Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Driver og vurderer litt ulike alternativer for hund nummer 2. Jeg har ikke helt landet på hvilket behov vi faktisk har, men ett av behovene er en trekkhund. Eine er en jaktlabrador på ca 30 kg som bærer kløv bra og trekker pulk bra, men som ikke ser poenget med å trekke på ski eller på sykkel. Jeg har jo i mange år ønsket meg en trekkhund, en som trekker fordi den synes det er morsomt og ikke fordi den "må" og gjør det sånn aller nådigst fordi mor sier han skal det ;) Men hvilken rase?

Min første hund var en alaska husky og vi er veldig glad i huskyer, men ønsker oss en hund som kan være løs. Båndhund er ikke helt vår greie. Synd egentlig, for de er herlige hunder!

Ønsket for trekkhunden er at den skal snørekjøres med på vinteren og skal trekke sykkel eller kickbike på barmark. Den skal også bære kløv og trekke pulk. Til hverdags blir det litt kjappere turer i lysløypa, mens det noen helger blir lengre og roligere turer i marka og til fjells.

Den skal som sagt også kunne være løs og løpe løs på tur sammen med Eine.

Jeg har i flere år ønsket meg en vorsteh (kanskje best fra trekklinjer?) Jeg har også sansen for sprint -og mellomdistansehundene, men er usikker på hvor godt egnet de er til å være løs? Nordisk-blandinger skulle vel også kunne være aktuelt? Hvor mye aktivitet krever disse typen hunder?

Samtidig finnes det jo andre raser som trekker og det kan være aktuelt med en voksen hund, så da kan man jo finne rette individet foran rase, sånn sett.

Jeg liker også riesen, men tror det kan bli for mye med de andre behovene de har av mental stimulering og etter å ha hatt aussier er vi begge blitt ganske lei av voktingen. Airdale terrier synes jeg er kule, men har ikke møtt på noen i voksen alder, så vet egentlig ikke hvordan de er nå for tiden. Breton har jeg også sansen for, men spørs om de ikke blir litt små og de trenger vel å få jaktet for å være fornøyde? Pointere må vel også få brukt seg på jakt? De mer typiske jakthundene har vel også litt større radius enn jeg er komfortabel med. Vil dalmatiner være et for usikkert kort?

Det er ikke aktuelt med trekkhund før til neste år når vi har flyttet. Vi blir å bo i blokk rett ved marka. Så det må være en sosial, omgjengelig og trygg hund som tåler bylivet i tillegg til friluftslivet. Og OM den har vokt i seg, må den ha kontroll på det og ikke bjeffe bare den hører noe i hodet sitt.

Har dere noen andre forslag?

Skrevet

Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.

  • Like 1
Skrevet

Vorsteh. Mye sikrere kort enn blandinger fra sprint og mellomdistanse. Har hatt noen slike selv, og de færreste kunne gå løse.
Med vorsteh får du trekkvilje, fart, og mange er greie å dressere. Kjenner flere som bruker vorsteh i lydighet, rundering osv, i tillegg til trekk og jakt.
JEG ville unngått de mest intense trekklinjene. De blir ofte veldig store. Den "vanlige" vorsteh har uansett samme vilje til å trekke, stort sett.

Skrevet

Syns også det høres ut som en vorsteh passer til den beskrivelsen. De jeg kjenner, både fra jaktlinjer og trekklinjer, har ikke vært noe problem å ha løse. Allsidige trivelige hunder. Kunne tenkt meg en selv. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.

Om det skulle bli dalmatiner er vel det sikreste da å få en voksen en som man vet trekker, men å finne en voksen, uproblematisk dalmatiner som trekker er vel ikke akkurat det enkleste. Hvor mye aktivitet trenger en dalmis?

Jeg synes det høres ut som vorsteh. ;)

Ja, det er den jeg har øverst på lista :)

mange hounds (MD, sprintblandinger) kan gå løs.

"Mange" som i at noen kan det eller at flertallet kan det? Hva er MD?

En av utfordringen med disse typen hunder er vel at de fleste har vokst opp i hundegård og ikke er så vant til innelivet eller har erfaring med bymiljø. En valp kan man selvsagt prege selv, men da vet man mindre hva man får med tanke på å ha løs. En voksen vil mest sannsynlig ha mindre miljøerfaringer, noe en hund hos oss er nødt til å ha godt av, siden vi bor så bynært. Så de blir kanskje et litt mindre sikrere kort...

