Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En jeg kjenner ønsker seg en selvskapshund som er rolig gemytt, bjeffer lite, kosete, selvskapshund, og en venn. Gjerne en som trenger minst mulig tur. Hun kommer selvfølgelig til å gå tur men tror det er bedre med en som ikke krever kjempelange turer. Hun er litt dårlig til bens og da er det kjekt med en liten hund. Jeg kommer til å ta med hunden på lengre turer sammen med hundene mine inni mellom. Hun bor også sammen med mannen sin som også kan ta lengre turer en gang inni mellom. Hun har sett på Bichon Havanis, Bolongnese, cavalier king charls spaniel, tibetansk spaniel, coton de tulear, Lhasa apso, Malteser, shih tzu, Bolonka. Hvem av disse rasene passer best tror dere?

Skrevet

Min Cavalier er kanskje ikke så representativ, men hun er et gnagsår uten like hvis hun ikke aktiviseres nok (særlig mentalt). Så det kan være greit å ha i bakhodet at man kan ende opp i den ekstreme enden av skalaen uansett hvilken rase man velger. Av selskapsrasene vil jeg nok tro Cavalieren er en av de man kan risikere krever litt, ettersom det tross alt ligger en jakthund i bunn der.

Skrevet

Jeg er ikke særlig kjent med de rasene, med unntak av havanaisen, men hva tenker hun om pelsstell? Alle rasene som listes opp er jo hunder som krever endel pelsstell, men vil kanskje tro at det varierer litt alikevel?

Skrevet

Ikke for å være frekk, men kanskje hun heller burde få en katt?

En rasekatt av det rolige, kosete slaget?

  • Like 2
Skrevet

Med det du skisserer der ser jeg for meg at hunden kommer til å bli overvektig og dvask før den har fylt året. Sorry. Med mindre "lang tur en gang i mellom" betyr flere ganger i uken. Men regner med at det ikke gjør det.

Guest Gråtass
Skrevet

En bolonka er en aktiv hund, så den utgår syns jeg. Hvis hun liker pelsstell så tror jeg malteser kan fungere.

Skrevet

Kjente til en Bichon frise en gang i verden som var selskapshund, vi barna i nabolaget lånte den stadig vekk å gikk tur med den. Ikke den kjekkeste hunden, den var nemlig rimelig kjedelig sammenlignet med BC mixen vi gikk mest på tur med, BC saken kunne jo mange kjekke triks. Men han var helt ok å tusle rundt med, svjv var han selskap til et gammelt ektepar resten av tiden. Så dem i hvert fall aldri på tur med hunden, kun tusling i hagen når de hang opp klær el.

Kanskje noe å kikke på?

  • Like 1
Skrevet

Med det du skisserer der ser jeg for meg at hunden kommer til å bli overvektig og dvask før den har fylt året. Sorry. Med mindre "lang tur en gang i mellom" betyr flere ganger i uken. Men regner med at det ikke gjør det.

Ikke for å være frekk, men kanskje hun heller burde få en katt?

En rasekatt av det rolige, kosete slaget?

Hun sier jo at hun kommer til å gå tur, men bare er litt dårlig til bens? Jeg ser for meg at det da utgår timer med skogstur og tur på glatte veier, men likevel daglige turer i nabolaget? Min mor er også litt dårlig til bens/pysete på glatt føre, men Odin fikk ta turene han trengte da han var der i vinter.

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes det er kjempebra at folk tenker litt "worst case scenario" når de vurderer å få hund. Har man utfordringer med helsen som gjør det kan gå litt opp og ned i perioder, eller at det er ganske sannsynlig at man vil bli skrøpeligere i løpet av hundens levetid, så er det lurt å velge en rase som trenger lite fysisk.

Jeg er egentlig litt fascinert av dette med mosjonskrav og hund. På forum så blir det så svart og hvitt, og man banner i kirka dersom hunden ikke får minimum 1 times sammenhengende tur hver dag, uansett rase eller omstendigheter.

