Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg ønsker meg en stor hund, men har ikke bil! Går det?


Recommended Posts

Guest Liquorice

Det går, men det er litt upraktisk til tider, skal ikke lyve der altså. Har hatt min med på bybussen fra han var valp (nå er han "bare" 30 kg da, så ingen gigantrase), og han sitter fint mellom beina mine og har blitt ganske dreven på busskjøring. Her i Trondheim reiser også hund gratis i helger og på helligdager, og det er jo veldig kjekt! Hverdager betaler man barnebillett, uansett størrelse på hunden.

Har opplevd å få noen skeptiske blikk fra bussjåfør og medpassasjerer, men prøver å ikke bry meg om sånt. Opplevde en gang at bussen ikke stoppet for meg da sjåføren så hunden, det var litt kjedelig når bussen bare gikk to ganger i timen...

Synes det er verre når man skal på lengre reiser med tog og hurtigbåt/ferge, og har mange kg bagasje i tillegg (men så er det ikke ofte vi reiser så langt uansett, et par ganger i året bare).

Bortsett fra det, så har jeg nesten bare positive opplevelser med å reise kollektivt med hund, faktisk. Litt tungvindt å komme seg til kurs og treninger om man ønsker å være aktiv med hund, men med litt planlegging går det greit...

...det hadde bare vært så mye enklere med bil *ønske seg lappen* :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært uten bil i 2 år når jeg flytta hjemmefra og hadde da to hunder. Reiste en del med tog og buss med dem, gikk helt fint! Når vi skulle på trening i den lokale hundeklubben var de andre som trente der veldig behjelpelig med at vi kunne sitte på med dem osv. Fikk også noen til å kjøre oss om vi skulle til dyrlegen etc. Nå hadde ikke jeg SÅÅ store hunder da, en på 12 kg og en på 30. Men det gikk veldig fint likevel. Dog...nå som jeg har bil, kunne jeg ikke tenkt meg å være foruten XD Det er utrolig praktisk med bil når man har hund altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke bil de 5 første årene med min hund. Litt ekstra styr noen ganger (fordi JEG synes det er stress med buss og tog, hunden sov han). Riktignok er ikke min hund like stor som en gd, men likevel så stor at hvis toget var fullt så måtte han ligge i midtgangen. Det var litt kjedelig synes jeg, men han hadde ikke noe problem å bli tråkket over, så det gikk greit. Nå er det jo slik at når man betaler hundebilett får man faktisk plassen man betaler for, i motsetning til før der du betalte og ikke fikk en dritt for det. Så da er det litt enklere sånn i det minste :)

Å ikke ha bil er iallefall ingen grunn til å ikke ha hund, og en fordel er jo at hunden får masse gratis miljøtrening og sosialisering, og blir vant til "mye rart".

Men når det er sagt så er det veldig deilig å ha bil nå da, visste ikke hvor enkelt ting kunne være. Det blir mer styrete og sånn med kun kollektivt og stor hund, spesielt om du har endel bagasje med selv. Jeg syntes ikke av-og påstigningene var spesielt morsomme når jeg hadde med endel bagasje, mye å passe på. Men absolutt gjennomførbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde irsk ulvehund uten bil, jeg fikk henne da jeg var 16 :) . Vi reiste mye med buss og tog. Hunden ble jo voldsomt godt sosialisert i sånne situasjoner, så det var sjelden HUN som var et problem.. Noe som er verdt å tenke på er at om du f. eks skal ta toget og reserverer plass i hundevogna, så kan du være uheldig og få et vindussete :P . Det fikk jeg en gang jeg skulle ta Trondheim - Hamar med ulvehunden.. kanskje det kan unngås hvis du ringer og bestiller istedet for å bare gjøre det på nettet som jeg gjorde. Heldigvis skulle ingen sitte ved siden av oss, haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første par årene med hund hadde jeg ikke bil, og det var et sant mareritt. Stygge blikk på bussen, eller å hele tiden være avhengig av andre for å komme seg på trening, kurs, stevner eller hva det nå måtte være. Hadde aldri i verden skaffet meg hund uten bil igjen. Og jeg har ikke stor hund engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv en Grand Danois her i København. Det er viktig å utsette dem for de ting som skal være hverdagen deres tidlig. Det er egentlig ikke noe problem viss du er innstilt på det. Jeg synes buss er litt kjipt, men tog, T-bane etc går fint viss man følger med og er konsekvent. Jeg kan anbefale at "alle" ikke får hilse på hele tiden for de fleste i en storby har aldri sett en GD og vil såå gjerne hiilse på. Det er selvfølgelig tilfeller at din hund ligger i veien, men de allerfleste synes det er fascinerende selv om de må stige over dem og at de ligger litt i veien. Men prøv å unngå den verste rushtrafikken for de tar altså litt plass uansett hvordan man snur og vender på det;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg hadde ikke bil da jeg hadde berner sennenhund. Ikke like store som GD, men de tar jo litt plass de og. Det går for det meste helt greit. Hund som oppfører seg bra på kollektivtransport går helt fint. Noen er redde og noen få er sure, men de aller fleste blir bare glade og hilser på :) Men om du ønsker å trene hund mer aktivt blir det værre å ikke ha bil. Treninger er ofte steder uten bussforbindelse, og selv om folk vil hjelpe og la deg sitte på, så blir man litt lei av å dra å hente og kjøre andre hele tida. Så å ha hund uten bil går helt greit. Å være aktiv med hundetrening uten bil er litt værre. Men umulig er det selvfølgelig ikke.