Vorsteh. Mye sikrere kort enn blandinger fra sprint og mellomdistanse. Har hatt noen slike selv, og de færreste kunne gå løse.

Med vorsteh får du trekkvilje, fart, og mange er greie å dressere. Kjenner flere som bruker vorsteh i lydighet, rundering osv, i tillegg til trekk og jakt.

JEG ville unngått de mest intense trekklinjene. De blir ofte veldig store. Den "vanlige" vorsteh har uansett samme vilje til å trekke, stort sett.

Har hørt at trekklinjene også gir "helgale" hunder som er veldig intense. Vet du om det stemmer? Har møtt noen vorstehre fra trekklinjer og ja, de var bra store. Jeg har ikke behov for den største og mest intense trekkhunden heller. Vil jaktoppdrettere ville selge til noen som ikke i hovesak blir å bruke hunden til jakt? Nå har vi jo nettopp begynt å gå på jakt gubben og jeg, men som det ser ut nå blir det mer andejakt fremover og ikke så mye rype.

Hvor mye aktivitet trenger en vorsteh?

Syns også det høres ut som en vorsteh passer til den beskrivelsen. De jeg kjenner, både fra jaktlinjer og trekklinjer, har ikke vært noe problem å ha løse. Allsidige trivelige hunder. Kunne tenkt meg en selv. :ahappy:

Jeg liker dem godt jeg også :) For noen år siden var jeg på hovedkurs i NRH med ei som hadde godkjent vorsteh. Hun var ikke så stor, kanskje noen og tyve kg. Veldig trivelig hund.

Hadde egentlig vært greit å overta en voksen hund, da vet man mer hva man får og ikke minst kan jeg begynne å bruke den med en gang. Hadde vært bra perfekt med en som er løpstrent, som kan holde kant og kan styringskommandoer etc.

  • Like 1
Skrevet

.

MD = mellomdistanse. De fleste med hounds har dem løse. Det er heller ikke så vanskelig å få en hund til å bli en innehund selv om den er vokst opp ute i gård. Det gjelder bare å finne det rette individet for DEG. Noen vil ikke passe som hobbyhunder, de er for energiske. Kan hende en voksen hund, løpstrent, men som kanskje ikke har toppfarta og derfor selekteres ut kunne passe? Hør feks med norsk trekkhundklubb (holder til i Oslo), så kan du kanskje komme i kontakt med kjørere.

  • Like 1
Skrevet
Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.
De fleste breton er veldig gode trekkhunder, så si ikke det :) I hvertfall i vårt jaktmiljø. En av dem stilte i to-spann på barmarkskonkurrans i høst blant annet. Mitt tips er å gå for en unghund/voksen AH :) Da kan du gå for en som har innkalling. Ida, min alaskan går løs "over alt" :) Det var ikke aktuelt for meg å ha båndhund, og selv om kjøpte jeg meg AH valp. Jeg tror på at det har veldig mye med hvordan man oppdrar hunden å gjøre. Noen AH har mye instinkt, men jeg tror man får de fleste til en god innkalling med tidlig start :) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :) Jeg så en tispe på facebook nettopp som skal selges. Går høyrekommando, forran og bak i spann, snørerkjører bra, og har innkalling. Tror den var litt over et år :) Kan finne info om det er interessant. Jeg ville heller ikke være bekymret for å hatt hundegårdhund inne. Siberianen jeg hadde i fjor hadde bodd i hundegård i 5 år. Man skulle ikke trodd hun hadde gjort annet enn å bo inne fra dag en hos oss :)
Skrevet

Åååhhh synes dere skal gå for vorsteh, så kan jeg komme å pille på vorsteh-valp :D :D :D jaaa jaaa!

Skrevet

MD = mellomdistanse. De fleste med hounds har dem løse. Det er heller ikke så vanskelig å få en hund til å bli en innehund selv om den er vokst opp ute i gård. Det gjelder bare å finne det rette individet for DEG. Noen vil ikke passe som hobbyhunder, de er for energiske. Kan hende en voksen hund, løpstrent, men som kanskje ikke har toppfarta og derfor selekteres ut kunne passe? Hør feks med norsk trekkhundklubb (holder til i Oslo), så kan du kanskje komme i kontakt med kjørere.

