Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til selskapshunder


Amanda
 Share

Recommended Posts

En jeg kjenner ønsker seg en selvskapshund som er rolig gemytt, bjeffer lite, kosete, selvskapshund, og en venn. Gjerne en som trenger minst mulig tur. Hun kommer selvfølgelig til å gå tur men tror det er bedre med en som ikke krever kjempelange turer. Hun er litt dårlig til bens og da er det kjekt med en liten hund. Jeg kommer til å ta med hunden på lengre turer sammen med hundene mine inni mellom. Hun bor også sammen med mannen sin som også kan ta lengre turer en gang inni mellom. Hun har sett på Bichon Havanis, Bolongnese, cavalier king charls spaniel, tibetansk spaniel, coton de tulear, Lhasa apso, Malteser, shih tzu, Bolonka. Hvem av disse rasene passer best tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Cavalier er kanskje ikke så representativ, men hun er et gnagsår uten like hvis hun ikke aktiviseres nok (særlig mentalt). Så det kan være greit å ha i bakhodet at man kan ende opp i den ekstreme enden av skalaen uansett hvilken rase man velger. Av selskapsrasene vil jeg nok tro Cavalieren er en av de man kan risikere krever litt, ettersom det tross alt ligger en jakthund i bunn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente til en Bichon frise en gang i verden som var selskapshund, vi barna i nabolaget lånte den stadig vekk å gikk tur med den. Ikke den kjekkeste hunden, den var nemlig rimelig kjedelig sammenlignet med BC mixen vi gikk mest på tur med, BC saken kunne jo mange kjekke triks. Men han var helt ok å tusle rundt med, svjv var han selskap til et gammelt ektepar resten av tiden. Så dem i hvert fall aldri på tur med hunden, kun tusling i hagen når de hang opp klær el.

Kanskje noe å kikke på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med det du skisserer der ser jeg for meg at hunden kommer til å bli overvektig og dvask før den har fylt året. Sorry. Med mindre "lang tur en gang i mellom" betyr flere ganger i uken. Men regner med at det ikke gjør det.

Ikke for å være frekk, men kanskje hun heller burde få en katt?

En rasekatt av det rolige, kosete slaget?

Hun sier jo at hun kommer til å gå tur, men bare er litt dårlig til bens? Jeg ser for meg at det da utgår timer med skogstur og tur på glatte veier, men likevel daglige turer i nabolaget? Min mor er også litt dårlig til bens/pysete på glatt føre, men Odin fikk ta turene han trengte da han var der i vinter.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempebra at folk tenker litt "worst case scenario" når de vurderer å få hund. Har man utfordringer med helsen som gjør det kan gå litt opp og ned i perioder, eller at det er ganske sannsynlig at man vil bli skrøpeligere i løpet av hundens levetid, så er det lurt å velge en rase som trenger lite fysisk.

Jeg er egentlig litt fascinert av dette med mosjonskrav og hund. På forum så blir det så svart og hvitt, og man banner i kirka dersom hunden ikke får minimum 1 times sammenhengende tur hver dag, uansett rase eller omstendigheter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan bichon havanais er, men vår bichon frisé er ikke kul å ha i hus om vi har en rolig periode :huh: Snart 12 år, men trenger fremdeles minst 1 time ordentlig tur om dagen for å være fornøyd. Uten det er han pipete og masete. Utrolig dårlig på å underholde seg selv også, så da gjør han heller ingenting og blir bare rastløs og slitsom. Han er langt mer slitsom en spisshundene mine faktisk. Tispa er 5 år og valpen 7 mnd, men de takler bedre rolige dager. Alle 3 setter pris på skikkelige turer, men det er nok lundisen vår som krever det minst. Hun er like glad uansett, så lenge hun får være der vi er.

Ikke dermed sagt at jeg anbefaler lundehund altså. Det er spreke hunder, med sinnsykt pågangsmot og de er proppa med energi. Og ikke minst fortjener de å få bruke kroppen sin. Jeg bare føler at veldig mange tror selskapshunder er sofaputer som ikke trenger særlig aktivitet, men alle selskapshundene jeg har vært borti har vært rake motsetningen.

Bare noe å tenke på, så man ikke ender opp med pipe/bjeffemonster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De cavalierene jeg kjenner er ganske aktive, så det er en rase jeg ville fjernet fra listen :)

Minerfaring er at ganske mange av selskapshundene har lav terskel for lyd dersom de ikke får ut litt energi, jeg hadde nok vurdert en voksen, rolig omplasseringshund, uten å peke seg ut en konkret rase i forkant.

Lykke til :)

Edit: synes forøvrig at både tibetansk spaniel og bichon frisé er gode forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en papilllon og synes forsåvidt den passer kriteriene dine. Har man humor kommer man langt med en slik, tenker jeg. For først og fremst har hun et behov for å leke. Hun leker på egenhånd med dyrehagen (som vi kaller det) sin opptil en time om dagen. Av turer er hun med på alt. Lange, korte eller ingen i det hele tatt. Hun krever ingen ting, men er med på alt.

Til sammenlikning har jeg en annen rase der hunden MÅ gå tur for ikke å bli tullete. De er veldig ulike sånn. Jeg synes ikke mindre tur betyr dårlig hundehold. Det er så mye annet sol betyr noe også. Selskapshunder må få være nettopp selskap fremfor noe.

