Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine topp 5 favorittraser!


maysofie
 Share

Recommended Posts

1. Golden retriever fra FT linjer. Gylden i fargen, atletisk i kroppen - hverken for tung eller for lett. Dette blir med stor sannsynlighet neste rase her om jeg ikke går for toller igjen.

2. Norsk Buhund. En norsk kulturskatt, og en veldig undervurdert rase for folk som vil ha en trivelig og aktiv allrounder. Min maskottrase nr.1

3. Malinois. Guilty pleasure. Redd for overdreven vokt og skarphet, men en balansert malle hadde ikke vært meg i mot. Også er jeg overfladisk nok til å ønske med en med ren, dyp rødfarge og fin, svart maske :ahappy:

4. Schipperkee. Den dagen jeg skal ha liten hund å trene agility med blir det en sånn en, uten tvil.

5. Kelpie. Må definitivt prøves en gang.

Om jeg i tillegg skal ta med hunder jeg ønsker meg men som pr. dags dato ikke passer meg ser listen sånn ut, i tilfeldig rekkefølge.

1. Hygenhund. Vakre! Og Norske. Og jakthund, dermed havner de på denne lista :P

2. Beagle. En beagle med kort rygg og litt lengde på beina med riktige tegninger er noe av det søteste og mest sjarmerende jeg vet om. Men igjen, jakthund.

3. Siberian husky.Vakre, vakre vakre. Sort og hvit med isblå øyne - dååååån. Men fordi jeg vil ha hund jeg kan ha løs utgår de dessverre.

4. Schnauser, sort. Står høyt opp på maskott-lista

5. Mellompuddel. Holdt i sportsklipp med korte ører. En rase som virkelig vokser på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1. Siberian Husky Fordi interesser endrer seg, jeg blir mer og mer glad i trekk og tur, samt at de er nydelige showhunder! 2. Langhåret Collie Gjerne en litt gammeldags, uten flere kg med u

Lettere sagt enn gjort, så her kommer det en liste i tilfeldig rekkefølge -Kelpie, kun fordi de virkelig skikkelig kule og de få jeg har møtt har vært så søte. -Shetland sheepdog, de er søte og

Shikoku: Australian shepherd, tricolour: Siberian husky: Saluki: Kai:

Posted Images

Guest Michellus

Jeg tar ikke med terv på lista, bare for å gjøre det mer spennende for meg selv :P Vilkårlig rekkefølge.

1. Australian kelpie. Helst svart (fordi once you go black, osv), dog ikke kresen på farge så lenge hodet, helse og arbeidsegenskaper er på rett plass :) Jeg digger disse kule workaholicene på så og si alle måter!

vickulas_sarek02-1024x724.png

Foto: Sofia Olsson

2. Storpuddel. Svart, hvit eller grå og i en T-60 klipp med korte ører og kort hale. Den ultimate guilty pleasure rasen og fordi jeg vil lære meg å klippe hund :P

1711582-9-1363037377917.jpg

Bilde tatt fra denne bloggen.

3. Schipperke. Svart. Helst en ikke-gneldrete en :D Skal innrømme at jeg først ble tiltrukket av utseendet (de minner meg litt om mini-belgere utseendemessig hvis vi ikke tenker på halen), men etter å ha lest kan de faktisk kvalifisere seg som attåthunder for oss!

Schipperke_In_Action_by_nele102.jpg

Bildet er funnet her.

4. Schäferhund. Brukslinjer og helst svart eller black and tan. Fordi Sheik :wub:

Black-GSD4.jpg

Bildelink.

5. Parson russell terrier. Virker som veldig kule hunder! Gale, fulle av liv og handy størrelse :P

DSC_0645.JPG

Bilde tatt fra kennel Kylini.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Irsk setter - etter Flaten må nok det være den vakreste hunderasen :wub: elsker utseende, måten de beveger seg på og ja, alt!

