Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Forrige fredag røntget vi ryggen til Makie etter noen måneder med kiropraktiske behandlinger regelmessig. Bildene viste begynnende spondylose mellom 5. og 6. ryggvirvel.

Hun er vant til et forholdsvis aktivt liv med turer, samt trening i lydighet, spor, gjeting og smeller. Jeg kommer til å følge opp med fortsatt kiropraktiske behandlinger og akkupunktur. Kommer også til å gi henne Glycoflex III.

Har vel egentlig kommet fram til at jeg ikke vil kutte ut all trening, da dette vil redusere livskvaliteten hennes betydelig. Når det gjelder trening er gjeting det hun liker aller best med spor som en god nummer 2. Så kommer lydighet og smeller.

Men jeg vil heller ikke påføre henne mer smerter.

Noen råd??

Skrevet

Det verste du gjør er jo å sette henne passiv. Jeg ville ha fortsatt som før og kun kuttet ut ting som hun faktisk blir dårlig av, samt suplementert med smertestillende ved behov. Jeg vet ikke hvordan hun gjeter, men spor, smeller og lydighet er vell ikke akkurat det jeg vil karakterisere som veldig fysisk belastende sporter, så det hadde jeg ihvertfall ikke nølt med å fortsette med.

  • Like 5
Skrevet

Pi får gjøre alt hun orker, hun vil ikke gjøre noe særlig lydighet eller triks, men vi trener Smeller og ellers trener vi når hun vil og orker. Vi har begynt med vanntredemølle for å styrke ryggen.

  • Like 1
Skrevet

Det kan jo ta tid før det utvikler seg. En hund med spondylose kan ha både gode og dårlige dager, det gjelder og kjenne hunden sin og tilpasse aktivitetene til dagsform. Jeg ville fortsatt som før, det er ikke veldig belastende aktiviteter du driver med. Etterhvert hvis du begynner og se symptomer på smerte bør du ha smertestillende hjemme som du kan gi ved behov. Det er viktig med god muskulatur og kondisjon.

Min har milde forkalkninger i ryggen, men vet sa til meg at det må være flere affiserte virvler før det kan kalles spondylose. Jeg kuttet ut agility og sykling, men ellers driver vi som før. Turer i skog og fjell (varmer opp 10-15 min før hun får løpe løs), konkurranselydighet, trekke kjetting (lett) osv. Så får hun heller leve et år eller to kortere, enn at jeg skal stoppe med alt hun liker!

  • Like 4
Skrevet

Da frøkena her var 5 år måtte hun kastreres pga lukket livmorbetennelse. Kom fram på røntgen bilder da at hadde spondylose med forkalkninger. Har aldri merket noe på selve ryggen. Sykkle sluttet jeg raskt med men,ellers fortsatte vi som før. Tok nytt bilde av ryggen i sommer når hun var 8 år forkalkningene var ikke noe forverret :) Det som vises på hun her er at blir stiv/ tidvis litt halt på fotene. Får jevnlig massasje,hatt god effekt av laser også Jeg er påpasselig med ha på hun dekken om det er kald,gir tilskudd av glucosamine eller lignende produkter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er veldig individuelt hvor plaget de blir av spondylose. Noen har lite plager, en del lar seg smertelindre med medisiner, og mange har godt av å fortsette med aktivitet og unngå overvekt. Min husky-pointer-blanding utviklet symptomer i 4 -års-alderen. Vi holdt henne "gående" med glucosamin (hun tålte dessverre verken metacam, rimadyl eller kortison) til hun var ca 7 år. Da ble hun merkbart verre, haltet veldig og ville etterhvert ikke ut på tur. Ville bare ligge i sofaen og snuse rundt i hagen. Nektet å gå ut ytterdøren. Hun døde da hun var 8 år av kreft i bukspyttkjertelen, så hun ble ikke avlivet pga spondylosen.

Skrevet

Ja, absolutt muligheter for at hunden kan ha et knakende bra hundeliv med spondylose. Vær obs på at det kan være perioder med forverring ved nydannelse av forkalkninger - som igjen avtar når leddet er ferdig avstivet.

Et hett tips kan være injeksjoner med Cartrophen vet. Jevn fysisk aktivitet er viktig, og selvfølgelig god og næringsrik mat. Omega 3 og andre kosttilskudd kan gi god effekt også.

Skrevet

Hva slags omega3 gir man? Bare vanlige menneske-kapsler?

Ja, det kan du. Vær obs på at de ikke inneholder tilsatt fettløselige vitaminer (vit. A, D og E). Hvis du da ønsker å gi kapsler, selger apoteket kapsler på 1000 mg uten tilsatte vitaminer. (Noe E-vitamin er ofte vanlig, da det reduserer oksidasjon av fettsyrer - så les alltid på pakken). Det selges også billigere alternativ for hund i flytende form i dyrebutikker. På en stor hund blir jo dette litt kostbart i lengden, så da kan en kanskje vurdere hva som passer.