Hadde irsk ulvehund uten bil, jeg fikk henne da jeg var 16 :) . Vi reiste mye med buss og tog. Hunden ble jo voldsomt godt sosialisert i sånne situasjoner, så det var sjelden HUN som var et problem.. Noe som er verdt å tenke på er at om du f. eks skal ta toget og reserverer plass i hundevogna, så kan du være uheldig og få et vindussete :P . Det fikk jeg en gang jeg skulle ta Trondheim - Hamar med ulvehunden.. kanskje det kan unngås hvis du ringer og bestiller istedet for å bare gjøre det på nettet som jeg gjorde. Heldigvis skulle ingen sitte ved siden av oss, haha.

NSB har endra det nå, så når du kjøper en billett til hund, så har du også betalt for setet ved siden av (eller egentlig gulvplassen ved siden av da). Skulle egentlig bare mangle. Du betaler jo like mye for hunden som for ett menneske - om ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke bil da jeg hadde berner sennenhund. Ikke like store som GD, men de tar jo litt plass de og. Det går for det meste helt greit. Hund som oppfører seg bra på kollektivtransport går helt fint. Noen er redde og noen få er sure, men de aller fleste blir bare glade og hilser på :) Men om du ønsker å trene hund mer aktivt blir det værre å ikke ha bil. Treninger er ofte steder uten bussforbindelse, og selv om folk vil hjelpe og la deg sitte på, så blir man litt lei av å dra å hente og kjøre andre hele tida. Så å ha hund uten bil går helt greit. Å være aktiv med hundetrening uten bil er litt værre. Men umulig er det selvfølgelig ikke.

Sånn er folk om man har liten hund på kollektiv transport også.

Jeg tror at en stor hund har en fordel ovenfor en liten en med offentlig tranport, i at folk respekterer at den faktisk trenger plass.

Det sagt, de mest negative kommentarene jeg har fått om min (relativt lille) hund har ikke gått på størrelse eller noe slik, men på at hun er en liten (blandings) "kjøter". Om den store hunden er en lett gjennkjennelig rase unngår man at folk er mugne av den grunnen hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor hund uten bil i 3 år, buss og tog "overalt" og sjeldent jeg trengte "hjelp" i form av skyss fra andre. Hundetrening og kurs var vi også mye på. Hadde gjort det glatt igjen uten å tenke meg om!

(To hunder uten bil, med hundetrening og dyrlegebesøk har jeg derimot ikke lyst til å prøve)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stor hund, men har da klart meg i 8år som hundeeier uten bil nå. :) Klart i starten kjørte jo mine foreldre meg rundt på kurs og turer i marka osv, og nå om dagen er det storesøs som oftest er privatsjofør til kurs eller dyrelegen/behandlinger. Samboeren min er også behjelpelig som sjofør når det er nødvendig.

Jeg gleder meg dog til den dagen jeg har tatt lappen og har råd til egen bil, det blir herlig å ikke være avhengig av andre for å komme meg til litt mer avsides plasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig skulle jeg gjerne hatt bil, men det blir for dyrt :P Nå er ikke min hund gigant, han er 35kg. Det går helt greit på buss, selv hunderedde sjåfører har latt oss komme på uten problem. Med untak av at vi ikke kan delta på enkelte kurs og treninger (å melde seg på kurs og håpe å få sitte på med noen x-antall kvelder er ikke aktuelt for mitt vedkommende) så går det greit. Det verste har egentlig vært dyrlegetimer, akutt på en søndag f.eks., det var litt håpløst... og også når han måtte i narkose ved en annen anledning. Det aller kjipeste i så måte er at dyrlegen jeg trives best hos ikke har god bussforbindelse i det hele tatt (men jeg håper jo egentlig at han ikke skal få noe sånn akutte greier igjen eller ha behov for narkose med det første).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...