Gå til innhold
Hundesonen.no

Polarhundtråden


Heidihj
 Share

Recommended Posts

  • Svar 220
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

i dag har vi kost oss på tur  med bål og pølsegrilling (grisehaler til de firbente)

Så moro er det med hundekjøring Hun har et blått og et splittøye, og er er like gæren som hun ser ut. En av valpene fra i sommer (Veldig snill da. Og lydhør. Men passe gæren. På den positive måten)

Må bare dele noen bilder jeg tok på Hardangervidda i slutten av mars. Dette er bilder fra NAMK arrangerte malamutetest på 2x70 km. Både storspann med sleder, og 1-2 spann med pulk var representert.

Posted Images

Hei alle polarhundeiere!

Eg har syntes polarhunder er så nydelige og trekkhundsporten så spennende så lenge eg kan huske, og drømmer om å ha et lite hundespann en gang!

Samtidig har eg nå med den første hunden min funnet ut at spor og rundering er veldig gøy, og er for tiden med i Norske Redningshunder.

Eg lurer på om dere har noen erfaring med å trene de polare rasene i søk? Er det noe de er gode på/enkle å trene til, er det noen raser som har bedre anlegg for sånne aktiviteter enn andre? Alle raser kan jo bruke nesa si, men polarhundene er ikke de som har vært mest brukt til det regner eg med så eg bare lurer på om det går an (uten alt for store vanskeligheter) å trene en polarhund til å bli godkjent ettersøkshund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke nesa blir noe problem, det er mest jaktlysten...

Blodspor, ettersøk av vilt etc tror jeg polarhunder kan egne seg godt til , men rundering ( som jeg regner med du trener i NRH ) ser jeg for meg blir en større utfordring.

Spesielt under båndtvangen når sauene er ute på vift.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei alle polarhundeiere!

Eg har syntes polarhunder er så nydelige og trekkhundsporten så spennende så lenge eg kan huske, og drømmer om å ha et lite hundespann en gang!

Samtidig har eg nå med den første hunden min funnet ut at spor og rundering er veldig gøy, og er for tiden med i Norske Redningshunder.

Eg lurer på om dere har noen erfaring med å trene de polare rasene i søk? Er det noe de er gode på/enkle å trene til, er det noen raser som har bedre anlegg for sånne aktiviteter enn andre? Alle raser kan jo bruke nesa si, men polarhundene er ikke de som har vært mest brukt til det regner eg med så eg bare lurer på om det går an (uten alt for store vanskeligheter) å trene en polarhund til å bli godkjent ettersøkshund :)

Når du skriver ettersøk mener du ettersøk i NRH? Ettersøk etter vilt egner de seg nok godt til, men jeg ville definitivt valgt andre raser om du har som mål å utdanne hunden din innen NRH. Alle hunder kan bruke nesa og søke, de kan nok med rett individ og en dyktig eier bli godkjent redningshund også, men det er ganske store omveier til målet å velge en sånn rase (sakt av en som elsker huskyer, men er realistisk nok til å se at jeg heller hadde satsa på tervene mine i NRH enn huskyen). De skal ikke bare kunne bruke nesa i redningsarbeid, de skal samarbeide og jobbe på når ting blir tungt og trenger stor mental utholdenhet. Mange andre raser har dette mer naturlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor han inne, så får han "innehundpels". Da bør han få noe å ligge på samt dekken på vinterturer.

Siden dette kom opp... Noen som har et godt og varmt et å anbefale? Han store mine har jeg aldri sett fryse, men shibaen blir litt hutrete om natta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dette kom opp... Noen som har et godt og varmt et å anbefale? Han store mine har jeg aldri sett fryse, men shibaen blir litt hutrete om natta
Hva med en fora liggepose til hund? Evt et dekken i tillegg om det er skikkelig kaldt. Min golden hadde en pose til hund som var fora, i tillegg til et fleecedekken. Da var hun god og varm på vinterturer :) Underlag er også viktig såklart. Elwira hadde luksus og fikk ofte et eget reinskinn!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg er ny her inne. Etter mye om og men får vi endelig vår første muttegutt neste fredag. Da drar jeg opp å henter ham på gardemoen. Gleder oss masse både vi voksne og våre to barn. Vi har hatt noen nedturer i jakten etter en mutte for oss med blant annet fortidlig fødte valper som døde og tomme tisper. Men den som venter på noe godt...osv.

Dette er som sagt vår første mutte. Vi har satt oss veldig inn i rasen og er klar for denne utfordringen. Vi reiste 7,5 time for å besøke malamute oppdretter for å få bedre kjennskap til rasen og for å lære mer. Vi skal også gå på valpekurs. ☺

post-16963-1441769063,0678_thumb.jpg

Videre lurer jeg på om kanskje dere har noen innspill. Vi sliter nemlig VELDIG med å få tak i halm her nede på vestlandet. Spurt over alt men ingen som bruker det her.

