Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer 2, en trekkhund


Poter
 Share

Recommended Posts

Driver og vurderer litt ulike alternativer for hund nummer 2. Jeg har ikke helt landet på hvilket behov vi faktisk har, men ett av behovene er en trekkhund. Eine er en jaktlabrador på ca 30 kg som bærer kløv bra og trekker pulk bra, men som ikke ser poenget med å trekke på ski eller på sykkel. Jeg har jo i mange år ønsket meg en trekkhund, en som trekker fordi den synes det er morsomt og ikke fordi den "må" og gjør det sånn aller nådigst fordi mor sier han skal det ;) Men hvilken rase?

Min første hund var en alaska husky og vi er veldig glad i huskyer, men ønsker oss en hund som kan være løs. Båndhund er ikke helt vår greie. Synd egentlig, for de er herlige hunder!

Ønsket for trekkhunden er at den skal snørekjøres med på vinteren og skal trekke sykkel eller kickbike på barmark. Den skal også bære kløv og trekke pulk. Til hverdags blir det litt kjappere turer i lysløypa, mens det noen helger blir lengre og roligere turer i marka og til fjells.

Den skal som sagt også kunne være løs og løpe løs på tur sammen med Eine.

Jeg har i flere år ønsket meg en vorsteh (kanskje best fra trekklinjer?) Jeg har også sansen for sprint -og mellomdistansehundene, men er usikker på hvor godt egnet de er til å være løs? Nordisk-blandinger skulle vel også kunne være aktuelt? Hvor mye aktivitet krever disse typen hunder?

Samtidig finnes det jo andre raser som trekker og det kan være aktuelt med en voksen hund, så da kan man jo finne rette individet foran rase, sånn sett.

Jeg liker også riesen, men tror det kan bli for mye med de andre behovene de har av mental stimulering og etter å ha hatt aussier er vi begge blitt ganske lei av voktingen. Airdale terrier synes jeg er kule, men har ikke møtt på noen i voksen alder, så vet egentlig ikke hvordan de er nå for tiden. Breton har jeg også sansen for, men spørs om de ikke blir litt små og de trenger vel å få jaktet for å være fornøyde? Pointere må vel også få brukt seg på jakt? De mer typiske jakthundene har vel også litt større radius enn jeg er komfortabel med. Vil dalmatiner være et for usikkert kort?

Det er ikke aktuelt med trekkhund før til neste år når vi har flyttet. Vi blir å bo i blokk rett ved marka. Så det må være en sosial, omgjengelig og trygg hund som tåler bylivet i tillegg til friluftslivet. Og OM den har vokt i seg, må den ha kontroll på det og ikke bjeffe bare den hører noe i hodet sitt.

Har dere noen andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh. Mye sikrere kort enn blandinger fra sprint og mellomdistanse. Har hatt noen slike selv, og de færreste kunne gå løse.
Med vorsteh får du trekkvilje, fart, og mange er greie å dressere. Kjenner flere som bruker vorsteh i lydighet, rundering osv, i tillegg til trekk og jakt.
JEG ville unngått de mest intense trekklinjene. De blir ofte veldig store. Den "vanlige" vorsteh har uansett samme vilje til å trekke, stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også det høres ut som en vorsteh passer til den beskrivelsen. De jeg kjenner, både fra jaktlinjer og trekklinjer, har ikke vært noe problem å ha løse. Allsidige trivelige hunder. Kunne tenkt meg en selv. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.

Om det skulle bli dalmatiner er vel det sikreste da å få en voksen en som man vet trekker, men å finne en voksen, uproblematisk dalmatiner som trekker er vel ikke akkurat det enkleste. Hvor mye aktivitet trenger en dalmis?

Jeg synes det høres ut som vorsteh. ;)

Ja, det er den jeg har øverst på lista :)

mange hounds (MD, sprintblandinger) kan gå løs.

"Mange" som i at noen kan det eller at flertallet kan det? Hva er MD?

En av utfordringen med disse typen hunder er vel at de fleste har vokst opp i hundegård og ikke er så vant til innelivet eller har erfaring med bymiljø. En valp kan man selvsagt prege selv, men da vet man mindre hva man får med tanke på å ha løs. En voksen vil mest sannsynlig ha mindre miljøerfaringer, noe en hund hos oss er nødt til å ha godt av, siden vi bor så bynært. Så de blir kanskje et litt mindre sikrere kort...

