Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil høre deres meninger! (Valg av rase)


Recommended Posts

Skrevet

HEI!

Jeg ønsker litt hjelp til valg av valp i fremtiden. Det blir nok en stund til anskaffelse, men vil være godt forberedt. Må ærlig innrømme at jeg er ganske uerfaren med hund. Hadde tidligere en herlig Cavalier, men han ble kun i 2 år. Nå har jeg flyttet hjemmefra, (er 20 år) og ser etter en rase å oppdra på egenhånd. Mulighetene er mange og det å velge rett er ikke så enkelt. Jeg ønsker å velge en hund som jeg VET jeg kan tilfredsstille på alle områder, men som kanskje har mer å gå på om jeg f.eks blir mer aktiv etterhvert. En hund som kan, men ikke må, om dere skjønner! :)

Etter litt research har jeg funnet flere raser av interesse. Shetland Sheepdog, Welsh Corgi, Dansk-Svensk Gårdshund, Japansk Spisshund, Mittelspitz, Finsk Lapphund, Norsk Lundehund, Engelsk Springer Spaniel og Boston Terrier. Noen av disse er ganske ulike, men jeg tror alle har flere av de egenskapene jeg ser etter.

Dette ønsker jeg av en hund:

  • En rase som kan passe nybegynnere - enkel å ha med å gjøre.
  • En rase som har lavt til middels aktivitetsbehov. (Kan gjerne være aktiv, men tenker i hovedsak ikke å bruke mer enn ca. 1,5 t daglig på mosjon. Mental trening, andre utfordringer og tisseturer kommer i tillegg).
  • En rase som ikke bjeffer til en hver tid. (Litt er greit, da jeg er av den oppfatning at det kan avvendes til en viss grad).
  • En rase uten sterke jakt/vakt/gjeterinstingter. (Jeg kommer ikke til å bruke hunden i jakt eller til gjeting, så rasen kan ikke ha dette som et must).
  • Gjerne en rase av liten/middels strl.
  • En rase med generelt god helse. (Skeptisk til å velge f.eks Cavalier igjen, da den er meget utsatt for sykdom...)
  • En rase som sies å være relativt barnevennlig og hundevennlig. (Det vil nok komme barn inn i familien om ikke så alt for mange år).
  • En rase som ikke er nervøs eller veldig reservert overfor fremmede. (Trenger ikke være super interessert i fremmede, men bør kunne forholde seg til andre enn kun matmor. Må være menneskekjær).
  • En rase som krever lite til middels pelsstell. (Ønsker ikke å måtte klippe/trimme).
  • En rase som er lettrent, lærevillig og lydig. (Pluss med en rase som passer til agility, lydighet eller spor hvis jeg skulle fått øynene opp for hundesport).

Jeg ønsker først og fremst en hund til tur, selskap og noe utstilling. Jeg vil gjerne vite om det er noen av rasene jeg kan utelukke med det samme, og som dere mener ikke passer min situasjon. Regner ikke med å få dekt alle punktene ovenfor, men tenker dere på en spesiell rase når dere leser innlegget for eksempel?
.

Håper noen har tatt seg tid til å lese, til tross for et langt innlegg. Ønsker innspill på nevnte raser, samtidig som jeg er åpen for andre alternativer!

Skrevet

Engelsk springer krever pelsstell - må klippes jevnlig. Så litt pelsstell, spesielt ift ørene som MÅ stelles. Aktivitetesbehover kan variere fra individ til indidvid. Helsemessig er det hud og ører som jeg har inntrykk av går igjen som anmerkninger. Noen er ganske lite krevende av seg, mens andre er veldig energiske igjen. Ellers er det en lettlært, fører-orientert rase som elsker alt med puls.

Skrevet

HEI!

