Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på hunderaser skrives med liten forbokstav


Recommended Posts

Skrevet

Raser med stedsnavn da, som "nova scotia.." der skal man også skrive med små bokstaver, eller? CONFUZZZION!

Retrieverklubben sier Nova Scotia duck tolling, altså stor bokstav på stedsnavn og liten ellers.

  • Like 2
  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var det. Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

Jeg er helt fascinert over hva man bruker energien sin på

Jeg synes det er litt synd at så mange gir blanke f i det norske skiftspråket? Jeg er ikke veldig flink i norsk rettskrivning, men jeg setter ihvertfall pris på hvis noen retter opp i feilene mine på

Skrevet

Retrieverklubben sier Nova Scotia duck tolling, altså stor bokstav på stedsnavn og liten ellers.

Ja, det ville jeg automatisk tenkt også. Ok, bra, da føler jeg meg trygg igjen :lol: .

  • Like 1
Skrevet

Ja, det ville jeg automatisk tenkt også. Ok, bra, da føler jeg meg trygg igjen :lol: .

Men retrieverklubben kan altså ikke skrive korrekt norsk, for det er fremdeles feil med store bokstaver i rasenavnet til nova scotia duck tolling retriever. :aww::P

  • Like 2
Skrevet

Raser med stedsnavn da, som "nova scotia.." der skal man også skrive med små bokstaver, eller? CONFUZZZION!

Jeg ville nok skrevet de rasenavnene med små bokstaver også - manchester terrier, nova scotia duck tolling retriever (dét rasenavnet syns jeg er greit å forkorte til toller altså :lol: ), shetland sheepdog, skye terrier også videre. Og når jeg sier "jeg ville nok" mener jeg i all beskjedenhet at det er riktig skrivemåte. :aww:

  • Like 4
Skrevet

Jeg skriver Shetland Sheepdog og kommer til å fortsette med det :aww: mest fordi jeg etter et år i USA ikke får det til å virke riktig i det hele tatt å skrive med små bokstaver, spesielt fordi navnet er engelsk. Sålenge det engelske navnet brukes følger jeg den engelske grammatikken. Forkortelser bruker jeg forresten også, men der skriver jeg sheltie med liten S hvis det får deg til å føle deg litt bedre @simira :lol: Jeg bedriver visst grammatisk kriminalitet skjønner jeg.

Skrevet

Det er bare egennavn som skal skrives med stor bokstav i Norge. 

Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen? 

Det er faktisk noe å tenke på overfor folk som meg altså. For jeg skjønner tidvis overhodet ikke hva slags raser folk har!

*blånn*

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville nok skrevet de rasenavnene med små bokstaver også - manchester terrier, nova scotia duck tolling retriever (dét rasenavnet syns jeg er greit å forkorte til toller altså :lol: ), shetland sheepdog, skye terrier også videre. Og når jeg sier "jeg ville nok" mener jeg i all beskjedenhet at det er riktig skrivemåte. :aww:

Toller forkorter man ja, man skriver da virkelig ikke det fult ut? Det er jo et evighetsprosjekt å stave :|

Skrevet

Ang stor å små bokstaver, kom jeg på min grundige irritasjon på at brukernavnet mitt er med liten bokstav... :P

Store og små bokstaver... Unnskyld, måtte bare når vi snakker om rettskriving :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Jeg skriver Dansk Svensk gårdshund, av og til skriver jeg gårdshund ---> Sånn - Gårdshund.

Men så skal land skrives med stor bokstav, da. :P

Land skal skrives med stor bokstav (men ikke i forbindelse med hunderasenavn), men det skal ikke nasjonalitet. Jeg kommer fra Norge - jeg er norsk. Gårdshunden kommer fra Danmark og Sverige, den er dansk-svensk.

  • Like 7
Skrevet

Så er det riktige Staffordshire bull terrier eller staffordshire bull terrier? Og har jeg lov til å skrive Staff og SBT?

Skrevet

Så er det riktige Staffordshire bull terrier eller staffordshire bull terrier? Og har jeg lov til å skrive Staff og SBT?

Det riktige er staffordshire bull terrier. Forkortelsen blir SBT eller staff, men de bør bare brukes når man er sikker på at mottakeren forstår. Skal du skrive et innlegg om rasen kan du godt skrive staffordshire bull terrier (SBT/staff) første gangen, så er alle inneforstått med hva du mener. :)

  • Like 2
Skrevet

Så er det riktige Staffordshire bull terrier eller staffordshire bull terrier? Og har jeg lov til å skrive Staff og SBT?

Det riktige er staffordshire bull terrier. Jeg ville skrevet SBT og staff(men ikke Staff).