2. Saluki - bare fordi de er så vakre å se på. Skulle helst hatt en i svart med hvite tegninger

3. Engelsk cocker spaniel - kule små hunder som kan være med på der meste!

4. Golden eller toller - skulle jeg prøvd en annen retriever hadde det blitt en av disse to

5. Engelsk springer spaniel - De er så kule :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vilkårlig rekkefølge;

Border Collie - livslang forelskelse i den rasen

Aussie - virker til å være en helt fantastisk rase!

Shetland Sheepdog - drømmehund #1

Kelpie - aldri møtt en, men virker som råkule hunder!

Basenji - så mye personlighet i en så liten kropp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker denne versjonen mye bedre enn den jeg har sett på FB. De fleste har jo såklart egne raser som favoritter. Med disse reglene, så er mine favorittraser:

2. Bullmastiff. Jeg elsker utseende, størrelsen og det de ble brukt til opprinnelig. Hadde jeg hatt større plass i hus og bil så hadde jeg måtte få en sånn en dag.

De tar egentlig ikke så stor plass :) Bodde før på 30 kvm med Arthur og kjørte en mikroskopisk Mitsubichi med tre dører :P

Så, løp å kjøp! Verdens beste hunder <3

Sorry for dobbeltpost, får ikke multiquoting til på mobil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fem raser som jeg ikke har hatt/eid.

1. schappendoes (utrolig flotte hunder med mye personlighet. Og en gjeter. Hihi)

2. Cattledog ( nydelige, men reint for mye for meg)

3. Australs Kelpie ( work, work)

4. Hvit gjeterhund (skikkelige og ikke de som begynner å ligne på schæfer )

5. Aussie (fra brukslinjer og ikke utstilling. Utrolige gjetere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador (jaktvariant)

Golden (jaktvariant)

Welsh springer spaniel

Engelsk springer spaniel

Malle

Har hatt schæfer, men om jeg ikke hadde hatt det, hadde en schæfer fra brukslinjer vært aktuell og ja dalmis og border hadde vært på listen om de jeg har kunne vært med:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vilkårlig rekkefølge:

1. Alaskan malamute - de har verdens vakreste uttrykk (en av mine tidligere hunder var mix av malamute og akita)

2. Afghansk mynde - mest pga den vannvittige utstrålingen jeg har sett i ringen

3. Engelsk staffordshire bullterrier - sønnen har en og jeg går på ringtrening med flere og de er bare superkule!!!

4. Irsk ulvehund - det er noe majestetisk og fjernt over dem; de er fra en annen planet

5. Kongepuddel - superkul og intelligent rase men kan styre meg for de mer ekstreme frisyrene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfeldig rekkefølge.

Korthåret hollender. Relativt like egenskaper med de jeg har. Liker egentlig best korthårete hunder, men har til tross for det falt pladask for langhårete, svarte belgere. Hollender tror jeg det blir i hus en dag.

Dobermann. Store, herlige klovner som også passer mitt bruk. Så er de så utrolig flotte.

Greyhound. De jeg har møtt har vært trivelige, kule og så er de så lekre. Lure coursing ser gøy ut!

Faraohund. :drool:

Hmm, vet ikke hva jeg skal sette på den femte akkurat nå. Tenke litt mer på det. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vilkårlig rekkefølge og fordi jeg en dag ønsker meg en eller bare er fine og fascinerende. Og sier som andre, listen kanskje ser annerledes ut neste uke for det er så himla mange fine raser ?

Shiba

Whippet

Flat

Sibirian husky

Bullterrier/ mini bull.

Edit

Tok ikke med rasen jeg har nå, men den er så klart egentlig med på listen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Siberian Husky

reba-draven-home.jpg

Fordi interesser endrer seg, jeg blir mer og mer glad i trekk og tur, samt at de er nydelige showhunder!

