Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste denne artikkelen på nrk:

http://www.nrk.no/buskerud/_-kortison-er-som-russisk-rulett-1.12266029

Der står det at hunden skal holdes i ro, og komme så raskt som mulig til dyrlege. De anbefaler å ha med en sekk e.l. du kan ha hunden i.

I sommer skal jeg på sommerkurs i et område der det er en del hoggorm, begynte å tenke på at om hunden min blir bitt er jeg ikke sterk nok til å bære min 41 kg hund mer enn noen meter. Om vi er langt inne i skogen vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg kan alltids begynne med styrketrening og satse på at jeg blir sterk nok til i sommer, men flere km vil jeg uansett aldri klare.

Hva gjør dere andre som bor/går tur i hoggorm-land?

Skrevet

...besvimer :P

Jeg satt og tok tårevåt avskjed med Emma på en stein midt på Hardangervidden for noen år siden. Hun stakk hodet i en busk, blødde på nesen, og jeg var overbevist om at dette gikk skeis og var huggormbitt. Slapp henne ned hulkende ned i lyngen, hvorav kjerringen stuper inn i neste kratt og kommer ut med (enda en) lemen hengende i snuten :P

  • Like 7
Skrevet

Min hund ble bitt i fjor. Han veier 20kg og jeg var 6mnd på vei. Hadde ikke sjans på bære han. Nå var moren min med, så vi bar han mellom oss med jakka som båre. Det gikk greit.

Snakket med dyrlegen og hun sa at med store hunder så må man gå rolig. Det som er viktig er at hunden ikke stresser eller løper, for da går giften raskere i blodet. Så man kan leie/gå pent med hunden til bilen og så reise til dyrlegen.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Skrevet

Det der tenkte jeg mye på når jeg hadde større hunder.

Når man er timesvis til skogs og bikkja veier 30 kg og ikke liker å bli båret så blir det en lang tur hjem.

Men hva skal man gjøre da? Man må jo bare håpe på det beste og satse på at dyret ikke blir bitt..

Jeg håper pelsen til Nico beskytter henne etterhvert. Jeg minnes å ha blitt fortalt at bitt i snute er det "tryggeste " og det er vel det eneste stedet huggormen når etterhvert.

Skrevet

Jeg håper pelsen til Nico beskytter henne etterhvert. Jeg minnes å ha blitt fortalt at bitt i snute er det "tryggeste " og det er vel det eneste stedet huggormen når etterhvert.

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

Ift reaksjon: Husker det var noen artikler om dette i fjor (evt tidligere) hvor det ble sagt at man skulle oppsøke veterinær uansett, og at det var væskebehandling som var "greia", evt kortison eller om det finnes noe "motgift" hvis det er veldig alvorlig.

Også lurer jeg veldig på: Det må jo ha noe å si hvor stor hunden er og? Et "standard huggormbitt" må jo være verre for en liten hund, enn for en som veier nesten like mye som et voksent menneske? Og for mennesker mener jeg å huske at det ikke er så ille, så lenge man ikke er allergisk eller blir bitt et sted hvor det ikke bør hovne opp...

Skrevet

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

Ift reaksjon: Husker det var noen artikler om dette i fjor (evt tidligere) hvor det ble sagt at man skulle oppsøke veterinær uansett, og at det var væskebehandling som var "greia", evt kortison eller om det finnes noe "motgift" hvis det er veldig alvorlig.

Også lurer jeg veldig på: Det må jo ha noe å si hvor stor hunden er og? Et "standard huggormbitt" må jo være verre for en liten hund, enn for en som veier nesten like mye som et voksent menneske? Og for mennesker mener jeg å huske at det ikke er så ille, så lenge man ikke er allergisk eller blir bitt et sted hvor det ikke bør hovne opp...

De har gått bort fra å anbefale kortison til huggormbitt.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg så ikke bittet, men satt å spiste frokost når denne hunden satt å tigget ved siden av (ja jeg er i svime om morgenen, antagelivis var hun bitt på kveldstur 8 timer før jeg merket det)

539635_10151923924545072_326441485_n.jpg

376502_10151923924720072_42314938_n.jpg?

Hun hadde veldig små utslag på blodprøven, ingen probelmer med å puste, puls og slimhinnene var helt fine. Veterinæren åpnet 2 timer etter jeg oppdaget dette, så jeg bare sto med henne på døren rett og slett.

