sikkert en del andre mulige triggere også være). Mulig jeg leser feil, men jeg forstår det sånn at denne hunden har livmorbetennelse og andre plager ifbm løpetid og hormoner og det er definitivt noe jeg ikke ville avlet på ifht mulig arvbarhet.

Skrevet

Kanskje ikke livmorbetennelse i seg selv, regner med det kan være flere grunner til at det oppstår, men veldig mange hunder får det ifbm løpetid/innbilt eller andre situasjoner styrt av hormoner, og det er arvelig(og det kan sikkert en del andre mulige triggere også være). Mulig jeg leser feil, men jeg forstår det sånn at denne hunden har livmorbetennelse og andre plager ifbm løpetid og hormoner og det er definitivt noe jeg ikke ville avlet på ifht mulig arvbarhet.

Helt enig med deg når det gjelder vanlig livmorbetennelse uten at hunden er drektig.

Det du siterer meg på er betennelser som oppstår under drektighet og det kan nok ha mange årsaker uten at det trenger å ha noe med arvbarhet å gjøre. Vi ser jo det samme på mennesker. En graviditet kan ende fatalt, men samme person kan ha et helt vellykket svangerskap seinere. Terskelen for at komplikasjoner kan oppstå er nok atskillig lavere under drektigheten.

  • Like 1
Skrevet

Helt enig med deg når det gjelder vanlig livmorbetennelse uten at hunden er drektig.

Det du siterer meg på er betennelser som oppstår under drektighet og det kan nok ha mange årsaker uten at det trenger å ha noe med arvbarhet å gjøre. Vi ser jo det samme på mennesker. En graviditet kan ende fatalt, men samme person kan ha et helt vellykket svangerskap seinere. Terskelen for at komplikasjoner kan oppstå er nok atskillig lavere under drektigheten.

Ja, da er jeg helt enig, jeg trodde du mente at livmorbetennelse ikke var arvelig på noen måte (eller som du sa, ikke noen holdepunkter mtp arvbarhet), mtp TS sitt spm om genetikk ifht valpene så tenkte jeg at det kan være ganske relevant å få frem at en plaget tispe(ifbm løpetid og hormoner) kan nedarve slike problemer. :)

Skrevet

Takk for mange svar og erfaringer! Hunden har fått antibiotika, noe hun også har gått på tidligere. Lekkingen har da pleid da å gi seg. Men så kommer den tilbake neste løpetid. Tidligere har dyrlegen trodd det kun dreide seg om urinveisinfeksjon, men konstanterte altså nå at det var livmorsbetennelse. Jeg stiller meg også skeptisk til å vente for lenge, og om det i det hele tatt er trygt å få valper, men har sendt henvendelse til veterinæren for å få en begrunnelse.

Skrevet

Takk for mange svar og erfaringer! Hunden har fått antibiotika, noe hun også har gått på tidligere. Lekkingen har da pleid da å gi seg. Men så kommer den tilbake neste løpetid. Tidligere har dyrlegen trodd det kun dreide seg om urinveisinfeksjon, men konstanterte altså nå at det var livmorsbetennelse. Jeg stiller meg også skeptisk til å vente for lenge, og om det i det hele tatt er trygt å få valper, men har sendt henvendelse til veterinæren for å få en begrunnelse.

Men hvorfor er det så om å gjøre med valper? Er du oppdretter? Eller er det ene og alene bare for å forsøke å bli kvitt hormonplager/livmorbetennelse? For om så det hjelper tispa, la oss bare si at det er så enkelt, rettferdiggjør det å sette et helt kull til verden, hvor det da kommer flere nye tisper som risikerer å få slite med det samme eller lignende utfordringer knyttet til hormoner? Og er du villig til å ta den risikoen (og kostnaden) et kull kan være med hunden din bare for å kanskje bli kvitt problemet (det er lite sannsynlig da dette er en gammel myte bare, innbilt og slike problemer kommer ikke fordi hunden ikke har hatt valper, men fordi det er slik hundedyr er, fra naturens side så har det en funksjon mtp å kunne hjelpe til eller ta over når ledertispa har valper)? I verste fall så kan du miste både valper og tispe etter at du har betalt mange kr for paring, veterinær osv, og ikke minst ved komplikasjoner, der alene kan man raskt komme opp i store summer med en gang.