Jeg ønsker litt hjelp til valg av valp i fremtiden. Det blir nok en stund til anskaffelse, men vil være godt forberedt. Må ærlig innrømme at jeg er ganske uerfaren med hund. Hadde tidligere en herlig Cavalier, men han ble kun i 2 år. Nå har jeg flyttet hjemmefra, (er 20 år) og ser etter en rase å oppdra på egenhånd. Mulighetene er mange og det å velge rett er ikke så enkelt. Jeg ønsker å velge en hund som jeg VET jeg kan tilfredsstille på alle områder, men som kanskje har mer å gå på om jeg f.eks blir mer aktiv etterhvert. En hund som kan, men ikke må, om dere skjønner! :)

Etter litt research har jeg funnet flere raser av interesse. Shetland Sheepdog, Welsh Corgi, Dansk-Svensk Gårdshund, Japansk Spisshund, Mittelspitz, Finsk Lapphund, Norsk Lundehund, Engelsk Springer Spaniel og Boston Terrier. Noen av disse er ganske ulike, men jeg tror alle har flere av de egenskapene jeg ser etter.

Dette ønsker jeg av en hund:

  • En rase som kan passe nybegynnere - enkel å ha med å gjøre.
  • En rase som har lavt til middels aktivitetsbehov. (Kan gjerne være aktiv, men tenker i hovedsak ikke å bruke mer enn ca. 1,5 t daglig på mosjon. Mental trening, andre utfordringer og tisseturer kommer i tillegg).
  • En rase som ikke bjeffer til en hver tid. (Litt er greit, da jeg er av den oppfatning at det kan avvendes til en viss grad).
  • En rase uten sterke jakt/vakt/gjeterinstingter. (Jeg kommer ikke til å bruke hunden i jakt eller til gjeting, så rasen kan ikke ha dette som et must).
  • Gjerne en rase av liten/middels strl.
  • En rase med generelt god helse. (Skeptisk til å velge f.eks Cavalier igjen, da den er meget utsatt for sykdom...)
  • En rase som sies å være relativt barnevennlig og hundevennlig. (Det vil nok komme barn inn i familien om ikke så alt for mange år).
  • En rase som ikke er nervøs eller veldig reservert overfor fremmede. (Trenger ikke være super interessert i fremmede, men bør kunne forholde seg til andre enn kun matmor. Må være menneskekjær).
  • En rase som krever lite til middels pelsstell. (Ønsker ikke å måtte klippe/trimme).
  • En rase som er lettrent, lærevillig og lydig. (Pluss med en rase som passer til agility, lydighet eller spor hvis jeg skulle fått øynene opp for hundesport).

Jeg ønsker først og fremst en hund til tur, selskap og noe utstilling. Jeg vil gjerne vite om det er noen av rasene jeg kan utelukke med det samme, og som dere mener ikke passer min situasjon. Regner ikke med å få dekt alle punktene ovenfor, men tenker dere på en spesiell rase når dere leser innlegget for eksempel?

.

Håper noen har tatt seg tid til å lese, til tross for et langt innlegg. Ønsker innspill på nevnte raser, samtidig som jeg er åpen for andre alternativer!

Hei ! Den aktiviteten du skisserer passer for mange, kanskje de aller fleste hunderasene :) Av de rasene du nevner så tenker jeg med en gang springer (men som nesevis sier- pelsstell), dansk svensk og sheltie. Det er liksom typisk sånne som "kan men ikke må" :) De er liksom ikke ekstreme i den ene eller den andre retningen. Lett lærte morsomme hunder. Både sheltie og DSG er jo vokale av seg, men for mange handler det nok mye om oppdragelse også, hva man slipper gjennom av lyder tidlig. Ellers tenker jeg labrador, den ultimate potet :D

Lykke til!