  • Like 1
Skrevet

Nå vet ikke jeg hvordan bichon havanais er, men vår bichon frisé er ikke kul å ha i hus om vi har en rolig periode :huh: Snart 12 år, men trenger fremdeles minst 1 time ordentlig tur om dagen for å være fornøyd. Uten det er han pipete og masete. Utrolig dårlig på å underholde seg selv også, så da gjør han heller ingenting og blir bare rastløs og slitsom. Han er langt mer slitsom en spisshundene mine faktisk. Tispa er 5 år og valpen 7 mnd, men de takler bedre rolige dager. Alle 3 setter pris på skikkelige turer, men det er nok lundisen vår som krever det minst. Hun er like glad uansett, så lenge hun får være der vi er.

Ikke dermed sagt at jeg anbefaler lundehund altså. Det er spreke hunder, med sinnsykt pågangsmot og de er proppa med energi. Og ikke minst fortjener de å få bruke kroppen sin. Jeg bare føler at veldig mange tror selskapshunder er sofaputer som ikke trenger særlig aktivitet, men alle selskapshundene jeg har vært borti har vært rake motsetningen.

Bare noe å tenke på, så man ikke ender opp med pipe/bjeffemonster.

Skrevet

De cavalierene jeg kjenner er ganske aktive, så det er en rase jeg ville fjernet fra listen :)

Minerfaring er at ganske mange av selskapshundene har lav terskel for lyd dersom de ikke får ut litt energi, jeg hadde nok vurdert en voksen, rolig omplasseringshund, uten å peke seg ut en konkret rase i forkant.

Lykke til :)

Edit: synes forøvrig at både tibetansk spaniel og bichon frisé er gode forslag.

Skrevet

Jeg har en papilllon og synes forsåvidt den passer kriteriene dine. Har man humor kommer man langt med en slik, tenker jeg. For først og fremst har hun et behov for å leke. Hun leker på egenhånd med dyrehagen (som vi kaller det) sin opptil en time om dagen. Av turer er hun med på alt. Lange, korte eller ingen i det hele tatt. Hun krever ingen ting, men er med på alt.

Til sammenlikning har jeg en annen rase der hunden MÅ gå tur for ikke å bli tullete. De er veldig ulike sånn. Jeg synes ikke mindre tur betyr dårlig hundehold. Det er så mye annet sol betyr noe også. Selskapshunder må få være nettopp selskap fremfor noe.

Så lenge hunden blir aktivisert og får masse oppmerksomhet tror ikke jeg skrekkscenarioet skissert ovenfor kommer til å bli realitet. Hunder MÅ være ute. Men en snusetur er også veldig bra. Da kan eier være ute mens hunden surrer litt rundt og lukter på omgivelsene. Man trenger ikke gå langt, men man kan være ute lenge likevel.

I den fasen jeg er i i livet nå hadde jeg aldri kunnet ha en ung hund i hus som krevde en times tur hver dag. Derfor ble det papillon. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er egentlig litt fascinert av dette med mosjonskrav og hund. På forum så blir det så svart og hvitt, og man banner i kirka dersom hunden ikke får minimum 1 times sammenhengende tur hver dag, uansett rase eller omstendigheter.

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Skrevet

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

My point exactly..

En ting er hva man synes en hund burde få som et minimum. En annen ting er hva en hund trives med som et minimum. Jeg synes også alle hunder bør få mosjon og bør få være masse ute. Men det betyr ikke at jeg ikke tror mindre aktive folk kan gi riktig hund et innholdsrikt og godt liv :)

Skrevet

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

Skrevet

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

For hunder jeg ikke kjenner veldig godt, kan jeg ikke si noe om den faktiske livskvaliteten til hunden. Utover at de tilsynelatende har det fint.For enkelte jeg kjenner mer inngående, kan jeg trygt si at bikkja har et svært godt liv :) Det er ikke alle hunder som har samme aktivitetsbehov, og ja, uten å ha hatt noen form for stess eller destruktiv periode. (enkelte av mine hadde spist opp hele huset ved tilsvarende hundehold, men det ER forskjeller i hva hundene er skapt for ;) )