Vorsteh. Mye sikrere kort enn blandinger fra sprint og mellomdistanse. Har hatt noen slike selv, og de færreste kunne gå løse.

Med vorsteh får du trekkvilje, fart, og mange er greie å dressere. Kjenner flere som bruker vorsteh i lydighet, rundering osv, i tillegg til trekk og jakt.

JEG ville unngått de mest intense trekklinjene. De blir ofte veldig store. Den "vanlige" vorsteh har uansett samme vilje til å trekke, stort sett.

Har hørt at trekklinjene også gir "helgale" hunder som er veldig intense. Vet du om det stemmer? Har møtt noen vorstehre fra trekklinjer og ja, de var bra store. Jeg har ikke behov for den største og mest intense trekkhunden heller. Vil jaktoppdrettere ville selge til noen som ikke i hovesak blir å bruke hunden til jakt? Nå har vi jo nettopp begynt å gå på jakt gubben og jeg, men som det ser ut nå blir det mer andejakt fremover og ikke så mye rype.

Hvor mye aktivitet trenger en vorsteh?

Syns også det høres ut som en vorsteh passer til den beskrivelsen. De jeg kjenner, både fra jaktlinjer og trekklinjer, har ikke vært noe problem å ha løse. Allsidige trivelige hunder. Kunne tenkt meg en selv. :ahappy:

Jeg liker dem godt jeg også :) For noen år siden var jeg på hovedkurs i NRH med ei som hadde godkjent vorsteh. Hun var ikke så stor, kanskje noen og tyve kg. Veldig trivelig hund.

Hadde egentlig vært greit å overta en voksen hund, da vet man mer hva man får og ikke minst kan jeg begynne å bruke den med en gang. Hadde vært bra perfekt med en som er løpstrent, som kan holde kant og kan styringskommandoer etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

MD = mellomdistanse. De fleste med hounds har dem løse. Det er heller ikke så vanskelig å få en hund til å bli en innehund selv om den er vokst opp ute i gård. Det gjelder bare å finne det rette individet for DEG. Noen vil ikke passe som hobbyhunder, de er for energiske. Kan hende en voksen hund, løpstrent, men som kanskje ikke har toppfarta og derfor selekteres ut kunne passe? Hør feks med norsk trekkhundklubb (holder til i Oslo), så kan du kanskje komme i kontakt med kjørere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.
De fleste breton er veldig gode trekkhunder, så si ikke det :) I hvertfall i vårt jaktmiljø. En av dem stilte i to-spann på barmarkskonkurrans i høst blant annet. Mitt tips er å gå for en unghund/voksen AH :) Da kan du gå for en som har innkalling. Ida, min alaskan går løs "over alt" :) Det var ikke aktuelt for meg å ha båndhund, og selv om kjøpte jeg meg AH valp. Jeg tror på at det har veldig mye med hvordan man oppdrar hunden å gjøre. Noen AH har mye instinkt, men jeg tror man får de fleste til en god innkalling med tidlig start :) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :) Jeg så en tispe på facebook nettopp som skal selges. Går høyrekommando, forran og bak i spann, snørerkjører bra, og har innkalling. Tror den var litt over et år :) Kan finne info om det er interessant. Jeg ville heller ikke være bekymret for å hatt hundegårdhund inne. Siberianen jeg hadde i fjor hadde bodd i hundegård i 5 år. Man skulle ikke trodd hun hadde gjort annet enn å bo inne fra dag en hos oss :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MD = mellomdistanse. De fleste med hounds har dem løse. Det er heller ikke så vanskelig å få en hund til å bli en innehund selv om den er vokst opp ute i gård. Det gjelder bare å finne det rette individet for DEG. Noen vil ikke passe som hobbyhunder, de er for energiske. Kan hende en voksen hund, løpstrent, men som kanskje ikke har toppfarta og derfor selekteres ut kunne passe? Hør feks med norsk trekkhundklubb (holder til i Oslo), så kan du kanskje komme i kontakt med kjørere.