Skrevet

Engelsk springer vil jeg si er den av de du lister opp som kanskje har mest og gå på ifht de hundesportene du nevner, men de må jo klippes litt da(det kan jo settes vekk om du ikke ønsker å gjøre det selv). Bostonterrier er kule og ganske brukandes også, kanskje med unntak av spor, de jeg kjenner har ihvertfall litt utfordringer knyttet til søk pga den korte snuten, men helt udugelige er de jo sikkert ikke. Agility og lydighet kan de absolutt brukes til, de har jo ofte ganske mye guts og lekelyst og er greie og motivere, men på boston er jo helse et issue igjen da. Gårdshund er også fine allroundere, men kan vell kanskje være gjevnt over litt vanskeligere å motivere på lydighetstrening. Shetland sheepdog er også en fin allrounder som er med på det meste. Japansk spisshund og mittelspitz er fine hunder og kjekke turbikkjer, men kan nok bli litt vanskelig og trene med, spesielt kanskje om man ikke begynner tidlig. Litt avhengig av individ. Det er selvsagt ikke noe problem og trene med dem, men utfordringene kan komme feks om man ønsker å starte konkurranse og man kommer dit hen at man må gå lenge uten belønning og slikt.

Ellers tenker jeg at du kan ha de fleste raser med den aktiviteten du beskriver så jeg ville lagt mest tid i å finne rett type hund, for det er jo litt forskjeller ute å går, altså ikke hva de kan brukes til bare, men hvordan de er å leve med. Noen er jo litt mer ivrige, noen er litt mer laidback, noen er litt mer reaktiv og interessert i hva du mener (feks gjeterhundene), mens andre er litt mer opptatt av "whats in it for me" (spisshundene) osv.

Skrevet

Jeg ville droppet japansk spisshund og mittelspitzen om du ikke vil ha bjeffing. Sheltie og dsg kan også bjeffe en del, men jeg opplever det som mer kontrollerbart. Og kanskje boston terrieren hvis du vil være sikker på å få en som er lett-trent, de kan være litt sære.

Skrevet

Har du tenkt noe på papillon/phalene? Fine allroundere som kan brukes til meste og som har god helse og kan leve lenge. Ei jeg kjenner har ei tispe som nå er 18 år, tror jeg det er.

  • Like 2
Skrevet

Er veldig svak for de nordiske, jeg da. Lundehund eller en lundeblanding fra avlsprogrammet, buhund, islandsk fårehund, finsk lapphund eller lapsk vallhund ville vært et soleklart valg for meg om jeg skulle ha en nummer to nå. Vestgötaspets ville også vært med i betraktning.

Eller: jeg ville droppet finsk lapphund pga det voldsomme oppsvinget i popularitet de har nå, og gått for en mindre tallrike rase. Biologisk mangfold er viktig.

Skrevet

Jeg er enig med flere over, og utifra kriteriene dine - pluss at du skal kunne bruke den i hundesport om interessen finnes for det, med ikke den altfor store utfordringen (det er veldig få hunder som det er umulig med, men man trenger ikke å velge de som er blant de vanskligste).

Så hadde jeg sett nærmere på shetland sheepdog, welsh corgi, dansk-svensk gårdshund og engelsk springer spaniel. Sånn jeg har forstått de individene av shetland sheepdog, welsh corgi og dansk-svensk gårdshund (kjenner ikke like mange springere), så er de litt hva du gjør dem til. Det er såklart veldig individuelt, men de krever i utgangspunktet ikke mer enn du ser for deg. Og de er alle "enkle" å prøve ut hundesporter med.

Når du skal velge mellom dem, så går det nok mer på "smak og behag". Hvordan intensitet du liker, hvordan du vil trene, størrelse på hunden, utstilling (noen raser er enklere å kjøpe "riktig", andre har færre i klassen, andre hevder seg mer i gruppa o.l.) og osv.

For meg så faller spisshundene utenfor pga. mindre førerorientert, lundehund er dessverre kjent for flere sykdommer og boston terrier kunne sikkert ha fungert, de har mye pågangsmot, men i tillegg til sykdommer, også hadde jeg vært usikker på den korte nesa.

