Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kom nylig over et innlegg på nett. De har to tibber de har avlet på. Hannen er 11 år, og tispa er 8 år. De har over årene hatt 6 kull med disse to som foreldre. Samt at tispa en gang mistet valpene før de ble født, så teoretisk sett har de hatt 7 kull.

Nå skal de igjen(!) parre disse to hundene. De har for lengst sluttet å registrere valpene hos NKK, da de har gått over grensen for antall kull som kan registreres etter en tispe. I de tidligere kullene har det også kommet valper med navlebrokk, så vidt jeg vet kan dette være arvelig(?)/genetisk i det minste.

Jeg tok meg derfor den frihet og spurte hvorfor de skulle ha nok et kull på disse hundene. Svaret jeg fikk var at denne gangen skulle de beholde en valp selv, og dette hadde jeg ikke noe med. Samt at det ikke var såå mange valper som hadde hatt navlebrokk.

Jeg tenker, er det rart noen raser lider? Er det rart folk blir skeptisk til raseavlen når man møter oppdrettere som dette? Det er tydelig hva deres intensjon som oppdrettere er..

Skrevet

Jeg tror ikke NKK er rett instans i slike tilfeller, jeg ville kontaktet Mattilsynet og i nødstilfeller også dyrevernsorganisasjoner.

Skrevet

Ja, det er lov å reagere.

Nei, du får ikke gjort stort med sånne folk.

Ja, navlebrokk er arvelig. Men hos endel raser (særlig miniatyrer) er det så vanlig at det ikke er til å unngå i avlen...

Skrevet

Nå kjenner jeg til flere detaljer i saken, og synes det var helt riktig av deg å reagere - bare så synd du skulle få de svarene du fikk. Jeg synes svært synd på tispa, og synes dette er egoistisk av familien kun for nå å få valper for sin egen del.

Hva man skal gjøre, synes jeg er vanskelig å si. En kan så klart melde fra til Mattilsynet, men hva tror vi de kommer til å gjøre med saken så lenge det ikke er snakk om et alvorlig brudd på dyrevelferd? I dette tilfelle er det jo snakk om brudd på NKKs lov om antall kull på tispa, samt etiske lover for rett og galt.

Jeg håper bare dette er siste gang nå...

Skrevet

Nå kjenner jeg til flere detaljer i saken, og synes det var helt riktig av deg å reagere - bare så synd du skulle få de svarene du fikk. Jeg synes svært synd på tispa, og synes dette er egoistisk av familien kun for nå å få valper for sin egen del. 

Hva man skal gjøre, synes jeg er vanskelig å si. En kan så klart melde fra til Mattilsynet, men hva tror vi de kommer til å gjøre med saken så lenge det ikke er snakk om et alvorlig brudd på dyrevelferd? I dette tilfelle er det jo snakk om brudd på NKKs lov om antall kull på tispa, samt etiske lover for rett og galt. 

 

Jeg håper bare dette er siste gang nå... 

NKK sine lover er jo ikke der for etikken, men for tispas velferd, går jeg ihvertfall utifra. Så en henvendelse til MT syntes jeg er helt på sin plass, man kan jo også vise til NKK sitt regelverk. Kanskje også skaffe uttalelse fra en veterinær så styrker man saken ytterligere.

Når ikke dette frem er det nesten så jeg syntes saken burde opp i media, men ikke sikkert hvermansen i gata hadde skjønt hva som var feil med det og dermed hadde det kanskje ikke vært noe hjelp.

Skrevet

Om ikke personen er medlem av NKK (eller tilsluttet klubb) så kan faktisk ikke NKK gi noen reaksjon på dette.

Mattilsynet er den eneste instansen som kan ha noe å si om dette.

Evt lokalavisen og få de til å skrive en artikkel om dyreetikk og avl? Få de til å kontakte NKK og matilsynet for å kunne lage ett oppslag om akkurat dette.

  • 4 weeks later...
Skrevet

:no: Lov å reagere.. blir på en måte ikke overrasket lenger.

Men den saken her synes jeg er ganske stygg. La nå de nå få pensjonere seg.

Særlig tispen!

  • 2 weeks later...
  • 10 months later...
Skrevet

Men hva skal egentlig MT gjøre hvis tispa er frisk og fin og ikke lider noen nød? MT kan da ikke nekte noen å avle på hunden sin selv om det etisk ikke er riktig.. 

  • Like 1
Skrevet

MT kan nok ikke gjøre veldig mye mer enn å ta en skikkelig prat med dem. Men ofte er det ikke veldig mye mer enn det som skal til :) Så det er vel absolutt verdt å prøve?

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Guest *Kat84*
Skrevet

Huff, stakkars hund :(
Man må bare ta kontakt med Mattilsynet. Og rapportere annonsen når det legges ut på finn.no. 
Slike folk skulle hatt forbud mot å ha hund! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...