Ja, det er noe sånt jeg tenker som kunne vært aktuelt :)

De fleste breton er veldig gode trekkhunder, så si ikke det :) I hvertfall i vårt jaktmiljø. En av dem stilte i to-spann på barmarkskonkurrans i høst blant annet. Mitt tips er å gå for en unghund/voksen AH :) Da kan du gå for en som har innkalling. Ida, min alaskan går løs "over alt" :) Det var ikke aktuelt for meg å ha båndhund, og selv om kjøpte jeg meg AH valp. Jeg tror på at det har veldig mye med hvordan man oppdrar hunden å gjøre. Noen AH har mye instinkt, men jeg tror man får de fleste til en god innkalling med tidlig start :) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :) Jeg så en tispe på facebook nettopp som skal selges. Går høyrekommando, forran og bak i spann, snørerkjører bra, og har innkalling. Tror den var litt over et år :) Kan finne info om det er interessant. Jeg ville heller ikke være bekymret for å hatt hundegårdhund inne. Siberianen jeg hadde i fjor hadde bodd i hundegård i 5 år. Man skulle ikke trodd hun hadde gjort annet enn å bo inne fra dag en hos oss :)

Om jeg skal overta en voksen AH, så må den være godt voksen. Mitt inntrykk er at AH`er fint kan gå løse som valper og unghunder, men så "våkner" de fra 2-3 års alder og blir vanskelige å ha løs, selv om man har trent dem godt. Unntak finnes nok, men jeg tror nok heller det er reglene at AH`er har høyt jaktinstinkt og må gå i bånd enn at det bare er god trening som skal til for at de skal gå løs. Kult å høre at din går løs og at det funker fint!

Jeg er veldig glad i AH`er, men jeg er også veldig glad i å ha et enkelt hundehold. Man trenger ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nøvendig :) Så klart, skulle det dukke opp en voksen en som kan gå løs i et så bynært område som jeg bor i og også bo sammen med katt, som er miljøsterk og som vil greie overgangen til inneliv, så sier jeg ikke nei takk! Jeg tror bare ikke det er det sikreste kortet, om du skjønner hva jeg mener :)

Åååhhh synes dere skal gå for vorsteh, så kan jeg komme å pille på vorsteh-valp :D :D :D jaaa jaaa!

Haha, ja ;)

Eller gå for vorsteh! Vi skal ha kull i vår lalalalal haha :D

Blir nok i utgangspunktet å vente til neste år når vi bor bedre litt (større leilighet helt ved marka), men ser gjerne på hjemmeside om du har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :)

De hadde ikke kunne gått sånn om det ikke var et område med veeldig god oversikt altså. Hadde det kommet en sau eller rein der hadde det nok være noe helt annet.. De våkna godt når vi så sau eller rein på tur (eller lukta de).

Min jaktmaskin kan og gå løs under kontrollerte former (f.eks. på en stor, åpen strand, parkeringsplass, stor myr ol.)og hører fint på innkalling uten lek og godbiter. Helt til det kommer noe mer interessant.. :P

Skulle jeg gått for ah som kunne vært løs hadde jeg kjøpt en voksen hund på 3 år +.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

De hadde ikke kunne gått sånn om det ikke var et område med veeldig god oversikt altså. Hadde det kommet en sau eller rein der hadde det nok være noe helt annet.. De våkna godt når vi så sau eller rein på tur (eller lukta de).

Min jaktmaskin kan og gå løs under kontrollerte former (f.eks. på en stor, åpen strand, parkeringsplass, stor myr ol.)og hører fint på innkalling uten lek og godbiter. Helt til det kommer noe mer interessant.. :P 

 

Skulle jeg gått for ah som kunne vært løs hadde jeg kjøpt en voksen hund på 3 år +. 

Området var jo ikke veldig oversiktlig. En eng i bakke med trær rund? Men selvsagt, de hadde ikke kommet på innkalling om det kom dyr! Men der slite nok mange ikke-huskyer også med innkallingen, selv om den sitter i hverdagssituasjoner :)

Jeg valgte AH fremfor SH nettopp for muligheten til å ha hunden løs :) Mana på sonen er jo også et eksempel på AH som går "løs overalt". Jeg sier ikke at man kjøper AH og at den da kan gå løs, men mange kan det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Området var jo ikke veldig oversiktlig. En eng i bakke med trær rund? Men selvsagt, de hadde ikke kommet på innkalling om det kom dyr! Men der slite nok mange ikke-huskyer også med innkallingen, selv om den sitter i hverdagssituasjoner :)

Jeg valgte AH fremfor SH nettopp for muligheten til å ha hunden løs :) Mana på sonen er jo også et eksempel på AH som går "løs overalt". Jeg sier ikke at man kjøper AH og at den da kan gå løs, men mange kan det :)

Mange kan det ja, men mange kan ikke :) Akkurat som AM det.

