Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Forrige fredag røntget vi ryggen til Makie etter noen måneder med kiropraktiske behandlinger regelmessig. Bildene viste begynnende spondylose mellom 5. og 6. ryggvirvel.

Hun er vant til et forholdsvis aktivt liv med turer, samt trening i lydighet, spor, gjeting og smeller. Jeg kommer til å følge opp med fortsatt kiropraktiske behandlinger og akkupunktur. Kommer også til å gi henne Glycoflex III.

Har vel egentlig kommet fram til at jeg ikke vil kutte ut all trening, da dette vil redusere livskvaliteten hennes betydelig. Når det gjelder trening er gjeting det hun liker aller best med spor som en god nummer 2. Så kommer lydighet og smeller.

Men jeg vil heller ikke påføre henne mer smerter.

Noen råd??

Skrevet

Det verste du gjør er jo å sette henne passiv. Jeg ville ha fortsatt som før og kun kuttet ut ting som hun faktisk blir dårlig av, samt suplementert med smertestillende ved behov. Jeg vet ikke hvordan hun gjeter, men spor, smeller og lydighet er vell ikke akkurat det jeg vil karakterisere som veldig fysisk belastende sporter, så det hadde jeg ihvertfall ikke nølt med å fortsette med.

  • Like 5
Skrevet

Pi får gjøre alt hun orker, hun vil ikke gjøre noe særlig lydighet eller triks, men vi trener Smeller og ellers trener vi når hun vil og orker. Vi har begynt med vanntredemølle for å styrke ryggen.

  • Like 1
Skrevet

Det kan jo ta tid før det utvikler seg. En hund med spondylose kan ha både gode og dårlige dager, det gjelder og kjenne hunden sin og tilpasse aktivitetene til dagsform. Jeg ville fortsatt som før, det er ikke veldig belastende aktiviteter du driver med. Etterhvert hvis du begynner og se symptomer på smerte bør du ha smertestillende hjemme som du kan gi ved behov. Det er viktig med god muskulatur og kondisjon.

Min har milde forkalkninger i ryggen, men vet sa til meg at det må være flere affiserte virvler før det kan kalles spondylose. Jeg kuttet ut agility og sykling, men ellers driver vi som før. Turer i skog og fjell (varmer opp 10-15 min før hun får løpe løs), konkurranselydighet, trekke kjetting (lett) osv. Så får hun heller leve et år eller to kortere, enn at jeg skal stoppe med alt hun liker!

  • Like 4
Skrevet

Da frøkena her var 5 år måtte hun kastreres pga lukket livmorbetennelse. Kom fram på røntgen bilder da at hadde spondylose med forkalkninger. Har aldri merket noe på selve ryggen. Sykkle sluttet jeg raskt med men,ellers fortsatte vi som før. Tok nytt bilde av ryggen i sommer når hun var 8 år forkalkningene var ikke noe forverret :) Det som vises på hun her er at blir stiv/ tidvis litt halt på fotene. Får jevnlig massasje,hatt god effekt av laser også Jeg er påpasselig med ha på hun dekken om det er kald,gir tilskudd av glucosamine eller lignende produkter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er veldig individuelt hvor plaget de blir av spondylose. Noen har lite plager, en del lar seg smertelindre med medisiner, og mange har godt av å fortsette med aktivitet og unngå overvekt. Min husky-pointer-blanding utviklet symptomer i 4 -års-alderen. Vi holdt henne "gående" med glucosamin (hun tålte dessverre verken metacam, rimadyl eller kortison) til hun var ca 7 år. Da ble hun merkbart verre, haltet veldig og ville etterhvert ikke ut på tur. Ville bare ligge i sofaen og snuse rundt i hagen. Nektet å gå ut ytterdøren. Hun døde da hun var 8 år av kreft i bukspyttkjertelen, så hun ble ikke avlivet pga spondylosen.

Skrevet

Ja, absolutt muligheter for at hunden kan ha et knakende bra hundeliv med spondylose. Vær obs på at det kan være perioder med forverring ved nydannelse av forkalkninger - som igjen avtar når leddet er ferdig avstivet.

Et hett tips kan være injeksjoner med Cartrophen vet. Jevn fysisk aktivitet er viktig, og selvfølgelig god og næringsrik mat. Omega 3 og andre kosttilskudd kan gi god effekt også.

Skrevet

Hva slags omega3 gir man? Bare vanlige menneske-kapsler?

Ja, det kan du. Vær obs på at de ikke inneholder tilsatt fettløselige vitaminer (vit. A, D og E). Hvis du da ønsker å gi kapsler, selger apoteket kapsler på 1000 mg uten tilsatte vitaminer. (Noe E-vitamin er ofte vanlig, da det reduserer oksidasjon av fettsyrer - så les alltid på pakken). Det selges også billigere alternativ for hund i flytende form i dyrebutikker. På en stor hund blir jo dette litt kostbart i lengden, så da kan en kanskje vurdere hva som passer.

