Gå til innhold
Hundesonen.no

Mirai og Fant, whippet og ulvehund.


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 412
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går hentet vi vårt lille knøtt i Älvdalen i Sverige, fra kennel Nemaz Problemaz . Egentlig skulle vi ha whippet neste sommer, men så plutselig var tidspunktet perfekt nå pga. en lengre sykemelding.

Bare fordi de er søte :

Kom til å tenke på at jeg skriver jo ikke så mye om de to raringene, jeg legger nesten bare ut bilder  .  For tiden holder jeg på med "prosjekt klippe klørne til Fant". Han har litt lange klør, men så

Posted Images

Ja, hun er en skrulle når hun først skrur opp tempoet og helt tilfeldig spretter i forskjellige retninger :lol: .

Tur med Martine, Kenya og Mia idag. De brydde seg ikke stort om Mirai og la vel egentlig ikke merke til at hun var der før ti minutter før turen var slutt :P . Måtte bære henne halve turen, men sånn er det når man er liten! Fikk også se henne skikkelig redd for første gang etter at vi hentet henne, haha.. Kenya hoppet uti en diger vanndam/lite tjern og det bråkte og plasket voldsomt. Det var unødvendig, hilsen Mirai! Hun bjeffet og sprang tilbake der vi kom fra :lol: .

10994452_10155302323195128_8110853378937

11038264_10155302323145128_5015596195119

Mia er strålende fornøyd med å ha fått egen sau å passe på:

11044520_10155302323635128_8612869289092

11025925_10155302323900128_7305862363787

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tur idag med sheltiene til svigers :) . Vi har byttet fra sele til myndehalsbånd, hun fikk gnagsår av selen og vi har prøvd masse forskjellige modeller - ingen sitter bra. Så vi får vente med ordentlig sele til senere. Hun løp som en gal og koste seg veldig, så det kan rett og slett hende at selen har vært litt hemmende for henne tidligere.

Har introdusert V&H og det går ned med stor iver!

Ellers er hun fremdeles en ganske medgjørlig valp. Veldig lite her i verden er skummelt, og alle folk er kule.

Bildene er tatt av moren til samboern min.

10403715_792543460781694_230550663497104

11053151_792543360781704_921012242918458

10406862_792543600781680_230582445676945

11073968_792543550781685_992658155063442

11071788_792543514115022_297215748090176

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten var @mushi og Luna her på fredag, det gikk kjempefint. De to blir nok buddies når Mirai blir større! Digger løpeleken begge to, og er like vanskelige å ta bilde av med mobilen.. Vi gikk tur først og så spiste litt middag sammen etterpå.

2015-03-13%2019.21.59.jpg

2015-03-13%2019.52.20.jpg

2015-03-13%2021.01.50.jpg

2015-03-13%2019.55.58.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er en skrulle når hun først skrur opp tempoet og helt tilfeldig spretter i forskjellige retninger :lol: .

Tur med Martine, Kenya og Mia idag. De brydde seg ikke stort om Mirai og la vel egentlig ikke merke til at hun var der før ti minutter før turen var slutt :P . Måtte bære henne halve turen, men sånn er det når man er liten! Fikk også se henne skikkelig redd for første gang etter at vi hentet henne, haha.. Kenya hoppet uti en diger vanndam/lite tjern og det bråkte og plasket voldsomt. Det var unødvendig, hilsen Mirai! Hun bjeffet og sprang tilbake der vi kom fra :lol: .

10994452_10155302323195128_8110853378937

11038264_10155302323145128_5015596195119

Mia er strålende fornøyd med å ha fått egen sau å passe på:

11044520_10155302323635128_8612869289092

11025925_10155302323900128_7305862363787

åh så godt en jaktgolden og whippet passet sammen :)

Og jeg elsker whippetene sine merkelige sovestillinger :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Er selvfølgelig enig :P .

I går hadde hun sitt første raserianfall, litt overtrøtt i senga. Øynene ble helt svarte, leppa krølla seg og slangetunga kom ut. Skikkelig sjarmklump var hun akkurat da!

Tok for en gangs skyld en del bilder med speilrefleksen, vi gikk en liten tur med ei i klassen min og hennes 6 (?) mnd gamle hund. Han heter Chara og er 50% papillon og 25%/25% pomeranian og chihuahua. De kom godt overens :) .

Det var ikke så lett å få dem på samme bilde, og veldig vanskelig å fokusere på dem i fart. Ser at mange av bildene mangler litt skarphet, kanskje det er det eldgamle kameraet mitt som begynner å svikte!

IMG_8462_1.jpg

IMG_8510_1.jpg

IMG_8508_1.jpg

IMG_8491_1.jpg

IMG_8500_1.jpg

IMG_8487_1.jpg

IMG_8475_1.jpg

IMG_8474_1.jpg

IMG_8512_1.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker når de får sånne ører som på siste bildet!!! :D Hun er drit søt, minner meg om savannah som valp, men syns din har penere hode. :)

Takk! Ja, det blir interessant å se hvordan hun utvikler seg, hun er jo den valpen som var sist igjen til å bli solgt/valgt :) .

Hvordan er det å ha liten hund etter å ha hatt stooore? :)

Kjempeovergang :lol: . Helt nye bekymringer. For eksempel fulgte naboens katt etter oss idag da jeg luftet rundt blokka. Jeg var VELDIG forberedt på å hoppe mot den og prøve å skremme den vekk dersom den skulle komme i fullt firsprang, den var i seriøs jaktmodus. :P Jeg har jo alltid hatt ganske store valper og aldri trengt å ta spesielle hensyn til dem f. eks i lek med andre hunder, men jeg føler at det gjør vi defintivt nå. Også må jeg si at jeg har fått et annet syn på folk som bærer hunden! Vet jo selv at når jeg bærer henne så er det av en grunn, men jeg føler at veldig mange ser på meg med et SÅNT blikk - aaah, du bærer den lille veskehunden din ja! Jeg har nok lavere terskel for å evt. løfte henne opp dersom en hund vi ikke kjenner blir voldsom med henne (har ikke skjedd enda, vi har bare møtt kjente hunder foreløpig) enn jeg trodde jeg ville ha før jeg fikk mindre hund.

Må passe på at hun ikke hopper ut av sofaen og senga enn så lenge, det er jo også et nytt prosjekt :P .

Godbiter er også en problematikk jeg ikke har løst enda. Tror jeg må få tak i noen pølser med lite salt og krydder, det fungerer ikke med f. eks kjøttpålegg for det klistrer seg bare sammen i hånda og jeg blir ikke særlig effektiv når jeg prøver å gi dem raskt (klikkertrening).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...