Noen andre tips til hva vi kan bruke i hundehuset så kan kan ligge litt godt å koselig?

post-16963-1441769206,0014_thumb.jpg

Vi gar laget ferdig hundegården. En malamuteeier var å så på den. Sa alt såg greit ut. Men så fikk vi plutselig høre fra en annen at singelen så veldig grov ut. Ut i fra bilde. Og at dette burde byttes ut. Det er egentlig gabske fin singel men den er litt blabda med veldig grov singel da det car dette som lå her fra før og vi tenkte at det måtte jo være greit underlag. Har selvfølgelig gravesikret gården. Så hva tenker dere?

Skal forøvrig også få montert tak over delen hvor hundehuset er aå har han litt skygge, ly og klarer ikke hoppe over.

post-16963-1441769483,2683_thumb.jpg

Håper dere har innspill. Her er vi åpbe for mye lærdom fremover og gleder oss veldig til å hente Seeko.

Forresten andre som har henta valp på denne størrelse med fly og hatt dem i kabinen?

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi endelig fått fatt i halm. Ga nesten opp 1,5 timers kjøring men pyttsann. Alt for vovvsen skal ha det bra. Var også å henta fryseboks i går som vi var så heldige å få. Den skal stå i boden ute til å ha v&h i

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle polarhundeiere!

Eg har syntes polarhunder er så nydelige og trekkhundsporten så spennende så lenge eg kan huske, og drømmer om å ha et lite hundespann en gang!

Samtidig har eg nå med den første hunden min funnet ut at spor og rundering er veldig gøy, og er for tiden med i Norske Redningshunder.

Eg lurer på om dere har noen erfaring med å trene de polare rasene i søk? Er det noe de er gode på/enkle å trene til, er det noen raser som har bedre anlegg for sånne aktiviteter enn andre? Alle raser kan jo bruke nesa si, men polarhundene er ikke de som har vært mest brukt til det regner eg med så eg bare lurer på om det går an (uten alt for store vanskeligheter) å trene en polarhund til å bli godkjent ettersøkshund :)

Alle hunder kan bruke nesa men enkelte er lettere å trene til ettersøk enn andre. Når det er sagt så finnes det en som trener ettersøk (lavine) med sin siberian. Men er målet godkjent redningshund er det nok lurere å satse på noe annet.

Når det er sagt- vil man VIRKELIG ha polarhund OG redningshund så er det nok mulig. men det blir litt jobb. Blodspor og ettersøk etter skadet vilt er nok mer naturlig for dem.

Her er en av mine (og min bedre halvdel) på sitt første personspor noen gang (vi er på nygbegynnerstadiet, og går bare for moro skyld)

post-2361-0-59227700-1441877164_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle polarhundeiere! Eg har syntes polarhunder er så nydelige og trekkhundsporten så spennende så lenge eg kan huske, og drømmer om å ha et lite hundespann en gang! Samtidig har eg nå med den første hunden min funnet ut at spor og rundering er veldig gøy, og er for tiden med i Norske Redningshunder. Eg lurer på om dere har noen erfaring med å trene de polare rasene i søk? Er det noe de er gode på/enkle å trene til, er det noen raser som har bedre anlegg for sånne aktiviteter enn andre? Alle raser kan jo bruke nesa si, men polarhundene er ikke de som har vært mest brukt til det regner eg med så eg bare lurer på om det går an (uten alt for store vanskeligheter) å trene en polarhund til å bli godkjent ettersøkshund :)
Som de andre sier er nok ikke polarhund det sikreste valget. Men det er jo noen eksempler på at det er polarhunder som brukes til ettersøk på folk. I Sverige vet jeg om to (norskoppdrettete) malamuter som er godkjente redningshunder :) Samme fører. Imponerende!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker jeg trives overraskende godt med polarhund altså.

Har alltid sett på meg selv som gjeterhundmenneske med en svakhet for polarhunder,men mulig jeg har tatt feil.

Eller har endret meg.

Eller kanskje det bare er bikkja som passer, de er jo individer de også :P

Jeg liker avknappen hans og at han har et så stabilt humør :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg merker jeg trives overraskende godt med polarhund altså.

Har alltid sett på meg selv som gjeterhundmenneske med en svakhet for polarhunder,men mulig jeg har tatt feil.

Eller har endret meg.

Eller kanskje det bare er bikkja som passer, de er jo individer de også :P

Jeg liker avknappen hans og at han har et så stabilt humør :)

Kombinasjonen gjeterhund og husky er jo perfekt :D Har jeg vist fram han fine fyren her forresten?

wpid-dsc_1227.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei. Jeg lurer litt på forskjellig angående trekk og seler.

