Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En jeg kjenner ønsker seg en selvskapshund som er rolig gemytt, bjeffer lite, kosete, selvskapshund, og en venn. Gjerne en som trenger minst mulig tur. Hun kommer selvfølgelig til å gå tur men tror det er bedre med en som ikke krever kjempelange turer. Hun er litt dårlig til bens og da er det kjekt med en liten hund. Jeg kommer til å ta med hunden på lengre turer sammen med hundene mine inni mellom. Hun bor også sammen med mannen sin som også kan ta lengre turer en gang inni mellom. Hun har sett på Bichon Havanis, Bolongnese, cavalier king charls spaniel, tibetansk spaniel, coton de tulear, Lhasa apso, Malteser, shih tzu, Bolonka. Hvem av disse rasene passer best tror dere?

Skrevet

Min Cavalier er kanskje ikke så representativ, men hun er et gnagsår uten like hvis hun ikke aktiviseres nok (særlig mentalt). Så det kan være greit å ha i bakhodet at man kan ende opp i den ekstreme enden av skalaen uansett hvilken rase man velger. Av selskapsrasene vil jeg nok tro Cavalieren er en av de man kan risikere krever litt, ettersom det tross alt ligger en jakthund i bunn der.

Skrevet

Jeg er ikke særlig kjent med de rasene, med unntak av havanaisen, men hva tenker hun om pelsstell? Alle rasene som listes opp er jo hunder som krever endel pelsstell, men vil kanskje tro at det varierer litt alikevel?

Skrevet

Ikke for å være frekk, men kanskje hun heller burde få en katt?

En rasekatt av det rolige, kosete slaget?

  • Like 2
Skrevet

Med det du skisserer der ser jeg for meg at hunden kommer til å bli overvektig og dvask før den har fylt året. Sorry. Med mindre "lang tur en gang i mellom" betyr flere ganger i uken. Men regner med at det ikke gjør det.

Guest Gråtass
Skrevet

En bolonka er en aktiv hund, så den utgår syns jeg. Hvis hun liker pelsstell så tror jeg malteser kan fungere.

Skrevet

Kjente til en Bichon frise en gang i verden som var selskapshund, vi barna i nabolaget lånte den stadig vekk å gikk tur med den. Ikke den kjekkeste hunden, den var nemlig rimelig kjedelig sammenlignet med BC mixen vi gikk mest på tur med, BC saken kunne jo mange kjekke triks. Men han var helt ok å tusle rundt med, svjv var han selskap til et gammelt ektepar resten av tiden. Så dem i hvert fall aldri på tur med hunden, kun tusling i hagen når de hang opp klær el.

Kanskje noe å kikke på?

  • Like 1
Skrevet

Med det du skisserer der ser jeg for meg at hunden kommer til å bli overvektig og dvask før den har fylt året. Sorry. Med mindre "lang tur en gang i mellom" betyr flere ganger i uken. Men regner med at det ikke gjør det.

Ikke for å være frekk, men kanskje hun heller burde få en katt?

En rasekatt av det rolige, kosete slaget?

Hun sier jo at hun kommer til å gå tur, men bare er litt dårlig til bens? Jeg ser for meg at det da utgår timer med skogstur og tur på glatte veier, men likevel daglige turer i nabolaget? Min mor er også litt dårlig til bens/pysete på glatt føre, men Odin fikk ta turene han trengte da han var der i vinter.

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes det er kjempebra at folk tenker litt "worst case scenario" når de vurderer å få hund. Har man utfordringer med helsen som gjør det kan gå litt opp og ned i perioder, eller at det er ganske sannsynlig at man vil bli skrøpeligere i løpet av hundens levetid, så er det lurt å velge en rase som trenger lite fysisk.

Jeg er egentlig litt fascinert av dette med mosjonskrav og hund. På forum så blir det så svart og hvitt, og man banner i kirka dersom hunden ikke får minimum 1 times sammenhengende tur hver dag, uansett rase eller omstendigheter.