Ang stor å små bokstaver, kom jeg på min grundige irritasjon på at brukernavnet mitt er med liten bokstav... :P

Jeg kan fikse det hvis du vil ha stor K, det er bare gi beskjed. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er rettskrivningsnerd. Samtidig syns jeg det er litt ille å skrive mine raser med små bokstaver.... Jeg gjør begge deler, ut i fra humør..

Jeg skriver også "moro" med to r-er. Og bruker flere punktum enn tre ved ellipse.... Språket er dynamisk og jeg håper på en endring etter hvert :)

  • Like 2
Skrevet

Det er faktisk noe å tenke på overfor folk som meg altså. For jeg skjønner tidvis overhodet ikke hva slags raser folk har!

*blånn*

Ja, ikke sant? Jeg tenker at nye folk som kommer hit ikke skjønner bæra av hva folk snakker om, kanskje særlig i slike rasetråder som ofte er den første tråden noen lager når de besøker oss her inne :D. For ikke å snakke om alle hundene som bare heter T, S, Q, P, M, K, O... osv... :gaah:

  • Like 4
Skrevet

Kanskje jeg er alene i dette, men internett er koblet opp mot engelsk språkbruk for meg, og at folk slenger inn et engelsk uttrykk eller skrivemåte legger jeg ikke engang merke til. Jeg synes det er ganske naturlig siden vi er så internasjonale hele gjengen, for jeg regner med at mange av de jeg skriver norsk med her inne samtidig er aktive på engelske hunde- eller raseforum. Hvis jeg skriver Boxer 10 ganger om dagen på et engelsk forum, og bruker rasenavnet kanskje 1 gang i måneden her, så vil det føles naturlig for meg å skrive det med stor B her inne.

Nå skriver jeg ikke rasenavn med store forbokstaver selv, men jeg synes ikke det er rart eller plagsomt at folk gjør det. Synes folk bare skal fortsette med det de er komfortable med. Jeg synes faktisk det er mer behagelig for øynene å lese der folk bruker stor forbokstav på rasene. ;)

  • Like 1
Skrevet

Når jeg skriver på engelsk prøver jeg så langt som mulig å få engelske ord og uttrykk rett. Skriver jeg på norsk, så skriver jeg på norsk...

  • Like 3
Skrevet

Kanskje jeg er alene i dette, men internett er koblet opp mot engelsk språkbruk for meg, og at folk slenger inn et engelsk uttrykk eller skrivemåte legger jeg ikke engang merke til. Jeg synes det er ganske naturlig siden vi er så internasjonale hele gjengen, for jeg regner med at mange av de jeg skriver norsk med her inne samtidig er aktive på engelske hunde- eller raseforum. Hvis jeg skriver Boxer 10 ganger om dagen på et engelsk forum, og bruker rasenavnet kanskje 1 gang i måneden her, så vil det føles naturlig for meg å skrive det med stor B her inne.

Nå skriver jeg ikke rasenavn med store forbokstaver selv, men jeg synes ikke det er rart eller plagsomt at folk gjør det. Synes folk bare skal fortsette med det de er komfortable med. Jeg synes faktisk det er mer behagelig for øynene å lese der folk bruker stor forbokstav på rasene. ;)

Mens jeg synes det er synd at det engelske språket skal dominere mer og mer. Det er jo strengt tatt ikke så fryktelig vanskelig å bruke norske ord når man snakker/skriver med nordmenn og engelske når man kommuniserer med engelskspråklige da. Engelsk er faktisk hverken kulere eller mer høyverdig enn norsk.

  • Like 6
Skrevet

Her og her finner dere regler for stor eller liten forbokstav, også når det gjelder forkortelser. :D

"Hunderaser og valuta

Mange tror at valutabetegnelser og hunderaser er egennavn, men det er de ikke. De skal følgelig ha liten forbokstav.

Valuta: euro, pund, mark, dollar (fl. dollar!), lire osv.

Hunderaser: berner sennen, cocker spaniel, nova scotia duck tolling retriever, golden retriever, schæfer el. sjæfer osv."

Er litt enig med deg, men irsk rød og hvit setter er langt å skrive og du skriver gjerne irsk rød og hvit setter med jevne mellomrom hvis du er så priviligert at du eier en irsk rød og hvit setter, eller hvis du kanskje bare interesserer deg for irsk rød og hvit setter. :D Men det skrives altså irsk rød og hvit setter, ikke Irsk Rød Og Hvit Setter. :aww:

Jeg ser ironien i at de ikke klarer å skrive rasenavnet korrekt - det heter berner sennenhund...

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...