Skrevet

Jeg går lite tur med papillonen min, jeg. I går fikk hun bare tissetur. I dag ble det to timer i marka. I morgen kan det hende det blir en halvtime. Hvem vet?! Og sjokkerende nok, basert på hva folk skriver her, er bikkja vanvittig glad og blid. Aldri vært borte i en så glad hund før jeg faktisk. Rart det der...

Lurer på når hunder ble så aktivitetskrevende at vanlige folk faktisk ikke kan ha hund uten at grenser til dyreplageri.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en valp av rasen bichon havanais. Han er snart 7mnd nå, og har hittil vært en drøm å ha i hus. Bjeffer så og si aldri, har aldri ødelagt noe, elsker alle mennesker han ser. Inne tusler han litt rundt, leker litt med lekene sine, tygger på tyggebein eller sover. Aldri noe mas eller piping om at noe skal skje.

Som andre har nevnt så er det jo stor forskjell fra hund til hund. Det kan jo hende vi bare har vært ekstra heldige, men jeg har inntrykket av at dersom havanaisen får brukt hodet og får litt tur så er de fleste ganske harmoniske :)

Skrevet

Jeg har en valp av rasen bichon havanais. Han er snart 7mnd nå, og har hittil vært en drøm å ha i hus. Bjeffer så og si aldri, har aldri ødelagt noe, elsker alle mennesker han ser. Inne tusler han litt rundt, leker litt med lekene sine, tygger på tyggebein eller sover. Aldri noe mas eller piping om at noe skal skje.

Som andre har nevnt så er det jo stor forskjell fra hund til hund. Det kan jo hende vi bare har vært ekstra heldige, men jeg har inntrykket av at dersom havanaisen får brukt hodet og får litt tur så er de fleste ganske harmoniske :)

Akkurat som å høre mammaen sin :ahappy:

Skrevet

Det med KRAV til aktivitet varierer både fra rase til rase og fra individ til individ. Huskiene jeg hadde var verdens enkleste hunder - de tok det de fikk og var kjempefornøyde ansett. Eneten vi var ute 4 timer eller 30 minutter, så forble de like rolige innendørs. De kveila seg sammen og tok livet med stoisk ro. Og om jeg var syk og det gikk 1 eller 2 uker (og en gang 2 mnd pga ryggproblemer), så gikk det like fint okke som. Fulgehundene har KREVD mye mer - de har gått på veggen om det har gått mer enn 3 - 4 dager uten skikkelige mosjonsøkter. Og frk springer nå er den mest krevende jeg har hatt noen gang - hun MÅ brukes aktivt hver dag for å ikke gå bananas.
Men det tror jeg varierer veldig mellom individene - for jeg har hørt om andre springere som er rimelig sedate av natur.
Dachsen er sofapotet...hun blir med ut om vi skal ut hele gjengen. Men syns sofaen er det beste stedet i verden. Colliene krevde lite, den første jeg hadde var med på det jeg fant på fordi hun var veldig opptatt av å gjøre meg til lags, den siste var mye mer sedat av natur. Sedate dager var overhodet ikke noe problem for noen av dem. Samojeden var sedat - nekta et liv med tempo. Labradoren min likte tur og aktivitet, men hadde ingen problemer med rolige dager og ev rolige perioder.

Så at alle hunder KREVER mye aktivitet er bare tull. Mange er lykkelige med et rolig liv - det passer dem tydelig best. Noen pga rase, andre pga personlighet. Og de fleste evner å tilpasse seg eier når det kommer til lavere aktivitetesnivå enn det ideelle for den hunden. Det er vanskeligere - er min erfaring - å dra en sedat hund OPP i aktivitetsnivå når hunden selv ikke er interessert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...