Skrevet

Amira var 6 år når vi oppdaget spondylose i 3 virvler midt på ryggen, etter hun hinket på 3 bein etter en lengre skitur/snørekjøring. Jeg har brukt henne som normalt, dvs full satsning i konkurranselydighet og hun har vært med på alt av lange turer. Vi kuttet ut triks som innebar å stå på bakbeina, kuttet ut snørekjøring og kløving. Jeg ble flinkere med oppvarmingen. Hun har krevd noe hjelp av akupunktur, massasje og kiropraktor med stort hell (kanskje 2-3 behandlinger 2 ganger i året). 9 år gammel var hele ryggen forkalket og hun har fått periodevis smertestillende siden. Hun er pinne stiv, men det går helt fint. Hun er glad og aktiv, men har nå, 11 år gammel, problemer med å gå hvis noen f.eks, har kastet pinner til henne i lengre tid eller om hun er med på lange skiturer. Hun får Mobility-fóret til royal canin, noe jeg merker. Hun blir mer stiv om hun får noe annet fór en periode.

Altså, det har blitt værre i ryggen, men formen er likevel ganske god. Det ble bare en "gammel" hund litt tidligere enn planlagt.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det kommer nok veldig ann på hunden ja. Jeg hadde en tispe på 53 kg. som var veldig aktiv. Hun var frirøngta, så jeg brukte henne til masse forskjellig. Agility og kjettingtrekk blandt annet. Fant ut da hun var tre år at hu hadde alvorlig spondylose med forkalkninger. Dyrlegen sa at hun kunne leve flere år, men at hun måtte gå på smertestillende resten av livet, og kun gå rolige turer. Dette var en hund med utrolig mye energi, så hun ble understimulert og stressa av å være så mye i ro. Jeg merka også at ikke smertestillende fungerte optimalt. Hun gjorde utfall mot folk et par ganger (som hun aldri hadde gjort før), og skjærte tenner om nettene :hmm: Så jeg valgte å la henne slippe før hun blei fire, det var ikke noe liv for henne... Så jeg har veldig dårlig erfaring med spondylose... Men lettere bygde hunder som man oppdager det tidligere på er det nok lettere å tilrettelegge ting for, så de ikke blir så prega av det så tidlig.

  • 5 months later...
Skrevet (endret)

Velger å fortsette litt på denne tråden jeg. Sita (mops, 8 år) fikk påvist spondylose i vår, etter at hun plutselig begynte å hinke på høyre bakbein. Det var imidlertid ingen stor overraskelse at det var "noe" der - jeg har i flere år fått inntrykk av at hun har vært litt stiv nå og da, men det har alltid gått like fort over igjen og hun har aldri gitt uttrykk for noe smerter. Men nå var det altså blitt vondt, hun har endel forkalkninger i bekkenet og hadde fått betennelse på høyresida, derav haltingen. I tillegg var det forkalkninger midt i ryggraden. Veterinæren sa også at hun var dårlig muskelsatt i bakparten, og tilsvarende bedre muskulert i forkroppen, så dette er ikke noe nytt.

Vi startet med cartrophen injeksjoner, som vet mente hun hadde god effekt av, for hun merket bedring på undersøkelsen etter 4 uker/4 injeksjoner. Så fikk hun resept på metacam som vi skulle gi etter behov, men denne ga blodig diare, så nå har vi akkurat fullført en onsior-kur, før vi nå altså skal gi etter behov. Dét synes jeg er utrolig vanskelig. Hun hinker fortsatt, uten at det er noe logikk i når hun hinker. Men det er kun når vi er ute på tur, hjemme er det bare passgang. Hun kan hinke etter 10 meter, og hun kan hinke når vi har gått ei stund. Altså, det virker som hun både kan ha gode og dårlige dager, og i tillegg blir påvirket av å gå. Det har forøvrig ikke dempa turgleden hennes overhodet, så vi har vanskelig for å se an dagsformen før vi er avgårde på tur. Jeg må si at jeg ikke ser forskjell på henne, onsior eller ei. Samme var det med metacam.

Rent fysisk synes jeg hun har vært ganske lik fra vi oppdaget dette i vår og til nå. Vi har ikke merket bedring av noen av medisinene, men veterinæren mener altså at hun er bedre av betennelsen etter cartrophen. Nå har vi imidlertid en hund som ikke greier å holde bæsjen inne når det er noe annet som skjer. For eksempel er det flere morgener med bæsj på gulvet enn uten, fordi hun hører at vi står opp og spretter rundt og er glad, og da triller bæsjen ut. Hun har bæsja uvitende både på tur og mens hun spiser. Utrolig kjedelig må jeg innrømme, ikke minst fordi jeg snart har ei lita som kryper over alt, ekkelt å føle at det kan være bæsj på gulvene. Men enda verre er det jo at det virker som hun er blitt verre siden hun ikke kjenner det sjøl engang. Er dette vanlig for hunder med spondylose? 

