Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten Hund til familie


Arielle
 Share

Recommended Posts

Ja da trenger jeg litt innspill. Mine foreldre har bestemt seg for å kjøpe hund. De er godt vandt med hund siden de hadde hund når jeg var liten og jeg fikk hund til konfirmasjonen som bodde hjemme noen år med denne. De har sett hvor mye arbeid jeg hadde med Ivo og hvor mye tid jeg har lagt ned for å få en så grei hund. De var heldige og hadde ingen jobb med Ivo selv om jeg bare var 15år når jeg fikk han så tok jeg meg av alt. Egentlig tror jeg de kunne tenke seg Ivo men det er flere ting som gjør det lite aktuelt med en flatcoated retriever.

Mine søsken er 14år og 9år og de vil ha hovedannsvaret for hunden i det daglige. De vil stå for luftig på morgene, etter skolen, gi hunden mat og det meste av aktivitetet. Jeg ser for meg at hunden får liten tur på morgene, etter skolen, en lengre tur/trening på ettermiddag/kveld og denne kan nok variere litt fra en god time eller 2 og vell så det med mamma eller min søster eller en kortere tur med min bror eller søster. Noen dager sikkert flere turer. Liten tur på kvelden får den også før leggetid. Utenom det så blir nok hunden å få litt hjernetrim med hverdagslydighet, triks og masse masse kos og lek. Den vil være hjemme fra 08.00 til rundt 14.00 på det lengste i ukedagene. Resten av døgnet vil det alltid være noen hjemme somregel. I helgene får den gjerne lengre turer. Så en hund som kan tåle å være med ute i flere timer på familieturer og små joggeturer med pappa men en hund som ikke krever fysisk harde turer men slår seg til ro med greie turer og lett trim.

De vil helst slippe unna røyting men tar gjerne pelsstell. Jeg er behjelpelig med pelsstell og i mitt hode er jeg litt "redd" for puddelpelsen for etter det jeg hører så krever den sinnsykt masse stell og ser helst at det ikke er puddelpels hvis den faktisk krever så mye som jeg tror.

*Liten av størrelse for min bror på 9år må kunne håndtere hunden uten problemer

* Røyter ikke, pelsstell forran røyting. Helst ikke puddelpels. Kan holde hunden nedklippet hvis det i utgangspunktet er en rase med lang pels feks.

* Får greit med fysisk trim, mindre psykisk så en rase med lite/middels behov for morsjon.

* Ønsker ikke en hund som bjeffer for alt og ingenting. Helst en med lite lyd men alle er innstilt på at dette også kommer ann på hva enn gjør ut av det og lærer hunden fra den er liten

Ja så har noen forslag til hvilke raser vi skal se på? Det er veldig veldig viktig at min bror på 9år kan trives med denne hunden. Han er litt skeptisk og redd hunder faktisk men samtidig ønsker han seg veldig en hund og er oppvokst med min Ivo og dette var hans store trygghet når han var mindre. For at dette kan bli en god venn for bror så ser vi for oss at det må være en hund av mindre størrelse som han lett kan gå tur med og føler han har kontroll over. Det er flere år siden jeg bodde hjemme men jeg er alikevell behjelpelig med turer, trening osv. så de får all den hjelp de måtte ønske med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en av bichon-rasene kan passe inn i familien deres. Varierer med vekt og størrelse stort sett fra rasene(fra 3 til 7-8kg), "alle" er lettrente, førerorienterte men samtidig ikke krever mye mentalt. Vår familiehund er en sånn som er med på alt! Krever jo en del pelsstell, fjerning av skog etter tur og bading, men de røyter jo ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en av bichon-rasene kan passe inn i familien deres. Varierer med vekt og størrelse stort sett fra rasene(fra 3 til 7-8kg), "alle" er lettrente, førerorienterte men samtidig ikke krever mye mentalt. Vår familiehund er en sånn som er med på alt! Krever jo en del pelsstell, fjerning av skog etter tur og bading, men de røyter jo ikke :)