Skrevet

Amira var 6 år når vi oppdaget spondylose i 3 virvler midt på ryggen, etter hun hinket på 3 bein etter en lengre skitur/snørekjøring. Jeg har brukt henne som normalt, dvs full satsning i konkurranselydighet og hun har vært med på alt av lange turer. Vi kuttet ut triks som innebar å stå på bakbeina, kuttet ut snørekjøring og kløving. Jeg ble flinkere med oppvarmingen. Hun har krevd noe hjelp av akupunktur, massasje og kiropraktor med stort hell (kanskje 2-3 behandlinger 2 ganger i året). 9 år gammel var hele ryggen forkalket og hun har fått periodevis smertestillende siden. Hun er pinne stiv, men det går helt fint. Hun er glad og aktiv, men har nå, 11 år gammel, problemer med å gå hvis noen f.eks, har kastet pinner til henne i lengre tid eller om hun er med på lange skiturer. Hun får Mobility-fóret til royal canin, noe jeg merker. Hun blir mer stiv om hun får noe annet fór en periode.

Altså, det har blitt værre i ryggen, men formen er likevel ganske god. Det ble bare en "gammel" hund litt tidligere enn planlagt.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det kommer nok veldig ann på hunden ja. Jeg hadde en tispe på 53 kg. som var veldig aktiv. Hun var frirøngta, så jeg brukte henne til masse forskjellig. Agility og kjettingtrekk blandt annet. Fant ut da hun var tre år at hu hadde alvorlig spondylose med forkalkninger. Dyrlegen sa at hun kunne leve flere år, men at hun måtte gå på smertestillende resten av livet, og kun gå rolige turer. Dette var en hund med utrolig mye energi, så hun ble understimulert og stressa av å være så mye i ro. Jeg merka også at ikke smertestillende fungerte optimalt. Hun gjorde utfall mot folk et par ganger (som hun aldri hadde gjort før), og skjærte tenner om nettene :hmm: Så jeg valgte å la henne slippe før hun blei fire, det var ikke noe liv for henne... Så jeg har veldig dårlig erfaring med spondylose... Men lettere bygde hunder som man oppdager det tidligere på er det nok lettere å tilrettelegge ting for, så de ikke blir så prega av det så tidlig.

  • 5 months later...
Skrevet (endret)

Velger å fortsette litt på denne tråden jeg. Sita (mops, 8 år) fikk påvist spondylose i vår, etter at hun plutselig begynte å hinke på høyre bakbein. Det var imidlertid ingen stor overraskelse at det var "noe" der - jeg har i flere år fått inntrykk av at hun har vært litt stiv nå og da, men det har alltid gått like fort over igjen og hun har aldri gitt uttrykk for noe smerter. Men nå var det altså blitt vondt, hun har endel forkalkninger i bekkenet og hadde fått betennelse på høyresida, derav haltingen. I tillegg var det forkalkninger midt i ryggraden. Veterinæren sa også at hun var dårlig muskelsatt i bakparten, og tilsvarende bedre muskulert i forkroppen, så dette er ikke noe nytt.

Vi startet med cartrophen injeksjoner, som vet mente hun hadde god effekt av, for hun merket bedring på undersøkelsen etter 4 uker/4 injeksjoner. Så fikk hun resept på metacam som vi skulle gi etter behov, men denne ga blodig diare, så nå har vi akkurat fullført en onsior-kur, før vi nå altså skal gi etter behov. Dét synes jeg er utrolig vanskelig. Hun hinker fortsatt, uten at det er noe logikk i når hun hinker. Men det er kun når vi er ute på tur, hjemme er det bare passgang. Hun kan hinke etter 10 meter, og hun kan hinke når vi har gått ei stund. Altså, det virker som hun både kan ha gode og dårlige dager, og i tillegg blir påvirket av å gå. Det har forøvrig ikke dempa turgleden hennes overhodet, så vi har vanskelig for å se an dagsformen før vi er avgårde på tur. Jeg må si at jeg ikke ser forskjell på henne, onsior eller ei. Samme var det med metacam.

Rent fysisk synes jeg hun har vært ganske lik fra vi oppdaget dette i vår og til nå. Vi har ikke merket bedring av noen av medisinene, men veterinæren mener altså at hun er bedre av betennelsen etter cartrophen. Nå har vi imidlertid en hund som ikke greier å holde bæsjen inne når det er noe annet som skjer. For eksempel er det flere morgener med bæsj på gulvet enn uten, fordi hun hører at vi står opp og spretter rundt og er glad, og da triller bæsjen ut. Hun har bæsja uvitende både på tur og mens hun spiser. Utrolig kjedelig må jeg innrømme, ikke minst fordi jeg snart har ei lita som kryper over alt, ekkelt å føle at det kan være bæsj på gulvene. Men enda verre er det jo at det virker som hun er blitt verre siden hun ikke kjenner det sjøl engang. Er dette vanlig for hunder med spondylose? 