2. Langhåret Collie

Rough-Collie1.jpg
Gjerne en litt gammeldags, uten flere kg med underull og pels. Vakker hund, som kan brukandes om man vil.

3. Faraohund

pharaoh-hound_01_lg.jpg

Fordi de er awsome!

4. Dalmatiner

christi_ormond_grateful_glory_1385623934
Gjerne en av den atletiske typen, uten å være grov og labbe-aktig, noe jeg synes endel dalmatinere er. Genial tur og sykkel kompis!

5. Lundehund

dragi-dsc_0050.jpg
Fordi den er en Norsk nasjonal skatt som er helt spesiell. Soleklar maskotvalg nr 1 her!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk ekstremt vanskelig...

Jeg kan jo ikke ta med min egen rase, men må bare nevnet at det er ingen over, ingen ved siden av Siberian Husky. For meg er de fantastiske og "perfekte" hunder som er veldig vakre på toppen av det hele. Uslåelig kombinasjon av kvaliteter!

488244_10151469868357108_2029338853_n.jp

De andre må tas i tilfeldig rekkefølge da det er ingen som er soleklart på spesifikke plasser

Schäfer, min første kjærlighet. Fantastiske hunder når de er friske i både kropp og sinn. Kunne veldig godt tenkt meg en som Trauma som eier av en bekjent:

431310_10200292655628122_617817603_n.jpg

Norsk Buhund, vakre og en nasjonalrase. Tilltaler meg på veldig mange punkter

Norsk%20buhund_foto_Terje%20Lindstrom-1.

En terrier, det varierer nærmest fra dag til dag hvem som er favoritten. Men det holder seg blant de "ekte" terrierene som er ruhåret/strihåret. Akkurat nå tror jeg Welsh terrier stikker av med seieren blant terrierene.

welsh_terrier_0002.jpg

Strihåret dachs, fordi jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent med denne rasen. Må ikke være av den ekstreme showvarianten, vil ha litt bein på hunden.

kennel-larhjelm.jpg

Siste plassen kunne gått til ekstremt mange raser, blant annet mange andre terriere, schnauzer i flere størrelser, enkelte andre gjeterhunder, mange av hundene fra gruppe 8 og 10 har jeg også sansen for. Men for å velge en rase jeg nysgjerrig på og som jeg tror jeg kunne trives med å ha som hund så sier jeg Wetterhoun

Denne tilhører en jeg kjenner litt til i Nederland.

1925088_10204882720722667_35782076794456

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min liste blir litt annerledes enn den på face:

1: Mini bull terrier- Jeg digger de! Tilnærma lik staffen i klovnete oppførsel, men så stygg at de blir nydelige ♡

2: Amstaff- nydelige hunder og flytter jeg en gang over grensa skal jeg absolutt ha en :)

3: Basenji- nydelige de og. Har sett noen eksemplarer på utstilling og forelsker meg hver

gang.

4: mexikansk nakenhund- Dødsrå!

5: saluki ♡

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfeldig rekkefølge. Vanskelig å velge bare 5 da....

- Puddel (mellom eller stor) i brun eller grå

- Beagle De er bare søte, herlige hunder. Men kommer aldri til å skaffe en siden jeg ikke jakter.

- Miniatyr bull terrier. De bare gror mer og mer på meg. Synes bull terriere var stygge før, men har møtt en del herlige eksemplarer.

- Briard. Bare vakker, har alltid vært en favorittrase.

- Irsk terrier. Fordi de er terrier med stor T :heart:

Vanskelig å velge bare 5. Er så mange raser jeg liker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt på det, og kommer vel frem til at listen min er relativt farget av gode barndomsminner eller møter med individer jeg virkelig har likt. Skulle det vært vakreste rase, eller raser jeg er nysgjerrig på ville den plutselig blitt fryktelig lang, så for å begrense meg selv, og i tilfeldig rekkefølge:

- Flat coated retriever: Har alltid vært fryktelig glad i denne rasen, jeg har mange fine minner fra da jeg var liten av naboenes flat(er), og hadde det ikke blitt belger da jeg var liten ville det nok blitt en sånn.