Lykke til! :) Det høres ut som du har det meste under kontroll! :ahappy:

Skrevet

Tusen takk for innspill alle sammen! Føler jeg får mye ut av svarene deres, moro å lese :D
Kan legge til at det hadde vært en fordel med liten radius. Når vi er på tur i skogen, vil jeg gjerne kunne ha hunden løs en gang i blant. Da får den springe av seg litt energi, noe som jeg synes er veldig viktig. Holder det da å trene nok på innkalling, så er det mulig med alle de nevnte rasene? I tillegg ønsker jeg at hunden er avbalansert (og kosete) inne etter vi har vært ute på tur. Ikke turbo hele tiden! Men dette er kanskje ikke noe problem hvis den får nok stimulering? Muligens dumme spørsmål, men... :P

Skrevet

Har du tenkt noe på papillon/phalene? Fine allroundere som kan brukes til meste og som har god helse og kan leve lenge. Ei jeg kjenner har ei tispe som nå er 18 år, tror jeg det er.

Ja, jeg har faktisk sett en del på papillon/phalene. De virker som noen utrolig tøffe små hunder som brukes til mye forskjellig! Ettersom hva jeg har skjønt er de veldig skjøre? Dette ser jeg dessverre på som en ulempe. Kan de være med på f.eks ski, fjellturer osv? Har også hørt enkelte si de ikke egner seg i småbarnsfamilier og at de bjeffer en god del. Uten om det har jeg ikke mye å si på rasen annet enn at jeg syntes den er litt liten, mindre enn jeg hadde sett for meg i utgangspunktet :)

Skrevet

Tror sheltien vil passe deg bra. Hvertfall ut fra de jeg kjenner. Jeg har sett noen som er litt nervøse for fremmede, men de aller fleste er veldig sosiale. Trenger lite pelsstell tross pelsen. Gjennombørsting en gang i uka har vært nok på de jeg kjenner. Kanskje mer rundt ørene, hvor det fort blir klumper. Lettlærte og somregel lærevillige. Med på alt, uten å kreve mye. Kan være litt lyd, men har inntrykk av at det er lett å kontrollere.

Tror rasen er relativt frisk. Noe øyeproblemer tror jeg ikke er uvanlig, og har kjent to med HD. Vet ikke om det er vanlig for rasen.

Men som andre sier: tror flere raser ville passet hos deg. Tror jeg ville møtt noen individer av de forskjellige rasene for å se litt hvilken type hund du liker best.

Skrevet

Ja, jeg har faktisk sett en del på papillon/phalene. De virker som noen utrolig tøffe små hunder som brukes til mye forskjellig! Ettersom hva jeg har skjønt er de veldig skjøre? Dette ser jeg dessverre på som en ulempe. Kan de være med på f.eks ski, fjellturer osv? Har også hørt enkelte si de ikke egner seg i småbarnsfamilier og at de bjeffer en god del. Uten om det har jeg ikke mye å si på rasen annet enn at jeg syntes den er litt liten, mindre enn jeg hadde sett for meg i utgangspunktet :)

De er nok ikke spesielt skjøre. Små hunder kan jo tåle litt mindre enn større hunder, men ikke sånn at det er noen stor greie. Du har jo hatt cavalier, så du vet hvordan det er å ha små hunder :)

De kan helt fint være med på fjellturer. @ToneC er aktive med sine phalener, har dem som "bærbare brukshunder" og det fungerer kjempefint! Hun har også sheltie, så du kan jo høre med henne om raseforskjellene der.

Angående lyd så er mitt inntrykk at de er mer stille enn f.eks sheltie. Jeg har ikke inntrykk av at de er en spesielt bjeffete rase.

Skrevet

Skjøre hunder, finnes noe slikt egentlig? Jeg mener - @SoppenCamilla har enn italiensk mynde...vet ikke jeg, men er hun skjør til tross for at hun har fire fystikker til bein? Og når ikke den er skjør så finnes det vel ikke skjøre hunder er min konklusjon. :ahappy: Siri har hatt chihuahua - skjøre, @Siri? Eller @ida - Tinka skjør? :D

