Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulvredsel


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder.

Det er sant og viktig.

Tellusen min var oppriktig redd for glatte gulv. Det var ingenting som hjalp og jeg tror faktisk ingen ville fått det vekk.

Han var en generellt engstelig hund ( sterkt underdrevet ) og der hjalp det ikke å være rolig bestemt.

Men heldigvis er enkelte belgere bare blitt fortalt at ting kan være farlig av de rundt dem.

Så det er håp !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den grunn? Men at man kan forsterke en allerede latent redsel med dill og dall og godbiter i utide - DET er i alle fall sikkert.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har en form for gulvredsel. Det er ikk spesielle gulv hun ikke liker, men områder på gulv i rom. I stuen vår for eksempel går hun ikke på hele gulvet. Før gikk hun bare inn døren og opp i sofaen, men nå tør hun gå rundt stuebordet også. Etter vi fikk Ida(som går over alt), har Nora begynt å gå flere steder enn før. Nå plager det oss ikke lengre, så da får hun bare holde på.

Virker som om hun ikke vil ut på åpne plasser. Da løper hun heller sammenkrøpa inntil noe og skynter seg så hun sklir av gårde :P Rar hund. Slik er det i mammas stue, gang, kjøkken bad osv også :P

Har som sagt blitt bedre av å se at andre hunder går over alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med redsel for glatte gulv,men jeg tenker at det kan ha noe om hvor hård/veik hunden er. Hårdhet blir målt i hundens evne til å glemme/riste av seg ubehag. En veik hund vil ikke klare det. Har man en hård hund så vil det rette være å bare mer som si, dette går fint vi går videre. Mens på en veik hund gjelder det å få den trygg, og der tror jeg den filmen er til god hjelp. Ikke noe dikkedarier eller hundeførers følelser kun klikk og belønn. Og god tid!
Hadde det vært min hund ville jeg gått for opplegget i filmen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Du må nok regne med at den genetiske disposisjonen er en betydelig del. Det er jo tydelig at dette forekommer endel på enkelte raser. Mens på andre raser er det rett og slett ikke eksisterende (heldigvis!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.  

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo tydeligvis en sterk genetisk komponent her, og jeg ville ha tatt opp dette med oppdretter. Det er ikke normalt at en valp som spinner/tryner/herjer på gulv blir redd for underlaget, i så fall skulle min schäfer (som @Siri sine) vært livreddfor gulv.

Ut i fra denne tråden er det tydeligvis ganske vanlig på belger, jeg kjenner ikke så mange med belger, men har gått tur med en, og da sto jeg plutselig igjen med et kobbel med halsbånd etter å ha forsøkt å gå opp en helt alminnelig trapp, mens hunden sto fem meter unna og ikke ville være med videre. Det var ikke snakk om å nærme seg den trappa en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er helt enig jeg. Det er klart at gjeterhunder som er mer var på og oppmerksom på eier lettere gjenspeiler denne. Selvfølgelig vil en hund som er veldig oppmerksom på hva eier mener og hvordan denne reagerer lettere bli påvirka, i både positiv og negativ retning. Og jeg tror nok det er veldig mye enklere å gjøre ting værre enn de egentlig er med sånne hunder, fordi vi lager en sak ut av det. Allikevel, så syns jeg det er ganske ille om det er så mange belgere som er redd for å gå på gulv, og jeg tviler sterkt på at det er bare fordi eierne lager noen sak ut av det. Hvorfor skal man lage en sak ut av noe om hunden ikke begynner å være usikker i utgangspunktet? Begge mine belgere har sklidd på både gulv og trapper og de har ikke noe problem med å skli rundt på isen eller gå på nye underlag. Så mye som yngstemann har sklidd rundt, i all sin iver og lykke over å leve i dag også, burde ha vært livredd om det bare er det som skal til.

Jeg tror dette er genetisk, og du bør helt klart si i fra til oppdretter. Men jeg tror også at vi eiere kan gjøre det bedre eller værre etter hvordan vi oppfører oss når det først har blitt en sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke en artikkel om gulvredsel skrevet av en tysk etolog? Mener å ha lest ett eller annet om det. Tror det var konkludert med at det var genetisk hos noen raser mens hos andre var det ikke funnet noen sammenheng. Skal sjekke i etologinotatene mine om ikke jeg finner en link eller noe sånt :) Edit: Det var visst en av etologene på skolen som hadde gjort noen undersøkelser og skrevet en artikkel på tysk etter å ha hatt en hund med gulvredsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er forsåvidt helt enig med deg, men samtidig mener jeg fortsatt at det er for bastant å påstå at en unghund uten andre redsler som er skeptisk til glatte gulv har genetisk gulvredsel.

Jepp, belgere får oftere diller enn andre hvis de blir dillet med av eierne, akkurat som pulien sin vokting kan komme ut av kontroll hvis det ikke taes tak i, og du er garantert en hissig Jack hvis du lar de ordne opp selv etc etc ...

For meg er ikke det nødvendigvis en negativ greie at ikke alle raser er like og ikke krever litt styring. .

Når det blir brukt som unnskyldning for mentale brister etc er det noe helt annet, men for meg blir det å hoppe litt mye til konklusjoner å si at denne hunden er genetisk gulvredd.

Loke er jeg 100 % overbevist om at ikke hadde noe problem med noe type underlag , allikevel klarte en person å få han livredd for en trapp og en heis.

Loke elsket å kjøre heis og raste gjerne opp og ned trapper under lek.

Men han var - som belgere skal være etter min mening - følsom for menneskelige signaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Nei, jeg vet ikke.

Det er derfor jeg allerede i første posten påpekte at jeg HAR hatt en som var genetisk gulvredd og at jeg ikke tror det er noe å gjøre i slike tilfeller.

Og kom med forslag til hvordan man kunne løse det hvis det bare er en teit dille.

Litt dumt å hoppe til konklusjoner når det kan hende at alt bikkja trenger er et lite puff i riktig retning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Er det ikke slik det er da? Det @2ne beskriver er jo symptomatisk for hvor blind man blir. Nei, våre hunder feiler det ingenting, rasen ER slik, ergo tar vi ikke for høyde for noe slikt i avl. Og hvis noen skulle få problemer med hundene så er det eieren sin feil, ikke hunden. MEN; noen hundeeiere forventer alt for mye av sine hunder, og dette med å bedømme avstand/rom i miljøer som er (for hunden) uoversiktelige er vanskelige. De har slettes ikke samme forståelse for dette som oss, dette kan vi blant annet se på hvordan de kan reagere på andre dyr og mennesker inne i en bil. Miljøtrening i de viktige førsteukene har veldig mye å si, men også forståelse for hvordan dette individet er. Men at dette har rasespesifikke komponenter er det jo ingen tvil om.

Det første ordet jeg tenker på når jeg hører belger er nervøs. Tilfeldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og DER ble nervøs-kortet dratt.

Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en "dille" valpen min har fått for seg. Om det er min feil eller ikke er egentlig irrelevant, jeg vil bare få ryddet opp i det. Så nå har jeg fjernet alt av tepper og har tenkt å la ham deale med det. Så får vi se om en stund hvorvidt det hjelper.

Så kan man diskutere om belgere er skraphunder et annet sted, for jeg merker at det er den retningen det går i. Jeg liker rasen og mener at det har blitt gjort mye godt arbeid for å avle på trygge, stødige individer osv. Det er synd ryktet sitter igjen, og spesielt hvis folk får bekrefta fordommene sine på grunn av at jeg ber om råd til valpen min.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...