Gå til innhold
Hundesonen.no

hva gjør du på tur om hunden blir bitt av hoggorm?


Recommended Posts

Jeg leste denne artikkelen på nrk:

http://www.nrk.no/buskerud/_-kortison-er-som-russisk-rulett-1.12266029

Der står det at hunden skal holdes i ro, og komme så raskt som mulig til dyrlege. De anbefaler å ha med en sekk e.l. du kan ha hunden i.

I sommer skal jeg på sommerkurs i et område der det er en del hoggorm, begynte å tenke på at om hunden min blir bitt er jeg ikke sterk nok til å bære min 41 kg hund mer enn noen meter. Om vi er langt inne i skogen vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg kan alltids begynne med styrketrening og satse på at jeg blir sterk nok til i sommer, men flere km vil jeg uansett aldri klare.

Hva gjør dere andre som bor/går tur i hoggorm-land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...besvimer :P

Jeg satt og tok tårevåt avskjed med Emma på en stein midt på Hardangervidden for noen år siden. Hun stakk hodet i en busk, blødde på nesen, og jeg var overbevist om at dette gikk skeis og var huggormbitt. Slapp henne ned hulkende ned i lyngen, hvorav kjerringen stuper inn i neste kratt og kommer ut med (enda en) lemen hengende i snuten :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ble bitt i fjor. Han veier 20kg og jeg var 6mnd på vei. Hadde ikke sjans på bære han. Nå var moren min med, så vi bar han mellom oss med jakka som båre. Det gikk greit.

Snakket med dyrlegen og hun sa at med store hunder så må man gå rolig. Det som er viktig er at hunden ikke stresser eller løper, for da går giften raskere i blodet. Så man kan leie/gå pent med hunden til bilen og så reise til dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tenkte jeg mye på når jeg hadde større hunder.

Når man er timesvis til skogs og bikkja veier 30 kg og ikke liker å bli båret så blir det en lang tur hjem.

Men hva skal man gjøre da? Man må jo bare håpe på det beste og satse på at dyret ikke blir bitt..

Jeg håper pelsen til Nico beskytter henne etterhvert. Jeg minnes å ha blitt fortalt at bitt i snute er det "tryggeste " og det er vel det eneste stedet huggormen når etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper pelsen til Nico beskytter henne etterhvert. Jeg minnes å ha blitt fortalt at bitt i snute er det "tryggeste " og det er vel det eneste stedet huggormen når etterhvert.

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

Ift reaksjon: Husker det var noen artikler om dette i fjor (evt tidligere) hvor det ble sagt at man skulle oppsøke veterinær uansett, og at det var væskebehandling som var "greia", evt kortison eller om det finnes noe "motgift" hvis det er veldig alvorlig.

Også lurer jeg veldig på: Det må jo ha noe å si hvor stor hunden er og? Et "standard huggormbitt" må jo være verre for en liten hund, enn for en som veier nesten like mye som et voksent menneske? Og for mennesker mener jeg å huske at det ikke er så ille, så lenge man ikke er allergisk eller blir bitt et sted hvor det ikke bør hovne opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

Ift reaksjon: Husker det var noen artikler om dette i fjor (evt tidligere) hvor det ble sagt at man skulle oppsøke veterinær uansett, og at det var væskebehandling som var "greia", evt kortison eller om det finnes noe "motgift" hvis det er veldig alvorlig.

Også lurer jeg veldig på: Det må jo ha noe å si hvor stor hunden er og? Et "standard huggormbitt" må jo være verre for en liten hund, enn for en som veier nesten like mye som et voksent menneske? Og for mennesker mener jeg å huske at det ikke er så ille, så lenge man ikke er allergisk eller blir bitt et sted hvor det ikke bør hovne opp...

De har gått bort fra å anbefale kortison til huggormbitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg så ikke bittet, men satt å spiste frokost når denne hunden satt å tigget ved siden av (ja jeg er i svime om morgenen, antagelivis var hun bitt på kveldstur 8 timer før jeg merket det)

539635_10151923924545072_326441485_n.jpg

376502_10151923924720072_42314938_n.jpg?