Vi gjor som sagt ingenting, kun fulgte med henne neste 24 timene, holde henne i ro 14 dager og følge opp med blodprøver. Blodprøvene var ok etter 14 dager, men brukte faktisk nesten 6 mnd før kroppen var i full funksjon igjen. Selv med minimale utslag på nyrene kun de første blodprøvene.

Bittet fant vi når hevelsen begynte gå ned, det var faktisk midt mellom "strupehode" og haken, på halsen ca der den hvite flekken er.

Selv om ikke hunden har store utslag, så hadde jeg etter denne erfaringen uansett fulgt opp med blodprøver.

Man trenger ikke få panikk, det er skjeldent de faller død om på stedet. :) Det værste er faktisk beina, for det er ikke plass til hevelsen så hevelsen gjør at sikulasjonen i beinet stopper. Så ofte er det ikke giften som dreper, men symtomene.

Gå rolig ned fra fjellet, følg med hunden. Kan den bæres uten å bli stresset så gjør du det. Noen hunder blir faktisk veldig stresset av å bli bært, da er det bedre at man går rolig ned.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Det behandles vell som oftest, sjeldent med motgift, men med veskebehandling o.l. Og om ikke annet så vil man jo helst begynne å bevege seg i rett retning så man er nærmest mulig vet om det skulle begynne å skje ting.

Jeg tenker at det kan være greit å ha noe man kan bære hunden på, liggeunderlag, jakke eller noe som man kan bruke som båre og få noen til å hjelpe seg. Evt gå rolig og kanskje sette på noe stramt ovenfor bittstedet, om det er på et av bena feks for å bremse at giften sprer seg.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Man bør alltid dra til veterinæren! Ikke for kortison og motgift men for å få væskebehandling. Væskebehandling er viktig :-)

Jeg har stor hund... Jeg må koble hund og gå rolig til bilen. Hakke sjans å bære!

Skrevet

Jeg tenkte en del på det i fjor, når de sa det var så mye hoggorm overalt (jeg så iofs kun én på hele sommeren, og det lå påkjørt i et boligfelt her), og konkluderte med at eneste sjanse for oss er å lunte pent "hjemover". Vi er en del oppi berget/skogen, og med hundens 70 kg har jeg ikke sjanse på å få han med meg alene - gud forby han skulle snuble noe sted og brekke et bein..Heldigvis er han veldig rolig og avbalansert, så null problem å tusle stille og rolig med ham

Guest Klematis
Skrevet

Jeg bar lilleknerten mens jeg løp, og det var litt vanskelig å ikke få en viss panikk.

Heldigvis var han ikke bitt likevel. Små hunder ligger jo fort dårligere an enn store.

De fleste bitt er tørre. Ellers er vel poten og snuta steder det kan være ekstra skummelt å bli bitt.

Hvis lappefrøken blir bitt klarer jeg å bære henne foreløpig, etterhvert så får jeg bare prøve å få bært henne lengst mulig, og enten få tak i noen som kan hjelpe, eller prøve å gå rolig for at ikke gifta skal spre seg mer.

Jeg har det alltid i bakhodet, og er veldig obs, likevel kan det fort skje.

Skrevet

De har gått bort fra å anbefale kortison til huggormbitt.

Ja, det vet jeg. Men jeg går ut fra at veterinær kan bruke det som en del av behandlingen i alvorlige tilfeller (når det evt skulle være aktuelt er ikke jeg kvalifisert til å svare på, men det er mulig de har andre ting som virker på samme måten og i tillegg enda bedre når man først har kommet til veterinær). Håper ingen trodde jeg mente at det var vi eiere som skulle gi det...