Ja, det er noe sånt jeg tenker som kunne vært aktuelt :)

De fleste breton er veldig gode trekkhunder, så si ikke det :) I hvertfall i vårt jaktmiljø. En av dem stilte i to-spann på barmarkskonkurrans i høst blant annet. Mitt tips er å gå for en unghund/voksen AH :) Da kan du gå for en som har innkalling. Ida, min alaskan går løs "over alt" :) Det var ikke aktuelt for meg å ha båndhund, og selv om kjøpte jeg meg AH valp. Jeg tror på at det har veldig mye med hvordan man oppdrar hunden å gjøre. Noen AH har mye instinkt, men jeg tror man får de fleste til en god innkalling med tidlig start :) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :) Jeg så en tispe på facebook nettopp som skal selges. Går høyrekommando, forran og bak i spann, snørerkjører bra, og har innkalling. Tror den var litt over et år :) Kan finne info om det er interessant. Jeg ville heller ikke være bekymret for å hatt hundegårdhund inne. Siberianen jeg hadde i fjor hadde bodd i hundegård i 5 år. Man skulle ikke trodd hun hadde gjort annet enn å bo inne fra dag en hos oss :)

Om jeg skal overta en voksen AH, så må den være godt voksen. Mitt inntrykk er at AH`er fint kan gå løse som valper og unghunder, men så "våkner" de fra 2-3 års alder og blir vanskelige å ha løs, selv om man har trent dem godt. Unntak finnes nok, men jeg tror nok heller det er reglene at AH`er har høyt jaktinstinkt og må gå i bånd enn at det bare er god trening som skal til for at de skal gå løs. Kult å høre at din går løs og at det funker fint!

Jeg er veldig glad i AH`er, men jeg er også veldig glad i å ha et enkelt hundehold. Man trenger ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nøvendig :) Så klart, skulle det dukke opp en voksen en som kan gå løs i et så bynært område som jeg bor i og også bo sammen med katt, som er miljøsterk og som vil greie overgangen til inneliv, så sier jeg ikke nei takk! Jeg tror bare ikke det er det sikreste kortet, om du skjønner hva jeg mener :)

Åååhhh synes dere skal gå for vorsteh, så kan jeg komme å pille på vorsteh-valp :D :D :D jaaa jaaa!

Haha, ja ;)

Eller gå for vorsteh! Vi skal ha kull i vår lalalalal haha :D

Blir nok i utgangspunktet å vente til neste år når vi bor bedre litt (større leilighet helt ved marka), men ser gjerne på hjemmeside om du har det?

Skrevet

:) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :)

De hadde ikke kunne gått sånn om det ikke var et område med veeldig god oversikt altså. Hadde det kommet en sau eller rein der hadde det nok være noe helt annet.. De våkna godt når vi så sau eller rein på tur (eller lukta de).

Min jaktmaskin kan og gå løs under kontrollerte former (f.eks. på en stor, åpen strand, parkeringsplass, stor myr ol.)og hører fint på innkalling uten lek og godbiter. Helt til det kommer noe mer interessant.. :P

Skulle jeg gått for ah som kunne vært løs hadde jeg kjøpt en voksen hund på 3 år +.

Skrevet

 

De hadde ikke kunne gått sånn om det ikke var et område med veeldig god oversikt altså. Hadde det kommet en sau eller rein der hadde det nok være noe helt annet.. De våkna godt når vi så sau eller rein på tur (eller lukta de).

Min jaktmaskin kan og gå løs under kontrollerte former (f.eks. på en stor, åpen strand, parkeringsplass, stor myr ol.)og hører fint på innkalling uten lek og godbiter. Helt til det kommer noe mer interessant.. :P 

 

Skulle jeg gått for ah som kunne vært løs hadde jeg kjøpt en voksen hund på 3 år +. 

Området var jo ikke veldig oversiktlig. En eng i bakke med trær rund? Men selvsagt, de hadde ikke kommet på innkalling om det kom dyr! Men der slite nok mange ikke-huskyer også med innkallingen, selv om den sitter i hverdagssituasjoner :)

Jeg valgte AH fremfor SH nettopp for muligheten til å ha hunden løs :) Mana på sonen er jo også et eksempel på AH som går "løs overalt". Jeg sier ikke at man kjøper AH og at den da kan gå løs, men mange kan det :)

Skrevet

Området var jo ikke veldig oversiktlig. En eng i bakke med trær rund? Men selvsagt, de hadde ikke kommet på innkalling om det kom dyr! Men der slite nok mange ikke-huskyer også med innkallingen, selv om den sitter i hverdagssituasjoner :)

Jeg valgte AH fremfor SH nettopp for muligheten til å ha hunden løs :) Mana på sonen er jo også et eksempel på AH som går "løs overalt". Jeg sier ikke at man kjøper AH og at den da kan gå løs, men mange kan det :)

Mange kan det ja, men mange kan ikke :) Akkurat som AM det.