Hun hadde veldig små utslag på blodprøven, ingen probelmer med å puste, puls og slimhinnene var helt fine. Veterinæren åpnet 2 timer etter jeg oppdaget dette, så jeg bare sto med henne på døren rett og slett.

Vi gjor som sagt ingenting, kun fulgte med henne neste 24 timene, holde henne i ro 14 dager og følge opp med blodprøver. Blodprøvene var ok etter 14 dager, men brukte faktisk nesten 6 mnd før kroppen var i full funksjon igjen. Selv med minimale utslag på nyrene kun de første blodprøvene.

Bittet fant vi når hevelsen begynte gå ned, det var faktisk midt mellom "strupehode" og haken, på halsen ca der den hvite flekken er.

Selv om ikke hunden har store utslag, så hadde jeg etter denne erfaringen uansett fulgt opp med blodprøver.

Man trenger ikke få panikk, det er skjeldent de faller død om på stedet. :) Det værste er faktisk beina, for det er ikke plass til hevelsen så hevelsen gjør at sikulasjonen i beinet stopper. Så ofte er det ikke giften som dreper, men symtomene.

Gå rolig ned fra fjellet, følg med hunden. Kan den bæres uten å bli stresset så gjør du det. Noen hunder blir faktisk veldig stresset av å bli bært, da er det bedre at man går rolig ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Det behandles vell som oftest, sjeldent med motgift, men med veskebehandling o.l. Og om ikke annet så vil man jo helst begynne å bevege seg i rett retning så man er nærmest mulig vet om det skulle begynne å skje ting.

Jeg tenker at det kan være greit å ha noe man kan bære hunden på, liggeunderlag, jakke eller noe som man kan bruke som båre og få noen til å hjelpe seg. Evt gå rolig og kanskje sette på noe stramt ovenfor bittstedet, om det er på et av bena feks for å bremse at giften sprer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Man bør alltid dra til veterinæren! Ikke for kortison og motgift men for å få væskebehandling. Væskebehandling er viktig :-)

Jeg har stor hund... Jeg må koble hund og gå rolig til bilen. Hakke sjans å bære!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte en del på det i fjor, når de sa det var så mye hoggorm overalt (jeg så iofs kun én på hele sommeren, og det lå påkjørt i et boligfelt her), og konkluderte med at eneste sjanse for oss er å lunte pent "hjemover". Vi er en del oppi berget/skogen, og med hundens 70 kg har jeg ikke sjanse på å få han med meg alene - gud forby han skulle snuble noe sted og brekke et bein..Heldigvis er han veldig rolig og avbalansert, så null problem å tusle stille og rolig med ham

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg bar lilleknerten mens jeg løp, og det var litt vanskelig å ikke få en viss panikk.

Heldigvis var han ikke bitt likevel. Små hunder ligger jo fort dårligere an enn store.

De fleste bitt er tørre. Ellers er vel poten og snuta steder det kan være ekstra skummelt å bli bitt.

Hvis lappefrøken blir bitt klarer jeg å bære henne foreløpig, etterhvert så får jeg bare prøve å få bært henne lengst mulig, og enten få tak i noen som kan hjelpe, eller prøve å gå rolig for at ikke gifta skal spre seg mer.

Jeg har det alltid i bakhodet, og er veldig obs, likevel kan det fort skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har gått bort fra å anbefale kortison til huggormbitt.

