Gå til innhold
Hundesonen.no

Kritiserer hundeskolens metoder: Hunden må ha en flokkleder!


Ozzy
 Share

Recommended Posts

http://www.rogalandsavis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=99154

Den selvlærte hundehviskeren Jim Lomeland mistenker at mange hundeskoler ikke vil «hjelpe» hundeeiere med å få skikk på hunden fordi det er god business i hundekurs.

...

Lomeland er kritisk til læringsmetodene de tradisjonelle hundeklubbene bruker, og at hvem som helst kan kalle seg hundeekspert.

– Det er læringsmetodene som er helt på jordet, ikke hundeeierne. På kurs lærer man å belønne god atferd med godbiter. Dårlig atferd ignoreres. Det funker ikke. En hund er et dyr, og må forstå sin posisjon i familien. Hundene må ha en flokkleder, sier Lomeland, som understreker at man skal være bestemt og korrigere, samtidig som man er snill.

Lomeland har eksempler hvor familiehunden har tatt over styringen i huset. Hunder som tar beslag på mor eller far i huset, og som knurrer når andre nærmer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"– Om barnet forsyner seg med kaker fra kakeboksen, så ignorer du det ikke. Du går bort og tar hånden ut av kakeboksen og forteller at det har barnet ikke lov til. Det samme er det med hunder, sier han."

Ja, du finner ikke fram bjørkeriset...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

STOR forskjell å gå på kurs for å lære lydighet, og på hverdagssituasjoner i hjemme i mitt hode..

Forøvrig interessant at han er selvlært hundehvisker og samtidig kritiserer at "alle" kan kalle seg ekspert.

Jaha??

En metode Lomeland bruker er å sette to fingre i siden på hunden ved dårlig oppførsel.

– Det er ikke noe som gjør vondt for hunden, men den forstår at atferden ikke er akseptabel. Lomeland fortalte at hundemoren gjør det samme når valpene gjør noe de ikke skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den selvlærte hundehviskeren Jim Lomeland mistenker at mange hundeskoler ikke vil «hjelpe» hundeeiere med å få skikk på hunden fordi det er god business i hundekurs.

Akkurat det der kan man jo lure på innimellom da..

" og at hvem som helst kan kalle seg hundeekspert." sier lomeland. Helt enig, resten er bare nei..

Man må jo bare elske ironien i det? :lol:

Jaha??

Har du ikke sett fingrene som vokser ut på hundemødre du? *flir*

Men altså, jeg trodde bruken av fingre var for å overraske og få oppmerksomheten til hunden jeg, ikke straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser sånne ting så blir jeg provosert, også skjønner jeg at veldig mange har misforstått hele greia med å overse dårlig oppførsel som valpebiting. Poenget er jo å gi valpen en konsekvens ved å frata den oppmerksomheten den ønsker når den biter, ikke å late som ingen ting mens valpen biter deg til blods. Jeg skjønner at folk ikke ser noen bedring dersom de tror at rådet er å ikke løfte en finger og håpe på at alt blir bra av seg selv.

Men hele innslaget er vel for å få er oppmerksomhet rundt seg selv og konseptet som strengt tatt er stjålet fra CM. Jeg likte spesielt godt at bakgrunnshistorien hans er ord for ord den samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en film av han og den bekrefter vell det meste, Hundene er ikke problemet, Men kunnskapsløse eiere.

Akkurat den uttalelsen, tatt ut av kontekst, er jo forsåvidt helt sant. Det er ofte kunnskapsløse eiere som er problemet. Men at han er løsningen kan vi ta en lengre diskusjon på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STOR forskjell å gå på kurs for å lære lydighet, og på hverdagssituasjoner i hjemme i mitt hode..

Forøvrig interessant at han er selvlært hundehvisker og samtidig kritiserer at "alle" kan kalle seg ekspert.

Jaha??

Jeg vet ikke hvordan jeg får fram quoten du hadde quotet i innlegget her, men min hund kan man poke med to fingre til de falt av uten at han hadde forstått det spøtt av hva det er man vil oppnå med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat den uttalelsen, tatt ut av kontekst, er jo forsåvidt helt sant. Det er ofte kunnskapsløse eiere som er problemet. Men at han er løsningen kan vi ta en lengre diskusjon på...

Nei! Mente på ingen måte at den fyren her er noen løsning, Synes det er en smule tragisk og komisk på en gang..positiv trening, Gjensidig resepekt mellom dyr og menneske er det jeg tror på og det har fungert fint med alle mine hunder og hester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvorfor gi trollet gratis reklame?! Fyren er et pr-geni. I tillegg trener han andres hunder mot betaling. Så han lærer de ikke engang hvilke verktøy de har å bruke. Når hunden slutter å oppføre seg som de ønsker fordi adferden går til ekstingsjon, så er det på tide med en ny boot camp og en jevn inntekt for han som syns at hundeskoler er frekk butikk... Gotta Love the irony..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv sett fyren i aktsjon, han holder til i området her og bruker et innegjerdet hundeluftingsområde til å rekruttere kunder. Der kan man avtale tid for trening eller han viser deg litt hvordan du skal gjøre ting. Snakket litt med han før jul når jeg var der, og han sa nå han respekterte min måte å trene hund på. Han sa også at han ikke hadde lov til å ta i andres hunder uten deres samtykke. Andre har dessverre hatt andre erfaringer, men ovenfor meg var han veldig klar på det.

Så når han trente en av valpene han hadde avlet fram som han hadde solgt. Eieren av valpen satt helt passiv og lot Lomeland gjøre alt han ville med hunden. Hun sa noe som "han har bedre kontroll på hunden enn meg, han får hunden til å høre etter." "Treningen" gikk ut på at den supersosiale, herlige valpen, rundt 6-7 mnd kanskje? Skulle ligge å "slappe av" mens alle de andre hunden løp å lekte. Hver gang han gjorde mine til å reise seg, ble han lagt i bakken og holdt nede. Han oppfordra folk til å hilse på han, sånn at han skulle lære å bli liggende uansett. Det var ikke særlig enkelt for en sosial ung gutt, så han ble mye korrigert. Mye harde rykk i strupebåndet osv. Han tillot også andre hunder å herse med denne hunden. En schäfer gikk rundt og bølla å kjefta på alt og alle. Tygde over nakken på unghunden, løp etter han og avskar han når den yngste prøvde å leke med andre hunder og var direkte ekkel. Dette fikk schäferen lov til fordi den unge skulle lære seg å bli satt på plass av andre hunder O.o

Unghunden var blanding av dogo og rottweiler fra Lomelands oppdrett. Kjempeherlig, sosial og snill hund. Spørs hvor sosial og snill han forblir om dette er normen når hunden er ute med eieren sin. For meg virka dette som oppskrifta på å lage en usikker og etter hvert aggressiv hund, hvert fall ovenfor andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...