Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har snart planer om og kjøpe meg hund, og har sett mye på rasen Chihuahua, men er rasen egnset til førstegangseiere?

Jeg vet godt dette er en hund og at den skal bli behadlet som en hund :).

Men jeg har mye negativt om rasen som gjør meg skeptisk.

Jeg kommer til og trene lydighet med den og agility for morro. Og den kommer til og få 1-2 timers tur hver dag :).

Til deres som har erfaring med rasen eller eventuelt eier rasen selv, hvordan er hunden? :). Og passer den til førstegangshundeeier?

Vil høre deres positive og negetive erfaringer om rasen.

Skrevet

Jeg har hatt rasen som førstegangshund, og hatt mange individer av rasen (vært oppdretter av rasen selv).

Hva har du hørt om rasen som er negativt?

Det jeg vil råde deg til, er å være veldig nøye på hvor du kjøper valp. At det er en seriøs oppdretter, som helsesjekker hundene sine og oppfyller kravene generelt fra raseklubben.

Det er dessverre endel useriøse som avler på rasen.

Jeg synes det er veldig forskjeller fra individ til individ innenfor rasen. Jeg har hatt alt fra veldig rolig og helt stille, til smånervøs og forsiktig, til superenergisk og bjeffete, med jaktinstinkter i massevis.

Så gjør forarbeid, og besøk oppdretter, og finn en hund som passer for deg.

Vil kanskje ikke si at det er rasen som egner seg aller best til lydighet. Men for min del var ikke det så viktig. Bare hverdagslydighet for vår del.

Guest Klematis
Skrevet

Min Chi er stri, har mye temperament, egne meninger, mye lyd, og høyt ressursforsvar.

Samtidig er han verdens søteste lille vesen, sprek, elsker å gå tur, og utrolig god til å ta seg fram på de utroligste steder.

Helseproblemer er det mye av, gjør grundig forarbeide, og vær nøye med valg av oppdretter.

Lydighetskurs er supert, og ikke la mini slippe unna med alt mulig av dårlig oppførsel bare fordi den er liten og søt :)

Min Chi har alltid måttet prøve selv å komme seg over hindringer når vi er ute i terrenget. Han får ikke hjelp før han virkelig har prøvd, og jeg ser at det faktisk ikke går. Det er veldig viktig å ikke la de sitte på armen, men la de bruke beina, og gå selv.

Både fordi at de, som du jo nevner, er en hund, og også for å trygge dem på at verden ikke er så skummel, slik at de ikke trenger å sitte på matmors arm.

Det finnes mange nervøse Chihuahua'er der ute, og jeg tror nok mange av dem sitter mye på armen, bare går en kjapp runde i nabolaget,og ikke får bygget selvtillit, eller utforsket livet på fire bein i tilstrekkelig grad til at det blir en trygg hund av det.

Størrelsen er praktisk, men i starten er det fort å tråkke på dem. Det blir fort en vane.

Jeg synes nesten det største minuset med en så liten hund er at man alltid må passe ekstra på ift lek med andre hunder som er større, og dette med at de tåler lite kulde.

Skrevet

Hei igjen. Takk for svar.

Det nagative jeg har hørt om rasen er den er kjent for og være aggresiv og kan bite. Og at de kan være vanskelig og få stueren. Men dette er noe har blitt fortalt. Jeg visste ikke at det var så mye helseproblemer på rasen. Det skal jeg sjekke grundig opp, og kommer til og bruke lang tid på valg av oppdretter.

Men jeg har lyst på langhåret, og kommer til og stille den ut på utstilling.

Men, er det det hele tatt noen opptrettere som i det hele tatt seler til nybegynnere?

Jeg kommer til og la hunden prøve sel først i bratte terreng i skogen når vi er ute og går tur.

Skrevet

Hvis lydighetsbiten frister veldig kan Papillon være et alternativ, kanskje? De er knakende raske i hodet, og er generelt kjent for å ha god helse (selvsagt med unntak).

Når det gjelder det du faktisk spør om så tror jeg absolutt en chihuahua kan være bra som førstegangshund, hvis du kjøper fra en oppdretter med flere intensjoner enn å tjene penger på en populær minihund. En oppdretter som sosialiserer hundene sine, er kritisk i valg av avlsdyr og gir hundene sine aktive liv. Samt helsetester, så klart.

  • Like 2
Skrevet

Hei igjen. Takk for svar.

Det nagative jeg har hørt om rasen er den er kjent for og være aggresiv og kan bite. Og at de kan være vanskelig og få stueren. Men dette er noe har blitt fortalt. Jeg visste ikke at det var så mye helseproblemer på rasen. Det skal jeg sjekke grundig opp, og kommer til og bruke lang tid på valg av oppdretter.