Ja, det vet jeg. Men jeg går ut fra at veterinær kan bruke det som en del av behandlingen i alvorlige tilfeller (når det evt skulle være aktuelt er ikke jeg kvalifisert til å svare på, men det er mulig de har andre ting som virker på samme måten og i tillegg enda bedre når man først har kommet til veterinær). Håper ingen trodde jeg mente at det var vi eiere som skulle gi det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund på 40-43kg, har blitt bitt to ganger, en i forlabben og en i baklabben. Han viser ingen tegn til smerte når han får vondt, så begge bittene ble oversett til vi så hevelser. Han lagde ingen lyd, det var ikke blod noen steder og han viste heller ingen plager. Begge gangene var på 4 timers fjelltur... Mest sannsynlig på veien opp begge ganger.. Bittet første gangen var i forlabben og hevelsen kom ca 2 timer etter endt tur, og vi ringte vet med en gang. Vi fikk hoggormtabletter og beskjed om å følge med på ham de neste 24 timene, han var rundt 3 år da dette skjedde. Andre gangen skjedde i fjor sommer og bittet var i baklabben. Denne gangen fikk han en mye større hevelse og turen gikk til vet igjen. Vet kjørte en kortisonsprøyte rett i låret på han og ble god av denne i flere dager. Han fikk derimot en ettervirkning denne gangen og raste ned i vekt. Turen gikk igjen til vet og denne gangen fikk vi med oss en penicilin-kur hjem og en kombinasjon av kuren og mat fikk vi ham opp i vekt. Han har ingen plager i dag, men mtp den heftige reaksjonen han hadde sist er jeg skeptisk til om han tåler ett bitt til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kobler hunden, ringer etter hjelp og går rolig ned mot hjelp og drar til/venter på vet. Hunder dør fremdeles av huggormbitt, man aner ikke hvor mye gift den har fått i seg, så vet. er for meg en selvfølge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

.

Med fare for at jeg husker feil : jeg minnes å huske at jeg ble fortalt at ansikt/ snute er det "tryggeste " stedet hunder gjerne blir bitt av dyrlege i fjor.

Ben var visst mye verre.

Husker ikke helt hvorfor, men tipper @JeanetteH er inne på noe.

Jeg ble veldig lettet for tøtta mi blir sannsynligvis bitt i ansiktet hvis hun blir bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for at jeg husker feil : jeg minnes å huske at jeg ble fortalt at ansikt/ snute er det "tryggeste " stedet hunder gjerne blir bitt av dyrlege i fjor.

Ben var visst mye verre.

Husker ikke helt hvorfor, men tipper @JeanetteH er inne på noe.

Jeg ble veldig lettet for tøtta mi blir sannsynligvis bitt i ansiktet hvis hun blir bitt.

Sikkert riktig, men følte det bare var litt ulogisk. Men er jo logisk som det ble sagt over her: At hvis de blir bitt i beinet, så er det ikke så mye "plass" å hovne opp på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Væskebehanding, væskebehandling, væskebehandling - det er cluet ved hoggormbitt. Giften kan gi ettervirkninger på nyrer og lever, derfor er det viktig at systemet blir godt gjennomskyllet. Ellers er det veldig forskjellig hvordan hunder reagerer på bitt, noen viser ingen symptomer, noen dør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar :)

Krysser fingrene for at både hunden og meg holder oss fri for hoggorm-bitt, men kjekt å ha en plan om det skjer.

Har selv blitt bitt av hoggorm da jeg var liten, hele benet ble blått opp til hofta og jeg måtte bæres i flere uker (de hadde ikke krykker som var små nok på sykehuset jeg var) Etter det har jeg veldig respekt for hoggorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette (og andre skader) er faktisk en av grunnene til at jeg vil holde meg til hunder på staffestørrelse og nedover :P På en telttur i forfjor sommer greide plutselig ikke M å gå på bakbeina sine, da var vi 1,5 times gåtur innover i Nordmarka. Jeg er sjeleglad for at han ikke var tyngre enn 15 kg, for jeg greide på et vis å bære han hele veien (20kg oppakning i sekk på ryggen gjorde det en smule tungt men :lol:). Tipper jeg hadde gjort det samme ved huggormbitt; slengt han over nakken. Er man to stk og hunden er for stor til at man kan bære den alene er det nok lettest å lage båre av en jakke el. og bære hunden på den mellom seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...