Det er en rase som jeg også har tenkt på :) Må lese meg mer opp på rasene og høre mer fra folk som har erfaringer med de for desverre har jeg selv og min familie bare dårlige minner fra flere år tilbake da mormor hadde en bichon frise som var svært aggresiv men vi er alle klar over at dette var nok et dårlig individ med en kombinasjon av for lite tur, oppdragelse og mental trening. Har hatt flere både frise og havanais til klipping og disse har bare vært snille og trigge indvider :)

Må nok lese litt om disse 2 rasene og kanskje finn ut hva som er forskjellen på de og hvordan det ligger ann med helse på rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipper litt*

Må nok lese litt om disse 2 rasene og kanskje finn ut hva som er forskjellen på de og hvordan det ligger ann med helse på rasene :)

Vi har en havanais. De fleste av rasene sliter med øyesykdommer og patella luksasjon i hvertfall. Her kan lese mer om helsa på havanis. Jeg har bare kjent en frise som var en god og rolig familiehund. Havanais har jeg litt videre kjennskap til og det er omgjengelige dyr :) Det vet du nok uansett - men det beste å gjøre er å oppsøke oppdrettere å hilse på hunder. Bare gjør deg oppmerksom på at det er blitt populært å gå ut med at en bichon "kan ikke være hjemme alene lenge", den "trives ikke når eier er på jobb 8-16", "selges ikke til folk som ikke er hjemmeværende" osv. En bichon, som en hvilken som helst vanlig hund, har ingen problemer med dette, men det kan tenkes at ikke alle individer som går i avl er like stødige mentalt og kanskje har en anelse sep.angst.

Jeg synes også bolonka er noen utrolig kule individer. Rasen ble godkjent i 2013 og det er ikke så mange individer i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vil helst slippe unna røyting men tar gjerne pelsstell. Jeg er behjelpelig med pelsstell og i mitt hode er jeg litt "redd" for puddelpelsen for etter det jeg hører så krever den sinnsykt masse stell og ser helst at det ikke er puddelpels hvis den faktisk krever så mye som jeg tror.

* Røyter ikke, pelsstell forran røyting. Helst ikke puddelpels. Kan holde hunden nedklippet hvis det i utgangspunktet er en rase med lang pels feks.

Det er det at pelsen ikke røytes som gjør at den krever så masse pelsstell, så jeg tviler på at du finner en ikke-røytende rase som trenger mindre stell enn puddelpelsen. Det tror jeg er likt over hele fjøla med sånne type raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det at pelsen ikke røytes som gjør at den krever så masse pelsstell, så jeg tviler på at du finner en ikke-røytende rase som trenger mindre stell enn puddelpelsen. Det tror jeg er likt over hele fjøla med sånne type raser :)

Hva med en napperase?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i grunn enig med 2ne, jeg vet ikke om en pelsstellrase som er "lettstelt" i grunn. De må børstes og vaskes og klippes med jevne mellomrom alle sammen. Faktisk er det flere raser jeg synes har vanskeligere pels enn puddelen- som bolognese og coton de Tuléar - min erfaring er at de floker for et godt ord. :)

Men er det kanskje klippingen du tenker på som vanskelig? For de fleste andre pelstellraser skal jo ikke formklippes eller barberes som puddelen. I så fall liker jeg veldig godt gemyttet til bichon frisè og bichon havanais. Glade trivelig hunder. Jeg har også blitt sjarmert av løwchen, de virker så klovnete og herlige. Lhasa apso kan jo også være et alternativ, men den kjenner ikke jeg så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes Shi tzuene er fine små hunder, ex svigermoren til søsteren min hadde flere av dem og det var en veldig fin gjeng, kan kanskje bliffristet til å bjeffe, men jeg vet at hun hadde trent det endel bort på dem.

Eller Tibetansk terrier, er oppvokst sammen ei tispe av den rasen, Åse :wub: og hun var en helt fantastisk hund.