Men om man har hunder som lukker øra og jager dyr, så kan den da ikke være løs i uoversiktlige områder? Da er vet vel ikke å regne som en hund som er enkel å ha løs? Isåfall er mine malamuter "enkle å ha løs" :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Mange kan det ja, men mange kan ikke :) Akkurat som AM det. 

 

Men om man har hunder som lukker øra og jager dyr, så kan den da ikke være løs i uoversiktlige områder? Da er vet vel ikke å regne som en hund som er enkel å ha løs? Isåfall er mine malamuter "enkle å ha løs" :P 

Nei, de burde jo ikke det, men det er vel veldig veldig mange "vanlige hunder" som ville løpt etter hare, rådyr ol om de så et? Dette gjelder jo ikke bare polarehunder :) De sier nok at de har hund med innkalling fordi om.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de burde jo ikke det, men det er vel veldig veldig mange "vanlige hunder" som ville løpt etter hare, rådyr ol om de så et? Dette gjelder jo ikke bare polarehunder :) De sier nok at de har hund med innkalling fordi om.

Nei, men da er det ikke hunder som er "enkle å ha løs oveltalt". Om målet er at bikkja skal kunne springe tulling i skogen og komme på innkalling, så bør man gå for raser som sannsynligvis kan det.

Min golden stakk etter dyr, og gikk derfor i bånd i områder som ikke var oversiktlige. Hun gikk under "ikke så enkel å ha løs", selv om hun stort sett dilta når hun ikke så dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at trekklinjene også gir "helgale" hunder som er veldig intense. Vet du om det stemmer? Har møtt noen vorstehre fra trekklinjer og ja, de var bra store. Jeg har ikke behov for den største og mest intense trekkhunden heller. Vil jaktoppdrettere ville selge til noen som ikke i hovesak blir å bruke hunden til jakt? Nå har vi jo nettopp begynt å gå på jakt gubben og jeg, men som det ser ut nå blir det mer andejakt fremover og ikke så mye rype.

Hvor mye aktivitet trenger en vorsteh?

Enkelte fra rene trekklinjer er helgale ja. Hatt en slik...KLIN KOKOS! Søt og snill. Men hadde kun to hjerneceller. Den ene som sa"LØP FOR F:::!!" og den andre som sa "MAT!!!" Ingen brems. Stor, 68 cm i skuldehøyde og 36 kg - mager.

Hun var utømmelig ift energi, selv med hjertesvikt.... kollapsa til slutt etter en løpetur pga hjertesvikten.

Noen oppdrettere selger av prinsipp kun til jegere, men mange tenker som mine oppdrettere - at de vil at hunden skal ha et fysisk aktivt liv, og selger til aktive friluftsfolk.

Vorsteh trenger en del mosjon, men tåler fint en dag i ro i ny og ne. Jeg løp eller syklet med mine 1 - 2 timer per dag (ev jeg og gubbe delte på det og tok 1 time hver), ev lot dem løpe fra seg i marka, løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men da er det ikke hunder som er "enkle å ha løs oveltalt". Om målet er at bikkja skal kunne springe tulling i skogen og komme på innkalling, så bør man gå for raser som sannsynligvis kan det.

Min golden stakk etter dyr, og gikk derfor i bånd i områder som ikke var oversiktlige. Hun gikk under "ikke så enkel å ha løs", selv om hun stort sett dilta når hun ikke så dyr.

For oss er det viktig å ha en hund som kan være løs stort sett over alt. Aussiene våre kunne det, selv om de hadde mer jakt i seg enn hva labradoren vår har og jeg opplevde noen ganger at de stakk etter rein. Labradoren ville det ikke falt inn :)

Riesen - selvsagt :aww: Men vorseth som en veeeldig god nr 2.

Riesen er kule, men ser ikke for meg at de vil være fornøyd med mest fysisk trim? Klart, våre hunder får jo også mental trening, men om det blir en trekkhund, så er tanken mest fysisk trening på den og retrieverjakt på Eine. Jeg inbiller meg at en riesen helst vil gå skikkelig med spor, rundere eller trene lp i tillegg?

En ung/voksen jaktlabbe som liker og trekke vell :D Har sett et par av de som liker å trekke og der går det unna så det fyker etter :)

Ja, det hadde vært veldig nais :D Si i fra om du finner en!