- Dalmatiner: Vakre vakre hunder, med personlighet som matcher. Også veldig mange fine minner med nabohunder på hytten fra barndommen.

- Schæfer: Det jeg egentlig ville ha da jeg var barn. Vokste opp med min tante og onkels schæfere, og to av disse har gjort at jeg alltid vil ha en veldig stor soft spot for dem. Fortsatt det som popper opp i hodet mitt når jeg tenker "hund".

- Sheltie: Virkelig vakre, elegante og morsomme hunder når de er som jeg liker. Supre små hunder, og en rase som er veldig høyt på listen min.

- Denne blir litt vanskelig. Jeg har blitt veldig glad i border terrier, og riesenschnauzere har jeg vært fascinert av siden jeg møtte tidenes herligste tispe i Italia i 93. Løp løs i gaten, var blid med alt og alle, og satt på med eieren når de dro rundt. På en vespa mellom eierens bein... Sånne hunder glemmer man ikke :) Basset fauve de Bretagne er også noe av det mest sjarmerende jeg har møtt, og det klør virkelig i kleptomanpølsene hver gang jeg treffer en ;). Tror tilslutt nesten jeg må si whippet. En rase jeg syns var pen, men kanskje ikke spennende helt til jeg ble kjent med en selv; steike for en personlighet! Er hun representativ (noe jeg har fått inntrykk av), så er det en rase jeg virkelig har undervurdert og som det er lett å bli forelsket i :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ikke får si drømmerasen malamute, så blir det: - Siberian husky - Grønlandshund - Shiba - Pyreneerhund - Samojed Polarhunder er og blir favorittene. For meg finnes ingen raser som kan måle seg med de. Imponerende og herlige hunder! De fire første rasene er raser jeg gjerne vil ha selv. Samojeden liker jeg, men tror ikke jeg kommer til å eie en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er litt vanskelig, for det er så innmari mange raser jeg liker :P Skriver ned raser som jeg faktisk kan ende opp med å skaffe meg. Hvis ikke så hadde listen blitt lengre enn et godstog :icon_redface:

Skriver i litt vilkårlig rekkefølge.

* Australsk kelpie: Ble total forelsket i Tidi til @MegaMarie da jeg passet henne :wub: En dag skal jeg ha en kelpie :D

*Mellom puddel: Gikk mye tur med en storpuddel for mange år siden. Super herlig hund, men jeg vil ha den litt mindre så da blir det mellom :ahappy:

*Korthåret Collie: Falt for rasen for noen år siden, og kommer nok alltid til å ha den i bakhodet :) Herlig familiehund, som er med på alt.

*Shetland sheepdog: Denne rasen har jeg hatt lyst på i 6 år!

*Schipperke: Kjenner to stykker som er kjempe herlige, med på alt og veldig enkle. Så når jeg skal ha liten hund så vil jeg ha en sånn en. Men min må ha hale :sleep:

Ser ut til at jeg liker gjetere best :teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

I tilfeldig rekkefølge:

- Aussie ( de er jo så fine, og de få jeg kjenner har så herlig arbeidslyst og guts )

-chodsky pes (virker som en stødig fin brukshund, også så fine!)

-Lapsk vallhund (det SKAL jeg ha en dag, nydelige hunder)

- Staby (jeg syns de er så flotte at jeg blir starstruck når jeg en sjelden gang ser en :wub:. Det hadde vært gøy å drive med ettersøk med en Staby)

- malamute (vakker vakker vakker!!)

...    Og mange mange fler...:innocent:    

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har belger og setter, så dropper belgerne og setterne på lista.

Vilkårlig rekkefølge:

- Australsk Cattledog

- Australsk Kelpie

- Pointer

- Picard Spaniel

- Podenco Ibienco

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...