  • Like 1
Skrevet

Nå vet ikke jeg hvordan bichon havanais er, men vår bichon frisé er ikke kul å ha i hus om vi har en rolig periode :huh: Snart 12 år, men trenger fremdeles minst 1 time ordentlig tur om dagen for å være fornøyd. Uten det er han pipete og masete. Utrolig dårlig på å underholde seg selv også, så da gjør han heller ingenting og blir bare rastløs og slitsom. Han er langt mer slitsom en spisshundene mine faktisk. Tispa er 5 år og valpen 7 mnd, men de takler bedre rolige dager. Alle 3 setter pris på skikkelige turer, men det er nok lundisen vår som krever det minst. Hun er like glad uansett, så lenge hun får være der vi er.

Ikke dermed sagt at jeg anbefaler lundehund altså. Det er spreke hunder, med sinnsykt pågangsmot og de er proppa med energi. Og ikke minst fortjener de å få bruke kroppen sin. Jeg bare føler at veldig mange tror selskapshunder er sofaputer som ikke trenger særlig aktivitet, men alle selskapshundene jeg har vært borti har vært rake motsetningen.

Bare noe å tenke på, så man ikke ender opp med pipe/bjeffemonster.

Skrevet

De cavalierene jeg kjenner er ganske aktive, så det er en rase jeg ville fjernet fra listen :)

Minerfaring er at ganske mange av selskapshundene har lav terskel for lyd dersom de ikke får ut litt energi, jeg hadde nok vurdert en voksen, rolig omplasseringshund, uten å peke seg ut en konkret rase i forkant.

Lykke til :)

Edit: synes forøvrig at både tibetansk spaniel og bichon frisé er gode forslag.

Skrevet

Jeg har en papilllon og synes forsåvidt den passer kriteriene dine. Har man humor kommer man langt med en slik, tenker jeg. For først og fremst har hun et behov for å leke. Hun leker på egenhånd med dyrehagen (som vi kaller det) sin opptil en time om dagen. Av turer er hun med på alt. Lange, korte eller ingen i det hele tatt. Hun krever ingen ting, men er med på alt.

Til sammenlikning har jeg en annen rase der hunden MÅ gå tur for ikke å bli tullete. De er veldig ulike sånn. Jeg synes ikke mindre tur betyr dårlig hundehold. Det er så mye annet sol betyr noe også. Selskapshunder må få være nettopp selskap fremfor noe.

Så lenge hunden blir aktivisert og får masse oppmerksomhet tror ikke jeg skrekkscenarioet skissert ovenfor kommer til å bli realitet. Hunder MÅ være ute. Men en snusetur er også veldig bra. Da kan eier være ute mens hunden surrer litt rundt og lukter på omgivelsene. Man trenger ikke gå langt, men man kan være ute lenge likevel.

I den fasen jeg er i i livet nå hadde jeg aldri kunnet ha en ung hund i hus som krevde en times tur hver dag. Derfor ble det papillon. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er egentlig litt fascinert av dette med mosjonskrav og hund. På forum så blir det så svart og hvitt, og man banner i kirka dersom hunden ikke får minimum 1 times sammenhengende tur hver dag, uansett rase eller omstendigheter.

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Skrevet

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

My point exactly..

En ting er hva man synes en hund burde få som et minimum. En annen ting er hva en hund trives med som et minimum. Jeg synes også alle hunder bør få mosjon og bør få være masse ute. Men det betyr ikke at jeg ikke tror mindre aktive folk kan gi riktig hund et innholdsrikt og godt liv :)

Skrevet

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

Skrevet

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

For hunder jeg ikke kjenner veldig godt, kan jeg ikke si noe om den faktiske livskvaliteten til hunden. Utover at de tilsynelatende har det fint.For enkelte jeg kjenner mer inngående, kan jeg trygt si at bikkja har et svært godt liv :) Det er ikke alle hunder som har samme aktivitetsbehov, og ja, uten å ha hatt noen form for stess eller destruktiv periode. (enkelte av mine hadde spist opp hele huset ved tilsvarende hundehold, men det ER forskjeller i hva hundene er skapt for ;) )