Ikke akkurat. Ikke bjeffer hun noe særlig, heller. Hun er med på så lange turer jeg gidder å gå, kan snakke for seg selv om gutta blir ufine og løper som en vind forbi hunder hun syns blir for store og skumle (altså, de trenger ikke å være skumle, men hun har nå sin egen definisjon av det). Forresten hender det hun løper like fort tilbake, for man kan jo ikke gå glipp av muligheten til å lure til seg en godbit eller to fra eieren :P Mindre hunder vil hun gjerne leke med, men hun eier ikke fintfølelse, så det er ikke alltid hun får lov. Pomeraniens egner seg best til å hoppe bukk over, nemlig. Tinka phalene kalles lykkepilla av en grunn :heart:

Skrevet

Skjøre hunder, finnes noe slikt egentlig? Jeg mener - @SoppenCamilla har enn italiensk mynde...vet ikke jeg, men er hun skjør til tross for at hun har fire fystikker til bein? Og når ikke den er skjør så finnes det vel ikke skjøre hunder er min konklusjon. :ahappy: Siri har hatt chihuahua - skjøre, @Siri? Eller @ida - Tinka skjør? :D

De er nok ikke spesielt skjøre. Små hunder kan jo tåle litt mindre enn større hunder, men ikke sånn at det er noen stor greie. Du har jo hatt cavalier, så du vet hvordan det er å ha små hunder :)

De kan helt fint være med på fjellturer. @ToneC er aktive med sine phalener, har dem som "bærbare brukshunder" og det fungerer kjempefint! Hun har også sheltie, så du kan jo høre med henne om raseforskjellene der.

Angående lyd så er mitt inntrykk at de er mer stille enn f.eks sheltie. Jeg har ikke inntrykk av at de er en spesielt bjeffete rase.

Det at papillon er skjøre, er bare noe jeg har plukket med meg fra internett og trenger absolutt ikke stemme. Vet at de er små og syntes da det hørtes troverdig ut. Har kjennskap til 1 papillon. Hun har aldri brukket noe som helst selv om hun er veldig spretten og spinkel. Fint at dere korrigerer når jeg tar feil! :) Liker at de kan være med på fjellet og gå i litt ulente terreng. Bjeffing kan nok variere blant individer av rasen, vet at min venninne er plaget med dette når det gjelder hennes papillon...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med flere over, og utifra kriteriene dine - pluss at du skal kunne bruke den i hundesport om interessen finnes for det, med ikke den altfor store utfordringen (det er veldig få hunder som det er umulig med, men man trenger ikke å velge de som er blant de vanskligste).

Så hadde jeg sett nærmere på shetland sheepdog, welsh corgi, dansk-svensk gårdshund og engelsk springer spaniel. Sånn jeg har forstått de individene av shetland sheepdog, welsh corgi og dansk-svensk gårdshund (kjenner ikke like mange springere), så er de litt hva du gjør dem til. Det er såklart veldig individuelt, men de krever i utgangspunktet ikke mer enn du ser for deg. Og de er alle "enkle" å prøve ut hundesporter med.

Når du skal velge mellom dem, så går det nok mer på "smak og behag". Hvordan intensitet du liker, hvordan du vil trene, størrelse på hunden, utstilling (noen raser er enklere å kjøpe "riktig", andre har færre i klassen, andre hevder seg mer i gruppa o.l.) og osv.

For meg så faller spisshundene utenfor pga. mindre førerorientert, lundehund er dessverre kjent for flere sykdommer og boston terrier kunne sikkert ha fungert, de har mye pågangsmot, men i tillegg til sykdommer, også hadde jeg vært usikker på den korte nesa.

Lykke til! :) Det høres ut som du har det meste under kontroll! :ahappy:

Nå er det jo forskjell på spisshund og spisshund da. Elghund, samojed, lundehund og vestgötaspets er fire _veldig_ forskjellige raser mellom ørene. Av hva jeg har sett og erfart er f.eks. lapsk vallhund og finsk lapphund mer enn nok førerorientert til vanlig hobbybruk (= ikke profesjonell tjenestehund eller landslag). Vestgötaspetsen også. Ihvertfall om corgi, DSG og Boston terrier skal vurderes som brukbare. Alle de nordiske "spissene" jeg nevnte er gjetere, selv om de sorterer under "spisshunder" på catwalken.

