Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Forrige fredag røntget vi ryggen til Makie etter noen måneder med kiropraktiske behandlinger regelmessig. Bildene viste begynnende spondylose mellom 5. og 6. ryggvirvel.

Hun er vant til et forholdsvis aktivt liv med turer, samt trening i lydighet, spor, gjeting og smeller. Jeg kommer til å følge opp med fortsatt kiropraktiske behandlinger og akkupunktur. Kommer også til å gi henne Glycoflex III.

Har vel egentlig kommet fram til at jeg ikke vil kutte ut all trening, da dette vil redusere livskvaliteten hennes betydelig. Når det gjelder trening er gjeting det hun liker aller best med spor som en god nummer 2. Så kommer lydighet og smeller.

Men jeg vil heller ikke påføre henne mer smerter.

Noen råd??

Skrevet

Det verste du gjør er jo å sette henne passiv. Jeg ville ha fortsatt som før og kun kuttet ut ting som hun faktisk blir dårlig av, samt suplementert med smertestillende ved behov. Jeg vet ikke hvordan hun gjeter, men spor, smeller og lydighet er vell ikke akkurat det jeg vil karakterisere som veldig fysisk belastende sporter, så det hadde jeg ihvertfall ikke nølt med å fortsette med.

  • Like 5
Skrevet

Pi får gjøre alt hun orker, hun vil ikke gjøre noe særlig lydighet eller triks, men vi trener Smeller og ellers trener vi når hun vil og orker. Vi har begynt med vanntredemølle for å styrke ryggen.

  • Like 1
Skrevet

Det kan jo ta tid før det utvikler seg. En hund med spondylose kan ha både gode og dårlige dager, det gjelder og kjenne hunden sin og tilpasse aktivitetene til dagsform. Jeg ville fortsatt som før, det er ikke veldig belastende aktiviteter du driver med. Etterhvert hvis du begynner og se symptomer på smerte bør du ha smertestillende hjemme som du kan gi ved behov. Det er viktig med god muskulatur og kondisjon.

Min har milde forkalkninger i ryggen, men vet sa til meg at det må være flere affiserte virvler før det kan kalles spondylose. Jeg kuttet ut agility og sykling, men ellers driver vi som før. Turer i skog og fjell (varmer opp 10-15 min før hun får løpe løs), konkurranselydighet, trekke kjetting (lett) osv. Så får hun heller leve et år eller to kortere, enn at jeg skal stoppe med alt hun liker!

  • Like 4
Skrevet

Da frøkena her var 5 år måtte hun kastreres pga lukket livmorbetennelse. Kom fram på røntgen bilder da at hadde spondylose med forkalkninger. Har aldri merket noe på selve ryggen. Sykkle sluttet jeg raskt med men,ellers fortsatte vi som før. Tok nytt bilde av ryggen i sommer når hun var 8 år forkalkningene var ikke noe forverret :) Det som vises på hun her er at blir stiv/ tidvis litt halt på fotene. Får jevnlig massasje,hatt god effekt av laser også Jeg er påpasselig med ha på hun dekken om det er kald,gir tilskudd av glucosamine eller lignende produkter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er veldig individuelt hvor plaget de blir av spondylose. Noen har lite plager, en del lar seg smertelindre med medisiner, og mange har godt av å fortsette med aktivitet og unngå overvekt. Min husky-pointer-blanding utviklet symptomer i 4 -års-alderen. Vi holdt henne "gående" med glucosamin (hun tålte dessverre verken metacam, rimadyl eller kortison) til hun var ca 7 år. Da ble hun merkbart verre, haltet veldig og ville etterhvert ikke ut på tur. Ville bare ligge i sofaen og snuse rundt i hagen. Nektet å gå ut ytterdøren. Hun døde da hun var 8 år av kreft i bukspyttkjertelen, så hun ble ikke avlivet pga spondylosen.

Skrevet

Ja, absolutt muligheter for at hunden kan ha et knakende bra hundeliv med spondylose. Vær obs på at det kan være perioder med forverring ved nydannelse av forkalkninger - som igjen avtar når leddet er ferdig avstivet.

Et hett tips kan være injeksjoner med Cartrophen vet. Jevn fysisk aktivitet er viktig, og selvfølgelig god og næringsrik mat. Omega 3 og andre kosttilskudd kan gi god effekt også.

Skrevet

Hva slags omega3 gir man? Bare vanlige menneske-kapsler?

Ja, det kan du. Vær obs på at de ikke inneholder tilsatt fettløselige vitaminer (vit. A, D og E). Hvis du da ønsker å gi kapsler, selger apoteket kapsler på 1000 mg uten tilsatte vitaminer. (Noe E-vitamin er ofte vanlig, da det reduserer oksidasjon av fettsyrer - så les alltid på pakken). Det selges også billigere alternativ for hund i flytende form i dyrebutikker. På en stor hund blir jo dette litt kostbart i lengden, så da kan en kanskje vurdere hva som passer.