Kusinen min var litt skeptisk til hunder, men med Åse så gikk det alltid veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh terrier! Svigersøsteren min med familie har en herlig fyr av den rasen og de hadde omtrent samme kriterier som din familie. Yngstemann var også litt skeptisk til hunder på den tiden og var på alder med din bror de de fikk ham. Veldig høvelig størrelse. Er med på alt av morro. Tåler noen roligere perioder. Er jo terrier, da, med jaktinstinktet som kanskje det mest negative, men ellers "myk som smør" som min svigersøster bruker å si. Kan varsle når det kommer noen, ellers stille. De fleste welsh`er skal visst være som ham, så jeg ville absolutt sjekket dem ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det at pelsen ikke røytes som gjør at den krever så masse pelsstell, så jeg tviler på at du finner en ikke-røytende rase som trenger mindre stell enn puddelpelsen. Det tror jeg er likt over hele fjøla med sånne type raser :)

Det står jo ikke at det ikke er greit med pelsstell, bare at de ikke ønsker puddelpels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en napperase?

Aner ikke, jeg har aldri hatt napperase :)

Det står jo ikke at det ikke er greit med pelsstell, bare at de ikke ønsker puddelpels.

I know, jeg kan lese :P Men TS skriver:

De vil helst slippe unna røyting men tar gjerne pelsstell. Jeg er behjelpelig med pelsstell og i mitt hode er jeg litt "redd" for puddelpelsen for etter det jeg hører så krever den sinnsykt masse stell og ser helst at det ikke er puddelpels hvis den faktisk krever så mye som jeg tror.

Da syns jeg det er greit å påpeke at det er ikke bare puddelens pels som trenger "sinnsykt masse stell", det er gjengs over for alle ikke-røytende hunder, det er nettopp det at de har pels som ikke røytes som gjør at de krever "sinnsykt masse stell". Som i jevnlig børsting, bading, klipping og utplukking av rusk og rask når de har vært på tur. Ikke fordi jeg mener de burde ha puddel, men fordi at pelsstellraser trenger "sinnsykt masse pelsstell" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Napping vil si at gammel pels nappes ut (med fingrene eller ved bruk av en trimmekniv). Napperasene røyter til gjengjeld ikke. Napperaser er blant annet schnauzere og div terriere.

Noen velger å klippe sine napperaser, men pelsen mister da sin struktur og gode egenskaper (som f eks å være vann og smussavstøtende).

Jeg har selv dvergschnauzere og napper disse ned ca 2 ganger pr år. Selve nednappingen er arbeidskrevende, men til gjengjeld har jeg altså en hund som ikke røyter og det er lite daglig pelsstell. I tillegg til nappingen, klipper jeg detaljer i hodet og beinhår noen flere ganger i året. Selve nappingen og tilklippingen krever litt trening, men det er slett ikke så vanskelig å lære seg dette, ihvertfall det som trengs til hverdags. Selv jeg som har 10 tommeltotter klarer dette. Men det er selvfølgelig også mulig å kjøpe disse tjenesten hos en hundefrisør.

Ut over det mer planlagte pelsstellet, synes jeg ikke det er mye pelsstell på min rase. Jeg bruker vel et kvarters tid en gang pr uke for å holde pelsen flokefri, klippe klør osv

Så jeg støtter fullt og helt tipset over her om at dvergschnauzeren er en aktuell rase. Robuste og sporty, men likevel omgjengelige og trivelige. Rasen har også en relativt god helsestatus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Jeg har ikke vært borti så mange puddler egentlig men har ei veninne med 2 stykk og etter hva hun sier så børstes disse flere dager i uken og det er helt greit og ingen problem men det med at de vaskes, fønes, klippes og greies skikkelig 1 gang i uken ser jeg på som et større problem faktisk. Jeg har fått et inntrykk av at det er veldig viktig hvordan dette pelsstellet på puddelen gjøres og at det er så vanskelig på en måte. De må vaskes og det er visst svææært viktig hvilken shampo og balsam for ellers floker pelsen seg og da er det umulig å fikse uten å klippe ned hunden. Så må de blåses tørre samtidig som de greies osv osv. Det er nok det som er problemet mitt og jeg ser for meg at dette blir for krevende for mine foreldre også. Men kanskje dette er helt feil? Det er kanskje ikke så omfattende og holde puddelpelsen? Det er kanskje nok å holde den kortklippet og gre pelsen gjevnlig og bad med en god shampo og balsam så lenge pelsen er kort og da gjerne ikke floker så lett?