Når en finsk lapphund klarer å vinne det finske mesterskapet i LP, foran en gjeng BC'er... I rest my case.

Skrevet

Nå er Tinka en del større enn mange papillon/phalene, men heller ikke min papillon på såvidt over 2,5kg er spesielt skjør. Hun leker med alaska huskyer, er med på lange skiturer, fjellturer og skogsturer. Må hjelpes gjennom det verste krattet og sølepytter (fin dame må skjønne), men ellers trenger hun overraskende lite hjelp. Hun er med på akkurat de samme turene som huskyen min (bortsett fra sledeturene da) og har aldri hatt en skade. Superrask og smidig så hun utmanøvrerer huskyene en lang gang - de fleste gir opp :P

Men det er en del varsling i henne. Bortsett fra det passer papillon kriteriene dine utmerket. Liten radius, førerorientert, passer kjempebra til agility, går bra med barn men bør skjermes under lugge/slå/klype-alderen siden de faktisk er mer skjøre enn f.eks en labrador, god helse og høy gj.snittlig levealder, pelsstell: børsting et par ganger i uka max på min, pluss litt stussing av poter til utstilling.

Men bruk gooood tid på å finne riktig oppdretter, riktige linjer og riktig kombo - uansett rase. Det er store individforskjeller som kan telle like mye som raseforskjeller ;) Lykke til!

Edit: min papillon krever ikke en døyt, men tåler masse! Selv om normalen for henne er skikkelige trimturer med raskt tempo både på vei, skog og i skiløypa er hun like rolig om det plutselig blir noen dager med bare tisseturer og slipp i hagen. Lett å trene mentalt med også. Lett å belønne og opptatt av fører. Litt reservert (en del individforskjeller i rasen der altså) ovenfor fremmede, men varmer fort opp. Mamsen er alltid best, men elsker også familiemedlemmer og venner. Farlig lite reservert ovenfor fremmede hunder :P

  • Like 2
Skrevet

Nå er det jo forskjell på spisshund og spisshund da. Elghund, samojed, lundehund og vestgötaspets er fire _veldig_ forskjellige raser mellom ørene. Av hva jeg har sett og erfart er f.eks. lapsk vallhund og finsk lapphund mer enn nok førerorientert til vanlig hobbybruk (= ikke profesjonell tjenestehund eller landslag). Vestgötaspetsen også. Ihvertfall om corgi, DSG og Boston terrier skal vurderes som brukbare. Alle de nordiske "spissene" jeg nevnte er gjetere, selv om de sorterer under "spisshunder" på catwalken.

Når en finsk lapphund klarer å vinne det finske mesterskapet i LP, foran en gjeng BC'er... I rest my case.

Såklart! Jeg har sett både gode og ikke fullt så gode finske lapphunder. Men da tenker jeg at hun gjør det litt "vanskeligere" for seg selv enn om hun velger sheltie. Hvor man får mye av førerorienteringen, kort radius og innkalling veldig "gratis" (mener ikke at man ikke må jobbe med det, men det ligger for mange sheltier lettere tilgjengelig.)

Du må ha litt pågangsmot (føler hvertfall jeg), om du har en sofa-trent finsk lapphund og vil teste ut lydighet/agility. Mens man kanskje har mye raskere progresjon med sheltie. Det kommer såklart an på individet - men jeg tror du skjønner hva jeg prøver å formidle.

Skrevet

Jeg ser du har nokså like ønsker om en hund som jeg har. Jeg har bestemt meg for Whippet, vet ikke om det kunne ha interesse for deg? Ellers synes jeg Dalmatiner er fine, men kanskje for stor for deg?

Guest Liquorice
Skrevet

Stemmer for shetland sheepdog eller engelsk springer spaniel, men sistnevnte krever noe pelsstell :)

Skrevet

Jeg ser du har nokså like ønsker om en hund som jeg har. Jeg har bestemt meg for Whippet, vet ikke om det kunne ha interesse for deg? Ellers synes jeg Dalmatiner er fine, men kanskje for stor for deg?