Så lenge hunden blir aktivisert og får masse oppmerksomhet tror ikke jeg skrekkscenarioet skissert ovenfor kommer til å bli realitet. Hunder MÅ være ute. Men en snusetur er også veldig bra. Da kan eier være ute mens hunden surrer litt rundt og lukter på omgivelsene. Man trenger ikke gå langt, men man kan være ute lenge likevel.

I den fasen jeg er i i livet nå hadde jeg aldri kunnet ha en ung hund i hus som krevde en times tur hver dag. Derfor ble det papillon. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig litt fascinert av dette med mosjonskrav og hund. På forum så blir det så svart og hvitt, og man banner i kirka dersom hunden ikke får minimum 1 times sammenhengende tur hver dag, uansett rase eller omstendigheter.

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

My point exactly..

En ting er hva man synes en hund burde få som et minimum. En annen ting er hva en hund trives med som et minimum. Jeg synes også alle hunder bør få mosjon og bør få være masse ute. Men det betyr ikke at jeg ikke tror mindre aktive folk kan gi riktig hund et innholdsrikt og godt liv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

For hunder jeg ikke kjenner veldig godt, kan jeg ikke si noe om den faktiske livskvaliteten til hunden. Utover at de tilsynelatende har det fint.For enkelte jeg kjenner mer inngående, kan jeg trygt si at bikkja har et svært godt liv :) Det er ikke alle hunder som har samme aktivitetsbehov, og ja, uten å ha hatt noen form for stess eller destruktiv periode. (enkelte av mine hadde spist opp hele huset ved tilsvarende hundehold, men det ER forskjeller i hva hundene er skapt for ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går lite tur med papillonen min, jeg. I går fikk hun bare tissetur. I dag ble det to timer i marka. I morgen kan det hende det blir en halvtime. Hvem vet?! Og sjokkerende nok, basert på hva folk skriver her, er bikkja vanvittig glad og blid. Aldri vært borte i en så glad hund før jeg faktisk. Rart det der...

Lurer på når hunder ble så aktivitetskrevende at vanlige folk faktisk ikke kan ha hund uten at grenser til dyreplageri.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp av rasen bichon havanais. Han er snart 7mnd nå, og har hittil vært en drøm å ha i hus. Bjeffer så og si aldri, har aldri ødelagt noe, elsker alle mennesker han ser. Inne tusler han litt rundt, leker litt med lekene sine, tygger på tyggebein eller sover. Aldri noe mas eller piping om at noe skal skje.

Som andre har nevnt så er det jo stor forskjell fra hund til hund. Det kan jo hende vi bare har vært ekstra heldige, men jeg har inntrykket av at dersom havanaisen får brukt hodet og får litt tur så er de fleste ganske harmoniske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp av rasen bichon havanais. Han er snart 7mnd nå, og har hittil vært en drøm å ha i hus. Bjeffer så og si aldri, har aldri ødelagt noe, elsker alle mennesker han ser. Inne tusler han litt rundt, leker litt med lekene sine, tygger på tyggebein eller sover. Aldri noe mas eller piping om at noe skal skje.

Som andre har nevnt så er det jo stor forskjell fra hund til hund. Det kan jo hende vi bare har vært ekstra heldige, men jeg har inntrykket av at dersom havanaisen får brukt hodet og får litt tur så er de fleste ganske harmoniske :)

Akkurat som å høre mammaen sin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med KRAV til aktivitet varierer både fra rase til rase og fra individ til individ. Huskiene jeg hadde var verdens enkleste hunder - de tok det de fikk og var kjempefornøyde ansett. Eneten vi var ute 4 timer eller 30 minutter, så forble de like rolige innendørs. De kveila seg sammen og tok livet med stoisk ro. Og om jeg var syk og det gikk 1 eller 2 uker (og en gang 2 mnd pga ryggproblemer), så gikk det like fint okke som. Fulgehundene har KREVD mye mer - de har gått på veggen om det har gått mer enn 3 - 4 dager uten skikkelige mosjonsøkter. Og frk springer nå er den mest krevende jeg har hatt noen gang - hun MÅ brukes aktivt hver dag for å ikke gå bananas.
Men det tror jeg varierer veldig mellom individene - for jeg har hørt om andre springere som er rimelig sedate av natur.
Dachsen er sofapotet...hun blir med ut om vi skal ut hele gjengen. Men syns sofaen er det beste stedet i verden. Colliene krevde lite, den første jeg hadde var med på det jeg fant på fordi hun var veldig opptatt av å gjøre meg til lags, den siste var mye mer sedat av natur. Sedate dager var overhodet ikke noe problem for noen av dem. Samojeden var sedat - nekta et liv med tempo. Labradoren min likte tur og aktivitet, men hadde ingen problemer med rolige dager og ev rolige perioder.

Så at alle hunder KREVER mye aktivitet er bare tull. Mange er lykkelige med et rolig liv - det passer dem tydelig best. Noen pga rase, andre pga personlighet. Og de fleste evner å tilpasse seg eier når det kommer til lavere aktivitetesnivå enn det ideelle for den hunden. Det er vanskeligere - er min erfaring - å dra en sedat hund OPP i aktivitetsnivå når hunden selv ikke er interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...