Bichon frise og havanais, lhasa apso og shi tzuene er raser som er aktuelle. De vil nok alle bli holdt kortklippet men friseen er samme "problemet" som puddelen men siden jeg har vært borti noen av de som føler jeg de er ganske greie å holde så lenge de blir børstet og holdes kortklippet så det er kanskje det samme som me puddelen? Kjenner bare 1 dvergpuddel og den er det virkelig liv i! Det er mye hund i liten kropp og kjempe kjekk hund men virker som den har et ganske stort behov for både fysisk og psykisk trim. Er litt redd den ikke vil trives som familiehund og gjerne har det bedre der den får brukt hode mer og bli brukt til noe. Tar jeg feil? :)


Terrierne er ikke aktuelle desverre. Da føler jeg meg mer "trygg" på å velge en av de andre rasene som er nevnt ovenfor. Dvergschnauzer er også uaktuelt regner jeg med. Har bare dårlig erfaringer med gemytt på den rasen men det kommer nok veldig ann på oppdretter en velger kan jeg regne med. Vet også at verken mamma eller pappa er særlig glad i rasen og bror er livredd alle hunder som i det hele tatt ser ut som en schnauzer etter å ha blitt bitt rimelig stygt av ei veninne av mamma sin. Cavalieren ser jeg ikke på som røytefri og dessuten er helsen på rasen så risikabel at da ser jeg heller på andre raser som jeg håper har bedre forutsettninger for å leve et langt å lykkelig liv :)


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier røyter ikke lite, de cavalierene jeg har vært borti har i hvertfall lagt fra seg halve pelsen på meg og møbler :) De trenger dessuten klipping av pels (særlig mellom labbene).

Min røyter knapt i det hele tatt. Det ligger ettogannet hår her og der. Kan ikke sammenliknes med f.eks, golden, som røyter noe helt infernalsk til sammenlikning. Men joda, den dårlige helsen er ikke diskutabel engang. Det er vanskelig å finne en som sannsynligvis er frisk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Jeg har ikke vært borti så mange puddler egentlig men har ei veninne med 2 stykk og etter hva hun sier så børstes disse flere dager i uken og det er helt greit og ingen problem men det med at de vaskes, fønes, klippes og greies skikkelig 1 gang i uken ser jeg på som et større problem faktisk. Jeg har fått et inntrykk av at det er veldig viktig hvordan dette pelsstellet på puddelen gjøres og at det er så vanskelig på en måte. De må vaskes og det er visst svææært viktig hvilken shampo og balsam for ellers floker pelsen seg og da er det umulig å fikse uten å klippe ned hunden. Så må de blåses tørre samtidig som de greies osv osv. Det er nok det som er problemet mitt og jeg ser for meg at dette blir for krevende for mine foreldre også. Men kanskje dette er helt feil? Det er kanskje ikke så omfattende og holde puddelpelsen? Det er kanskje nok å holde den kortklippet og gre pelsen gjevnlig og bad med en god shampo og balsam så lenge pelsen er kort og da gjerne ikke floker så lett?