Whippet er fine, men kan ikke nok om rasen til å si om den er av interesse. Skal lese meg opp :) Er ikke dalmatinere en rase for folk med litt erfaring? Litt store er de, men om flere av kriteriene mine passer, så vil jeg kunne vurdere de og.

  • Like 2
Skrevet

Whippet er fine, men kan ikke nok om rasen til å si om den er av interesse. Skal lese meg opp :) Er ikke dalmatinere en rase for folk med litt erfaring? Litt store er de, men om flere av kriteriene mine passer, så vil jeg kunne vurdere de og.

Jeg har ikke hatt Whippet før,jeg har bare hatt Grand Danois. Jeg elsker GD, men nå starter jeg opp mitt eget firma og vil reise en del mellom DK, Norge og Tyskland og vil helst kunne ha hunden med noen ganger, det er litt tungvint å reise med en GD.

Det jeg elsker med GD er gemyttet og hvilken type aktivitet de liker, samt utseende. Det nærmest jeg kunne komme gemyttmessig og den type turer jeg liker å gå samtidig med at de har kort pels og lite gjøing og som jeg liker optisk er Whippet.

De er relativt rolig i hjemmet og de elsker å springe løs i skog, på strand e.l. Eneste enkelt sier er at Whippet kan jakte. Jeg har spurt mange eiere/oppdrettere da det er veldig viktig for meg å kunne gå med hunden løs hvordan det er med innkalling og jakt etc. De fleste mener at jakten på de fleste Whippetlinjer ikke er utpreget, men spør den oppdretter du interesserer deg for spesifikt. Whippet er kjent for å være en av de sunnere rasene og blir ofte 12-14 år. De kan være litt reserverte/shy/uinteresserte mot fremmede, men skal ikke være nervøse. Dette har også mye å gjøre med socialiseringsprosessen i valpetiden hvordan du vil ha det, viss du stopper ved alle du møter på din vei og alle gir kos og godbiter blir de nok veldig social, det kan da kanskje bli for mye av det gode, men det er opp til deg hva du liker.

Det er ikke en happy go lucky rase som Golden eller Labrador, men det liker jeg jo så det passer meg fint. DAlmatineren er nok litt mer førerorientert vil jeg tro, men spør @Lola Pagola om det, hun har DAlmatiner.

Det er mange Whippeteiere her inne og du kan sikkert også spør den oppdretteren jeg har valgt @Alzenas om tips, hun forteller sikkert bedre enn meg siden hun har lang erfaring.

Så bortsett fra at det kasnkje ikke er den aller mest førerorienterte og lærenemme rasen er det godt mulig. Mener @Tavi driver med en del lydighet på Whippeten sin?

Uansett, lykke til med valget :)

Skrevet

Dalmatiner høres ikke helt dumt ut nei, sånn bortsett fra strørrelsen :) Min dalmatiner er 7 år nå, og min første egne hund. Synes vi har klart oss ganske greit, har ikke angret på rasevalget ett sekund :D Men leste meg mye opp før jeg skaffet meg, og visste sånn sett hva jeg gikk til. Jeg tenke litt sånn at om man er oppegående og gjør litt research før man velger rase, snakker med folk som har hatt, besøker oppdrettere, hilser på osv. så går det som regel veldig fint, uansett rase, selv om et er første hunden din. Men hvor fornøyd man blir er jo en annen sak, derfor er det jo supert at du er såpass klar på hva du ønsker i en hund.

Driver og lager mat nå, så skumleste bare det første innlegget ditt. Men spør gjerne mer konkret om du lurer på noe :)

Skrevet

Jeg har whippet og sheltie og med dine kriterier hadde jeg ikke valgt whippet for å si det sånn. Sheltien passer de fleste kriteriene dine. Det er en del lyd i dem dog, men er man obs fra de er små (jeg var ikke så nøye på den biten :P ) er det nok lettere å kontrollere det.

Kvikke, lettlærte og trivelige hunder som er med på det meste, og med gjennombørsting en gang i uka så holder pelsen seg fin :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...