Enkelte fra rene trekklinjer er helgale ja. Hatt en slik...KLIN KOKOS! Søt og snill. Men hadde kun to hjerneceller. Den ene som sa"LØP FOR F:::!" og den andre som sa "MAT!!" Ingen brems. Stor, 68 cm i skuldehøyde og 36 kg - mager.

Hun var utømmelig ift energi, selv med hjertesvikt.... kollapsa til slutt etter en løpetur pga hjertesvikten.

Noen oppdrettere selger av prinsipp kun til jegere, men mange tenker som mine oppdrettere - at de vil at hunden skal ha et fysisk aktivt liv, og selger til aktive friluftsfolk.

Vorsteh trenger en del mosjon, men tåler fint en dag i ro i ny og ne. Jeg løp eller syklet med mine 1 - 2 timer per dag (ev jeg og gubbe delte på det og tok 1 time hver), ev lot dem løpe fra seg i marka, løse.

Ja, som sagt så trenger jeg ikke den heftigste trekkhunden :) En pensjonert løpshund kunne kanskje vært noe, en som ikke når helt opp i klassene, men som ville trivdes med et aktivt hobbyliv.

Dere som kjenner vorsteheren, kan dere ikke fortelle mer om hvordan de er? Hvilke sykdommer er det? Hvilken radius har de løse på tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh ja :wub:
De er - i mine øyne - den ultimate HUND. Kjent for godt gemytt, veldig kjælne, liker å ligge under dyna/pleddet/oppå/under noen. De aller fleste er stødige ift barn. Matvrak. En vorsteh som ikke vil ha mat er syk...(en gang en av mine ikke ville spise - hun hadde ingen andre tydelige symptomer - dro jeg bare rett til vet. Hun hadde fullt utslag på infeksjonsprøver, feber, og en kraftig betennelse i halsen...).
Fra gammelt av het det at de har mindre radius på tur enn setter. Og mange har nok det, men der er individuelle forskjeller. Går etter all slags vilt, inkl hårvilt, samt sau og katt...så belag deg på strømming, og ev restrømming og ikke stol på strømming.... Mer samlet i hodet enn mange andre fuglehunder, og av den grunn brukes også noen i lydighet og andre hundesporter. Lekne, glade, en del lyd - men ikke av den sjenerende sorten - men "hurra vi skal på tur" -lyder. Noen har litt vokt, men det er mest verbalt.
Av sykdommer så er spondylose, LS-syndrom og HD de vanlige muskel-skjelettsykdommer. Rygglidelser relateres ofte til tidlig og hard bruk i trekk. Obs ift Von Willebrands sykdom, som er en blødersykdom. En bærer av denne genfeilen har ingen symptomer, og er altså helt frisk. Dersom en bærer parres med en ikke-bærer, vil 50% av avkommet være bærere, mens 50% vil være fri for genfeilen. Dersom to bærere parres vil 50% av avkommet bli bærere, 25% vil være friske og 25% vil være syke hunder. En vWD-syk hund vil ofte dø i løpet av kort tid. Dersom den vokser opp, vil den være svært utsatt for indre blødninger, samt for rift, operasjonssår, etc. Altså ingen god brukshund. HUnder skal testes om de skal brukes i avl. Så etterspør test.
For øvrig er min erfaring at de er friske hunder. Rasen er ganske utbredt, og dermed er genpopulasjonen bra.

Min som hadde medfødt hjertefeil, hørte til unntakene. Hun er den eneste vorsteh registrert i Norge med denne feilen. Så hjertefeil er ikke kjent som vanlig på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Poter Er nok både individuelt og hva de er avhengig av, min kunne jeg trene og trene til vi så stjerner begge to, og hun var likevel ikke fornøyd før hun fikk brukt seg fysisk på tur. For henne var det ikke så viktig med treningsbiten, den kom litt automatisk med småøvelser under tur. Trekk med sykkel syns hun var heeelt fantastisk. Men den kullbroren jeg hadde kontakt med var litt omvendt, han ønsket seg mer psykisk. Men vi jobbet veldig forskjellig med valpene våre fra dag en, og de var veldig ulike selv om de var fra samme kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh ja :wub:

De er - i mine øyne - den ultimate HUND. Kjent for godt gemytt, veldig kjælne, liker å ligge under dyna/pleddet/oppå/under noen. De aller fleste er stødige ift barn. Matvrak. En vorsteh som ikke vil ha mat er syk...(en gang en av mine ikke ville spise - hun hadde ingen andre tydelige symptomer - dro jeg bare rett til vet. Hun hadde fullt utslag på infeksjonsprøver, feber, og en kraftig betennelse i halsen...).