Om du vurderer et kull, uansett hva grunn som ligger bak så anbefaler jeg deg og heller lese noe skikkelig og korrekt litteratur om emnet og/eller ta kontakt med noen som kan avl og genetikk, og ikke en veterinær som anbefaler deg å ha kull på en tispe med livmorbettennelse og tydelige hormonplager. For jeg tviler på at avl og genetikk er denne personens sterkeste side. Veterinærer er litt som fastlegen, de kan litt om mye, og de er flinke til det de gjør (det er jo tross alt ikke mulig for et normalt menneske å være spesialist innen alle felt), men det er kanskje ikke dem man nødvendigvis stoler blindt på når det kommer til litt mer spesialiserte spm om tema som de selv ikke holder på med ofte, har ekstra utdanning i eller har annen relevant erfaring med.. Det er mange som stoler alt for mye på veterinæren sin i ting som er utenfor deres kompetanse, og litt for mange veterinærer som uttaler seg litt for mye/bastant om ting de strengt tatt ikke kan. Dessverre.

Det kan godt hende at det er ok å avle på din hund, men den beslutningen bør isåfall ikke tas på bakgrunn av at hunden da kanskje blir bedre fra hormonelle plager, det bør isåfall da være fordi hunden er bra, frisk og ikke har plager den kan føre videre. Avl bør alltid være for å forbedre en rase, eller om det er snakk om blandinger så bør i det minste målet være å få sunne og friske hunder uten plager, ikke bevist avle på noe man vet kan nedarves og videreføres. Det viktige med avl er tross alt valpene. Valpene skal ha det bra.

  • Like 7
Skrevet

Tenker det samme som @Malamuten, er det virkelig verdt det å sette hunden din og eventuelle valper i fare bare for å få valper?

Er tispa veldig unik med tanke på ekstremt godt gemytt i tillegg til over gjennomsnittet bra eksteriør og gode bruksegenskaper. Eller det en ren familiehund som dere vil ha ett avkom etter?

Er det førstnevnte kan jeg på en måte forstå at dere ønsker å prøve til tross for at tispa tydelig har genetiske egenskaper som gjør at hun er mer utsatt for betennelse i livmoren.

Men jeg synes ikke det forsvarer å faktisk gjøre det!

Det at tispa har disse problemene i ung alder og uten å ha hatt valper før er i mitt hode ett stort faresignal i forhold til drektighet og helse!

Skrevet

Finnes det ingen regler og lover mot å sette valper på syke hunder? :|:hmm::huh:

Jo, NKKs etiske retningslinjer, kun klinisk friske hunder skal avles på. I tillegg dyrevelferdsloven § 25 kan jo tolkes i den retning, selv om det ikke står spesifikt.

  • Like 4
Skrevet

For å si det sånn: som hanhundeier hadde jeg aldri gått med på å stille med far til et kull hvor mor ikke er frisk. En tispe med livmorbetennelse, akutt, kronisk, tilbakevendende eller hva, er ikke frisk.

  • Like 6
Skrevet

For å si det sånn: som hanhundeier hadde jeg aldri gått med på å stille med far til et kull hvor mor ikke er frisk. En tispe med livmorbetennelse, akutt, kronisk, tilbakevendende eller hva, er ikke frisk.

Nei, dessverre får man jo slengt tilgjengelige hannhunder etter seg på finn.no eller facebook om man bare er mindre kresen. :(

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde en hund som fikk akutt livmorbetennelse. Første dyrlegen ga den penicilin, men hun ble ikke bra av det, andre dyrlegen sa at livmorbetennelse er stadig tilbakevendende så han opererte henne og fjernet livmoren. Fikk også vite i ettertid at både moren og bestemoren til min tispe hadde blitt operert for livmorbetennelse så jeg har en mistanke på at det er arvelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...