Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Skrevet

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder.

Det er sant og viktig.

Tellusen min var oppriktig redd for glatte gulv. Det var ingenting som hjalp og jeg tror faktisk ingen ville fått det vekk.

Han var en generellt engstelig hund ( sterkt underdrevet ) og der hjalp det ikke å være rolig bestemt.

Men heldigvis er enkelte belgere bare blitt fortalt at ting kan være farlig av de rundt dem.

Så det er håp !

Skrevet

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Skrevet

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Skrevet

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Skrevet

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den grunn? Men at man kan forsterke en allerede latent redsel med dill og dall og godbiter i utide - DET er i alle fall sikkert.

  • Like 6
Skrevet

Nora har en form for gulvredsel. Det er ikk spesielle gulv hun ikke liker, men områder på gulv i rom. I stuen vår for eksempel går hun ikke på hele gulvet. Før gikk hun bare inn døren og opp i sofaen, men nå tør hun gå rundt stuebordet også. Etter vi fikk Ida(som går over alt), har Nora begynt å gå flere steder enn før. Nå plager det oss ikke lengre, så da får hun bare holde på.

Virker som om hun ikke vil ut på åpne plasser. Da løper hun heller sammenkrøpa inntil noe og skynter seg så hun sklir av gårde :P Rar hund. Slik er det i mammas stue, gang, kjøkken bad osv også :P

Har som sagt blitt bedre av å se at andre hunder går over alt :)

Skrevet

Jeg har ingen erfaring med redsel for glatte gulv,men jeg tenker at det kan ha noe om hvor hård/veik hunden er. Hårdhet blir målt i hundens evne til å glemme/riste av seg ubehag. En veik hund vil ikke klare det. Har man en hård hund så vil det rette være å bare mer som si, dette går fint vi går videre. Mens på en veik hund gjelder det å få den trygg, og der tror jeg den filmen er til god hjelp. Ikke noe dikkedarier eller hundeførers følelser kun klikk og belønn. Og god tid!
Hadde det vært min hund ville jeg gått for opplegget i filmen.

  • Like 2
Skrevet

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Du må nok regne med at den genetiske disposisjonen er en betydelig del. Det er jo tydelig at dette forekommer endel på enkelte raser. Mens på andre raser er det rett og slett ikke eksisterende (heldigvis!)

Skrevet

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.

Skrevet

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.  

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

  • Like 3
Skrevet

Det er jo tydeligvis en sterk genetisk komponent her, og jeg ville ha tatt opp dette med oppdretter. Det er ikke normalt at en valp som spinner/tryner/herjer på gulv blir redd for underlaget, i så fall skulle min schäfer (som @Siri sine) vært livreddfor gulv.

Ut i fra denne tråden er det tydeligvis ganske vanlig på belger, jeg kjenner ikke så mange med belger, men har gått tur med en, og da sto jeg plutselig igjen med et kobbel med halsbånd etter å ha forsøkt å gå opp en helt alminnelig trapp, mens hunden sto fem meter unna og ikke ville være med videre. Det var ikke snakk om å nærme seg den trappa en gang.

Skrevet

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

  • Like 2
Skrevet

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Ja, takk. Mandag og alt det der.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Skrevet

Iogm at dette oppstår på en del gjeterhundraser, er det noen som veit HVORFOR de har det? Hva det bunner ut i? En redsel pleier ofte å ha en logisk forklaring, men gulvredsel er liksom bare så... fjollete...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er helt enig jeg. Det er klart at gjeterhunder som er mer var på og oppmerksom på eier lettere gjenspeiler denne. Selvfølgelig vil en hund som er veldig oppmerksom på hva eier mener og hvordan denne reagerer lettere bli påvirka, i både positiv og negativ retning. Og jeg tror nok det er veldig mye enklere å gjøre ting værre enn de egentlig er med sånne hunder, fordi vi lager en sak ut av det. Allikevel, så syns jeg det er ganske ille om det er så mange belgere som er redd for å gå på gulv, og jeg tviler sterkt på at det er bare fordi eierne lager noen sak ut av det. Hvorfor skal man lage en sak ut av noe om hunden ikke begynner å være usikker i utgangspunktet? Begge mine belgere har sklidd på både gulv og trapper og de har ikke noe problem med å skli rundt på isen eller gå på nye underlag. Så mye som yngstemann har sklidd rundt, i all sin iver og lykke over å leve i dag også, burde ha vært livredd om det bare er det som skal til.