Skrevet

Jeg går lite tur med papillonen min, jeg. I går fikk hun bare tissetur. I dag ble det to timer i marka. I morgen kan det hende det blir en halvtime. Hvem vet?! Og sjokkerende nok, basert på hva folk skriver her, er bikkja vanvittig glad og blid. Aldri vært borte i en så glad hund før jeg faktisk. Rart det der...

Lurer på når hunder ble så aktivitetskrevende at vanlige folk faktisk ikke kan ha hund uten at grenser til dyreplageri.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en valp av rasen bichon havanais. Han er snart 7mnd nå, og har hittil vært en drøm å ha i hus. Bjeffer så og si aldri, har aldri ødelagt noe, elsker alle mennesker han ser. Inne tusler han litt rundt, leker litt med lekene sine, tygger på tyggebein eller sover. Aldri noe mas eller piping om at noe skal skje.

Som andre har nevnt så er det jo stor forskjell fra hund til hund. Det kan jo hende vi bare har vært ekstra heldige, men jeg har inntrykket av at dersom havanaisen får brukt hodet og får litt tur så er de fleste ganske harmoniske :)

Skrevet

Jeg har en valp av rasen bichon havanais. Han er snart 7mnd nå, og har hittil vært en drøm å ha i hus. Bjeffer så og si aldri, har aldri ødelagt noe, elsker alle mennesker han ser. Inne tusler han litt rundt, leker litt med lekene sine, tygger på tyggebein eller sover. Aldri noe mas eller piping om at noe skal skje.

Som andre har nevnt så er det jo stor forskjell fra hund til hund. Det kan jo hende vi bare har vært ekstra heldige, men jeg har inntrykket av at dersom havanaisen får brukt hodet og får litt tur så er de fleste ganske harmoniske :)

Akkurat som å høre mammaen sin :ahappy:

Skrevet

Det med KRAV til aktivitet varierer både fra rase til rase og fra individ til individ. Huskiene jeg hadde var verdens enkleste hunder - de tok det de fikk og var kjempefornøyde ansett. Eneten vi var ute 4 timer eller 30 minutter, så forble de like rolige innendørs. De kveila seg sammen og tok livet med stoisk ro. Og om jeg var syk og det gikk 1 eller 2 uker (og en gang 2 mnd pga ryggproblemer), så gikk det like fint okke som. Fulgehundene har KREVD mye mer - de har gått på veggen om det har gått mer enn 3 - 4 dager uten skikkelige mosjonsøkter. Og frk springer nå er den mest krevende jeg har hatt noen gang - hun MÅ brukes aktivt hver dag for å ikke gå bananas.
Men det tror jeg varierer veldig mellom individene - for jeg har hørt om andre springere som er rimelig sedate av natur.
Dachsen er sofapotet...hun blir med ut om vi skal ut hele gjengen. Men syns sofaen er det beste stedet i verden. Colliene krevde lite, den første jeg hadde var med på det jeg fant på fordi hun var veldig opptatt av å gjøre meg til lags, den siste var mye mer sedat av natur. Sedate dager var overhodet ikke noe problem for noen av dem. Samojeden var sedat - nekta et liv med tempo. Labradoren min likte tur og aktivitet, men hadde ingen problemer med rolige dager og ev rolige perioder.

Så at alle hunder KREVER mye aktivitet er bare tull. Mange er lykkelige med et rolig liv - det passer dem tydelig best. Noen pga rase, andre pga personlighet. Og de fleste evner å tilpasse seg eier når det kommer til lavere aktivitetesnivå enn det ideelle for den hunden. Det er vanskeligere - er min erfaring - å dra en sedat hund OPP i aktivitetsnivå når hunden selv ikke er interessert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...