Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det krav til triks, faktisk :P

Jeg har tenkt litt på at hygenen burde bli besøkshund. Hun passer veldig bra til formålet. Størreslsesmessig og sosialt, samtidig som hun har en svært behagelig væremåte (glad og sosial, uten noe mas og styr) Og ikke minst fordi hun er av en hundtype som vekker masse minner hos mange eldre! Men triks og dill, næææ, da får det være :P

Vi hadde ikke krav om triks i vår utdannelse, men det er jo en ekstra bonus om hunden har noe den kan vise frem. Den trenger ikke det, men er morsomt for brukerne å se på. Kommer vel litt an på hva man prioriterer. Er også fint at de kan legge hodet i fanget og holde det der og at de kan ligge i sengen sammen med bruker, med hodet opp mot bruker og gjerne blikkontakt. Men som sagt på vår utdannelse var det ikke krav om noen spesielle øvelser.

Hadde nok vært mange eldre som hadde satt pris på å få besøk av en hygenhund! Kanskje spesielt menn.

  • Like 1
Skrevet

Synes det blir rart å stille så mye krav (annet enn at hunden oppfører seg og trives). Dette er vel en helt ubetalt tjeneste, der hovedpoenget er at brukeren skal ha utbytte av kontakt med hund, ikke et sirkus. Det er selvfølgelig flott at hunden kan vise fram triks, men det er vel ikke det som avgjør nytten av besøket.

Har man en terapihund bør kravene være større, men når det gjelder besøkshunder tenker jeg kvantitet framfor kvalitet. Heller 100 snille og rolige hunder som liker menneskelige kontakt enn 10 snille og rolige hunder som i tillegg kan triks og fem minutters sitt/dekk osv.

  • Like 4
Skrevet

Helt enig Tuvaene og Madam mim! Atferder og triks utover det å være der, blir bare en bonus, synes jeg. Det blir som instruktøren sa til oss, kjenn etter på hva du ville syntes hadde vært godt og til hjelp. I mange tilfeller (de fleste?) vil jo det å få klappe på hunden og ha nærhet til den være det som trengs.

Skrevet

Jeg har lyst til å utdanne min neste hund til terapihund :) Kanskje Casper blir besøkshund, hvem vet. Men jeg tror egentlig bare han kommer til å bli tatt med på jobb (om det passer seg slik) som han er.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg håper ingen tar med seg hund på jobb som ikke er godkjent eller mentaltestet for oppgaven.

Skrevet

Vi går på besøkhundkurs nå, og der er det også krav til triks :P

Vi går på kurs i regi av "firbent terapi" og norsk terapihundskole, og det hunden må kunne før den får gå ut i praksis er:

Sitt og bli, dekk og bli i fem minutter, tre triks, gå fint i bånd både med eier og andre, legge hake i hånd eller fang på kommando, passering av andre hunder, ligge stille mens man blir klappet i fem minutter, stå-sitt-dekk på ustabilt underlag, kjøre heis,rygge ca halvannen meter, gå på ulikt underlag.(spesielt glatte gulv) hilse pent og ta imot godbit pent.

I tillegg skal loggføre 15 timer passivitetstrening og 15 timer miljøtrening og 15 timer praksis i institusjon før man får gå opp til eksamen.

Det er nok forskjell på røde kors sitt besøkshundkurs og det du går på. Her var det ingen triksekrav, men generelt god oppførsel og en mini mentaltest før man får starte kursstart er obligatorisk. Her er det kun to helger med kurs, men man skal også helst ta røde kors sine andre kurs. Også er man bundet til 1-2 ganger i mnd i så og så lang tid. Besøker alt fra eldre til barn, spørs hvem som vil ha besøk av røde kors :)

Skrevet

Jeg gikk med terapihundskolen og det var den gangen nada krav til triks :| Generell lydighet er jo en ting, men triks var jo bare et artig bonus for de som ville. Thorvald kan enda ikke noe annet enn å sitte bamse, han får ros for å være en bra hund lell :P

Ellers ja, jeg tror det er mange som undervurderer hva som faktisk kreves av hund og eier for å bli en bra ekvipasje. Glad det var et stort fokus på utdannelsen vår. Det er ikke det at det er umulig, men en bør gå i seg selv for å finne ut hva som er den egentlige motivasjonen. Det er jo ikke alle besøk som er like lettbeinte og trivelige, mye tunge, vonde og triste besøk også. For å ikke snakke om det å se hunden oppe i det hele, for det krever mer enn man kanskje tror... Derfor er jeg skikkelig skeptisk til de kursene som var "en helg, ut å gå på besøk", som det var endel flere av før, men de fleste ser ut til å tilby grundigere kurs nå. Takk og lov, det har alle godt av!