Skrevet

Amira var 6 år når vi oppdaget spondylose i 3 virvler midt på ryggen, etter hun hinket på 3 bein etter en lengre skitur/snørekjøring. Jeg har brukt henne som normalt, dvs full satsning i konkurranselydighet og hun har vært med på alt av lange turer. Vi kuttet ut triks som innebar å stå på bakbeina, kuttet ut snørekjøring og kløving. Jeg ble flinkere med oppvarmingen. Hun har krevd noe hjelp av akupunktur, massasje og kiropraktor med stort hell (kanskje 2-3 behandlinger 2 ganger i året). 9 år gammel var hele ryggen forkalket og hun har fått periodevis smertestillende siden. Hun er pinne stiv, men det går helt fint. Hun er glad og aktiv, men har nå, 11 år gammel, problemer med å gå hvis noen f.eks, har kastet pinner til henne i lengre tid eller om hun er med på lange skiturer. Hun får Mobility-fóret til royal canin, noe jeg merker. Hun blir mer stiv om hun får noe annet fór en periode.

Altså, det har blitt værre i ryggen, men formen er likevel ganske god. Det ble bare en "gammel" hund litt tidligere enn planlagt.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det kommer nok veldig ann på hunden ja. Jeg hadde en tispe på 53 kg. som var veldig aktiv. Hun var frirøngta, så jeg brukte henne til masse forskjellig. Agility og kjettingtrekk blandt annet. Fant ut da hun var tre år at hu hadde alvorlig spondylose med forkalkninger. Dyrlegen sa at hun kunne leve flere år, men at hun måtte gå på smertestillende resten av livet, og kun gå rolige turer. Dette var en hund med utrolig mye energi, så hun ble understimulert og stressa av å være så mye i ro. Jeg merka også at ikke smertestillende fungerte optimalt. Hun gjorde utfall mot folk et par ganger (som hun aldri hadde gjort før), og skjærte tenner om nettene :hmm: Så jeg valgte å la henne slippe før hun blei fire, det var ikke noe liv for henne... Så jeg har veldig dårlig erfaring med spondylose... Men lettere bygde hunder som man oppdager det tidligere på er det nok lettere å tilrettelegge ting for, så de ikke blir så prega av det så tidlig.

  • 5 months later...
Skrevet (endret)

Velger å fortsette litt på denne tråden jeg. Sita (mops, 8 år) fikk påvist spondylose i vår, etter at hun plutselig begynte å hinke på høyre bakbein. Det var imidlertid ingen stor overraskelse at det var "noe" der - jeg har i flere år fått inntrykk av at hun har vært litt stiv nå og da, men det har alltid gått like fort over igjen og hun har aldri gitt uttrykk for noe smerter. Men nå var det altså blitt vondt, hun har endel forkalkninger i bekkenet og hadde fått betennelse på høyresida, derav haltingen. I tillegg var det forkalkninger midt i ryggraden. Veterinæren sa også at hun var dårlig muskelsatt i bakparten, og tilsvarende bedre muskulert i forkroppen, så dette er ikke noe nytt.

Vi startet med cartrophen injeksjoner, som vet mente hun hadde god effekt av, for hun merket bedring på undersøkelsen etter 4 uker/4 injeksjoner. Så fikk hun resept på metacam som vi skulle gi etter behov, men denne ga blodig diare, så nå har vi akkurat fullført en onsior-kur, før vi nå altså skal gi etter behov. Dét synes jeg er utrolig vanskelig. Hun hinker fortsatt, uten at det er noe logikk i når hun hinker. Men det er kun når vi er ute på tur, hjemme er det bare passgang. Hun kan hinke etter 10 meter, og hun kan hinke når vi har gått ei stund. Altså, det virker som hun både kan ha gode og dårlige dager, og i tillegg blir påvirket av å gå. Det har forøvrig ikke dempa turgleden hennes overhodet, så vi har vanskelig for å se an dagsformen før vi er avgårde på tur. Jeg må si at jeg ikke ser forskjell på henne, onsior eller ei. Samme var det med metacam.

Rent fysisk synes jeg hun har vært ganske lik fra vi oppdaget dette i vår og til nå. Vi har ikke merket bedring av noen av medisinene, men veterinæren mener altså at hun er bedre av betennelsen etter cartrophen. Nå har vi imidlertid en hund som ikke greier å holde bæsjen inne når det er noe annet som skjer. For eksempel er det flere morgener med bæsj på gulvet enn uten, fordi hun hører at vi står opp og spretter rundt og er glad, og da triller bæsjen ut. Hun har bæsja uvitende både på tur og mens hun spiser. Utrolig kjedelig må jeg innrømme, ikke minst fordi jeg snart har ei lita som kryper over alt, ekkelt å føle at det kan være bæsj på gulvene. Men enda verre er det jo at det virker som hun er blitt verre siden hun ikke kjenner det sjøl engang. Er dette vanlig for hunder med spondylose? 