Men om man har hunder som lukker øra og jager dyr, så kan den da ikke være løs i uoversiktlige områder? Da er vet vel ikke å regne som en hund som er enkel å ha løs? Isåfall er mine malamuter "enkle å ha løs" :P

  • Like 2
Skrevet

 

Mange kan det ja, men mange kan ikke :) Akkurat som AM det. 

 

Men om man har hunder som lukker øra og jager dyr, så kan den da ikke være løs i uoversiktlige områder? Da er vet vel ikke å regne som en hund som er enkel å ha løs? Isåfall er mine malamuter "enkle å ha løs" :P 

Nei, de burde jo ikke det, men det er vel veldig veldig mange "vanlige hunder" som ville løpt etter hare, rådyr ol om de så et? Dette gjelder jo ikke bare polarehunder :) De sier nok at de har hund med innkalling fordi om.
Skrevet

Nei, de burde jo ikke det, men det er vel veldig veldig mange "vanlige hunder" som ville løpt etter hare, rådyr ol om de så et? Dette gjelder jo ikke bare polarehunder :) De sier nok at de har hund med innkalling fordi om.

Nei, men da er det ikke hunder som er "enkle å ha løs oveltalt". Om målet er at bikkja skal kunne springe tulling i skogen og komme på innkalling, så bør man gå for raser som sannsynligvis kan det.

Min golden stakk etter dyr, og gikk derfor i bånd i områder som ikke var oversiktlige. Hun gikk under "ikke så enkel å ha løs", selv om hun stort sett dilta når hun ikke så dyr.

Skrevet

Har hørt at trekklinjene også gir "helgale" hunder som er veldig intense. Vet du om det stemmer? Har møtt noen vorstehre fra trekklinjer og ja, de var bra store. Jeg har ikke behov for den største og mest intense trekkhunden heller. Vil jaktoppdrettere ville selge til noen som ikke i hovesak blir å bruke hunden til jakt? Nå har vi jo nettopp begynt å gå på jakt gubben og jeg, men som det ser ut nå blir det mer andejakt fremover og ikke så mye rype.

Hvor mye aktivitet trenger en vorsteh?

Enkelte fra rene trekklinjer er helgale ja. Hatt en slik...KLIN KOKOS! Søt og snill. Men hadde kun to hjerneceller. Den ene som sa"LØP FOR F:::!!" og den andre som sa "MAT!!!" Ingen brems. Stor, 68 cm i skuldehøyde og 36 kg - mager.

Hun var utømmelig ift energi, selv med hjertesvikt.... kollapsa til slutt etter en løpetur pga hjertesvikten.

Noen oppdrettere selger av prinsipp kun til jegere, men mange tenker som mine oppdrettere - at de vil at hunden skal ha et fysisk aktivt liv, og selger til aktive friluftsfolk.

Vorsteh trenger en del mosjon, men tåler fint en dag i ro i ny og ne. Jeg løp eller syklet med mine 1 - 2 timer per dag (ev jeg og gubbe delte på det og tok 1 time hver), ev lot dem løpe fra seg i marka, løse.

Skrevet

Nei, men da er det ikke hunder som er "enkle å ha løs oveltalt". Om målet er at bikkja skal kunne springe tulling i skogen og komme på innkalling, så bør man gå for raser som sannsynligvis kan det.

Min golden stakk etter dyr, og gikk derfor i bånd i områder som ikke var oversiktlige. Hun gikk under "ikke så enkel å ha løs", selv om hun stort sett dilta når hun ikke så dyr.

For oss er det viktig å ha en hund som kan være løs stort sett over alt. Aussiene våre kunne det, selv om de hadde mer jakt i seg enn hva labradoren vår har og jeg opplevde noen ganger at de stakk etter rein. Labradoren ville det ikke falt inn :)

Riesen - selvsagt :aww: Men vorseth som en veeeldig god nr 2.

Riesen er kule, men ser ikke for meg at de vil være fornøyd med mest fysisk trim? Klart, våre hunder får jo også mental trening, men om det blir en trekkhund, så er tanken mest fysisk trening på den og retrieverjakt på Eine. Jeg inbiller meg at en riesen helst vil gå skikkelig med spor, rundere eller trene lp i tillegg?

