Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Liquorice
Skrevet

Det går, men det er litt upraktisk til tider, skal ikke lyve der altså. Har hatt min med på bybussen fra han var valp (nå er han "bare" 30 kg da, så ingen gigantrase), og han sitter fint mellom beina mine og har blitt ganske dreven på busskjøring. Her i Trondheim reiser også hund gratis i helger og på helligdager, og det er jo veldig kjekt! Hverdager betaler man barnebillett, uansett størrelse på hunden.

Har opplevd å få noen skeptiske blikk fra bussjåfør og medpassasjerer, men prøver å ikke bry meg om sånt. Opplevde en gang at bussen ikke stoppet for meg da sjåføren så hunden, det var litt kjedelig når bussen bare gikk to ganger i timen...

Synes det er verre når man skal på lengre reiser med tog og hurtigbåt/ferge, og har mange kg bagasje i tillegg (men så er det ikke ofte vi reiser så langt uansett, et par ganger i året bare).

Bortsett fra det, så har jeg nesten bare positive opplevelser med å reise kollektivt med hund, faktisk. Litt tungvindt å komme seg til kurs og treninger om man ønsker å være aktiv med hund, men med litt planlegging går det greit...

...det hadde bare vært så mye enklere med bil *ønske seg lappen* :whistle:

Skrevet

Jeg har vært uten bil i 2 år når jeg flytta hjemmefra og hadde da to hunder. Reiste en del med tog og buss med dem, gikk helt fint! Når vi skulle på trening i den lokale hundeklubben var de andre som trente der veldig behjelpelig med at vi kunne sitte på med dem osv. Fikk også noen til å kjøre oss om vi skulle til dyrlegen etc. Nå hadde ikke jeg SÅÅ store hunder da, en på 12 kg og en på 30. Men det gikk veldig fint likevel. Dog...nå som jeg har bil, kunne jeg ikke tenkt meg å være foruten XD Det er utrolig praktisk med bil når man har hund altså.

Skrevet

Jeg hadde ikke bil de 5 første årene med min hund. Litt ekstra styr noen ganger (fordi JEG synes det er stress med buss og tog, hunden sov han). Riktignok er ikke min hund like stor som en gd, men likevel så stor at hvis toget var fullt så måtte han ligge i midtgangen. Det var litt kjedelig synes jeg, men han hadde ikke noe problem å bli tråkket over, så det gikk greit. Nå er det jo slik at når man betaler hundebilett får man faktisk plassen man betaler for, i motsetning til før der du betalte og ikke fikk en dritt for det. Så da er det litt enklere sånn i det minste :)

Å ikke ha bil er iallefall ingen grunn til å ikke ha hund, og en fordel er jo at hunden får masse gratis miljøtrening og sosialisering, og blir vant til "mye rart".

Men når det er sagt så er det veldig deilig å ha bil nå da, visste ikke hvor enkelt ting kunne være. Det blir mer styrete og sånn med kun kollektivt og stor hund, spesielt om du har endel bagasje med selv. Jeg syntes ikke av-og påstigningene var spesielt morsomme når jeg hadde med endel bagasje, mye å passe på. Men absolutt gjennomførbart.

Skrevet

Hadde irsk ulvehund uten bil, jeg fikk henne da jeg var 16 :) . Vi reiste mye med buss og tog. Hunden ble jo voldsomt godt sosialisert i sånne situasjoner, så det var sjelden HUN som var et problem.. Noe som er verdt å tenke på er at om du f. eks skal ta toget og reserverer plass i hundevogna, så kan du være uheldig og få et vindussete :P . Det fikk jeg en gang jeg skulle ta Trondheim - Hamar med ulvehunden.. kanskje det kan unngås hvis du ringer og bestiller istedet for å bare gjøre det på nettet som jeg gjorde. Heldigvis skulle ingen sitte ved siden av oss, haha.

Skrevet

De første par årene med hund hadde jeg ikke bil, og det var et sant mareritt. Stygge blikk på bussen, eller å hele tiden være avhengig av andre for å komme seg på trening, kurs, stevner eller hva det nå måtte være. Hadde aldri i verden skaffet meg hund uten bil igjen. Og jeg har ikke stor hund engang.