Men jeg har lyst på langhåret, og kommer til og stille den ut på utstilling.

Men, er det det hele tatt noen opptrettere som i det hele tatt seler til nybegynnere?

Jeg kommer til og la hunden prøve sel først i bratte terreng i skogen når vi er ute og går tur.

Det finnes absolutt oppdrettere som selger til nybegynnere, samt oppdrettere som helsetester og som tar hensyn til helsetestene i sine valg.

Dette med gemytt og renslighetstrening tror jeg har mye med oppdragelse å gjøre, men det er uansett lurt å møte foreldredyrene (ihvertfall moren) og gjerne gå en tur med denne (sammen oppdretter) for å se hvordan hunden er utenfor sitt eget hjem, kanskje også møte hunden på utstilling eller lignende så den er borte fra hjemmemiljø.

En venninne av meg har tatt med seg sine chihuahuaer på skikkelig fjelltur, de gikk opp til Tvillingen (en av de Syv Søstre) og de klarte seg hele veien selv, bortsett fra på slutten på vei ned, rett og slett fordi de var blitt så sårbeinte at de hadde fått skader på potene om de fikk gå lenger (men det har med fjellet å gjøre, ikke hundene).

Ofte klarer de mindre hundene seg bedre i slikt bratt terreng enn større syntes jeg, ettersom de er så utrolig spretne. Selv har jeg gått Besseggen med min første hund, en phalene (papillon med hengeører) og hun var den mest aktive og den som ladet seg raskest etterpå sammenlignet med fuglehundene til familien.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Det er nok ikke noe problem å finne en oppdretter som selger Chi som førstegangshund.

Dette med helse er så viktig, så jeg synes at det er et veldig godt forslag å se nærmere på Papillon/Phalene.

Skrevet

Hei igjen.

Papillon synes jeg var et godt forslag skal absolutt se nærmere på rasen.

Jeg veldig ung, 18 år gammel gutt. Og vil ha en liten hund som førstegangshund, og synes Chi er fine hunder, og har brukt tid på og lese om rasen.

Jeg kommer også til og gå på kurs med hunden :). Er Papillion bedre og trene lydighet med enn Chihuahua?

Skrevet

Er Papillion bedre og trene lydighet med enn Chihuahua?

Jeg vet ikke om det går an å si absolutt, men jeg har i alle fall erfart at papillons er utrolig lærevillige og kvikke hunder som absolutt egner seg til å trene lydighet. Min papillon har en helt utrolig utholdenhet. Hun blir "aldri" sliten, og kan holde det gående lenge. Størrelsen gjør det, etter min personlige mening, litt knotete å trene lydighet. De er små og man må bøye seg mye. Det er en av grunnene til at jeg ikke trener lydighet med min (pluss maneg andre personlige grunner som ikke har med hunden å gjøre). Men kapasiteten er det ikke noe å si på. Ia her inne har trent litt lydighet med sin phalene - kanskje hun vet litt mer om hvordan det er i praksis.

En papillon kalles også "kontinental dvergspaniel" og har mange egenskaper som sammenfaller med en arbeidende spaniel (selvsagt ikke direkte). Men hvem som egner seg best i lydighet papillon vs. chihuahua kan like gjerne være individavhengig som raseavhengig. Min ukvalifiserte gjetning er at det er lettere med papillon/phalene...

Bare spør om du lurer på noe om papillon/phalene i alle fall :) Chihuahua kan jeg for lite om.

Skrevet

En annen ting å tenke på når en vurderer en aktivitet opp mot en rase, er hvordan det praktisk blir å gjennomføre. Chihuahuaer er virkelig veldig små, sjøl de store er små, så det kan blir ganske mye styr med belønning etc. :) En papillon i "normal" størrelse er det i alle fall litt kortere ned til. :teehe:

Skrevet

Chihuahua blir ofte for små til agility, ihvertfall om man ønsker å konkurrere og hunden derfor må hoppe hindre på en viss høyde. Jeg kan tenkte meg at de kanskje også sliter litt med vippen da den er litt tung å få ned. Lydighet og chihuahua vet jeg ingenting om dessverre. Førstegangshund fungerer de nok helt fint til om du gjør godt forarbeid før du kjøper en :)

Selv har jeg papillon som jeg fikk da jeg var 13 år gammel. Vi trener agility og lydighet og har opprykk til klasse 2 i lydighet og hopp agility. Min papillon er veldig lettlært, og hun egner seg helt klart til både agility og lydighet :) Papillon ble ofte kalt for mini border collie.