Skrevet

Min hund på 40-43kg, har blitt bitt to ganger, en i forlabben og en i baklabben. Han viser ingen tegn til smerte når han får vondt, så begge bittene ble oversett til vi så hevelser. Han lagde ingen lyd, det var ikke blod noen steder og han viste heller ingen plager. Begge gangene var på 4 timers fjelltur... Mest sannsynlig på veien opp begge ganger.. Bittet første gangen var i forlabben og hevelsen kom ca 2 timer etter endt tur, og vi ringte vet med en gang. Vi fikk hoggormtabletter og beskjed om å følge med på ham de neste 24 timene, han var rundt 3 år da dette skjedde. Andre gangen skjedde i fjor sommer og bittet var i baklabben. Denne gangen fikk han en mye større hevelse og turen gikk til vet igjen. Vet kjørte en kortisonsprøyte rett i låret på han og ble god av denne i flere dager. Han fikk derimot en ettervirkning denne gangen og raste ned i vekt. Turen gikk igjen til vet og denne gangen fikk vi med oss en penicilin-kur hjem og en kombinasjon av kuren og mat fikk vi ham opp i vekt. Han har ingen plager i dag, men mtp den heftige reaksjonen han hadde sist er jeg skeptisk til om han tåler ett bitt til..

Skrevet

Kobler hunden, ringer etter hjelp og går rolig ned mot hjelp og drar til/venter på vet. Hunder dør fremdeles av huggormbitt, man aner ikke hvor mye gift den har fått i seg, så vet. er for meg en selvfølge.

  • Like 2
Skrevet

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

.

Med fare for at jeg husker feil : jeg minnes å huske at jeg ble fortalt at ansikt/ snute er det "tryggeste " stedet hunder gjerne blir bitt av dyrlege i fjor.

Ben var visst mye verre.

Husker ikke helt hvorfor, men tipper @JeanetteH er inne på noe.

Jeg ble veldig lettet for tøtta mi blir sannsynligvis bitt i ansiktet hvis hun blir bitt.

Skrevet

Det kommer selvfølgelig an på hvor vi er, men jeg hadde antakelig prøvd å bære henne så langt jeg klarer. Hun liker ikke at jeg bærer henne, men hun blir stiv fremfor å bli urolig.

Skrevet

Med fare for at jeg husker feil : jeg minnes å huske at jeg ble fortalt at ansikt/ snute er det "tryggeste " stedet hunder gjerne blir bitt av dyrlege i fjor.

Ben var visst mye verre.

Husker ikke helt hvorfor, men tipper @JeanetteH er inne på noe.

Jeg ble veldig lettet for tøtta mi blir sannsynligvis bitt i ansiktet hvis hun blir bitt.

Sikkert riktig, men følte det bare var litt ulogisk. Men er jo logisk som det ble sagt over her: At hvis de blir bitt i beinet, så er det ikke så mye "plass" å hovne opp på...

Skrevet

Væskebehanding, væskebehandling, væskebehandling - det er cluet ved hoggormbitt. Giften kan gi ettervirkninger på nyrer og lever, derfor er det viktig at systemet blir godt gjennomskyllet. Ellers er det veldig forskjellig hvordan hunder reagerer på bitt, noen viser ingen symptomer, noen dør

Skrevet

Tusen takk for alle svar :)

Krysser fingrene for at både hunden og meg holder oss fri for hoggorm-bitt, men kjekt å ha en plan om det skjer.

Har selv blitt bitt av hoggorm da jeg var liten, hele benet ble blått opp til hofta og jeg måtte bæres i flere uker (de hadde ikke krykker som var små nok på sykehuset jeg var) Etter det har jeg veldig respekt for hoggorm.

Skrevet

Er man langt til fjells/skogs så kan det være greit å ha en oversikt over korteste rute ned til bilvei også evt bli plukket opp av noen om det er et alternativ. For å spare både tid og krefter.

Skrevet

Jeg mener at snuteparti er trygt med tanke på blodbanene. I beina er det store pulsårer som går nesten direkte til hjertet. Giften transporteres derfor mye raskere til steder den ikke bør være.

Skrevet

Dette (og andre skader) er faktisk en av grunnene til at jeg vil holde meg til hunder på staffestørrelse og nedover :P På en telttur i forfjor sommer greide plutselig ikke M å gå på bakbeina sine, da var vi 1,5 times gåtur innover i Nordmarka. Jeg er sjeleglad for at han ikke var tyngre enn 15 kg, for jeg greide på et vis å bære han hele veien (20kg oppakning i sekk på ryggen gjorde det en smule tungt men :lol:). Tipper jeg hadde gjort det samme ved huggormbitt; slengt han over nakken. Er man to stk og hunden er for stor til at man kan bære den alene er det nok lettest å lage båre av en jakke el. og bære hunden på den mellom seg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...