Vår mutte er snart 5 mnd. Regner med det enda er tidlig å tenke på trekk men vil gjerne vite litt mer. Vi er så ferske innenfor dette. Vi hadde i grunn bare tenkt å bruke ham til trekk for gøy. Altså bare for å prøve men jeg har virkelig fått sansen for dette Og har lyst å sette meg mer inn i det.

når kan vi begynne å la hunden trekke?

Og hvilke type sele bør vi bruke Og hvor gammel kan han være når vi kkøper sele til han?

Kan nomesele brukes til vanlig tur i skog å mark hvor han kan Gå i langline? Eller bør vi ha en vanlog y sele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanlig og begynne "innkjøringen" rundt 6 mnd alder. Da begynner man selvsagt med lite vekt og korte strekker med jobb også øker man på gradvis ettersom de blir både eldre og i bedre form. Nomesele er fint til det meste, skal du trekke dekk/kjetting e.l. så er det aller beste med en nome kombisele og en pinnebakdel som du kan feste på til sånn type trekk, evt en egen weightpullsele, men det koster mye. Jeg bruker å kjøpe sele til dem når de er 6-6,5  mnd, fordi da begynner jeg å bruke dem, og da må jeg ha en skikkelig sele. Jeg kjøper en som er litt stor, sånn at de har litt plass å vokse i, men ikke så stor at den blir ubehagelig eller feil. De har gjerne holdt en god stund, men du må mest sannsynlig regne med å kjøpe en ny sele til hunden blir voksen. Man kan jo enten se om man finner noe brukt for å spare litt penger eller spare valpeselen til neste valp så den får gjort nytte for seg den også :) 

Jeg bruker bare nomesele, også på tur i bånd eller evt løs i langline, synes det fungerer minst like fint som å bruke korte y seler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker nomesele når valpen skal trekke, og aldri på fottur/gåtur/i langline. Da bruker jeg brystsele¨eller kortsele. Dette for å lære valpene forskjell på "arbeid" og "fritid". På fottur osv får valpen lov å somle, lukte og stoppe. I nomesele forsterker jeg trekk. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Folkens - snakkingen ...

Det plager merkelig nok ikke meg at Toddy er et oppkomme av rare lyder og at han skravler . Jeg vet ikke hvorfor , jeg hater jo bjeffing.  Men disse polarhundlydene er jo bare festlige.  

Men når han er ivrig og spent så høres han jo fryktelig godt kan man si,  det slår over i uling og alt blir veldig høylytt.  

Igjen : plager ikke meg , men andre har reagert på lyden og jeg ser at folk faktisk blir litt nervøse.  Spesielt småbarnsforeldre og hundeeiere. 

 Helt ærlig gidder jeg ikke jobbe sånn fryktelig  med det , så lenge han bare bråker når han er glad utendørs på tur så kan han bare fortsette for min del,  men det er jo litt kjedelig at han åpenbart blir ekstra skummel bare fordi han uler litt i starten av turen. 

Pleier dere å dempe det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakke må de få lov til, og jeg forklarer heller fremmede at den brumminga er ikke knurring, men prating. Men ganske mange ser ganske betenkte ut. Jeg bryr meg ikke så mye om det rett og sett :)

 

Ellers en liten digresjon, jeg lufta en kollegas fuglehunder i en lunsjpause og ble helt overraska over hvor mange smil og kommentarer jeg fikk. Lufter jeg egne hunder (har dem sjelden med på jobb da, de må ligge i bil), er det ikke helt sånn... Polarhundene er nok skumle i folk flest øyne ja. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Meg skrev:

Snakke må de få lov til, og jeg forklarer heller fremmede at den brumminga er ikke knurring, men prating. Men ganske mange ser ganske betenkte ut. Jeg bryr meg ikke så mye om det rett og sett :)

 

Ellers en liten digresjon, jeg lufta en kollegas fuglehunder i en lunsjpause og ble helt overraska over hvor mange smil og kommentarer jeg fikk. Lufter jeg egne hunder (har dem sjelden med på jobb da, de må ligge i bil), er det ikke helt sånn... Polarhundene er nok skumle i folk flest øyne ja. 

 

Jeg forklarer når det er naturlig jeg også , men jeg blir vel kanskje mest oppgitt når jeg ser at folk røsker tak i barna sine... Det virker som de tror han uler av blodtørst. 

For meg som er ny med polarhund må jeg si jeg merker stor forskjell på mottagelsen :P 

Alle som ikke kjenner han er skeptisk,  selv de som er hundevante.  Folk krysser gaten for å unngå han , eventuelt går de i bue rundt. De sender i hvertfall ikke barna bort og det er en helt ekstremt markant nedgang i folk som lar bikkjene vimse bort.  De som ikke har kontroll på innkallingen får plutselig et ekstremt volum når de roper på bikkja, tidligere har jeg opplevd at folk flest bare har prøvd litt halvhjertet.  

Og så vet veldig mange så mye rart om polarhunder.  Jeg skal feks være litt forsiktig rundt han når jeg har mensen :lol: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...