Skrevet

Jeg vet ikke om det går an å si absolutt, men jeg har i alle fall erfart at papillons er utrolig lærevillige og kvikke hunder som absolutt egner seg til å trene lydighet. Min papillon har en helt utrolig utholdenhet. Hun blir "aldri" sliten, og kan holde det gående lenge. Størrelsen gjør det, etter min personlige mening, litt knotete å trene lydighet. De er små og man må bøye seg mye. Det er en av grunnene til at jeg ikke trener lydighet med min (pluss maneg andre personlige grunner som ikke har med hunden å gjøre). Men kapasiteten er det ikke noe å si på. Ia her inne har trent litt lydighet med sin phalene - kanskje hun vet litt mer om hvordan det er i praksis.

En papillon kalles også "kontinental dvergspaniel" og har mange egenskaper som sammenfaller med en arbeidende spaniel (selvsagt ikke direkte). Men hvem som egner seg best i lydighet papillon vs. chihuahua kan like gjerne være individavhengig som raseavhengig. Min ukvalifiserte gjetning er at det er lettere med papillon/phalene...

Bare spør om du lurer på noe om papillon/phalene i alle fall :) Chihuahua kan jeg for lite om.

Hei igjen. Lurer på om det er mye pelsstell på rasen? Er det mye helseproblemer på raen, papillion. ? :)

Skrevet

Hei igjen. Lurer på om det er mye pelsstell på rasen? Er det mye helseproblemer på raen, papillion. ? :)

En papillon med korrekt pels er det ikke mye stell med. Når jeg sier korrekt så mener jeg uten underull. De skal ha en silkeaktig pels som er lett og glatt - den skal aldri minne om en pomeranian f.eks. Jeg grer min papillon ca. en gang i uken. Det tar omlag 5 minutter, og da er det primært bak ørene og i brystet at hun kan få noen små knuter. Ellers får de gjerne mye pels bak, som jeg synes det er greit å stusse litt innimellom. Potene kan også stusses så de ser litt "ryddigere" ut. Alt i alt vil jeg si det er lite, men noe, stell med en papillon. jeg vil si at du trenger en liten karde, en fin kam og en effileringssaks - da har du dekket det som er viktig.

Når det gjelder helse så er det en rase som er kjent for å leve lenge. Det som forekommer av sykdommer (som jeg er kjent med) er:

- Patellaluxasjon (løse kneskåler). Sørg for at foreldrene er testet FRI for dette.

- Luftveisplager. Kjøp ikke papillon fra foreldre som sliter med pusteanfall eller luftopptak. Mange skjuler dessverre dette..

- Periodontitt (tannsykdom). Kjøp valp etter foreldre med friske, fine tenner! En hund med tannplager fra og med tre-fire års alder vil man ikke kjøpe valp etter.

Sjekk også at foreldrene er øyenlyst fri, eventuelt også gentestet for arvelig PRA (øyensykdom).

Nå lister jeg opp det jeg kjenner til av plager som forekommer på rasen, men jevnt over er de friske hunder som faktisk er rimelige å forsikre nettopp på grunn av god helsestatistikk :)

  • Like 2
Skrevet

Hei! min chihuahua (nå 4 år) var min første egen hund. vi hadde tidligere hatt familiehunder i rasen shnauzer og shih tzu. Jeg valgte Chi pga at det er en stor hund i liten kropp. Dette passer meg som student veldig bra!

Min chi har en utrolig fin personlighet og et utrolig bra gemytt! Jeg har gått i mot strømmen av chi eiere og kjøpte faktisk min chi fra en oppdretter i Sverige. Hun har ikke papirer (grunnet faren er blue merle), men ellers veldig rasetypisk.

Vi driver med agility og hun er utrolig flink på hverdags lydighet. Vi har ikke gått videre i lydighet grunnet at det ikke er helt min interesse. Hun er utrolig bestemt og kan være til tider veldig diva (noe jeg bare synes er morsomt). Hun er veldig omtenksom ovenfor mine foreldres hunder og hun har de hundene akkurat der hun vil ha de :P

Jeg er veldig glad for at jeg valgte chihuahua som min første hund. Størrelsen passer meg utrolig bra med hvor jeg er i livet akkurat nå og med tanke på at jeg beveger meg mye rundt omkring passer det at hun er så tilpasningsdyktig! :wub:

Skrevet

Så mange flotte svar her :).

Nå står det mellom Chihuahua eller Papillion. Veldig fine hunder begge to. Skal absolutt bruke mye tid på og lese mye oom rasene.

Skal ikke ha hund før om 1-2 år. Så har god tid på åg finne en god og seriøs oppdretter, og lese mye om rasene. Jeg kommer til og lese mye om sykdommer, stell etc.

Tusen takk for så mange gode svar folkens, det hjelper veldig :).

Hvis det blir Chihuahua så blir det langhåret :).