I tillegg synes jeg hun har fått en spøkelsesalder nr 2. Hun har jo vært litt dramaqueen med løpetidene sine, så det kan jo kanskje være hormonelt, men fullt så fjasete som dette har hun ikke vært før. Her om dagen klikka hun på ei grein fra et tre som lå litt uti veien. Hun er ikke akkurat ukjent med skog og mark, trær burde ikke være skummelt altså. Kan det være en sammenheng her? 

Har plukka opp her at kanskje forbytte og/eller omega3 kan være en ide, det er jo veldig enkelt å teste ut. Bare for å ha sagt det, vi har jevn dialog med veterinæren og skal inn nå snart for en prat om hvordan onsior'en funker, men greit å lufte litt her inne syns jeg :)

Endret av Cloudberry
Skrevet

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Skrevet

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Skrevet

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Hva slags laser? Hvor får du slik behandling? :) 

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Ja.. jeg tenker jo litt i de baner, må innrømme det. Men det er så rart at det skulle gi seg utslag i bjeffing på spøkelser. Vi får håndtere henne som normalt, og hun har ingen atferdsendringer overfor oss i det hele tatt. 

Skrevet

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Laser har de hos Trondheim dyrehospital og Byåsen dyreklinikk. Hun jeg bruker fast til massasje er Nidaros hundemassasje. Hun har nylig kjøpt seg laser så går på kurs for lære seg bruke den nå. Har alltid gått masse turer vi å ingen problem nå eller startet bare med laser for være forebyggende å ser det hjelper om er litt halt en periode. De 3 første behandlingene med laser trakk hun til seg forbeina da startet der tydelig ubehag. Gangene etter har hun ikke reagert noe :) Hun ligger nyter få behandling da :)

  • Like 1
Skrevet

Har ei treningsvenninne som hadde en hund med spondylose. Den fikk massasje, trening i vanntredemølle, brukte back on track dekken, vibrasjonsmatte, akupunktur og tilskudd bla ( glucusamin ). 

  • Like 1
Skrevet

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Skrevet

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Hun gir ikke uttrykk for smerte noengang. Vi har fem hunder, hvorav to ikke går sammen, men hun går med begge, ergo er hun med på to turer hver dag på 1-3 timer hver. Hun får på bot dekken om kvelden hvis hun vil. Det henger i stua og vil hun ha det på, går hun bort til det. Hvis hun er veldig stiv får hun smertestillende. Dette er en hund som ikke bruker seg selv hardt. Hun går bak meg på tur om hun er sliten, tar aldri av og er ikke urasjonell på.noe vis, men drar på jakt etter elg og rådyr. Hun er 6 år og kommer nok til å bli en gammel hund på tross av spondylosen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

Nei viser aldri noe tegn til smerte. Hun er nylig 9 år nå. Spondylosen ble oppdaget ved en tilfeldighet på røntgenbilder da var inn for en annen undersøklese for 4 år siden. Hun har aldri hatt noe "synlig" ubehag med ryggen,merker ingen ting når klapper hun osv. Det man kun ser er at hun går stivt på bakbeina i perioder og har haltet litt på en forfot til tider. Ny røntgen i sommer som viste forkalkning i nevndte framfot. Hun hadde A status på både hofter og albuer  da var ung men,sånn som til mennesker så er det jo ikke nå uvanlig få rygg/bein problemer med alderen. Bakparten er helt fin så grunnen til går litt stivt der er pga dårlig rygg. Ut fra røntgen bildene i sommer forventet dyrlegen den dårlige hunden! Det er hun da ikke :) Mye nok takket over  gjennomsnittet med turer hver dag. Sjelden i bånd styrer tempoet selv men,små springer bare litt da. Har alltid fått 3-4 timer med mosjon hver dag ofte mere. Det hjelper nok på for da det ble snakk om vanntredemølle som vi prøvde en gang fant vi ut det ikke var nødvendig da hun får såpass greit med aktivitet.Vanntredemølle må taes en gang pr uke for velikeholde jeg synes laser og massaje er bedre til hun. Får glukosemine å bruker dekken om er litt kaldt siden er korthåret. Som sagt massasje har hun fått en gang pr mnd i mange år å siden i sommer startet vi med regelmessig laser også, Ble litt langt innlegg! :)  Ups ser nå det var Gråtass du spurte å ikke meg angående turer og smerte.

Endret av Gåsa

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...