En ung/voksen jaktlabbe som liker og trekke vell :D Har sett et par av de som liker å trekke og der går det unna så det fyker etter :)

Ja, det hadde vært veldig nais :D Si i fra om du finner en!

Enkelte fra rene trekklinjer er helgale ja. Hatt en slik...KLIN KOKOS! Søt og snill. Men hadde kun to hjerneceller. Den ene som sa"LØP FOR F:::!" og den andre som sa "MAT!!" Ingen brems. Stor, 68 cm i skuldehøyde og 36 kg - mager.

Hun var utømmelig ift energi, selv med hjertesvikt.... kollapsa til slutt etter en løpetur pga hjertesvikten.

Noen oppdrettere selger av prinsipp kun til jegere, men mange tenker som mine oppdrettere - at de vil at hunden skal ha et fysisk aktivt liv, og selger til aktive friluftsfolk.

Vorsteh trenger en del mosjon, men tåler fint en dag i ro i ny og ne. Jeg løp eller syklet med mine 1 - 2 timer per dag (ev jeg og gubbe delte på det og tok 1 time hver), ev lot dem løpe fra seg i marka, løse.

Ja, som sagt så trenger jeg ikke den heftigste trekkhunden :) En pensjonert løpshund kunne kanskje vært noe, en som ikke når helt opp i klassene, men som ville trivdes med et aktivt hobbyliv.

Dere som kjenner vorsteheren, kan dere ikke fortelle mer om hvordan de er? Hvilke sykdommer er det? Hvilken radius har de løse på tur?

Skrevet

Vorsteh ja :wub:
De er - i mine øyne - den ultimate HUND. Kjent for godt gemytt, veldig kjælne, liker å ligge under dyna/pleddet/oppå/under noen. De aller fleste er stødige ift barn. Matvrak. En vorsteh som ikke vil ha mat er syk...(en gang en av mine ikke ville spise - hun hadde ingen andre tydelige symptomer - dro jeg bare rett til vet. Hun hadde fullt utslag på infeksjonsprøver, feber, og en kraftig betennelse i halsen...).
Fra gammelt av het det at de har mindre radius på tur enn setter. Og mange har nok det, men der er individuelle forskjeller. Går etter all slags vilt, inkl hårvilt, samt sau og katt...så belag deg på strømming, og ev restrømming og ikke stol på strømming.... Mer samlet i hodet enn mange andre fuglehunder, og av den grunn brukes også noen i lydighet og andre hundesporter. Lekne, glade, en del lyd - men ikke av den sjenerende sorten - men "hurra vi skal på tur" -lyder. Noen har litt vokt, men det er mest verbalt.
Av sykdommer så er spondylose, LS-syndrom og HD de vanlige muskel-skjelettsykdommer. Rygglidelser relateres ofte til tidlig og hard bruk i trekk. Obs ift Von Willebrands sykdom, som er en blødersykdom. En bærer av denne genfeilen har ingen symptomer, og er altså helt frisk. Dersom en bærer parres med en ikke-bærer, vil 50% av avkommet være bærere, mens 50% vil være fri for genfeilen. Dersom to bærere parres vil 50% av avkommet bli bærere, 25% vil være friske og 25% vil være syke hunder. En vWD-syk hund vil ofte dø i løpet av kort tid. Dersom den vokser opp, vil den være svært utsatt for indre blødninger, samt for rift, operasjonssår, etc. Altså ingen god brukshund. HUnder skal testes om de skal brukes i avl. Så etterspør test.
For øvrig er min erfaring at de er friske hunder. Rasen er ganske utbredt, og dermed er genpopulasjonen bra.

Min som hadde medfødt hjertefeil, hørte til unntakene. Hun er den eneste vorsteh registrert i Norge med denne feilen. Så hjertefeil er ikke kjent som vanlig på rasen.

Skrevet

@Poter Er nok både individuelt og hva de er avhengig av, min kunne jeg trene og trene til vi så stjerner begge to, og hun var likevel ikke fornøyd før hun fikk brukt seg fysisk på tur. For henne var det ikke så viktig med treningsbiten, den kom litt automatisk med småøvelser under tur. Trekk med sykkel syns hun var heeelt fantastisk. Men den kullbroren jeg hadde kontakt med var litt omvendt, han ønsket seg mer psykisk. Men vi jobbet veldig forskjellig med valpene våre fra dag en, og de var veldig ulike selv om de var fra samme kull.