Skrevet

Jeg hadde selv en Grand Danois her i København. Det er viktig å utsette dem for de ting som skal være hverdagen deres tidlig. Det er egentlig ikke noe problem viss du er innstilt på det. Jeg synes buss er litt kjipt, men tog, T-bane etc går fint viss man følger med og er konsekvent. Jeg kan anbefale at "alle" ikke får hilse på hele tiden for de fleste i en storby har aldri sett en GD og vil såå gjerne hiilse på. Det er selvfølgelig tilfeller at din hund ligger i veien, men de allerfleste synes det er fascinerende selv om de må stige over dem og at de ligger litt i veien. Men prøv å unngå den verste rushtrafikken for de tar altså litt plass uansett hvordan man snur og vender på det;-)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde ikke bil da jeg hadde berner sennenhund. Ikke like store som GD, men de tar jo litt plass de og. Det går for det meste helt greit. Hund som oppfører seg bra på kollektivtransport går helt fint. Noen er redde og noen få er sure, men de aller fleste blir bare glade og hilser på :) Men om du ønsker å trene hund mer aktivt blir det værre å ikke ha bil. Treninger er ofte steder uten bussforbindelse, og selv om folk vil hjelpe og la deg sitte på, så blir man litt lei av å dra å hente og kjøre andre hele tida. Så å ha hund uten bil går helt greit. Å være aktiv med hundetrening uten bil er litt værre. Men umulig er det selvfølgelig ikke.

Hadde irsk ulvehund uten bil, jeg fikk henne da jeg var 16 :) . Vi reiste mye med buss og tog. Hunden ble jo voldsomt godt sosialisert i sånne situasjoner, så det var sjelden HUN som var et problem.. Noe som er verdt å tenke på er at om du f. eks skal ta toget og reserverer plass i hundevogna, så kan du være uheldig og få et vindussete :P . Det fikk jeg en gang jeg skulle ta Trondheim - Hamar med ulvehunden.. kanskje det kan unngås hvis du ringer og bestiller istedet for å bare gjøre det på nettet som jeg gjorde. Heldigvis skulle ingen sitte ved siden av oss, haha.

NSB har endra det nå, så når du kjøper en billett til hund, så har du også betalt for setet ved siden av (eller egentlig gulvplassen ved siden av da). Skulle egentlig bare mangle. Du betaler jo like mye for hunden som for ett menneske - om ikke mer.

Skrevet

Jeg hadde ikke bil da jeg hadde berner sennenhund. Ikke like store som GD, men de tar jo litt plass de og. Det går for det meste helt greit. Hund som oppfører seg bra på kollektivtransport går helt fint. Noen er redde og noen få er sure, men de aller fleste blir bare glade og hilser på :) Men om du ønsker å trene hund mer aktivt blir det værre å ikke ha bil. Treninger er ofte steder uten bussforbindelse, og selv om folk vil hjelpe og la deg sitte på, så blir man litt lei av å dra å hente og kjøre andre hele tida. Så å ha hund uten bil går helt greit. Å være aktiv med hundetrening uten bil er litt værre. Men umulig er det selvfølgelig ikke.

Sånn er folk om man har liten hund på kollektiv transport også.

Jeg tror at en stor hund har en fordel ovenfor en liten en med offentlig tranport, i at folk respekterer at den faktisk trenger plass.

Det sagt, de mest negative kommentarene jeg har fått om min (relativt lille) hund har ikke gått på størrelse eller noe slik, men på at hun er en liten (blandings) "kjøter". Om den store hunden er en lett gjennkjennelig rase unngår man at folk er mugne av den grunnen hvertfall.

Skrevet

Stor hund uten bil i 3 år, buss og tog "overalt" og sjeldent jeg trengte "hjelp" i form av skyss fra andre. Hundetrening og kurs var vi også mye på. Hadde gjort det glatt igjen uten å tenke meg om!

(To hunder uten bil, med hundetrening og dyrlegebesøk har jeg derimot ikke lyst til å prøve)

Skrevet

Ikke stor hund, men har da klart meg i 8år som hundeeier uten bil nå. :) Klart i starten kjørte jo mine foreldre meg rundt på kurs og turer i marka osv, og nå om dagen er det storesøs som oftest er privatsjofør til kurs eller dyrelegen/behandlinger. Samboeren min er også behjelpelig som sjofør når det er nødvendig.

Jeg gleder meg dog til den dagen jeg har tatt lappen og har råd til egen bil, det blir herlig å ikke være avhengig av andre for å komme meg til litt mer avsides plasser.

Skrevet

Egentlig skulle jeg gjerne hatt bil, men det blir for dyrt :P Nå er ikke min hund gigant, han er 35kg. Det går helt greit på buss, selv hunderedde sjåfører har latt oss komme på uten problem. Med untak av at vi ikke kan delta på enkelte kurs og treninger (å melde seg på kurs og håpe å få sitte på med noen x-antall kvelder er ikke aktuelt for mitt vedkommende) så går det greit. Det verste har egentlig vært dyrlegetimer, akutt på en søndag f.eks., det var litt håpløst... og også når han måtte i narkose ved en annen anledning. Det aller kjipeste i så måte er at dyrlegen jeg trives best hos ikke har god bussforbindelse i det hele tatt (men jeg håper jo egentlig at han ikke skal få noe sånn akutte greier igjen eller ha behov for narkose med det første).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...