Jeg tror dette er genetisk, og du bør helt klart si i fra til oppdretter. Men jeg tror også at vi eiere kan gjøre det bedre eller værre etter hvordan vi oppfører oss når det først har blitt en sak.

Skrevet

Var det ikke en artikkel om gulvredsel skrevet av en tysk etolog? Mener å ha lest ett eller annet om det. Tror det var konkludert med at det var genetisk hos noen raser mens hos andre var det ikke funnet noen sammenheng. Skal sjekke i etologinotatene mine om ikke jeg finner en link eller noe sånt :) Edit: Det var visst en av etologene på skolen som hadde gjort noen undersøkelser og skrevet en artikkel på tysk etter å ha hatt en hund med gulvredsel.

Skrevet

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er forsåvidt helt enig med deg, men samtidig mener jeg fortsatt at det er for bastant å påstå at en unghund uten andre redsler som er skeptisk til glatte gulv har genetisk gulvredsel.

Jepp, belgere får oftere diller enn andre hvis de blir dillet med av eierne, akkurat som pulien sin vokting kan komme ut av kontroll hvis det ikke taes tak i, og du er garantert en hissig Jack hvis du lar de ordne opp selv etc etc ...

For meg er ikke det nødvendigvis en negativ greie at ikke alle raser er like og ikke krever litt styring. .

Når det blir brukt som unnskyldning for mentale brister etc er det noe helt annet, men for meg blir det å hoppe litt mye til konklusjoner å si at denne hunden er genetisk gulvredd.

Loke er jeg 100 % overbevist om at ikke hadde noe problem med noe type underlag , allikevel klarte en person å få han livredd for en trapp og en heis.

Loke elsket å kjøre heis og raste gjerne opp og ned trapper under lek.

Men han var - som belgere skal være etter min mening - følsom for menneskelige signaler.

Skrevet

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Skrevet

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Nei, jeg vet ikke.

Det er derfor jeg allerede i første posten påpekte at jeg HAR hatt en som var genetisk gulvredd og at jeg ikke tror det er noe å gjøre i slike tilfeller.

Og kom med forslag til hvordan man kunne løse det hvis det bare er en teit dille.

Litt dumt å hoppe til konklusjoner når det kan hende at alt bikkja trenger er et lite puff i riktig retning :)

Guest Bølla
Skrevet

Er det ikke slik det er da? Det @2ne beskriver er jo symptomatisk for hvor blind man blir. Nei, våre hunder feiler det ingenting, rasen ER slik, ergo tar vi ikke for høyde for noe slikt i avl. Og hvis noen skulle få problemer med hundene så er det eieren sin feil, ikke hunden. MEN; noen hundeeiere forventer alt for mye av sine hunder, og dette med å bedømme avstand/rom i miljøer som er (for hunden) uoversiktelige er vanskelige. De har slettes ikke samme forståelse for dette som oss, dette kan vi blant annet se på hvordan de kan reagere på andre dyr og mennesker inne i en bil. Miljøtrening i de viktige førsteukene har veldig mye å si, men også forståelse for hvordan dette individet er. Men at dette har rasespesifikke komponenter er det jo ingen tvil om.

Det første ordet jeg tenker på når jeg hører belger er nervøs. Tilfeldig?

Skrevet

Og DER ble nervøs-kortet dratt.

Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en "dille" valpen min har fått for seg. Om det er min feil eller ikke er egentlig irrelevant, jeg vil bare få ryddet opp i det. Så nå har jeg fjernet alt av tepper og har tenkt å la ham deale med det. Så får vi se om en stund hvorvidt det hjelper.

Så kan man diskutere om belgere er skraphunder et annet sted, for jeg merker at det er den retningen det går i. Jeg liker rasen og mener at det har blitt gjort mye godt arbeid for å avle på trygge, stødige individer osv. Det er synd ryktet sitter igjen, og spesielt hvis folk får bekrefta fordommene sine på grunn av at jeg ber om råd til valpen min.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...