Skrevet

Vorsteh ja :wub:

De er - i mine øyne - den ultimate HUND. Kjent for godt gemytt, veldig kjælne, liker å ligge under dyna/pleddet/oppå/under noen. De aller fleste er stødige ift barn. Matvrak. En vorsteh som ikke vil ha mat er syk...(en gang en av mine ikke ville spise - hun hadde ingen andre tydelige symptomer - dro jeg bare rett til vet. Hun hadde fullt utslag på infeksjonsprøver, feber, og en kraftig betennelse i halsen...).

Fra gammelt av het det at de har mindre radius på tur enn setter. Og mange har nok det, men der er individuelle forskjeller. Går etter all slags vilt, inkl hårvilt, samt sau og katt...så belag deg på strømming, og ev restrømming og ikke stol på strømming.... Mer samlet i hodet enn mange andre fuglehunder, og av den grunn brukes også noen i lydighet og andre hundesporter. Lekne, glade, en del lyd - men ikke av den sjenerende sorten - men "hurra vi skal på tur" -lyder. Noen har litt vokt, men det er mest verbalt.

Av sykdommer så er spondylose, LS-syndrom og HD de vanlige muskel-skjelettsykdommer. Rygglidelser relateres ofte til tidlig og hard bruk i trekk. Obs ift Von Willebrands sykdom, som er en blødersykdom. En bærer av denne genfeilen har ingen symptomer, og er altså helt frisk. Dersom en bærer parres med en ikke-bærer, vil 50% av avkommet være bærere, mens 50% vil være fri for genfeilen. Dersom to bærere parres vil 50% av avkommet bli bærere, 25% vil være friske og 25% vil være syke hunder. En vWD-syk hund vil ofte dø i løpet av kort tid. Dersom den vokser opp, vil den være svært utsatt for indre blødninger, samt for rift, operasjonssår, etc. Altså ingen god brukshund. HUnder skal testes om de skal brukes i avl. Så etterspør test.

For øvrig er min erfaring at de er friske hunder. Rasen er ganske utbredt, og dermed er genpopulasjonen bra.

Min som hadde medfødt hjertefeil, hørte til unntakene. Hun er den eneste vorsteh registrert i Norge med denne feilen. Så hjertefeil er ikke kjent som vanlig på rasen.

Takk for svar! Jeg har jo virkelig sansen for dem! Det som bekymrer meg er hvor enkle/vanskelige de er å ha løs. Vi bor jo bynært og møter på katter og annet småvilt på turer i det daglige. Aussiene mine kunne jage katter, men de var lett å stoppe og de ville ikke drept dem. Eine bryr seg ikke i det hele tatt.

@Poter Er nok både individuelt og hva de er avhengig av, min kunne jeg trene og trene til vi så stjerner begge to, og hun var likevel ikke fornøyd før hun fikk brukt seg fysisk på tur. For henne var det ikke så viktig med treningsbiten, den kom litt automatisk med småøvelser under tur. Trekk med sykkel syns hun var heeelt fantastisk. Men den kullbroren jeg hadde kontakt med var litt omvendt, han ønsket seg mer psykisk. Men vi jobbet veldig forskjellig med valpene våre fra dag en, og de var veldig ulike selv om de var fra samme kull.

Tror nok riesen blir hakket for mye hund til bare å være trekkhund, om du skjønner? Når vi nå først har fått sansen for labrador, er det virkelig ikke mange andre raser som kan måle seg i "enkelhet".

Jeg ønsker meg nok egentlig en jaktlabbis som trekker :P Eller rettere sagt: en Eine som trekker :D

Skrevet

Takk for svar! Jeg har jo virkelig sansen for dem! Det som bekymrer meg er hvor enkle/vanskelige de er å ha løs. Vi bor jo bynært og møter på katter og annet småvilt på turer i det daglige. Aussiene mine kunne jage katter, men de var lett å stoppe og de ville ikke drept dem. Eine bryr seg ikke i det hele tatt.

Tror nok riesen blir hakket for mye hund til bare å være trekkhund, om du skjønner? Når vi nå først har fått sansen for labrador, er det virkelig ikke mange andre raser som kan måle seg i "enkelhet".

Jeg ønsker meg nok egentlig en jaktlabbis som trekker :P Eller rettere sagt: en Eine som trekker :D

Jeg har aldri opplevd vorsteherene som vansklige å ha løs - tvert i mot! De er jo jakthunder i samarbeid med fører, ikke på egen hånd. Og har dermed liten radius. Og er lettrente og enkle å få bra lydighet på :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...