Bichon frise og havanais, lhasa apso og shi tzuene er raser som er aktuelle. De vil nok alle bli holdt kortklippet men friseen er samme "problemet" som puddelen men siden jeg har vært borti noen av de som føler jeg de er ganske greie å holde så lenge de blir børstet og holdes kortklippet så det er kanskje det samme som me puddelen? Kjenner bare 1 dvergpuddel og den er det virkelig liv i! Det er mye hund i liten kropp og kjempe kjekk hund men virker som den har et ganske stort behov for både fysisk og psykisk trim. Er litt redd den ikke vil trives som familiehund og gjerne har det bedre der den får brukt hode mer og bli brukt til noe. Tar jeg feil? :)

Terrierne er ikke aktuelle desverre. Da føler jeg meg mer "trygg" på å velge en av de andre rasene som er nevnt ovenfor. Dvergschnauzer er også uaktuelt regner jeg med. Har bare dårlig erfaringer med gemytt på den rasen men det kommer nok veldig ann på oppdretter en velger kan jeg regne med. Vet også at verken mamma eller pappa er særlig glad i rasen og bror er livredd alle hunder som i det hele tatt ser ut som en schnauzer etter å ha blitt bitt rimelig stygt av ei veninne av mamma sin. Cavalieren ser jeg ikke på som røytefri og dessuten er helsen på rasen så risikabel at da ser jeg heller på andre raser som jeg håper har bedre forutsettninger for å leve et langt å lykkelig liv :)

Får bare tilføye litt på Shi Tzu... Det har riktignok et utseende som tiltaler meg svært lite, men det er jo smak og behag. MEN de har virkelig overrasket meg positivt i forhold til gemytt. Virkelig trivelige og enkle hunder. Ikke noe sånne miniatyrhund-diller og redsler på noen av de jeg kjenner. Trivelige med folk og andre bikkjer, ja, rett og slett greie hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Jeg har ikke vært borti så mange puddler egentlig men har ei veninne med 2 stykk og etter hva hun sier så børstes disse flere dager i uken og det er helt greit og ingen problem men det med at de vaskes, fønes, klippes og greies skikkelig 1 gang i uken ser jeg på som et større problem faktisk. Jeg har fått et inntrykk av at det er veldig viktig hvordan dette pelsstellet på puddelen gjøres og at det er så vanskelig på en måte. De må vaskes og det er visst svææært viktig hvilken shampo og balsam for ellers floker pelsen seg og da er det umulig å fikse uten å klippe ned hunden. Så må de blåses tørre samtidig som de greies osv osv. Det er nok det som er problemet mitt og jeg ser for meg at dette blir for krevende for mine foreldre også. Men kanskje dette er helt feil? Det er kanskje ikke så omfattende og holde puddelpelsen? Det er kanskje nok å holde den kortklippet og gre pelsen gjevnlig og bad med en god shampo og balsam så lenge pelsen er kort og da gjerne ikke floker så lett?

La meg gjette, din venninne stiller sine 2 pudler? Jo lenger pels, jo mer jobb, det er rimelig åpenbart. Ali, som er 6 mnd valp med fjonepels, bades annenhver uke, Leah, 3 år gammel med "sportsklipp" har vært badet 2 ganger hittil i år, og børstes ca 1 gang i uka. Det er ikke det pelsstellet jeg syns er mest jobb, jeg syns det er mer jobb med kvister og grus og sand og barnåler og whatever som fester seg i pelsen og må plukkes ut :P

Tanta mi har en shi tzu, og selv om det ikke er min type hund, er hun overraskende stødig i hodet. Det er ikke så mye som går inn på henne. Hun takler den før nevnte puddelvalpen, som er sånn passe hysterisk når hun hilser, ved å sette seg med ryggen til henne og bare ignorere henne. Imponerende hvor ignorert en valp som Ali kan bli, egentlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mindre pelsstell på bichon, coton de tulear, Lhasa apso og shi tsu enn det er på puddel da?

Lhasa og puddel kjenner jeg godt til etter mange år og flere individer av både storpuddel og Lhasa. Hadde også fullpelset storpuddel i flere år.

Man må drive pelsstell på "pelsstell-raser" uansett hvordan man snur og vender på det selv om man velger at dyret skal ha kort frisyre. Bade bikkja, nappe hår i ørene, klippe/barbere under potene, klippe/barbere i den fasongen man ønsker. Børste og gre dersom pelsen behøver det.

Stor fordel: Man slipper røyting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...