Ha en fortsatt fin dag folkens! :)

  • Like 4
Skrevet

Hei! min chihuahua (nå 4 år) var min første egen hund. vi hadde tidligere hatt familiehunder i rasen shnauzer og shih tzu. Jeg valgte Chi pga at det er en stor hund i liten kropp. Dette passer meg som student veldig bra!

Min chi har en utrolig fin personlighet og et utrolig bra gemytt! Jeg har gått i mot strømmen av chi eiere og kjøpte faktisk min chi fra en oppdretter i Sverige. Hun har ikke papirer (grunnet faren er blue merle), men ellers veldig rasetypisk.

Vi driver med agility og hun er utrolig flink på hverdags lydighet. Vi har ikke gått videre i lydighet grunnet at det ikke er helt min interesse. Hun er utrolig bestemt og kan være til tider veldig diva (noe jeg bare synes er morsomt). Hun er veldig omtenksom ovenfor mine foreldres hunder og hun har de hundene akkurat der hun vil ha de :P

Jeg er veldig glad for at jeg valgte chihuahua som min første hund. Størrelsen passer meg utrolig bra med hvor jeg er i livet akkurat nå og med tanke på at jeg beveger meg mye rundt omkring passer det at hun er så tilpasningsdyktig! :wub:

Veldig ot, men en blue merle chihuahua er vel ikke renraset? Så da er det vel isåfall ikke fargen som gjorde at de ikke er registrert?
  • Like 1
Skrevet

Min største bekymring med chihuahua som førstegangshund ville egentlig kun være størrelsen. I gemytt er det jo mange hunder som er lik chihuahua, sånn sett.

Jeg har en whippetvalp nå, hun er vel straks 6 kg og jeg føler det er et helt annet ansvar med en så liten hund enn de større hundene jeg har hatt tidligere. Selvfølgelig, en valp av større rase må man også passe på og ta hensyn til, men med en så knøttliten hund så er det straks "flere farer" i hverdagen føler jeg.

Jeg gjorde mye feil med den første hunden jeg hadde, og har heldigvis lært av dem. Eksempelvis sette grenser med andre hunder i lek/på tur, hilsesituasjoner, sosialisering osv.

Skrevet

Min største bekymring med chihuahua som førstegangshund ville egentlig kun være størrelsen. I gemytt er det jo mange hunder som er lik chihuahua, sånn sett.

Jeg har en whippetvalp nå, hun er vel straks 6 kg og jeg føler det er et helt annet ansvar med en så liten hund enn de større hundene jeg har hatt tidligere. Selvfølgelig, en valp av større rase må man også passe på og ta hensyn til, men med en så knøttliten hund så er det straks "flere farer" i hverdagen føler jeg.

Jeg gjorde mye feil med den første hunden jeg hadde, og har heldigvis lært av dem. Eksempelvis sette grenser med andre hunder i lek/på tur, hilsesituasjoner, sosialisering osv.

Jeg har en hund med voksenvekt på 2,8 kg og har aldri tenkt særlig over det i det hele tatt. :) Så det kommer nok mye an på hva man er vant til fra før. Dessuten har jeg bestemt meg fra starten av for ikke å være redd for henne siden hun er liten. Det har i alle fall funket for meg. Så akkurat den biten synes jeg personlig er litt overdreven.

Men igjen - kommer nok an på ens erfaringer og forventninger. :)

Skrevet

Veldig ot, men en blue merle chihuahua er vel ikke renraset? Så da er det vel isåfall ikke fargen som gjorde at de ikke er registrert?

Nå har ikke jeg sagt grunnen til at hun ikke er registrert, men at hun ikke har papirer - ellers er hun helt rasetypisk. Jeg kan likevel skrive om min opplevelse om å ha chihuahua som førstegangshund, selv om min hund ikke har papirer :)

Skrevet

Nå har ikke jeg sagt grunnen til at hun ikke er registrert, men at hun ikke har papirer - ellers er hun helt rasetypisk. Jeg kan likevel skrive om min opplevelse om å ha chihuahua som førstegangshund, selv om min hund ikke har papirer :)

Selvsagt kan du det. Jeg var forsåvidt mest nysgjerrig på det med farge, for bm er vel ikke mulig på ren chi.

Uansett, chi er sikkert super førstegangshund. :)

Skrevet

Blue merle kan ha en del helseproblemer også. Så vær obs på det om du kjøper chi. Samme med lavendelfargen.

Foreksempel blue alopecia http://www.nchk.no/index.php/health/94-blue-alopecia-ba-colour-dilution-alopecia-cda

Vil jo på det sterkeste anbefale å kjøpe en registrert chihuahua, hvor foreldredyra oppfyller kravene til Norsk Chihuahuaklubb.

http://www.nchk.no/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...