I tillegg synes jeg hun har fått en spøkelsesalder nr 2. Hun har jo vært litt dramaqueen med løpetidene sine, så det kan jo kanskje være hormonelt, men fullt så fjasete som dette har hun ikke vært før. Her om dagen klikka hun på ei grein fra et tre som lå litt uti veien. Hun er ikke akkurat ukjent med skog og mark, trær burde ikke være skummelt altså. Kan det være en sammenheng her? 

Har plukka opp her at kanskje forbytte og/eller omega3 kan være en ide, det er jo veldig enkelt å teste ut. Bare for å ha sagt det, vi har jevn dialog med veterinæren og skal inn nå snart for en prat om hvordan onsior'en funker, men greit å lufte litt her inne syns jeg :)

Endret av Cloudberry
Skrevet

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Skrevet

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Skrevet

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Hva slags laser? Hvor får du slik behandling? :) 

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Ja.. jeg tenker jo litt i de baner, må innrømme det. Men det er så rart at det skulle gi seg utslag i bjeffing på spøkelser. Vi får håndtere henne som normalt, og hun har ingen atferdsendringer overfor oss i det hele tatt. 

Skrevet

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Laser har de hos Trondheim dyrehospital og Byåsen dyreklinikk. Hun jeg bruker fast til massasje er Nidaros hundemassasje. Hun har nylig kjøpt seg laser så går på kurs for lære seg bruke den nå. Har alltid gått masse turer vi å ingen problem nå eller startet bare med laser for være forebyggende å ser det hjelper om er litt halt en periode. De 3 første behandlingene med laser trakk hun til seg forbeina da startet der tydelig ubehag. Gangene etter har hun ikke reagert noe :) Hun ligger nyter få behandling da :)

  • Like 1
Skrevet

Har ei treningsvenninne som hadde en hund med spondylose. Den fikk massasje, trening i vanntredemølle, brukte back on track dekken, vibrasjonsmatte, akupunktur og tilskudd bla ( glucusamin ). 

  • Like 1
Skrevet

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Skrevet

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Hun gir ikke uttrykk for smerte noengang. Vi har fem hunder, hvorav to ikke går sammen, men hun går med begge, ergo er hun med på to turer hver dag på 1-3 timer hver. Hun får på bot dekken om kvelden hvis hun vil. Det henger i stua og vil hun ha det på, går hun bort til det. Hvis hun er veldig stiv får hun smertestillende. Dette er en hund som ikke bruker seg selv hardt. Hun går bak meg på tur om hun er sliten, tar aldri av og er ikke urasjonell på.noe vis, men drar på jakt etter elg og rådyr. Hun er 6 år og kommer nok til å bli en gammel hund på tross av spondylosen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

Nei viser aldri noe tegn til smerte. Hun er nylig 9 år nå. Spondylosen ble oppdaget ved en tilfeldighet på røntgenbilder da var inn for en annen undersøklese for 4 år siden. Hun har aldri hatt noe "synlig" ubehag med ryggen,merker ingen ting når klapper hun osv. Det man kun ser er at hun går stivt på bakbeina i perioder og har haltet litt på en forfot til tider. Ny røntgen i sommer som viste forkalkning i nevndte framfot. Hun hadde A status på både hofter og albuer  da var ung men,sånn som til mennesker så er det jo ikke nå uvanlig få rygg/bein problemer med alderen. Bakparten er helt fin så grunnen til går litt stivt der er pga dårlig rygg. Ut fra røntgen bildene i sommer forventet dyrlegen den dårlige hunden! Det er hun da ikke :) Mye nok takket over  gjennomsnittet med turer hver dag. Sjelden i bånd styrer tempoet selv men,små springer bare litt da. Har alltid fått 3-4 timer med mosjon hver dag ofte mere. Det hjelper nok på for da det ble snakk om vanntredemølle som vi prøvde en gang fant vi ut det ikke var nødvendig da hun får såpass greit med aktivitet.Vanntredemølle må taes en gang pr uke for velikeholde jeg synes laser og massaje er bedre til hun. Får glukosemine å bruker dekken om er litt kaldt siden er korthåret. Som sagt massasje har hun fått en gang pr mnd i mange år å siden i sommer startet vi med regelmessig laser også, Ble litt langt innlegg! :)  Ups ser nå det var Gråtass du spurte å ikke meg angående turer og smerte.

Endret av Gåsa

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...