Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser Rocky titt og ofte går i passgang, spesielt i overganger fra skritt til trav. Er pass et tegn på feilbelastning eller vondter? Har fått det for meg at passgang ikke er helt heldig hos hund, usikker på hvorfor, men mener å ha lest noe om det en gang. :P

Så sonenorakelet, hva kan/mener dere om passgang hos hund?

Skrevet

Jeg blir mistenksom hvis jeg ser passgang hos hunder, men hos min betydde det skade. Noen hunder gjør det ved feil fart(mellom trav og galopp) noen gjør det bare for å avlaste.

Skrevet

Min går også titt og ofte i passgang, når det er sånn "midt i mellom"-tempo. Det har han gjort hele livet, så jeg har aldri sett på det som et tegn på noe :)

Skrevet

Mi passer ofte og har gjort det hele livet. Når tempoet er for høyt til skritt men for lavt til trav. Har hørt at dette er vanlig og en energibesparende måte å gå på, og har igrunn aldri tenkt over at det kan være tegn på noe siden hun har gjort det hele livet. Det jeg derimot har lest er at hvis hunden passer "hele tiden" og foretrekker passgang og nesten utelukkende velger dette foran andre gangarter, selv om tempoet økes/senkes, bør man sjekke om det er noe plager i rygg/muskulatur.

Skrevet

Det er individuelt, noen hunder har naturlig lett for å passe uten at det er noe som helst galt med dem, det bare er en gange de foretrekker. Noen hunder passer ikke til vanlig, men gjør det når de begynner å bli slitne feks da passgang er mer energibesparende, noen ganger kan det være tempo som er sånn midt imellom. Men om en hund som ikke bruker og passe begynner med det, eller begynner å passe mer eller i andre situasjoner da ville jeg tatt en sjekk hos en fysioterapeut e.l.

Skrevet

Har sett utrolig mange hunder som passer når det, som flere over skriver, er for fort for skritt, men for sakte for trav, så tror ikke det nødvendigvis må være noe galt. Selv har jeg vokst opp som hestejente, så jeg syntes pass er en skikkelig fæl gangart. :P

Skrevet

Ser Rocky titt og ofte går i passgang, spesielt i overganger fra skritt til trav. Er pass et tegn på feilbelastning eller vondter? Har fått det for meg at passgang ikke er helt heldig hos hund, usikker på hvorfor, men mener å ha lest noe om det en gang. :P

Så sonenorakelet, hva kan/mener dere om passgang hos hund?

Veldig mange hunder passer om det går litt for fort for skritt, men for sakte for trav ;)

Kovu er sånn. Da jeg hadde fysioterapeut til Odin så fikk Kovu litt massasje også, og hun spurte om han gikk mye i pass. :P Det har aldri slått meg at det er derfor han har så mye muskler på "siden" av bakparten, han har liksom ikke den innsvingen foran hoftene som de fleste hunder har. For hans del er det naturlig, men om en hund plutselig begynner å gå i pass uten å ha gjort det før så ville jeg nok tatt en sjekk.

Skrevet

Veldig mange hunder passer om det går litt for fort for skritt, men for sakte for trav ;)

Smula skritter aldri, da passer hun. Men hun er også en hund som foretrekker at det går litt fortere, så hun trekker i pass istedenfor å skritte rolig og lukte på blomstene :lol:

Skrevet

Det er jo "noe" med Rocky, så jeg er sånn sett ikke overasket over at han passer. Har egentlig ikke lagt så mye merke til om han har passet eller travet tidligere, så om det har oppstått nylig eller om han alltid har gjort det er jeg faktisk usikker på. :P
Dyrelegen tror det er noe muskulært som gjør at han har hatt disse smerteperiodene sine ( 2 x 10 dager kur med rimadyl, og en mindre periode på 3 dager med rimadyl), men det er jo også noen små forkalkninger som det også er små muligheter for at skaper trøbbel til tider.

Kiro fant låsninger i bakpart og i nakke i august/september 2014, men løste opp i disse med bare 2 behandlinger. Han får nå laserbehandling ifm med ett studie vi er med på. :) (10 behandlinger over like mange uker) Når jeg får fast inntekt etterhvert så vil han nok få jevnlige masseringer eller noe lignende, forebyggende.

Så om min hund passer pga noe er galt eller om han bare er sånn vet jeg igrunn ikke, men uansett interessant å se hva andres erfaringer med passing på hund er. :)
(Pass på hest er bare dritkult, men så driver jeg med islandhest da :P )

Skrevet

Som flere andre sier, pass i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, det er en energibesparende gangart, men en hund som plutselig passer mye ville jeg tenkt en eller annen form for ubehag på.

Skrevet

OK, friske opp minnet her.

Passgang var når de for eksempel setter høyre for- og bakbein frem på samme tid, sånn høvelig mellom skritt og trav? Er jeg helt på jordet?

Er det en unormal gangart?

Skrevet

OK, friske opp minnet her.

Passgang var når de for eksempel setter høyre for- og bakbein frem på samme tid, sånn høvelig mellom skritt og trav? Er jeg helt på jordet?

Er det en unormal gangart?

http://youtu.be/JrAlxe3SRiw

Ikke en unormal gangart nei, men veldig energibesparende og avlastende, så kaaaan være tegn på vondter :)

Skrevet

Ikke en unormal gangart nei, men veldig energibesparende og avlastende, så kaaaan være tegn på vondter :)

Oia, takk!

Hohoho, nå kommer jeg til å studere Keo som en hauk i morgen, men tror han har for vane å trave. Han traver selv å gangtempo :lol:

Skrevet

Som flere andre sier, pass i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, det er en energibesparende gangart, men en hund som plutselig passer mye ville jeg tenkt en eller annen form for ubehag på.

Chess har alltid passet en god del. Hun har ikke hatt noen fysiske plager i løpet av sitt 10 år lange liv. MEN - energibesparende liker hun - det er typisk henne :P. Så vi har alltid bare ledd av at hun liker å spare energi med måten hun går på. Hun kan heldigvis både trave og galoppere fint :). Oppdretteren hennes stusset fælt da vi var på besøk hos henne første året husker jeg. Men etter å ha klemt og kjent (hun er hundemassør) uten å finne noe unormalt konkluderte vi med at hun bare er sånn, og det har hun fortsatt med.

Skrevet

La oss oppsummere: Det går ikke an å kategorisk si at en hund som passer gjør det pga skade eller for å avlaste noe. Det er vel så vanlig at de gjør det for å spare energi som at de gjør det for å tilpasse tempoet. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...