I tillegg synes jeg hun har fått en spøkelsesalder nr 2. Hun har jo vært litt dramaqueen med løpetidene sine, så det kan jo kanskje være hormonelt, men fullt så fjasete som dette har hun ikke vært før. Her om dagen klikka hun på ei grein fra et tre som lå litt uti veien. Hun er ikke akkurat ukjent med skog og mark, trær burde ikke være skummelt altså. Kan det være en sammenheng her? 

Har plukka opp her at kanskje forbytte og/eller omega3 kan være en ide, det er jo veldig enkelt å teste ut. Bare for å ha sagt det, vi har jevn dialog med veterinæren og skal inn nå snart for en prat om hvordan onsior'en funker, men greit å lufte litt her inne syns jeg :)

Endret av Cloudberry
Skrevet

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Skrevet

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Skrevet

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Hva slags laser? Hvor får du slik behandling? :) 

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Ja.. jeg tenker jo litt i de baner, må innrømme det. Men det er så rart at det skulle gi seg utslag i bjeffing på spøkelser. Vi får håndtere henne som normalt, og hun har ingen atferdsendringer overfor oss i det hele tatt. 

Skrevet

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Laser har de hos Trondheim dyrehospital og Byåsen dyreklinikk. Hun jeg bruker fast til massasje er Nidaros hundemassasje. Hun har nylig kjøpt seg laser så går på kurs for lære seg bruke den nå. Har alltid gått masse turer vi å ingen problem nå eller startet bare med laser for være forebyggende å ser det hjelper om er litt halt en periode. De 3 første behandlingene med laser trakk hun til seg forbeina da startet der tydelig ubehag. Gangene etter har hun ikke reagert noe :) Hun ligger nyter få behandling da :)

  • Like 1
Skrevet

Har ei treningsvenninne som hadde en hund med spondylose. Den fikk massasje, trening i vanntredemølle, brukte back on track dekken, vibrasjonsmatte, akupunktur og tilskudd bla ( glucusamin ). 

  • Like 1
Skrevet

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Skrevet

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Hun gir ikke uttrykk for smerte noengang. Vi har fem hunder, hvorav to ikke går sammen, men hun går med begge, ergo er hun med på to turer hver dag på 1-3 timer hver. Hun får på bot dekken om kvelden hvis hun vil. Det henger i stua og vil hun ha det på, går hun bort til det. Hvis hun er veldig stiv får hun smertestillende. Dette er en hund som ikke bruker seg selv hardt. Hun går bak meg på tur om hun er sliten, tar aldri av og er ikke urasjonell på.noe vis, men drar på jakt etter elg og rådyr. Hun er 6 år og kommer nok til å bli en gammel hund på tross av spondylosen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

Nei viser aldri noe tegn til smerte. Hun er nylig 9 år nå. Spondylosen ble oppdaget ved en tilfeldighet på røntgenbilder da var inn for en annen undersøklese for 4 år siden. Hun har aldri hatt noe "synlig" ubehag med ryggen,merker ingen ting når klapper hun osv. Det man kun ser er at hun går stivt på bakbeina i perioder og har haltet litt på en forfot til tider. Ny røntgen i sommer som viste forkalkning i nevndte framfot. Hun hadde A status på både hofter og albuer  da var ung men,sånn som til mennesker så er det jo ikke nå uvanlig få rygg/bein problemer med alderen. Bakparten er helt fin så grunnen til går litt stivt der er pga dårlig rygg. Ut fra røntgen bildene i sommer forventet dyrlegen den dårlige hunden! Det er hun da ikke :) Mye nok takket over  gjennomsnittet med turer hver dag. Sjelden i bånd styrer tempoet selv men,små springer bare litt da. Har alltid fått 3-4 timer med mosjon hver dag ofte mere. Det hjelper nok på for da det ble snakk om vanntredemølle som vi prøvde en gang fant vi ut det ikke var nødvendig da hun får såpass greit med aktivitet.Vanntredemølle må taes en gang pr uke for velikeholde jeg synes laser og massaje er bedre til hun. Får glukosemine å bruker dekken om er litt kaldt siden er korthåret. Som sagt massasje har hun fått en gang pr mnd i mange år å siden i sommer startet vi med regelmessig laser også, Ble litt langt innlegg! :)  Ups ser nå det var Gråtass du spurte å ikke meg angående turer og smerte.

Endret av Gåsa

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...