  • Like 1
Skrevet

Jäger har vært " besøkshund" et par ganger han. Han var utrolig populær og vi kunne nok vært der mye lengre enn vi var :) .

Vi var bare på besøk hos famile da,ikke noe seriøst.

Guest Gråtass
Skrevet

Ikke misforstå meg, jeg er ikke motstander av at folk har med seg sin hund på besøk til sin familie eller som pårørende. Men skal man bruke hund i dyreassistert aktivitet eller terapi., skal man ha med seg hunden sin i lys av sin profesjon så skal man følge helsedirektoratet sine anbefalinger!

Skrevet

For 9 år siden ble vi plutselig et besøkshjem vi. Leiligheten under oss var boende for familier med barn med kreft som skulle inn på behandling. En dag ringte det på døren min og der sto en pappa med to barn, en av dem med kreft. De hadde sett at jeg hadde hunder, og valper, og lurte på om de kunne få hilse på. Ja så klart fikk de det, inn med dem og overfalt av 9 glade valper og 3 glade voksne. Barnet med kreft var skikkelig dårlig og bare det å se det lyset som ble tent i øynene hans der han fikk leke og kose med hundene...fantastisk :wub: Han pleide grue seg så veldig for Oslo-turen, men etter dette besøket begynte han glede seg litt for han visste at han fikk møte hundene og da fokuserte han på det, ikke på den "dumme" behandlingen (tilbakemelding fra pappaen). Hundene mine tok det på strak labb, de oppførte seg så rolig og lot seg villig kose med. Til og med valpene roet seg når han kom, akkurat som de skjønte at de måtte være forsiktige. Jeg ble så stolt av dem, og så glad for å kunne gjøre noe for at barnet skulle "glemme" alt det vanskelige han gikk igjennom.

  • Like 9
Skrevet

Eine pynta seg for dagens besøk ;)

BD19C0D3-DDF0-4D6D-A6EE-5406191CFDD4_zps

Var artig å se at han ble så glad med en gang vi kom inn på bosenteret. Med en gang vi kom innenfor dørene logret han ekstra mye og han satte strake veien til brukeren vår. Han husket bedre enn meg hvor hen bor :lol:

Han var i tulle -og tøysemodus i dag, så det ble mye latter. Herlig!

Han syntes forøvrig det var skikkelig teit å sitte og bli der i trappa å bli tatt bilde av. Derfor det noe skeptiske uttrykket!

  • Like 4
  • 4 weeks later...
Skrevet

11092083_10153120511187559_6892104690000

Eine kan ikke styre seg og må trekke i båndet når vi er på vei til brukeren vår. Han blir så glad når han ser hen og stormer bort :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Det har vært veldig stas å ha besøk av henne. Pelsen hennes fascinerer de veldig. Flere av de eldre hadde tidligere hatt kontakt med elghunder eller polarhunder, så de syns det var ekstra stas. Resultatene har ikke kommet enda, men jeg skal få oppdateringer om det så snart noe er klart :) Edit: kan jo fortelle at de vi jobba med var ganske rammet av demens. Flere av de kjente ikke igjen sine egne barn eller ektefeller. Det som er litt morsomt er at de etterhvert kjente igjen Mayah (men ikke meg), og lærte navnet hennes veldig fort. De gikk og gledet seg til å se henne, og fortalte pårørende, sykepleiere og andre beboere om den flotte og snille hunden. Pleierne fortalte meg at de eldre viste utrolig mye mer glede når de pratet om og med Mayah, enn de vanligvis viste. Det er fantastiske tilbakemeldinger å få! :)

Så interessant å lese. Jeg har en kompis som har en lillesøster som ikke er helt frisk. Jeg vet ikke helt hva nøyaktig som er galt, men hun døde nesten da hun ble født og jeg tror hjernen var en stund uten oksygen. Hun husker alltid navnet på hunden min, men i begynnelsen husket hun ikke mitt navn eller hvem jeg var. Bare at jeg hadde en hund.

Vi går på besøkhundkurs nå, og der er det også krav til triks :P

Vi går på kurs i regi av "firbent terapi" og norsk terapihundskole, og det hunden må kunne før den får gå ut i praksis er:

Sitt og bli, dekk og bli i fem minutter, tre triks, gå fint i bånd både med eier og andre, legge hake i hånd eller fang på kommando, passering av andre hunder, ligge stille mens man blir klappet i fem minutter, stå-sitt-dekk på ustabilt underlag, kjøre heis,rygge ca halvannen meter, gå på ulikt underlag.(spesielt glatte gulv) hilse pent og ta imot godbit pent.

I tillegg skal loggføre 15 timer passivitetstrening og 15 timer miljøtrening og 15 timer praksis i institusjon før man får gå opp til eksamen.

Og der tenker jeg at Tidi har allerede strøket :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...