Fra gammelt av het det at de har mindre radius på tur enn setter. Og mange har nok det, men der er individuelle forskjeller. Går etter all slags vilt, inkl hårvilt, samt sau og katt...så belag deg på strømming, og ev restrømming og ikke stol på strømming.... Mer samlet i hodet enn mange andre fuglehunder, og av den grunn brukes også noen i lydighet og andre hundesporter. Lekne, glade, en del lyd - men ikke av den sjenerende sorten - men "hurra vi skal på tur" -lyder. Noen har litt vokt, men det er mest verbalt.

Av sykdommer så er spondylose, LS-syndrom og HD de vanlige muskel-skjelettsykdommer. Rygglidelser relateres ofte til tidlig og hard bruk i trekk. Obs ift Von Willebrands sykdom, som er en blødersykdom. En bærer av denne genfeilen har ingen symptomer, og er altså helt frisk. Dersom en bærer parres med en ikke-bærer, vil 50% av avkommet være bærere, mens 50% vil være fri for genfeilen. Dersom to bærere parres vil 50% av avkommet bli bærere, 25% vil være friske og 25% vil være syke hunder. En vWD-syk hund vil ofte dø i løpet av kort tid. Dersom den vokser opp, vil den være svært utsatt for indre blødninger, samt for rift, operasjonssår, etc. Altså ingen god brukshund. HUnder skal testes om de skal brukes i avl. Så etterspør test.

For øvrig er min erfaring at de er friske hunder. Rasen er ganske utbredt, og dermed er genpopulasjonen bra.

Min som hadde medfødt hjertefeil, hørte til unntakene. Hun er den eneste vorsteh registrert i Norge med denne feilen. Så hjertefeil er ikke kjent som vanlig på rasen.

Takk for svar! Jeg har jo virkelig sansen for dem! Det som bekymrer meg er hvor enkle/vanskelige de er å ha løs. Vi bor jo bynært og møter på katter og annet småvilt på turer i det daglige. Aussiene mine kunne jage katter, men de var lett å stoppe og de ville ikke drept dem. Eine bryr seg ikke i det hele tatt.

@Poter Er nok både individuelt og hva de er avhengig av, min kunne jeg trene og trene til vi så stjerner begge to, og hun var likevel ikke fornøyd før hun fikk brukt seg fysisk på tur. For henne var det ikke så viktig med treningsbiten, den kom litt automatisk med småøvelser under tur. Trekk med sykkel syns hun var heeelt fantastisk. Men den kullbroren jeg hadde kontakt med var litt omvendt, han ønsket seg mer psykisk. Men vi jobbet veldig forskjellig med valpene våre fra dag en, og de var veldig ulike selv om de var fra samme kull.

Tror nok riesen blir hakket for mye hund til bare å være trekkhund, om du skjønner? Når vi nå først har fått sansen for labrador, er det virkelig ikke mange andre raser som kan måle seg i "enkelhet".

Jeg ønsker meg nok egentlig en jaktlabbis som trekker :P Eller rettere sagt: en Eine som trekker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg har jo virkelig sansen for dem! Det som bekymrer meg er hvor enkle/vanskelige de er å ha løs. Vi bor jo bynært og møter på katter og annet småvilt på turer i det daglige. Aussiene mine kunne jage katter, men de var lett å stoppe og de ville ikke drept dem. Eine bryr seg ikke i det hele tatt.

Tror nok riesen blir hakket for mye hund til bare å være trekkhund, om du skjønner? Når vi nå først har fått sansen for labrador, er det virkelig ikke mange andre raser som kan måle seg i "enkelhet".

Jeg ønsker meg nok egentlig en jaktlabbis som trekker :P Eller rettere sagt: en Eine som trekker :D

Jeg har aldri opplevd vorsteherene som vansklige å ha løs - tvert i mot! De er jo jakthunder i samarbeid med fører, ikke på egen hånd. Og har dermed liten radius. Og er lettrente og enkle å få bra lydighet på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...